Før vi starter må jeg vise til et par tidligere artikkel om
samme emne her på bloggen: her, engstelig
for documnet fremtid, og kommentarfelt
og katastrofe.
Dette er en «rapport» jeg gjerne skulle ha vært foruten å
måtte skrive. Jeg ville helst ha sluppet, men saken i seg selv, kan være
interessant og faktisk lærerik. Pluss litt «gøy», selvsagt. Den forteller
samtidig så mangt om så lite om å bli moderert, av en moderator, som neppe er
seg sin oppgave voksen og som derfor forteller mye om tonen, frykten og
forståelsen eller mangelen på forståelsen for hva dette egentlig gjelder i
dagens diskurs. (Se for øvrig et annet innlegg som gjelder debatten på
document: Her gjelder det nicket Therion
som antakelig har en eller annen formel tilknytning til document. Therion er i
mine øyne en stor bløff og sjarlatan par excellence, Therion
og antikrist og antkrist.)
«Rapporten» forteller mye om ytringsfrihetens kår i dag og
«spår» noe om hva fremtiden vil bringe. Den forteller noe om «pinlighet»,
begrensninger og rett og slett en form for prippenhet som ser ut til å bre seg,
og som er kommet for å bli, en tendens som vil fortsette å befeste seg og gripe
om seg, på de fleste områder, til og med i dagligtalen og i møte mennesker
imellom, hvor og år det måtte være.
Det dreier seg om formuleringsfrihet og om sjargong. Og om
ironi og manglende fleksibilitet og humor. Det dreier seg om å forstå mennesker
og om å tolke tekster. Hvor skal grensene gå? Og hvem skal sette dem opp som
normerende norm?
Og i flukt med dette: Trenger du et instruksjonshefte for
hvordan du skal oppføre deg i kommentarfeltene på documt.no? Om hva du ikke
bare hva og hvordan du skal si og uttrykke det du måtte ha på hjertet og si og
kanskje tenke, for å være «innafor»?
Nei til islam lar nicket vanderGolden, på disqus - fortelle,
og jeg-stemmen er hans i det følgende:
Jeg må advare eventuelle lesere om at dette kan virke litt
for personfokusert, og derfor lite relevant i det store og hele. Det fins mer
enn nok av saker av større viktighet man kunne gi seg i kast med, men poenget
et at «det store bildet» ofte viser seg når man også ser «det lille bildet».
Det personlige fokuset er her ment å skulle projisere mot noe større og
viktigere. Derfor dette fokuset. Noen vil si at dette er å skyte spurv med
kanon, andre at dette er å kaste stien i eget glassbur osv osv. Det er nemlig
ingen grense for hva man i dag kan ta anstøt av og kreve seg fornærmet av. Og
det er ikke lenger staten som setter grensene, nei, det klarer «vi» selv for
egen maskin. Vi er blitt våre egne sensorer, det kan se ut som om at vi har
fattet en kollektiv beslutning om å påføre oss selv munnbind, kombinert med
obligatorisk hørselsvern. Det frie ord og den frie ordveksling er under press.
Vi rammes av begrensninger ned til minste detalj i dagliglivet. Man kan si at
det er blitt et godt stykke farligere å leve og at utviklingen ikke vil la seg
stoppe.
Vel, da kan vi begynne i det små, med tre «uskyldige»
kommentarer som ikke får slippe til, i kommentarfeltene på document.no, med
mindre man lærer å oppføre seg. (Men heller ikke om man lærer og føyer seg, og
ordlegger seg på nytt, etter instruks av moderator, vil det være nok. Vi skal
tvinges til å være korrekt inntil det minste ord og den minste vending). De er
eksempler til skrekk og advarsel. De er klare eksempler på sensur og –
viktigere – selvsensur.
Moderator vil ha servile kommentatorer og så platte, såkalt
saklige og så lite personfokuserte kommentarer som mulig. Moderator frykter
personlighet, personligheter er farlige, de må stoppes, eller bli forsøkt
omskolert. Moderator forstår ikke at dette å bli sint, kan være et sunnhetstegn
og fullt legitimt, og forfriskende, ja, at det kommer an på konteksten og på
tonen og undertonene som spiller seg ut i ordvekslingen. Og at implisitte formulering
kan være like fornærmende, hatske og utilbørlige som eksplisitte formulering.
Moderator er helt blind for slike elementær kunnskap. Og derfor er han da også
en helt elendig og inkompetent moderator som heller ikke forstår at han er
ufrivillig komisk inntil det tragiske.
Er det mulig? For en moderator på document.no? Vel, det er
det vi vil påvise.
Document.no sensurer seg selv ved å sensurere sin
kommentatorer. Document underlegger seg visse standarder det skal være absolutt
forbudt å bryte, hvis man vil tilhøre document.no’s indre forbund av edle riddere på nettet og stedets nettside.
Document er i ferd med å seile inn i selvrettferdighetens
farvann, og har tenkt og bli der, skal Moderators gode, men kvalitativt sett
helt utilstrekkelige forsetter får råde grunnen. Moderator ser ikke at ved å
utelukke og trampe på én kommentator, opphøyer en annen kommentator til
sannhetsvitne og da med et innhold som document selv dermed går god for og kan
assosiere seg med.
Document kaller seg selv en nettavis, og med rette. Men her
er altså noen eksempler på hva som ikke kan godtas, og hva som kan godtas. De
er eksempler på hvordan moderator på document forsøker å oppdra sine
kommentarfelt ved å bestemme ikke bare innhold i kommentarene, men også
kommentarenes «tone» og generelle retning. Det spiller ingen rolle for
moderator om usanne og løgnaktige beskyldninger og påstander får stå, mens de
uutholdelige kommentarene blir først sperret og deretter slettet, hvis man ikke
retter kommentarene i henhold til moderators instrukser.
Moderator lar påstander som er tydelig ment å være
insinuerende eller subtile forkleininger og løgner stå, mens faktuelle, riktig
og rimelig fornuftige motforestillinger blir slettet, helt uten at moderator
forstår hva dette innebærer, nemlig at dette er urettferdig behandling og svært
god behandling av en av parten men samtidig da e svært dårlig behandling av den
ene parten. Men dette affiserer ikke moderator på document. Han synes å nyte
sin posisjon, ja, jeg mistenker ham for å være en av de jeg har debattert med
tidligere og som jeg har tilbakevist mange ganger, ved å servere saklig
informasjon og meninger som står seg, men som like vel av en eller annen grunn
eller ett eller annet personlig anliggende har klart å skape agg og varig motvilje.
Denne moderatoren er derfor ute etter hevn, ser det ut for. Og nå befinner han
seg altså i den posisjon at han kan slette innlegg ut fra sitt
forgodtbefinnende.
Men ikke bare det: Moderator utviser en særs slett
dømmekraft og nærmest total mangel på forståelse for språkets mange valører og
fasetter. Han har et endimensjonalt forhold til språket og instruksene hans
blir deretter: Helt håpløse.
Moderatoren dummer seg ut, men har ingen kapasitet til å
gjennomskue det. Han er uhyre forfengelig, og like «totalitær», uten å forstå
det selv. Han mangler selvinnsikt. Han viser ingen vilje til å kikke seg selv i
sine blindvinkler. Han er «den store pedagog og læremester. Egentlig er han
ikke noe annet enn kjedelig estetiker, han er et fasademenneske uten kontakt
med noe dypere indre liv. Livet for denne moderatoren skal være kjedelig,
korrekt. Det korrekte og kjedelige livet er hans idealtilstand. Han takler ikke
andre måter å uttrykke seg på, han frykter mest av alt en persons eller
kommentators temperament eller temperatur, for dette blir en trussel for ham,
en dimensjon han ikke har kontroll over.
Moderator foretrekker de kjedelig, de livløse, de bare
formelt korrekte, individer uten personlighet, originalitet og uten klar
verdiretning, fordi han tror at å være kjedelig er det samme som å være saklig
og fornuftig. (De er mest lik ham selv, de gir ham trygghetsfølelse).
Han
makter ikke originale måter å si, fremstille og nærme seg tingene, fenomenene,
utfordringer og problemer på. Også da frykter han å miste kontroll. Han tukter
med en nedlatenhet og med et – komisk -alvor og en selvbestaltet indre
selvhøytidelighet bare en idiot og en ekte stereotyp kan oppvise: han er
selvsagt en rigid og selvforherligende narsissist uten largess og generell
romslighet. Han mangler den raushet som skal til for å bli sett på som en
autentisk, fleksibel og kreativ person. Han tillater ingen emosjonelle utfall i
ordvekslingens hete. Det blir for farlig for ham, og så tror han at lesere vil føle seg støtt over det. Han nekter aktørene å reagere umiddelbart med avsky og
forbløffelse over helt urimelige, feilaktige, avsporende og mistenkeliggjørende
påstander og antydning.
Moderator mener selvsagt at han har sitt på det tørre, hva
nå det måtte bety, for ham betyr det imidlertid at han ikke tør å slippe til en
viss frodighet og en viss personlig tone i kommentarfeltene.
Moderators «mentale algoritmer» krever lydige, disiplinerte og iskalde «arbeidere»
som må følge en etikette som han Selv mener kan beskytte lesere og ham selv og til
og med kommentatoren selv - mot å bli fornærmet, støtt eller krenket. Og for å
få det til, må han sensurere bort alt som kan minne om sunne følelsesmessige
reaksjoner, spesielt hvis han føler at personen han irettesetter (sensurerer)
på en eller annen måte er mer farlig, dyktigere, mer informerende, kunnskapsrik
og konsistent enn de andre, som blir kommentert.
Denne moderatorens primære mål ser ut til å være å verne – i det
gode og riktiges navn - de ha selv anser som for svake. Han vil sikre dem mot
det voldpotensialet han selv legger i ordene som blir skrevet. Slik kan han heve seg
selv opp på nivå med de «moralsk uangripelige». Moderator har et stort behov
for å stå på den riktige siden, med «de gode». Men denne moderatoren er ikke
noe annet enn en billig og nærmest bevisstløs, humørløs og platt hypermagiker
uten sans for ironi, for ikke å si humor. Han er like kjedelig som han er gravalvorlig
og ser ikke en gang muligheten for at de kommentatorene han vil beskytte
utmerket vil klare å skjønne og forstå og verne seg selv, uten hans hjelp. Hadde aktørene bare vært litt mer temafokuserte,
litt mindre avsporende og mer sannferdige og mindre kverulerende, i moderators øyne, ville alt vært såre bra. Men slik tenker ikke mennsekr som vet hva ytringsfriheten dreier seg om. Det dreier seg om mye mer enn moderators "skikk og bruk"-manual. Ytringsfriheten kan ikke presses inn i moderators selvlegitimerte og normerende skjema, det blir for snevert og impliserer et angrep på ytringsfriheten.
Moderator er generelt en like dårlig menneskekjenner som en
utrolig snever, selvrettferdig ord-fortolker. (Han kan umulig ha hørt om forskjellen mellom denotasjon og konnotasjon, og bare manglende forståelse for hva dette innebærer, brude diskvalifiere ham før han fkk jobben).
Og - uten at jeg har noe fakta å
holde meg til - vil jeg våge å påstå at denne moderatoren systematisk desavuerer
spesielt meg på document. Han gjør det bl a ved å benytte seg av muligheten han har for
avgi «gjestestemme» ofte gir andre kommentatorer en «liker» ved siden av eller
tilknyttet mine egne kommentarer, kun for å provosere eller irritere meg.
Han
benytter seg også av muligheten han har for å plassere mine innlegg så langt
ned i kommentarfeltene som mulig, kun for å frata spesifikt mine innlegg så
mange «liker» som mulig. Som kjent får alltid det første eller noen av de
første innleggene alltid flest «liker». At moderator ikke liker meg, skulle det
herske liten tvil om. Han nyter tydelig vis å drive dette spillet i det
skjulte, for å få hevn, av en eller annen grunn.
Jeg bringer følgende eksempler: Denne kommentaren ble ikke
tålt og ble slettet av moderator:
Jeg har overhodet ikke påstått at jeg vet bedre enn
arabisktalende hva allahu achbar betyr.
Du angir hva "han" betyr på arabisk: hu, som
endelse. Det samme er tilfelle i hebraisk, som er et semittisk språk, noe du
avslørte at du ikke var klar over. Hva er problemet? Har jeg problematisert
dette? Og hvorfor problematiserer du det?
Seriøs diskusjon? Påstår du at jeg er useriøs? Kan du
begrunne det? Kan du oppfatte at det kan oppfattes som et personangrep?"
Begrunnelsen for slettingen:
(Moderator: Her kan det lett bli dette: Du er ikke seriøs.
Jo, jeg er. Nei, du er ikke. Jo, jeg er. - Dette blir for dumt. Glem person,
hold deg til sak.)
Kommentar: Denne begrunnelsen fra moderators side er så
tåpelig at ord blir fattige. Moderator skjønner ikke at spørsmålene er reelle,
dvs at hensikten og poenget er å få frem reelle svar, dvs svar som både er
fornuftige og faktabaserte, ikke bare påstander med intensjon om svekke mitt
«rykte». Det er blitt forbudt å spørre en motdebattant om han er seriøs eller
ikke? Det er blitt usaklig å spørre om vedkommende er seriøs. Det fortjener
sletting. Lesere kan bli fornærmet. «De svake» må beskyttes for enhver pris,
ikke?
Det helt komiske i dette tilfellet er, at jeg la inn
moderators kommentarer i en parentes med kolon etter øverst i innlegget som ble
slettet over, slik at alle kunne se moderators advarsel og slik at eventuelt
andre kanskje kunne komme til ta lærdom av det. Kanskje oppfattet moderator
dette som en fornærmelse mot sine egne ord, og sin egen høye «person», - jeg
vet ikke. Men i så fall har jo moderator også slettet seg selv. Han ble kanskje
forlegen og forsto plutselig at kommentaren hans var for dum, infantil og
nedlatende.
(Det er kanskje verdt å merke seg at mine konverser med Therion,
som jeg lenker til over, var betraktelig mer personlig provoserende enn
kommentarene mine til «russeren». Det kan jo tenkes at moderator intet hadde å
gjøre med akkurat de posteringene og at det var en annen moderator som skulle
moderere konversen med Therion, men jeg tviler. Therion er en helt klar
ikke-muslim og alene dette faktum kan ha hindret moderator å «gripe inn» med
sine belæringer. Ikke-muslimer kan ha det så godt, de får smake steken, lissom,
men en muslim? Å, nei du …).
Jeg tror det siste er tilfelle, men han sletter altså hele
innlegget. Jeg mister dermed muligheten for å svare «russeren», som moderator
altså ved å ekstrapolere må antas å anse som en spesielt verneverdig
kommentator.
Men det kan også være en annen konkret grunn: Jeg spør altså
i en kommentar om «russeren» er muslim. (Husker ikke om kommentaren med dette
spørsmålet ble slettet). Men russeren kommer i alle fall ikke med noe svar,
innlegget ble jo slettet. Men moderator kan ha oppfattet at russeren er muslim
ut fra det han ellers skriver. Bare dette faktum i seg selv, kan ha fått
moderator til å utvise en rørende hjelpe- og støtteaksjon til fordel for
«russeren» mot stygge, slemme meg, vanderGolden.
I så tilfelle vokser jo tragedien idet moderators omdømme da
må synke ytterligere, hvis mulig. Moderator kan - hvor om allting er - ikke ha
lest Against Emphaty, en bok han muligens med litt hell hadde kunnet lære noe
av, skjønt jeg tviler.
Moderator bidrar til å mistenkeliggjøre meg for åpen scene
uten å gi meg anledning til forsvar. Innlegget mitt som ble slettet,
manifisterer ikke et "ord mot ord" - scenario, slik moderator bare påstår. Det er saklig og falglig grunn ut fra tekst og
kontekst til å spørre om «russeren» er seriøs og saklig grunn til å spørre om
«russeren» mener at jeg virkelig er useriøs. Det er relevante spørsmål, det er
seriøse spørsmål, ingen lek, intet forsøk på kverulering, og når moderator ikke
ser dette, forteller det ikke bare om manglende evne til å leve seg inn i
«situasjonen», men også at moderator reduserer meg og mine spørsmål til
barnehagenivå eller et spørsmål om hvem som kan få komme inn på hjemme-alenefesten, moderator fungere som en slags dørvakt og er tydelig vi "innafor". Han ser ikke at jeg holder meg til saken. Han deduserer ut
fra en mal eller et mønster han har lagt inn i sin smale, mentale horisont og
sin tilstand må han så passe inn spørsmålene inn i disse mønstrene. Moderator
gjør seg med andre ord til en tragisk Prokrustes. Han evner ikke å se utenfor
mønsteret.
Moderator forutsetter umodenhet uten grunn. Han ser seg selv som bedre kvalifisert, fordi han tror selv han er bedre kvalifisert. Han tror og innbiller seg at alle som ikke føyer seg inn i etikette-mønsteret hans, ikke er kvalifiserte. (Dette røper i seg selv moderators manglende kvalifikasjoner og manglende akadmiske "credetials").
Moderator tar ikke
høyde for at det virkelig er mulig for meg og min motstander russeren å stille
seriøse spørsmål. Han skjønner ikke at dette kan være av rent personlig
interesse og ønske om gjensidig oppklaring der og da. Hans reaksjon er utslag
av en fordom og intet eksempel på rimelig bruk av forstand og empati.
Moderator undervurderer og infantiliserer uten saklig grunn. Egentlig skjønner han ikke
at det er personer han har å gjøre med her. Han tar for gitt at han er bedre kvalifisert, men han mangler fullstendig forståelse for at akademikere ikke nødvendig vis må uttrykke seg i et typisk akademisk språk. Han slutter at man ikke kan være akademiker og mye bedre kvalifisert enn ham selv, hvis man ikke skriver et tørt akademisk språk.
Modertor foretrekker ut fra sine mentale
«algoritmer» å få gjort «dialogen» så tam, livløs, iskald, "nøytral", harmløs og ufarlig for ham selv som
mulig. Han tror kanskje at lesere av document allerede i utgangspunktet ikke
vil «tåle» dette innlegget. At det er for grovt for leserne. (Det passer seg
ikke for document, liksom, vi er ikke slik i document, må vite, vi holder oss
for gode til …. osv).
Moderator forutsetter med andre ord at leserne bør beskyttes
og at han selv er den som er mest kompetent til å stå for denne beskyttelsen.
Han er antakelig redd for å bli beskyldt for å misskjøttet sin oppgave som "de
sarte snøflaks høyverdige bekytter", og deres på forhånd antatte interesse av ikke å bli krenket av ubehagelige ord.
Han tror at innlegget både i form og innhold kan skade noen. Han frykter at
svake lesere vil ta anstøt og kunne føler at ordene egentlig er voldelige i seg
selv. At ord er «kuler» eller dødbringende prosjektiler.
Men fremfor alt vil
moderator fremstå som anstendig. Han ber om bifall for sin prektighet og gode
manérer, som han er spesialist på å fremvise, ved å arrestere ikke bare mitt
innlegg, men for genrelt å advare lesere mot meg, og for å advare meg mot å bli den
personen jeg nå engang jeg er, og for å ha det temperamentet jeg nå engang har.
Jeg fremstår som en trussel mot hans «gode navn og rykte». Han vil
«de-assosialisere» seg fra meg, (for å bruke en neologisme). Han tror han gjør
en herlig jobb for documents eiere og sanne tilhengere og promotører for
stedets anerkjennelse.
Moderator tror virkelig at
han gjør en god jobb, noe annet kan ikke falle ham inn. Han vil gjerne
være viktig på min bekostning. Han beskytter jo de svake. Han beskytter dem mot
muligheten for å bli kritisert på en personlig og temperamentsfull måte.
Egentlig undervurdere han grovt både de han forsøker å forsvare eller hjelpe og
de han formelt «arbeider» for, han skjønner ikke sin egen begrensing og tvinges
derfor til å overreagere, for å kunne ha «resultater» å vise til. Han er den
fødte spyttslikker og opportunist. Han
skjønner ikke at han gjør det ellers så «vidunderlige» documnet.no en svær
bjørnetjeneste. Han vil gjøre avisen like kjedelig, snever og rigid som han
selv er. Og selvsagt soler han seg i maktes glans.
Folk med stor indre
usikkerhet og liten kontakt med sitt indre jeg blåser seg opp og tror de er
noe. Det står ikke i forhold til realitetene, men det affiserer ikke denne
moderatoren det minste. Han får jo stadig mer og mer bekreftelse for sin egen
fortreffelighet ved nettopp å være kjedelig og helt uten å forstå det selv:
Urettferdig i sin tilnærming og umoden og hjelpeløs i relasjon til språkets, personlighetenes
og ordenes uendelige variasjonsrikdom og muligheter. Han er ingen
middelmådighet, heller, han befinner seg på alle middelmådigheters lavmål. Tro
det eller ei: Han kjenner ikke betydningen av fruktbare samtaler og samtalens
egentlig hensikt: Dette å kunne forstå hverandre på et dypere mer fleksibelt nivå, utenfor det
ytre prestasjoners virkeområde.
Den viktigste tabben denne kvalitetsblinde moderatoren gjør,
er å nekte meg muligheten for å etablere en seriøs relasjon til «russeren». Han
forutsetter faktisk at «slikt» ikke står seg i forhold til det
forhåndsinnstilte og rigide mønster han selv fundamentere seg på og som han
nettopp møte alle faktiske og aktuelle relasjoner ut fra. Han synes det er
upassende å etablere emosjonelle relasjoner i form at emosjonelle spørsmål. Han
ser ingen mulighet for at emosjoner faktisk kan virke frigjørende og gi muligheter
for nye vinkler inn til selve sakens kjerne.
Moderator er et overflatemenneske, det er umulig for ham å
forstille seg at følelsesladede spørsmål kan være like legitime som en helt
nøytral, kald og distansert ordveksling og minst like givende, både på det
rasjonelle og det emosjonelle planet. Her skal man oppføre seg behersket, på
mine premisser, og slik jeg ser det, basta. Slik tenker denne moderatoren.
Horisonten kan ikke være mer snever og selvbeskuende. For et smalt register
denne mannen har å «spille på». Han er segmentert, han savner «holisme» i sin
personlighetsstruktur. Han er ikke et helt menneske og derfor er han også svært
utsatt for fristelsen til «foul play»
eller korrupt spillfekteri. Han mangler selvrespekt, han kjenner jo bare deler
av seg selv. Han mangler genuinselvinnsikt, eksistensielle innsikt. Moderator
vet ikke hva selv-inkriminering er.
Denne moderatoren ser ikke muligheten for at et
følelsesladede ord i seg selv kan bidra til å avdekke både skjulte og åpenbare
motiver hos mottakeren, som altså skal være hans samtale- eller
diskusjonspartner der og da. Han ser det som en trussel at samtalen får en viss
umiddelbarhet. Han ser ikke muligheten for å avsløre løgn hos motstanderen. Han
ser på motstanderen utelukkende som et offer for noe han liksom automatisk
anser som et helt umotivert angrep fra min side. Det forteller mye om
moderatorens mentale aksjonsradius, manglende evne til bredspektret for
to-sidig rettet empati. Han ser ikke at et formulerte, skriftlige fremsatte,
følelsesladede ord faktisk kan tjene til å frigjøre motstanderen og berike ham
med en smule kanskje sårt tiltrengt ekstra virkelighetsoppfatning. Han opplever
slik ord som «støy», som forstyrrelse og tegn på aggresjon.
Følelser er med andre ord truende for moderator, de skal
helst undertrykkes i anstendighetens navn.
Moderatoren lider implisitt av frykt for ikke å strekke til
moralsk og slik kunne risikere å få en ripe i lakken av de herrer han tjener og
som han må forlite seg på, nettopp ved å være særlig pliktoppfyllende i det
arbeid han selv tror er like viktig som hans egen livsløgn er, en løgn han vet
de fleste vil anklage ham for. I Norge skal man jo ikke ta livsløgnen fra et
gjennomsnittsmenneske. Og moderator er nettopp et gjennomsnittsmenneske, og han
vet det innerst inne, men da uten å ha bearbeidet det, han foretrekker å leve i
illusjonen, han er en negativ plussvariant blant de middelmådige. Han kan føle
seg trygg, gikk maktposisjonen han er tildelt. Ingen våger «å røre ham». Det
holder for ham at han kan regne med å bli betraktet som noenlunde prektig, om
enn ikke from.
Factum est: Denne
mannen – ser ut til å være - født ufri og servil. Han er et «moralsk»
petimeter, et millimetermenneske. Han
hverken skjønner eller erkjenner at fravær av følelsesladede ord i seg selv kan
være like ondskapsfulle og virke like støtende og anklagende som følelsesladede
ord. Han forstår simpelt hen ikke dette. Han ser ikke helheten i «situasjonen».
Han griper famlende tak i ord han vet kan oppfattes som invaderende på folk.
Han vet at folk kynisk kan bruke ord som egentlig ikke bryr dem, men som de er
klar kan brukes som instrumenter for den som bruker disse ordene, selv om
hensikten med å bruke dem var den beste i verden. Jfr: En muslim kan bruke hva
en av mange nok muslimer sier er en objektiv fornærmelse av profeten, helt
instrumentalt for å oppnå visse målsettinger helt uten å føle noen form for
fornærmelse eller krenkelse.
Eksempel 2: Denne
teksten er en omarbeidet tekst av det opprinnelig innlegget over som ble
slettet av moderator og som senere ble omarbeidet for å tilfredsstille
moderators krav og «velvillige instruks», men til ingen nytte, det ble slettet:
Jeg har ikke sag at det finnes noe språk som heter
semittisk. Jeg nevnte "semittisk" og det er en språkgruppe.
Ndgj Elihu brukes det
i mange sammenhenger og det er klart av når det brukes som et alminnelig
mannsnavn, så er betydning selvsagt ikke at disse mennene er guder,
bokstavelig, for å si det sånn.
Skjønner?
Sammentrekningen Elihu og Allahhu er typisk for
semittiske språk som f eks arabisk og hebraisk, antakelig også på arameisk. Når
man så skrive Eli hu, så er det ikke for å endre på navnets
"vesensinnhold", men for å gi et lydbilde som forteller at Eli er hu,
ikke hun f eks. På ikkesemittisk i denne forbindelse blir dette oversatt med
"han er gud", (sett gjerne hermetegn rundt gud, her).
