tirsdag 11. april 2023

Om Halvor Fosli, Nina H Ø, Hans Rustad og Documents selvskading og mulige sorti

Er det snart over og ut for Document.no – nettstedet eller nettavisen som snart ingen frykter, men heller ingen lenger hyller?

Jeg har lenge tenkt å kommentere litt på dette, men har avstått, fordi jeg simpelt hen ikke klarer å glemme Document’s mange spenstige og innsiktsfulle analyser av og i «tidens tann». Document har i nesten to tiår klart å ta tempen på «utviklingen» bedre enn mange andre mer eller mindre bortgjemte konkurrenter.

Men nå ser det ut til butte. Stedet er blir for generelt; det fokuserer på mange saker, på bredde, mer enn på dybde og kvalitet. Man forsøker å nå mange, i stedet for å satse på de få; de som tross alt kanskje sitter på et større potensiale. Nivellering i det hele følger så å si automatisk, (og selv om strategien skulle gi større profitt).

Stedet synes nå å tape mer og mer av sin opprinnelige åndskraft, i stedet serveres overflatebetraktninger om ting og forhold som bedre finnes andre steder. Document er blitt et MSM- medium, og derfor mer og mer platt, for et ellers gjennomsnittlig litt over godt informert publikum. Stedet fortrekker nå spredning og selekterer nå på et videre spektrum av nyhetsbildet fremfor å stase med brådd og fokus på tidens virkelig dypstikkende paradigmer.

Rustad nøyer seg f eks i går med dette, om et høyst aktuelt tema som burde påkalle visse behov for å gå i dybden og under bare overflaten:

Nå skal muslimene også inviteres inn i Europas katedraler for å forrette og spise iftar-måltidet. Kirkene virker å være totalt bedøvede. De går som søvngjengere. Hvordan har det gått opp gjennom historien å opptre så bevisstløst? Går det annerledes denne gang? De later til å tro det.

Azan fremføres i katedralen i Manchester.

Kommentar: Dette er jo ikke engang mer enn en dårlig reportasje, blottet for enhver lødig relevans, slik reportasjen legges ut, (med noen i og for seg irrelevante bilder).

Jeg hadde tenkt å samle data nok til å begrunne mine påstander med statistikk over det stedet nå fokuser på, etter f eks  emne, lengde og kvalitet – og verdien av hva dette fokuset eller manglende fokuset kan ha å bety for den ideologiske, religiøse og verdisynsmessige vinklingen stedet forsøker å anlegge. I så måte oppfatter jeg en stor forflatning de siste par årene, grensende til det irrelevante hva form og innholdsvalg angår. Stedet har mistet spensten, rett og slett, og dorskheten i det hele lyser klart ut fra det generelle uttrykk som gjøres gjeldende. Det lover ikke bra. Særpreget er forsvunnet og «identiteten» blasert.

Man kan lure på om stedet grynder, Hans Rustad, begynner å bli «svak» eller konfliktsky. Kanskje klarer han ikke helt å skille mellom lojalitet innad og sannhetskravet utad og generelt. Se linkene mine. Mye kan tyde på at Rustad har sluppet til aktører i ett eller annet ansettelsesforhold som ikke er kvalifiserte, folk som tror de er noe, men som viser seg ikke å tilhøre der, eller som befinner seg på et mye lavere plan, i forholdt til stedets utgangspunkt. Ting som tyder på at dette er tilfelle, kommer frem i den attesten Rustad selv har forfattet til Halvor Fosli. Her fortelles det at Fosli har satt fingeren på manglende kvalitetskrav, se utdrag at vattesten nedenfor.  

Leseren forutsettes nå å ville ha korte artikler, for det meste basert på eksterne kilder, oversettelser og færre artikler basert på personlighet og temperament. Leseren forutsettes ikke å være kapable til å sette seg inn i lengre og mer dyptpløyende kronikker og innlegg, artikler som en mer enn bare gjennomsnittlig informert og kvalifisert leser fra før ønsker å lese. En slik leser setter større krav til det stedet nå kan formidle av horisonter, kontekster, lødige analyser og innsikter.

Mange av skribentene henter imidlertid ut og fokuserer på virkelig interessante temaer og gir lesere ny forståelse av tingene og sårt tiltrengt informasjon som stort sett er fraværende i MSM forøvrig. Men disse gis for liten plass. De må nøye seg med «innspark» fra sidelinjen. Document er med andre ord blitt for mye «tabloid» og derfor altfor snevert. Det foregår en stadig mer tydelig stadardsenkning, for å si det kort. Dessverre.

