Nei til islam: Anfindsen igjen, nå mer nyansert enn Gud ... ?

Ole Jørgen Anfindsen har startet en enda ny tråd på Document nylig. Som muslim tror han nå på en islam som er alt og ingenting på en og samme gang og Anfindsen synes vel fornøyd med denne tingenes tilstand, for ham. Vi får inntrykk av at islam må være det meste tolerante av alle tolerante livssyn og slik også med Anfindsen. Han har kvittet seg med sin tidligere kristentro, som da må ha vært nokså intolerant, siden den ikke helt tolererte Anfindsen.

Anfindsen angriper spesielt treenighetslæren i kristentroen og viser bl a til en bok av Freemann som skal bevise hvor intolerant kristentroen var, spesielt i tiden etter keiser Konstantin, men han ser helt bort hvor intolerant Freeman legger opp boken in; den er selektiv og ensidig inntil det bornerte og kjedsommelige, - hus forbi.

Jeg kan ikke se at Anfindensen har tatt stilling till følgende: No one has seen God at any time; the only begotten God who is in the bosom of the Father. He has explained it.

Verset står i Joh 1. 18, direkte oversatt fra gresk og viser at kirken tidlig oppfattet Jesus som Gud, noe Anfindsen har vanskelig for å svelge. Han lener seg selvfølgelig på autoriteter, som er fullstendig uten autoritet her, slik mange berømte og dyktige teologer mener. Anfindsen unner ikke kristne å tro at Jesus er Gud, og at treenigheten i flukt med dette er fullkomment logisk holdbar, og uten tvil helt i tråd med de hellige tekstene.

Ole Jørgen Anfindsen etterlyser og arbeider for å finne fellesgrunn mellom islam og kristentro.

Det er ham vel forunt. Og meget mulig, på visse premisser. Han har mange muslimer med seg – for det er fullt ut mulig at muslimer kan inngå kompromisser med både kristne og for så vidt også med sin egen tro, eller det vi oppfatter er muslimenes tro.

Det kan være klargjørende å skille mellom Guds verdslige og åndelig regimente – i kristentroen først, så i islam.

Fins det noen slik «overbygning» i islam? Ja visst, det gjør det. Muslimer skal ifølge muslimenes egen grunnlov følge de lover som gjelder i de landene de emigrer til. I praksis betyr dette for muslimer et slags moratorium, inntil videre, altså. Når muslimer da holder seg til dette moratorium, og det ikke fins noen vektige spesielt politiske og opportunistiske grunner til å fravike dette lovprinsippet, ja vel, så underlegger de seg Allah’s verdslige regimente, (et rettsinstitutt som egentlig ikke finnes i islam, men som like vel gjelder, under visse vilkår, sett med våre øyne og praksis slik også i mange muslimers øyne).

For å ta et eksempel: Det er tillatt i islam å kappe av hendene på tyver. Det er imidlertid forbudt i Norge. Muslimene er enige med de kristne i at her i Norge skal ingen ha rett til å kappe av hendene til tyver. Både muslim og kristen kan da sies å «operere» ut fra det verdslige regimente, som vi kaller det, og at det er «oppnådd» felles grunn, i hvert fall når det gjelder verdisyn, dvs synet på mennesket, på virkeligheten og på verdiene. Foreløpig. Alltid foreløpig. Men det spørs alltid: Vi muslimene være forpliktet på vårt verdslige regimente? Og når vil de i så fall ikke lenger være forpliktet på det?

Felles grunn er imidlertid nå, slik situasjonen er fortoner seg, dermed allerede oppnådd i og med muslimene de facto lever og opererer i vårt verdslige regimente, der politikken og premissene for den nå foreligger som et faktum, i parktisk politikk. Anfindsen – for så vidt – skulle dermed være arbeidsledig? Og muslimene såre fornøyde? Kan vi kalle dette en rettslig bindende konsensus, en konsensus som overskrider Koranen og islams hellige skrifter for øvrig? Islam legger store ufordringer på muslimer: De skal søke og bevare et hegemoni, et hegemoni kuffar har å underlegge seg eller underkaste seg, om nå den enkelte muslimer vil eller ikke.

Både ja og nei, altså, til en rettslig bindende konsensus, enn så lenge. For Allah tillater begge. Og profeten var ikke dum. Om 50 år vil demografien ser helt annerledes ut enn i dag, bare for å ha nevnt det, og da ikke til «urinnvåneres» fordel, vil jeg tro.

I Norge lever muslimene på grunnlag av det de kaller en «trygghetspakt». De er beskyttet så lenge de følger islamsk lov, som her altså betyr at de er guddommelig forpliktet til å vedlikeholde beskyttelsespakten, i dette tilfelle til blant mange andre ting innebærer at de ikke anser seg paktsforpliktet – under den høyeste autoritet, Allah hu achbar - til å utføre hudud-straffene, dvs å kappe av hender blant andre ting.

Der islam erobrer andre land og områder med sverdet, gjelder den allahianske loven som tilsier at de erobrede betaler en viss koppskatt, dhimmiskatt, (mot å bli fritatt for militærtjeneste bl a).

Norge tilhører da «trygghetens hus», se denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/09/norge-trygghetens-hus-dar-al-amin.html

Å leve i trygghetens hus betyr imidlertid ikke at muslimene tror på eller «tilhører» «det åndelige regimente», rent formal-teologisk, et regimente som eksklusivt «tilhører» de kristentroende, jfr Luther, hvis man da ikke tror – servilt betinget emosjonelt korrekt - at muslimene også tilhører det åndelige regimente, fordi tanken om «det verdslige regimente» jo godt kan romme «det åndelige regimente», indirekte, så å si.

Guds vilje må skje fyllest, i begge regimenter, i kristentroen, og kanskje det er Guds som vil det, at muslimer kan bo og virke sammen med kristne i en ytterst salig konsensus, dvs på felles grunn. Så lenge «det» varer. Og så lenge muslimer kan nyte de samme privilegier som andre, hvilket vi, selvsagt, betaler for, på en måte, en måte som kan ligne på bestemmelsene i dhimmipakten, men nå i negasjon til denne). Og varigheten bestemmes så av konteksten, og den kan ligge trygt og fast veldig lenge, fordi muslimene jo ikke har noen plikt til på «verdslig måte» og med sverdet å erobre Norge.

Det kan altså være Guds hensikt ut fra Guds verdslige regimente at muslimer skal være velkommen i Norge, for Guds verdslige regimente kan ikke stå i strid med Guds åndelige regimente. Gud mener og handler ut fra samme vilje i begge regimentene, fordi Gud vil det, og «kan» ikke annet. Men så er også Guds vilje uransakelig og Luther snakker til og med om «den skjulte Gud». Alt som er verdt å vite om Allah, derimot, og profeten, står svart på hvitt i Koranen og de øvrige skriftene.

Apostelen Paulus hevdet også – for øvrig - at det var Guds vilje å undergi seg myndighetenes styre.

De troende skulle respektere og følge keiseren. At kristne fulgte Konstantin, falt de fleste ganske naturlig. Når så Konstantin underskrev på treenighetslæren, var det ikke på slump, men fordi de kristne faktisk trodde på treenigheten og at Jesus var Gud. Når Charles Freedman (han staver dette navnet feil). polemiserer mot Konstantins opponenter, er det i virkeligheten opponentenes forestillinger ha kritiserer. Og hva ville ha skjedd hvis opponentene hadde seiret? Ville de ha vært mer tolerante enn Konstantin og de som trodde på treenigheten? Noen av opponentene trodde at Jesus ikke var Gud, men en skapning, den førstskapte blant engler. Uten keiseren, vill disse ha vunnet og kristendommen i dag ha sett mye ammerledes ut. Vi ville ha fått et slags slaveri der det var om å gjøre for de fromme å bli stadig mer fromme, eller stadig mer servilt emosjonelt korrekte. Og hvorfor? Jo, fordi man visste at bare Gud kunne tilgi synder, og fordi nåden var en agens som bare kunne skjenkes fritt av Jesus, som Gud. Jeg minner om at kristne ikke tilba keiseren, men Jesus. Anfindsen kan vel da heller ikke tilbe Gud. Han må nå tilbe Allah. Og profeten?

Når Anfindsen så snakker om Allah som bl a nåderik, skal man heller tenke på keiserens opponenter enn på keiseren. Opponentene tenkte mye likt om «gud» som det muslimer gjør. De vil ha en gud man kan håpe på belønner gjerninger og en gud som faktisk er uten nåde, sett i et kristent teologisk perspektiv.

http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

http://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html

Jeg vil si det slik: Får man ikke med seg at nåde i kristentroen betyr noe helt annet nåde i islam, får man ikke med seg det vesentlige. Og det er nettopp det Anfindsen gjør, dvs ikke gjør, - han får ikke med seg det vesentlig.