Det er hyre lite praktisk og gå rundt å oversette med
"Eli hu", eller andre varianter i samme syntax. Det sier seg selv, at
dette er en meget rimelig, forståelig og fornuftig måte å uttrykke to identiske
språklige enheter på. Det samme gjelder for Allahu.
Allah hu ackbar
oversettes til "Allah (han) er større enn", (du kan gjerne kverulere
her). Du forteller selv at du ikke har fått med deg at det er Elihu på hebraisk
det siktes til, når du til og med får vite om Job i denne sammenhengen, så
avslører du deg som alt annet enn "ekspert" på arabisk språk og
grammatikk. Skjønner du nå hva jeg mente med hva "semittisk"
innebærer i denne sammenhengen.
Begrunnelse for slettingen:
(Moderator: Om motparten kommer med et annet syn, så betyr
det ikke at han kverulerer. " - du avslører deg som alt annet enn ekspert
- " : Prøv å motsi personen uten å si dette negative om hans person.)
Kommentar: Ordet
«kverulere» blir altså for mye for moderator. Det tenner alle varsellamper hos ham.
Men han spør ikke om hva ordet konnoterer i kontekst. (Moderator forveksler
konnotasjoner med detonasjoner, i seg selv diskvalifiserende for rollen som
moderator). Moderator synes å ha tillært seg et «hundeaktig» mønster der det
gjelder å reagere på visse ord. Det er som om forsker Pavlov står over ham med
et kurs i «betinget læring» om hvordan hunder reagerer på lyder som om de de
var ord-kommandoer, men bare tilsynelatende.
Han spør seg ikke om det er grunn til å anta at
motdebattanten virkelig kverulerer og om han fortjener å bli kalt kverulant,
noe jeg ikke påstår om ham, jeg kommer bare med en antydning med tanke på
fortsettelsen. Det jeg håper er at russeren kommer med saklige argumenter og
ikke bortforklaringer. (Jeg har fagekspertise på dette, noe moderator tydelig
vis ikke har).
Men allerede i historikken avslører «russeren» at han vel og
trygt kan kalles kverulant, det går frem av alt han skriver, men dette er et
aspektet moderator ikke tar i betraktning. Jeg formoder at moderator ikke er
kvalifisert til å forstå hva ordvekslingen gikk på, eller så har han ikke
engang tatt seg bryet med å lese og forsøke å forstå.
Moderator viser her at han er fullstendig udugelig. Han
forstår heller ikke at selve ordet kverulant rett og slett betyr kranglevoren.
Han forutsetter at hvis noen blir assosiert med ordet kverulant, så, ja, så er
helvete ute. Ingen skal heretter kunne assosieres med dette å være kverulant.
Moderator skjønner ikke at han i praksis nedlegger forbud mot å bruke ordet
generelt. Moderator tåler ikke i parenteshenvendt til russeren skriver at «du
kan gjerne kverulere her». Moderator skjønner ikke at dette ikke er en påstand
om at «russeren» - som jeg altså kaller ham – virkelig er en kverulant pr
definisjon og generelt, som om jeg skulle gi russeren en diagnose. Moderator
skjønner ikke at verbet å kverulere og kverulant brukes helt uanstrengt flust i
svært mange debatter uten at det opprører noen. Man skjønner at den som bruker
ordet gir uttrykk for en subjektiv oppfatning. De fleste debattanter bør være
forberedt på å bli kalt kverulant. Ordet bør selvsagt ikke på refleksen utløse
«straffeansvar» som om det i seg selv var selve kriteriet på en ærekrenkelse. Å
ta ordet så alvorlig som moderator gjør, vitner om umodenhet, dårlig
språkfølelse, svake kommunikasjonsevne og manglende «gefühl». Moderator mangler forståelse for at en ordveksling for å
være en ordveksling nettopp må tillate ord og vendinger som kan oppfattes som
angrep av svært nærtakelige personer, en nærtakenhet som i seg selv passer
termen kverulant.
Det usannsynlig morsomme med detter er at jeg skriver om
igjen dette innlegget over og legger det ut idet forsettet mitt er å føyer meg
etter moderators anvisninger. Men til og med innlegget i omskrevet form, og
nærmest å befaling, om trussel om å bli slettet, eller kanskje til og med
utestengt fra document som sådan,
blir altså slettet av moderator.
Moderator blir tydelig opprørt eller redd når han
ser at jeg har skrevet og lagt ut innlegget på nytt, etter hans egen
oppfordring, bare et minutt etter at innlegget over, altså, ble slettet, med
inkluderte begrunnelse fra moderators side. Jeg la i med andre ord inn i det
nyformulerte innlegget en kopi av hva moderator i noen få setninger befaler meg
å gjøre og hva han har påpekt må endres, for å tilfredsstille hans «moralsk
opphøyde» krav, eller hans behov for å være direkte nedlatende.
Moderators krav er
høyst vilkårlige. Han kan ikke godt begrunne sine standarder. Han
retningslinjer baserer seg på løse antakelser, vage moralske forestillinger, på
frykt og en følelse av overlegenhet, hvilken han i denne prosessen motbeviser
at han bør tilstå seg selv å ha og pleie.