Den fantastiske og alltid oppløftende Nina Hjerpset-Østlie skriver i dag 110423 på face, her i utdrag:

For ordens skyld: etter visse hm ... omrokeringer av persongalleriet i Document, har jeg fått en hel haug av henvendelser om saken, samtidig som det verserer en fortelling på sosiale medier og diverse kommentarfelt om at «dette er det samme som skjedde da Hans Rustad sparket ut Nina Hjerpset-Østlie». Jeg vet ingenting om hva som har skjedd denne gangen, men Hans er fullstendig uskyldig i anklagen om å «sparke ut» meg etter åtte års pionervirksomhet og samarbeid. For det gjorde han ikke; etter lengre tids redaksjonelle uenigheter valgte jeg selv - helt udramatisk - å slutte.

 (Kommentar; Nina har tidligere skrevet om sin skuffelse over Document i sin tid der, men det er en annen skål her).

https://www.facebook.com/608980702/posts/pfbid02H67XQ7gzRe4PbdDhrv5xopGnMsU2jPGQpTsqLQatFRQxxEdmSNzP6DFqi3rMtENAl/?sfnsn=mo

 Halvor Fosli skriver omtrent samtid som Nina en apologi for hvorfor han i sin tid sluttet i Document, (her i utdrag og forkortet form, se linken):

Forhåpentligvis min siste status om min tid i Document …

Det har versert en del påstander rundt min periode som kulturredaktør i Document i 2020. Jeg skulle angivelig bære på en bitterhet, at jeg lå i en arbeidskonflikt

Document var i en brytningstid i 2019–20. Det var flere som kom til, og flere som etter hvert sluttet. Jeg har hele tida sagt at jeg gjorde et forsøk på å vri Document i en retning jeg hadde tro på, men at da jeg innså at Hans Rustad ville noe annet, så sa jeg opp.

At arbeidsmiljøet for min del ble forverret høsten 2020 grunnet særlig oppførselen til én person, spilte inn, men var ikke avgjørende

Fosli legger så ut kopi av sin «vandelsattest» i Document, skrevet av Hans Rustad, som har noen interessante betraktninger som viser mer enn bare hva ordene skulle tilsi. Jeg har i lang tid forstått at alt ikke har vært som det burde være i Document, noe som er røpet i flere faktabaserte tildragelser, som jeg belyser i denne posteringen og grundig belyst og dokumentert til vedlagte linker.

I «vandelsattesten» står følgende å lese:

Fosli var opptatt av arbeidsmiljøet i bedriften, at det skulle være gode og hyggelige forhold, at kollegaer skulle føle seg sett og fikk bidrag med synspunkter. Han advarte mot uformelle maktstrukturer, uklare instrukser og nyansettelser uten forankring … og manglende faglige kvalifikasjoner.  

https://www.facebook.com/1395216227/posts/pfbid0PJWRZNrXKNrP9yHMsDLeKThTTsCi2y6SAkMxXD1P1ZR2QQTi1vA4ZpS17rz9kEBDl/?sfnsn=mo

 Kommentar: Fosli viser bl a til én person i redaksjonen, uten å nevne navn. Jeg lurer på hvem det kan være? Er det «Therion» det er snakk om? Er det Christian Skaug? Eller begge, for den saks skyld?

I så fall forstår jeg hva Fosli mener. Linkene viser min «konvers» med disse to typene spesielt. Begge har et meget overflatisk og direkte irrasjonelt syn -  med tilhørende lavmålte – ikke lavtmælende - tilnærming til visse saker.

Se disse linkene, de vil gi et godt innblikk i tingenes tilstand ikke her bare spesifikt, men generelt også i kristne hovedstrømsmedia:-

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/cristian-skaug-en-flau-historie-om-en.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/12/identitetstyveri-padocumentno-christin.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/moderatiet-pa-documentno-blir-bare.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/det-selvskadende-emo-moderatiet-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/fins-det-en-stor-antikrist-i-dag.html

For den som vil gå i ”dybden” er det mye å ta tak i, her om bla Rustad og underforstått om hans mulige personlig svært maktstjelende dilemma mellom lojalitet og sannhet, og om Christian Skaug’s bedrøvelige åsyn, og – på den annen side - om den redelige og forstandige Hege Storhaug – alt i en stadig mer vanvittig verden, slik den er blitt ikke barer her på «bjerget», men all in og all over:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

Se om Foslis store bok her:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/mot-nasjonalt-samenbrudd-av-halvor.html

Se også disse:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/fosli-og-wold-om-sultaner-og-hellig-vold.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/anonymt-kristne-sosiologer-et-forsk-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/foslis-sosiologiske-klagesang-over-sine.html

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar