Når man i sanntid blir engestelig for Document's fremtid

Av og til kan det være oppfriskende å koke suppe på spiker. Vi tillater oss et visst forsøk, ikke helt uten suksess, kanskje snarere tvert imot.

Vi trykker i denne posteringen et innlegg fra avataren eller psevdonymet vanderGolden. vanderGolden har vært aktiv på et begrenset antall nettfora de siste årene. Han kan «skilte» med over to tusen innlegg med over 50 000 «liker». Det er en del «likes» mer enn gjennomsnittet for hvert innlegg på ulike fora.

vanderGolden forteller at han nå kanskje ikke orker å kommentere mer på det nå så berømte nettstedet Document.no. vanderGolden forteller at han kanskje kan tenke seg å kommentere her på Nei til islam i stedet for. Grunnen gir seg selv i følgende kommentar som kan belyse «visse forhold» på Document og dessuten uttrykke en viss bekymring angående Documents fremtid som seriøst og inspirerende forum.

vanderGoldens innlegg som ble forbudt og removed fra document.no sitt kommentarfelt, følger – døm selv:

Hvordan si "ha det" til Angela? Det var ikke vanskelig å si "velkommen" til henne, da hun trådte inn på den storpolitiske arena.

Hun var datter av en prest. Heroisk under diktaturet? Hun var flink på skolen. Ble utpekt til ungdomsleder! Hun hadde ikke noen brautende personlighet. Hun representerte kvinnelighet, og dermed ydmykhet. Hun var smart, kunne snakke for seg, argumentere. Hun tok en doktorgrad i fysikk.

Hun kjente forholdene i Deutsche Demochratishe, (det kommunistiske diktatur), hun hadde dermed "de beste forutsetningene" til å hylle Vesten, som et frihetsparadis. Hun ble ansett som garanten mot "det totalitære".

Kanskje så hun Mielke i funksjon, kanskje kjente hun ham personlig, - fyren var sjef for det hemmelige propagandapoliti, en skikkelig ekkel kar. Hun var altså flinkere enn de fleste, men også mer korrekt enn de fleste, begge steder! Hun ble opphøyet som et ideal for "de korrekte". Hvordan kunne noe gå galt? Hun red stormene av, kvinnelighet a la Merkel var visst av det absolutt gode, holdningene hennes var fremtiden og fremtiden var - lys, og stadig lysere, for ikke å si lyserød. Folket og dets vilje skulle triumfere, selv holdt hun seg "liberalt" langt borte fra å forsøke å pådytte verdier og meninger på folk, hun var superdemokratisk. Supertolerant, liberal til fingerspissene, hun snakket emosjonelt riktig. Mutti - landsmoderen, hun rakk så vidt å få denne "tittelen", dette klengenavnet, før "bølgene" begynte å skylle inn et barnelik på en strand i Middelhavet. Døden her ble umiddelbart sett på som "vår skyld", eller "de kalde's" - hennes egne ord - skyld, de uten hjerter, de som hørte fortiden til, de som kunne assosieres med ... ja, vi vet. Litt etter litt innenfor en kort periode viste det seg snart at fysikk-professoren med sin lyse hjerne, sin feminine og derfor "ufarlige" måte å nærme seg tingene på, fikk vansker med å takle "de store tall", dvs det store antall. Det skremte henne vel, at hun ikke kunne vise seg som personlig god overfor alle som en, hun kunne ikke ta personlige selfies sammen med dem alle sammen, overalt, på samme tid, - skrekk og gru - , og spre dem rundt i hele verden, som bevis, på hjertelig godhet, ja, - ydmyk? - kjærlighet.

Det ble stadig tydeligere at det gikk ikke at "alle skal med". Det nyttet ikke å ønske muslimer ww "gledelig eid" og håpe på evig, betingelsesløs fred, ved å påta seg evigvarende pr-skyld, ja, til og med falsk skyldfølelse. Det holdt ikke å opptre som den harmonisk snille, den beroligende, den absolutt og uforbeholdent "moralsk uangripelige", slik imaget var og liksom skulle bli, inn i evigheten, som man hadde "skapt", nærmest immaterielt og ut av det blå. Men så: Makten og autoriteten ble plutselig mer lik avmakten og det autoritære og selvtotaliserende i denne. Hun trøstet seg selv og hele Europa, ja, hele verden, med at protestanter var nådeløse, hjerteløse og kalde. Hun lot seg filme sammen med gråtende kvinner og barn. Samtidig kom barnefedre med opptil flere enn fire koner på tv, de likte seg i Tyskland, de hadde fått svære leiligheter, store godhetsbidrag fra sentralmyndighetene, og fra kommunene. Merkel ble en Sareptas krukke. Hun kunne ikke gå tom - for pur godhet, abstrakt empati. Å kritisere henne ble plutselig tabu. Ministre gikk rundt i korridorer og trøstet seg selv og andre med at man fikk sagt mer ved å si lite, eller ingenting. (Servilitet

på høygir, lavt volum). Det kom fler og flere folk som åpent krevde et sorgløst liv, å bli forsørget, var en selvfølge, at man skulle bli; mennesker som hevdet sine rettigheter, med den største selvfølgelighet, som absolutterte krav, men som sjeldent nevnte sine plikter overfor ikke bare tyskerne, men overfor hele Europa og Vesten. Som nå jo var blitt et selvvalgt Shangri la. At disse likevel skulle skylde Tyskland og Europa noe, nei, det var utenkelig, å nevne. For hvis man nevnte det, visste man ikke hva kjærlighet var. Og da var man ond, et menneske man burde og skulle bekjempe, håne, forakte og støte ut. Plutselig skulle ikke "alle med", like vel, "alle" "kalde" skulle ut.

Det kunne ikke gå så bra dette. Det hjalp ikke at Europa fikk en kvinnelig fysiker på tronen, et pikebarn med rent sinn og skinn, et tidligere offer for DDR og Mielke, et "gudsord" fra Øst-landet, hvor hun altså hadde med seg så mye "godhet" fra, at hun til slutt segnet under byrden, av godhet.

For å si det litt kaldt.

vanderGolden kommenterer:

Av og til må man ta seg skikkelig sammen for å kunne skrive noen linjer om å kjede seg, eller om hvorfor man føler en viss håpløshet med tingene. I det følgende skal jeg skrive om en fillesak, som burde forbigås med taushet, hadde det ikke vært for at det dukker opp visse vinkler på tingene som kan ha mer generell interesse, som kanskje kan medføre en viss oppvåkning hva angår hva man «driver» på med. Og ikke minst fordi dette i seg selv kan tjene til å støtte en part i samfunnsdiskursen som fortjener alle den støtte den kan få. Jeg sikter til nettstedet Document.no, et sted som nå er i ferd med å bli en reell premissleverandør med stor definisjonsmakt på «meningsmarkedet», og i det ideologiske klima som stadig, fortsatt, dynamisk og i emning, og et sted som bringer mange tungtveiende og gode analyser til torgs, analyser som «gammelmedia» gir katten i, fordi de ikke tør annet, eller fordi de ikke evner å se.

Det er ofte liten tue som velter det største lasset. Det kan dessuten snike seg inn en mark i det deiligste eple, ja, det kan snike seg inn muldvarper i miljøer, muldvarper som egentlig ikke er muldvarper i vanlig mening av ordet, men muldvarper fordi de ikke skjønner sitt eget miljøs beste, men i stedet turer frem som om «miløet, - det er Meg».

Det har dessverre sneket seg inn en person av dette kaliber på Document.no og jeg skal forsøke å forklare hvorfor, selv om det ikke er lett, for dette lar seg vanskelig «bevise», og det er heller ikke meningen å bevise, men å nærme seg saken på en måte som kan få noen til å se hva det alt dreier seg om, i denne fillesaken.

På Document.no ser dette nå ut for å være tilfelle: Man har i redaksjonen sluppet inn en moderator som mener seg å ha den beste og mest selvfølgelige rett til å tale på Documents vegene, som om han skulle være Document.no selv.

Moderatoren tillater seg å moderere vekk et innlegg som tydeligvis opprører ham, ikke fordi han er uenig i innholdet i innlegget eller fordi han føler at det er uanstendig eller fornærmende, eller fordi de oser av hat eller noe i den retningen, nei, her dreier det seg om en moderator som ikke liker selve «make-upen» eller «sminken», om man vil, og hvordan innlegget «ser ut», kort sagt, han like ikke «lay-outen», han mener at Document ikke kan tillate seg å vise frem innlegget, slik det ble skrevet.

Innlegget må derfor omarbeides, av hensyn til Documents lesere, mener altså denne idiotiske moderatoren, som om han selv satt på selve løsenordet for hvordan Documents lesere vil oppfatte innlegget. Moderatoren selv vet best hvordan Documents lesere oppfatter tingen, hvilken estetikk og hvilken «smak» leserne har, eller bør ha, for ikke å si: Evne til å lese, se, forstå og bearbeide, det vesentlige.

Moderatoren legger all vekt på formen og bortser fra innholdet, for formen, eller utformingen, hvordan «det ser ut», er åpenbart viktigere enn hva som blir sagt, altså viktigere enn innholdet. Det pussige i dette er at moderator faktisk med en viss rett kan si det han gjør, for det er jo en kjensgjerning at form og innhold er noe som hører tett sammen, av og til går de ut på ett, og ofte er det nesten umulig å skille og skjelne.

Men i angjeldende «tilfelle» er ikke dette tilfelle, snarer tvert imot: Form og innhold har helt to ulike funksjoner, funksjoner som kan tjene til å forsterke hverandre slik at budskapet eller innholdet kommer enda sterkere til uttrykk og klarere frem enn hvis man hadde formet det på en annen måte, f eks ved å dele innlegget opp i flere avsnitt osv, slik moderator tydeligvis ønsker.

Men slike litterære innfallsvinkler er fjerne dimensjoner for denne moderatoren. Han forlanger at innlegget gjøres flatere og mer i takt med hans egen flathet. Det han mener er, at han har mer greie på disse tingene enn forfatteren har. Han overveldes av sine egne petimeter-tendenser i den tro at disse i seg selv viser at han er overmåte kompetent og suverent overlegen, i forhold til forfatterens kompetanse på dette området, og hans skriveferdigheter i sin alminnelighet, og forfatterens innsikt og forstandskapasitet i det hele tatt. Denne moderatoren ville, som f eks forlagskonsulent, aldri ha antatt et manus av f eks Virginia Wolf eller Kafka.

Han ville i en konsulentuttalelse i høyden ha bedt dem om å dele inn teksten i fler avsnitt, av hensyn til eventuelle lesere. Noen større horisont enn denne, er moderator neppe i besittelse av. Det han imidlertid eier desto mer av, er følelsen av egen fortreffelighet, hvilket i seg selv røper moderators fundamentale usikkerhet, og hans enorme mindreverdskompleks. Moderatoren her vil derfor utgjøre en «sikkerhetsrisiko» for Document. Han har kanskje en mektig imponerende positur, snakker kanskje til og med «godt», mykt og mektig, og personlig overbevisende for seg og kan kanskje imponere med sine erfaringer fra visse deler av yrkes- eller organisasjonsliv, ja, han har kanskje fått med seg noen eksamener fra høyere læreanstalter, til og med, men først og fremst kan Document ha latt seg lure av den servilitet han har lagt for dagen i sitt personlige møte med redaksjonen i Document.

Document har kanskje til og med syntes litt synd på denne fyren, eller oppfattet ham som et vakkert hår i suppa, og satt ham til å «moderere», under den forutsetninger at hvem som helst kan jo bli moderator. Og han er jo en greie kar. Inngir tillit. Vokter sine ord bedyrer indirekte og ved ikke å si det høyt at han jo «tilhører den rette side». Men hvis så er tilfelle, har Document falt for fristelsen både for å undervurdere moderatiets betydning og denne moderator selv, spesifikt. For at det må kreves gode kvalifikasjoner av moderatorer, er en selvfølge. Moderatier kan ha avgjørende innflytelse over hvilket inntrykk utad stedet kan skape i publikum eller «kundematerial».

Selvsagt har Document en absolutt rett til å publisere hva de vil, og forkaste hvilke innlegg de vil. Men dette er irrelevant her. Forfatteren av innlegget ble ikke «utestengt» på noen måte. Han ble snarer oppfordret til å omforme innlegget, han ble til og med ønsket lykke til med å omredigere innlegget. Denne posteringen er derfor ingen sur eller furten klage på urettferdig utestengelse eller ufin behandling. Den er ment som et varsko: Hvis denne moderatoren er tiltenkt rollen som en slags ideologisk frontfigur for Document, eller stedets «høye beskytter», er Document ille ute. Da har man frivillig og bevisst underlagt seg et «regime» man ikke burde være stolt av, men tvert imot skamfull på grunn av.

Det kan i denne forbindelse være oppklarende å minne om hva ord kan fortelle om den personen som bruker dem. I vårt «case» her ha vi å gjøre med noen få setninger, som sett isolert, er av den ringeste av betydning, de er helt uvesentlige i den store sammenhengen og det som sies, kan av de fleste, vil jeg tro, ikke anses som under noen omstendighet upassende eller sårende i noen retning.

Setningene med deres innhold kan tvert imot oppfattes som både saklige og uskyldige, og man kan benytte anledningen, ved å lese dem, til å være helt enig i det som blir sagt, med disse ordene. Mange vil føle seg helt hjemme i disse få setningene, og man vil støtte den som fremsetter dem, spesielt fordi den som fremsetter dem, jo nå må identifiseres med Document som sådan, og siden man da støtter og er glad i Document, så kan jo ikke moderator i Document «ta feil», nei, han må støttes, for ved å støtte ham, støtter man jo Document. Ikke sant?

Ofte er det svært feige for ikke å si latterlige personligheter som velger å la seg falle i denne grøften, - men hus forbi … Til det er å si, at da er de som er enige med moderator her av samme ulla som moderator selv, de har identifisert seg med moderators inkompetanse og sneverhet, helt uten å forstå det selv. De har helt uten å være klar over det, iført seg moderators kappe, og blitt lik ham i hans horisont, en horisont som dessverre er altfor trang og rigid til at han skulle fortjene å bli opphøyd til Documents talerør og gallionsfigur, i bakgrunnen, riktig nok, eller som en garantist for at Document oppfører seg eksemplarisk og uangripelig på godhets-markedet. En slik rollemodell bør ikke tilskrives denne moderatoren, til det er han for oppblåst og selvgod, medioker eller middelmådig og klein, alt etter som.  

Jeg anser moderators ord som «toppen av isfjellet», under befinner seg, som alle forstår, det vesentligste, og det vesentligste er her ikke det som blir sagt, men det som ligger under og det som ligger under, er det som fortelle mest om moderators personlighet – eller mangel på autentisk personlighet – og hans beveggrunner og begrensninger. Han ord røper mer om han selv både som moderator og menneske enn han evner å være klar over selv.

Han skriver:

1 (Takk for bidrag, men dette må du lese korrektur på og dele inn i avsnitt, kanskje så mange som 5-6. Når det er gjort kan du poste pånytt. Slik din tekst nå står er, den en uleselig murstein og Doc har ikke tid til slikt arbeid dessverre. Tar deg ca 20 min vil jeg tippe. Lykke til og vi avventer)

2 (Dette hjalp ikke så mye regner med du har sett hvordan det ser ut under artikkelen?

Er bare kaos i tektsen din nå. Du må skrive med korte avsnitt gjerne helt linjeskift. Trolig må du skrive om fra scratch dessverre. Vi kan ikke trykke slike tekst labyrinter som dette..)

Kommentar: Mange anonyme skriveføre debatt-aktører eller kommentatorer har vel møtt en moderator eller to, en eller flere ganger, i sitt skriveføre liv. Men har noen truffet en moderator som nesten ikke kan lese? - og som heller ikke kan rettskriving og som i tillegg er ute og kjøre på stavefeil og som dessuten mangler innsikt og forståelse for at tekster kan presentes på ulik måte, mao i ulik form? En slik moderator ser ut for å ha lykkes i å snike seg inn på det ellers så ypperlige nettstedet Document. no. Bare en form er mulig for denne moderatoren: Den cerebrale skolestil. På et høyere nivå, befinner denne moderatoren seg faktisk ikke, dessverre.

Moderator: «Du må dele inn i avsnitt …» «Det er bare kaos» «teksten er en uleselig murstein» «Det vil ta deg 20 minutter – lykke til».

I seg selv er dette svært nedlatende uttalelser og påstander. Han forutsetter som et sant premiss at forfatteren av innlegget ikke har peil, at han mangler kunnskaper, at formen han har valgt viser at han er hjelpeløs, ukyndig med tekster og tekstskriving osv.

For å skyte inn en liten faktaopplysning her: (Det moderator imidlertid ikke vet, er at forfatteren fikk modemtrøbbel slik at han ikke kunne redigere det første innlegget og at forfatteren da forsøkte å redigere det opprinnelige innlegget ved å legge det redigert og rettet for skrivefeil mm inn under «svar», men da uten å være klar over moderators kommentarer med sine ufravikelige krav for publisering og «vennlige» rettledning litt senere.  Moderator har tydelig vis ikke tatt seg bryet med å sjekke tidslinjen her, derfor kan han kanskje unnskyldes litt, men når det gjelder hovedsaken her, gjelder ikke dette faktum, for moderator viser seg uansett som helt inkompetent som moderator og rett og slett for dum til denne viktige oppgaven. Det faller ham ganske enkelt ikke inn at forfatteren kan ha større kompetanse enn ham selv. Moderator ser ikke at det han selv skriver kun er «toppen av isfjellet», og at det er i det som ligger under man finner det mest fullstendige bilde av denne moderatorens generelle «personlighetsforstyrrelse» og dis-kompetanse).

Videre: Denne teite Moderator tror imidlertid – utrolig nok  - at han er noe utenom det vanlige, kanskje noe i nærheten av en «supermann». Han tar mål av seg å være en slags «veileder» eller pedagog med spesialkompetanse, hvilket han umulig kan ha, vurdert ut fra det han sier og skriver ,se innledningen over.

Teitingen – som jeg kaller ha - forstår ikke at innhold er viktigere enn form. Han hefter seg ved detaljer og er i så måte ute for å briljere, hvilket han selvsagt ikke gjør. Han beviser tvert imot sin hjelpeløshet og sine «litterære» begrensninger og sitt eget trangsyn i møte ikke bare i forhold til angjeldende tekst isolert, med også til tekster og formidlingskunst generelt.

Moderator skjønner ikke at det går an å skrive et innlegg på en annen måte enn på den måten hans egen standard setter, og den standarden er uhyre rigid, ja, bornert, stiv og utilstrekkelig – til moderator å være.

Moderator tror at et innlegg må ha én og kun en form, for å kunne være akseptabel. Et aldri så lite avvik fra malen han setter opp som et ideal og derfor som et must, og kommentatoren er ute.

Moderatoren kroer seg - det er åpenbart - han har fått vist hva han duger til, lissom, dvs ingenting annet enn å røpe seg selv og hans egen personlighet. Fyren er en dust med storhetstanker om seg selv. Egentlig er han en begredelig purist eller moralist, mens han foregir å være en slags spesialist eller spesielt egnet for «posisjonen», et menneske som gjerne fremstiller seg som moden, et menneske med erfaring, - egentlig er han kun en slags estetiker, det går bare ikke.

Pynt i riktig form betyr mer enn innhold, for denne avstumpingen av en fyr. Fyren er primært trangsynt, deretter fullstendig ukvalifisert. Han ser en murstein, der lesere ser mening og personlig stil. Han ser en labyrint der lesere ser et lettlest, fokusert og – riktig nok - kompakt lite «litterært» formet stykke, som tjener sin hensikt på en helt ut grei måte, ja, for noen en meget «frisk, lettforståelig og megetsigende måte å skrive på». Men dette skremmer denne kleine teiting av en moderator på Document.

Hvordan har denne moderatoren fått jobben? Det må være en glipp fra Documents side. Han har kanskje lang erfaring med å formulere seg politisk og kulturelt korrekt, helt i perifere miljøer. Han må over lang tid ha opparbeidet seg en spesialitet på dette å snakke folk etter munnen. Han skilter kanskje med erfaringer fra kreative miljøer, han kan til og med vise til visse akademiske titler, skjønt jeg tror ikke at han er en genuin akademiker, for ikke å si «intellektuell», langt fra, (selv om Document måtte være av en annen oppfatning).

Fyren er selve innbegrepet på «kjedeligheten selv», på den kjedelig byråkrat, hvis man bare går ham litt nøyere etter i sømmer og – mulige - formelle kvalifikasjoner. Han har ingenting å suge av eget bryst, det meste er oppgulp, alt han kan og mestrer bygger på utenatlærte truismer, floskler, selvfølgeligheter. For ham må det være et mareritt å møte mennesker med høyere intelligens, utdannelse, bredere innsikt og større kunnskapstilfang enn Videregående skole.

Denne moderatoren er bare én blant altfor mange inkarnasjoner av det kjedelig eller av kjedeligheten i seg selv på dagens myldrende diskursmarked. Egentlig har denne moderatoren ingen reell personlighet. Han har lagt av seg personligheten sin, i den hensikt å skaffe seg større manøvreringsrom, flere muligheter for å manipulere seg frem blant de idoler han måtte ha eller de venner han så gjerne vil trekke på, for å kunne føle seg og bli større, viktigere og mer respektert og kanskje mer beundret, slik han selv definerer seg. Han er – imidlertid - og har alltid vært – en flink gutt, dt skal han «ha», men det er også alt han har. Det er vanskelig å korrigere ham, fordi han jo ellers oppfører seg så korrekt, i miljøet han hatt tilgang til. Han stiller opp i konfirmasjonsdressen og blanke sko overalt, for å si det med en metafor, noe denne moderatoren ikke forstår så mye av. Han har aldri tenkt en selvstendig tanke, denne fyren. Aldri bidratt med noe spennende, noe nytt, vågalt og dristig. Selv svigermor, eller svigermorserstatningen, begynner å gjespe, når hun får beskjed om at han ventes på besøk.

Jeg kan ikke se for meg noe mer tørt menneske enn dette individet, et individ helt uten forståelse for hva kreativitet er. Fyren er nedlatende til fingerspissen, og helt uten fingerspitsgefÿhl for «det sublime i diktekunsten», kanskje bedriver han – i visse miljøer - denne hobbyen på en elegant og ydmyk måte, med lav og vennlig stemme, noe som i seg selv kan overbevise om at mannens forsøk på selvforherligelse tross alt er av «det gode».

Men alt dette er bare spill. Han har lært seg utenatt noen får sosial «knep» som han gjentar i det uendelige. (Knep som han selv har oppdaget virker, hver gang, noe som kanskje for lenge siden har forundret til og med ham selv). Dette viser denne moderatorens overflatiskhet. For så vidt passer han «stillingen» som moderator, men egentlig skulle han ønske å være revisor, det vil innebære et avansement, for denne mannen.  Han har et nevrotisk behov for å holde rede på tingene, han vet hva som er rett og galt, må vite, men det hele for ham dreier seg om etikette. Han tror han vinner respekt på å være helt normal, han har alltid holdt seg innenfor det akseptable, han er livredd for kritikk. Etikette for ham er viktigere enn livet selv, korrekt form, korrekt etikette, han tåler ikke «slurv», han skremmes av avvik fra normen, hans egen sneverhet. Svært dumme folk kan som alle vet oppfattes som helt kurante, ja, endog svært tilforlatelig og til å stole på, fullt, ut, på sitt område … Egentlig tror han at han er feilfri. Han tror at jo mindre du våger å tenke og gjøre noe nytt, desto mer akseptert blir du. Og jo mer akseptabel og «innafor», for ham selv. Og da er han fornøyd, på den riktige siden. Fyren er rett og slett vemmelig, snever og – farlig – for Document, et nettsted som til nå har maktet å lokke til seg mange gode kommentatorer, mennesker med berikelseskompetanse, så det monner. Jeg håper dette kan fortsette, men har mine tvil, hvis den øvrige redaksjon på stedet lar seg mesmorisere av denne begredelig fremtoningen.

Her har Document imidlertid latt seg suggerere av «nette» forsikringer om å tilhøre den riktige siden på verdi- og normskalaen. Jeg tror de som ha ansatt denne fjolsen av en «revisor» nok kan få seg noe overraskelser fremover. Denne moderatoren passer ikke inn i det diskursparadigme Document til nå har lagt seg på.  

Vel, jeg har møtt «flere moderatorer» i denne klassen, tilnærmet, snobber som heller burde valgt en jobb på gølvet enn en jobb «på dekk», i «gode og interessante» redaksjoner.

Moderatoren det her er snakk om, er anonym. Jeg vil tro han er en slags nyansatt på stedet. Han må ha store tanker om seg selv. Tanker som f eks: Jeg har stor innsikt, erfaring og masse utdannelse. Jeg er flink på detaljer. Jeg er uhyre opptatt av hvordan ting «ser ut», spesielt litterære tekster, som han selvsagt ikke forstår og som han overhodet ikke evner å lese. Her hjelper ingen merutdannelse i moderati eller teksttolkning generelt. Fyren har det rett og slett ikke i seg. Jeg er mye mer opptatt av form, enn av innhold, kan han få seg til å skryte av, og smykke seg langt inne i sitt eget oppblåste selvbilde, på egenhånd, og i det stille, hvis han da i det hele tatt er i stand til å tenke.

Finner jeg noen feil i detaljene, refuserer jeg primært hele innlegget eller kommentaren, tenker denne moderatoren. Og dette er ikke noe problem for ham, han regner det tvert imot som en fordel og et pluss for ham personlig, og som et bevis på at han nettopp er rette mann på rette plass.

Fyren er en stor idiot, men vet det ikke, og dessuten utrolig idiotisk innstilt. Det er fristende å se en stor-narsissist på ferde her. Jeg er veldig opptatt av redaksjonen tar seg godt ut for publikum, tenker denne dåren. Publikum klarer som regel ikke å tenke særlig dypt selv, lyder det i denne moderatorens indre overbevisning, derfor må det som kommer på trykk te seg pent, enkelt og liketil, helt i tråd med mine edle standarder. Forsøk på å forme et innlegg litt utenfor «malen» og standarden til denne moderatoren, må følgelig fjernes. Han forventer at en slik fjerning vil bringe bifall i redaksjonen. Han tror han slik virkelig bidrar til å styrke Document renomé og/eller rykte. Han er den som liksom skal rydde opp. At han fjerner innlegget beviser at han er flink, at han tør å ta tak i tingene, at han er oppgaven voksen. Og at det er dette som gjør ham viktig, ja, uunnværlig, til slutt.

Han kan ikke tar mer feil.

Mitt poeng: Fyren skjønner ikke det vesentlige, har ingen mulighet for å tilegne de evner som skal til for å ha et spennende forhold til folk som vet noe om tekst, tekstskiving og tolkning å gjøre. Mitt tips er at denne fyren snart mer og mer, gjerne sakte og nesten umerkelig, vil vise sitt sanne ansikt i redaksjonen i Document og at han da velger å si opp for egen del, så snart som mulig.