Eksempel 3: Under her det
opprinnelige innlegget som jeg omarbeidet til innlegget over:
Jeg har ikke sag at det finnes noe språk som heter
semittisk. Kan du ikke lese, eller forstår du ikke hva lese betyr? Skal jeg
stave det for deg. Jeg nevnte "semittisk" og det er en språkgruppe.
Ndgj Elihu brukes det i mange sammenhenger og det er klart
av når det brukes som et alminnelig mannsnavn, så er betydning selvsagt ikke at
disse mennene er guder, bokstavelig, for å si det sånn.
Du skjønner ikke poengene, det er det som er problemet.
Sammentrekningen Elihu
og Allahhu er typisk for semittiske språk som f eks arabisk og hebraisk,
antakelig også på arameisk. Når man så skrive Eli hu, så er det ikke for å
endre på navnets "vesensinnhold", men for å gi et lydbilde som forteller
at Eli er hu, ikke hun f eks.
På ikkesemittisk i denne forbindelse blir dette oversatt med
"han er gud", (sett gjerne hermetegn rundt gud, her). Det er uhyre
lite praktisk og gå rundt å oversette med "Eli hu", eller andre
varianter i samme syntax. Det sier seg selv, bortsett fra for deg, at dette er
en meget rimelig, forståelig og fornuftig måte å uttrykke to identiske språklig
enheter på. Det samme gjelder for Allahu. Allah hu ackbar oversettes til
"Allah (han) er større enn", (du kan gjerne kverulere her) .
Når du ikke skjønner disse enkle poengene, hva kan jeg da
vente at du forstår av mer kompliserte poenger?
Hvis du ikke har fått med deg at det er Elihu på hebraisk
det siktes til, når du til og med får vite om Job i denne sammenhengen, så
avslører du deg som alt annet enn "ekspert" på arabisk språk og
grammatikk. Bare denne lille detaljen røper at du ikke skjønner noe som helst
av hva "semittisk" innebærer i denne sammenhengen. Du står kun igjen
med å være påståelig og ikke stort mer, bortsett fra å stille uskyldige
spørsmål som om dette skulle vise hvor liksom belest, klok og innsiktsrik du
er.
Moderators begrunnelse,
lagt inn på min disqus-profil og usynlig for lesere: Kommentaren bærer preg mer
av utskjemming av andre kommentatorer enn av saklighet, selv om sistnevnte også
er å finne. Skriv om litt, slik at kommentaren fremstår mer høflig og med fokus
på sak mer enn diskusjonspartner.
Kommentar:
Moderator konstaterer helt feilaktig her at det her dreier
seg mest om utskjemming av andre kommentatorer og minst om saklighet. Jeg har
fargelagt de saklige påstandene med strek under. Det torde være lett å se at de
saklige kommentarer langt overgår de utsagn moderator karakteriser som
«utskjemming», en høyst problematisk påstand og en påstand han i et saklig
forum vil ha store vanskeligheter med å forsvare, hvis han vil bli tatt
seriøst. Kommentaren fokuserer mer på sak enn på utskjemming, som han kaller
det, bombastisk.
Tydeligere enn dette, kan moderator ikke illustrere at han
er mer fokusert på følelser og person mer enn på fakta og saklig informasjon, -
på de fakta som altså presenteres i overmål av meg og ikke russeren eller noen
andre. Moderator mener tydelig vis at russeren vil være i sin fulle rett hvis
han lar seg støte eller fornærme av mine spørsmål, (!), spørsmål som var
direkte rettet til russeren som et nick, men neppe til russeren i egen, levende person. Russeren forventes i moderators overfylte fordomsunivers å være en
svak person. Russeren bruker et
psevdonym og jeg ingen anelse om hvem han er i virkeligheten. Moderator mener
seg i stand til og berettiget til å vite hvordan russeren vil reagerer. Han forutsetter at russeren er svak, - et snøflak, en umoden student på college som
moderator har satt seg fore å «redde», prektig som han tror han er.
I virkeligheten oppfører moderator seg her som et umodent
barn og attpåtil som et barn som til og med viser med all tydelighet at han
ikke kan forsvare eller begrunne seg selv. Moderator gjør seg til en
typisk hypermagiker.
Han lar emosjoner trumfe fornuft. I seg selv innvarsler dette at demokrati
overtas av demokrati
går over i emokrati og her på document selv her,
samfunn hvor emosjoner i stor skala
«prioriteres» og faktisk utgjør selveste hovedprinsippet for all lovgivning og
som i tillegg og i siste instans da som også formelig gis reell domsmakt i
kraft kun av dette at de nettopp bare er emosjoner.
Moderator viser med all tydelighet at han vektlegger
emosjoner som avgjørende kriterium på sannhet og «høflighet» fremfor objektive
rasjonelt begrunnede etiske standarder. Moderator fremmer dermed en
samfunnsutvikling hvor alle normer og beslutninger betinges av vilkårlighet og
ikke forutsigbarhet. Det sier seg selv at hvor emosjonene får råde grunnen, der
vil også vilkårligheten gjøre det. For emosjoner er en ustabil og til og med en
sterk labiliserende faktor, -
obs. neologisme her, ? - ikke en stabiliserende
faktor, helt uavhengig av nåværende styreform.