De fleste burde lese seg opp litt under mine etiketter: Synden og syndene islam og kristendom:

Etiketter:

1 Synden og syndene i kristendommen og islam (1)

10 Synden og syndene i islam og kristendom (1)

Anfindsen gjør seg nå altså til salig misjonær for islam, (han vil dessuten stramme opp en hel del muslimer som ikke er ekte muslimer, ifølge Anfindsen). Han etterlyser et mer nyansert syn på islam og muslimer, (fra begge parters side, ser det ut for). Og han vil ha Hans Rustad og redaksjonen med seg på dette. (Jeg legger ved noen linker som kan belyse hva som foregår i redaksjonen, linker som så en viss tvil om redaksjonen, eller deler av den, er riktig vel bevart, se linkene under).

Men først gjør han seg selv til et bevis på at Allah eksisterer og at islam og Allah derfor er å foretrekke, og så vil han misjonere og utbre omvendelsen til etterfølgelse for alle – som da er dumme nok til å forveksle Anfindsen med Allah, som begge da er så snille, romslige og mer-tolerante … enn kristendommens og de kristentroendes Gud. Treenigheten, som mer enn noen annen agens i den vestlige sivilisasjon, nettopp har bidratt mer enn noe annet til at toleranse overhodet har blitt etablert «universelt».

Anfindsen lister opp mange bøker han har lest som han mener vil overbevise om at han har rett, ikke bare at han har ett helt spesielle åpenbaring, rett fra Allah, eller Allah’s ord, eller fra andre muslimers råd og vink. Han har ikke fått sin åpenbaring fra den levende Jesus, som er sannheten. I islam er Koranen sannheten, en bok, altså. En bok som noen muslimer til og med forveksler med Allah selv. Anfindsen er med andre ord mer dogmatisk enn han gir inntrykk av. Det morer meg når han så henslengt og liksom uanstrengt helst vil gi alle kristen dogmatikk på båten.

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/den-du-setter-din-lit-til-og-snker-deg.html

Se om bl a hva Dorohy Sayers sa om dogmenes nødvendighet:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/mer-om-relativisme-toleranse-etc.html

Anfindsen bør lese flere bøker, uten at jeg tror det vil hjelpe ham, annet enn til å bli mer overbevist om at han nå har et kall fra Profeten selv, til mer grundig etterfølgelse, siden jo Allah sier at proften er det beste eksempel.

Et par eksempler på slike bøker:

Reinventing Jesus av Komoszewski, Sawyer og D B Wallace, 2006.

Truth matters av Andreas Köstenberger, Darell Bock og Josh Chatraw, 2014

Disse bøkene tilbakeviser det vesentlige av det tankegods som ligger bak Anfindsens omvendelse til islam. Bøkene tilbakeviser først og fremt Bart Ehrman, som Andfindsen har funnet mye inspirasjon fra, en ateist altså. Bart Ehrmann har ikke en sjanse, hvilket nok er utrolig, sett med Anfindsen briller. (Se også Bloomberg).

Den akademiske forfengelighet slår her til igjen. Når katolikken Rustad nå omfavner muslimen Anfindsen nok en gang ved å la ham få spalteplass, er det på tide å stille seg noen spørsmål om hva som egentlig motiverer Han Rustad, som slipper han til, nok en gang.

Jeg kommenterte dette her: http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/anfindsen-en-kamelon-som-konverterte.html

Og ganske riktig, tenkte jeg, når Anfindsen først får en fot over dørstokken, slipper han ikke så lett. Det er nær sagt utrolig at Hans Rustad ikke forstår at han blir lurt eller dratt inn i Anfindsens misjon. Rustad gjør seg nærmest til en villig tjenestepike for Anfindsen og islam.

Dette skal kristne være klar over, spesielt de som lett lar seg suggerere. For øvrig later ikke alt dette til å affisere en krabbe på land.

Her noen utdrag fra Anfinsens siste, se min kommentar til sure 2. 62:

Et mer nyansert syn på islam og muslimer v: Ole Jørgen Anfindsen 2. juni 2022, 22:43

… Kristne og muslimer trenger et mer nyansert syn på hverandre. Gjensidig forståelse og respekt er mer fruktbart enn skyttergravskrig.

… Jeg synes det er fint at Rustad gjorde dette, for jeg mener det er en betydelig svakhet ved det islamkritiske miljøet i Norge (og utvilsomt også i andre land) at man nokså ensidig retter søkelyset mot negative forhold innen islam, mens kritiske, moderate og rasjonelle stemmer blant muslimer i mindre grad omtales.

… Den vestlige sivilisasjon er (på godt og vondt) et produkt av kristendommen, noe jeg mener vi, når alt kommer til alt, skal være svært takknemlige for. Når flertallet av befolkningen vender kristendom og gudstro ryggen, oppstår det et verdivakuum som er vanskelig å fylle. …

… Det er imidlertid én ting jeg reagerer på hos en del kristne, og det er deres bombastiske overbevisning om at treenighetslæren er det eneste saliggjørende, … (1) Bibelen advarer mot skråsikkerhet, og (2) fordi Bibelen er tvetydig i sin kristologi, dvs. læren om Kristus og Hans natur.

.. Det er … bokstavelig talt bemerkelsesverdig at mange kristne er så til de grader overbeviste om at akkurat når det gjelder kristologien, da ser man krystallklart og har fullgod forståelse for tingenes tilstand.

Jeg skjønner selvsagt at i etterkant av kirkemøtene i Nikea (325) og Konstantinopel (381) er treenighetslæren så å si blitt kristendommens definerende dogme; …

Det jeg ser som bekymringsfullt, er at man ikke nøyer seg med å skape orden og oversikt i livssynslandskapet ved å skille mellom kristne i egne rekker, og monoteistiske brødre og søstre i andre sammenhenger, men at man mer eller mindre eksplisitt fordømmer dem som har en annen kristologi. …

Mange kristne er raske med å kritisere diverse fundamentalistiske tilbøyeligheter i muslimsk sammenheng (dessverre ofte med rette), men er tilsynelatende blinde for tilsvarende tendenser i egen tradisjon … Bibelen …er tvetydig når det gjelder kristologien. Det finnes en rekke skriftsteder som kan brukes til å argumentere for treenighetslæren (ikke minst Joh 1:1-18, Joh 10:30, Rom 9:5, Titus 2:13, Heb 1:2-14, og 1 Pet 1:1), …

Det andre er at det var betydelig strid blant oldkirkens lærde om kristologien, noe som er dokumentert på en forrykende måte av historikeren Charles Freeman i boka «AD 381: Heretics, Pagans and the Christian State». … En annen ting er å fordømme alle som er uenige. Det er kritikkverdig.

… Mange er ivrige etter å påpeke fundamentalisme med tilhørende fanatisme, ekstremisme og intoleranse i muslimsk sammenheng. Og, ja, dette er et alvorlig problem. Samtidig synes man å være blind for tilsvarende tendenser i egen religion.

… ytterliggående kristne i USA som påstår at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord, jamfør The Chicago Statement on Biblical Inerrancy). … vi alle trenger å være på vakt mot. … for en god del kristne gjelder det dessverre treenighetsfundamentalismen.

Som en del kjenner til, har jeg selv måttet ta et smertefullt oppgjør med min egen kristne fundamentalisme. En av konklusjonene jeg sitter igjen med etter en dyp troskrise på 1990-tallet, og betydelige mengder sjelegransking i etterkant av denne, er at jeg nekter å tro på en gud som har rettroenhet som frelseskriterium. Og derfor nekter jeg også å tro at korrekt kristologi er en forutsetning for å få del i Guds nåde. Dommen hører Gud til (Koranen 1:4), …

… Koranens advarer rimeligvis mot gudsfornektelse, men advarslene er mye sterkere mot hyklere og de som er fast bestemt på å fornekte sannheten («those who are bent on denying the truth», … Dommen hører Gud til, og vi som er troende har ingen ting med å fordømme dem som ikke tror. Derimot har vi både rett og plikt til å ta til motmæle når folk …. forvrenger og fornekter sannheten.

I både kristendom og islam understrekes det at Gud er kjærlig og rettferdig, nåderik og barmhjertig. Og både Bibelen og Koranen er samstemte i prinsippet som er omtalt i Jak 4:6, nemlig at «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde».

… Det finnes islam-varianter som på sentrale punkter er svært ulike. …

Problemene med visse tolkninger av 3:19 og 3:85 bunner i at det arabiske ordet på grunnteksten som kan oversettes med overgivelse eller underkastelse, nemlig islam, senere er blitt navnet på en organisert religion. Å hevde, som fundamentalister gjerne gjør, at man må tilhøre den ‘institusjonaliserte’ religionen islam for å kunne regnes som en troende, er en mildt sagt tvilsom tolkning av disse versene.

… The Study Quran .. sier: «Koranens budskap om religion er universelt. Selv når den snakker om islam, henviser den ikke bare til den religionen som ble åpenbart gjennom islams profet, men om overgivelse til Gud helt generelt.»

En nærmere drøftelse av 2:106, 3:7, 3:19 og 3:85, samt ikke minst disses betydning for forståelsen av det viktige Koran-verset 2:62 (som understreker at ærlige og redelige jøder og kristne har sin sak i orden med Gud; et vers fundamentalister påstår er blitt abrogert (dvs. nullet ut) av 3:19 og 3:85), vil sprenge rammene for denne artikkelen.

Kommentar: Hvorfor sier ikke Andfindsen at "dommen hører Allah" til?

2,62 blir regnet å være et "toleransevers" som nærmest lover universalisme, dette at alle blir frelst, men vi ser at det knyttes visse vilkår til dette. Asad mener at 3 vilkår må stettes: tro på Allah, tro på dommens dag, pluss rett adferd i livet. Han tilføyer: "Those who have attained to faith in this divine writ" ... hvilket jo må bety at bare den som tror på Koranen vil oppnå frelse. Kommentatorer til Koranen ellers er nesten samstemte om at bare kristne og jøder som akespterer - underkaster seg - islam blir "frelst".

Anfindsen er full av iver etter å få folk til å forstå at vi kan bli frelst ved å ta imot islam og går over til islam - i praksis betyr jo dette at man fornekter treeingheten og Jesus som Gud. Jesus blir ikke lenger Veien Sannheten og livet. Og det er der Anfindsen vil ha oss.

… Det som virkelig åpnet øynene mine for Koranens skjønnhet og dybde, var Muhammad Asads mesterverk The Message of The Qur’an; …

… Den som faktisk ønsker å forstå hvorfor jeg konverterte, vil finne mye av svaret der.

Min egen fortid som islamkritiker tidlig på 2000-tallet blekner i sammenligning med Joram van Klaverens ditto. Han var i en årrekke Geert Wilders’ høyre hånd i PVV, og representerte partiet i det nederlandske parlamentet i perioden 2010 – 2014. I likhet med meg begynte han å undersøke om bildet han hadde av islam og muslimer virkelig kunne stemme. Og i likhet med meg kom han til at han hadde tatt feil. Hans bok Apostate: from Christianity to Islam in times of sécularisation and terror kan varmt anbefales.

… Nei, jeg har ikke noe ønske om at Norge skal bli overtatt av muslimske innvandrere eller bli dominert av de islam-tolkningene som skaper så store problemer i Afghanistan, Somalia, Nigeria og en rekke andre land. …

… jeg ønsker å jobbe for større grad av gjensidig forståelse mellom muslimer og kristne, samt mellom muslimer og majoritetssamfunnet generelt. …

Skriften på veggen er etter min vurdering ikke til å ta feil av – Vesten er i ferd med å grave sin egen grav. Jeg tviler på at det vil la seg gjøre å snu utviklingen uten at gudsfrykt og nøysomhet, kombinert med sunn fornuft og rasjonell tenkning, igjen får sette sitt preg på oss.

… filosofen Dale Tuggy:«I prefer religious collaboration, discovering common ground, and so forth, rather than outward competition. I think, essentially, that the real rival to each of us is not each other any longer, but is the spirit of nihilism, negation, global capitalism, all of that stuff. That’s what we should really be debating.»…

«Så la ikke våre forskjeller og uenigheter forårsake hat og stridigheter mellom oss. La oss konkurrere med hverandre kun når det gjelder rettskaffenhet og gode gjerninger. …

… alle mennesker av god vilje (religiøse så vel som sekulære) bør etter min mening spørre seg selv om ikke gjensidig respekt og forståelse er den beste måten å håndtere det stadig økende religiøse (samt kulturelle og etniske) mangfoldet i Norge og resten av Vesten.

Nei, jeg sier ikke at vi skal tolerere eller akseptere hva som helst. Men alle som søker Det Sanne, Det Gode og Det Skjønne, har viktige verdier felles, og disse går det an å bygge på.

Tenkere vi alle har noe å lære av …

https://www.document.no/2022/06/02/et-mer-nyansert-syn-pa-islam-og-muslimer/

Så litt om sinnets tilstand på Document, i praksis:

http://neitilislam.blogspot.com/2019/07/moderatiet-pa-documentno-blir-bare.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/det-selvskadende-emo-moderatiet-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/det-eneveldige-moderatiets-forankret-i.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/12/identitetstyveri-padocumentno-christin.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/helt-ukvalifisert-pa-documentno.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/moderatiet-pa-documentno-blir-bare.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/det-selvskadende-emo-moderatiet-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/nar-man-i-sanntid-blir-engestelig-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/fins-det-en-stor-antikrist-i-dag.html