Moderator lukker med stor selvrettferdighet øynene for at
dette ender i kaos og til slutt i en alle emosjoners kamp mot alle andres
emosjoner. Han er ikke i stand til å se at dette vil ende i maktbruk som eneste
verktøy for å få rett og for å kunne vinne frem, i «de edle emosjoners kamp» om
hegemoni. Emosjoner søker først konsensus, men emosjonene som moralsk kompass
vil før eller siden skape rom for sterkt totalitære krefter som ikke vil gå av
veien for å bruke vold i et omfang verden ikke har sett tidligere. Moderator
frykter det frie ord like mye som han hater det frie ords uttrykk i form av
uredd og direkte tale. Alt under påskudd av å ha en unik eller naturgitt rett
til å vrake og isolere emosjoner han selv frykter, og som han derfor må
undertrykke. Han sette likhetstegn mellom person og emosjon. Han ser seg
fundamentaltalt fri til å velge hvem det måtte passe ham å like til enhver
tid.
Så: Hva med insinuasjonene mot vanderGolden? Jo, de blir
stående, de er godkjente, de er innenfor moderators etikette og verdisyn, hans
svake omdømme, hans innsnevrede vurderingsevne, manglende moral og etisk
kompass, se på disse innleggene fra russerens side, alle følgende kommentarer er fra «russeren», som moderator
mener jeg angriper på en usømmelig og uakseptable eller u-korrekte måte:
Hvor har dronning Margrethe av det nordtyske fyrstehuset
Glücksburg "sine stolte norske gener" fra? Rett nok er hun tremenning
til kong Harald, men han har da vel ingen nordmenn blant sine forfedre i de
siste 20 generasjoner.
Den korrekte stavemåten på arabisk er الله أكبر i to ord som
transkriberes "Allāhu akbar". I videosnutten står det "Allah hu
akbar", men du har fortsatt din helt originale "Allah hu
achbar". Det finnes selvfølgelig også andre som i likhet med deg ikke
følger etablerte rettskrivings- og transkripsjonsregler.
Ellers finnes det intet språk som heter
"semittisk".
Jeg skjønner at du fortsatt er helt overbevist om at du (som
ikke behersker arabisk) vet bedre enn arabisktalende hva allahu akbar betyr.
Med et slikt utgangspunkt blir selvfølgelig en seriøs diskusjon umulig.
Nå må du få med deg at det heter "Allah(u) akbar"
i to ord.
Dronning Margrethe I døde uten arving. Bogislav (Erik av
Pommern) av det slaviske fyrstehuset Grip ble den første kongen i
Kalmarunionen. Jeg kan ikke se at det tilflyter noen norske gener til de
europeiske kongehusene etter at Kalmarunionen ble opprettet. Jeg mener derfor
at Margrethe II har svært lite norske gener. Det eneste jeg har gjort er å
påpeke feil i det du skriver. Men ingen kan selvfølgelig nekte deg å lage dine
egne transkripsjonsregler og dine egne skriveregler etter eget
forgodtbefinnende.
Kommentar: Her inntar russeren en bedrevitersk og
nedlatende, for ikke å si kverulerende holdning. Han pretenderer å ha faglig
innsikt, men viser at han ikke har dekning. En fagperson på det feltet som her
diskuteres, ville aldri ha oppvist en slik mangel på fleksibilitet i
tilnærmingen.
Russeren påstår i rene ordelag at jeg lyver. Moderator ser
ikke at jeg kan oppfatte dette som en utilbørlig mistenkeliggjøring. Jeg skal
fratas muligheten til å svare spontant og ærlig, Moderator tolker det som
utilbørlig aggresjon.
Russerens hensikt er åpenbart å blamere meg og fremstille
det hele som en gedigen løgn, ja, et bedrageri, men uten at han sier dette i
klartekst. Implikasjonene er imidlertid tydelig, men dette ser ikke moderator.
Eller rettere: Han evner ikke å oppfatte det. Det faller ham aldri inn at jeg
faktisk kan ha rett, hvilket jeg jo da også litt senere gjør. Moderator
oppfatter etterlysingen av bevis fra russerens side som et bevis på at russeren
har rett og at jeg ikke kan bevise hva jeg har påstått.
Dette viser kanskje mer enn noe annet at moderator er
fullstendig faglig inkompetent. Han kan ikke betegnes som en rimelig habil
amatør engang, på dette feltet. Hans selvpresentasjon vitner om at vi her har å
gjøre med en middelmådighet på lavest tenkelige nivå, en svak mann som altså
document har ansatt som moderator, i en betrodd stilling, av alle ting, helt
uten å ane uråd, ser det ut til.
Det sier kanskje noe om documents manglende rutiner for
kvalitetssikring eller rett og slett om manglende alminnelig
menneskekunnskap.
Moderator mangler forutsetninger for å vurdere det russeren
kommer med. Russeren benytter seg av visse kunnskaper om arabisk grammatikk, et
fagfelt moderator ikke har peiling på. Han forutsetter da umiddelbart at
russeren sitter på en autoritet han umiddelbart tillegger den største vekt og
som følgelig fortjener en langt større respekt enn det jeg legger for dagen med
enklere og lettforståelige ord og begreper. Dette imponerer imidlertid ikke
moderator. Han har bestemt seg allerede tidlig i prosessen at det er større
sannsynlighet for at russeren har rett enn at jeg har noe å fare med. Moderator
skjønner ikke at mine argumenter faktisk er faglig holdbare og at russerens
argumentasjon faktisk er så ute på viddene at selv en uinnvidd person må se og
forstå at russeren kverulerer i ordets egentlig og rette betydning. Men dette
faller ikke moderator inn. Han lar seg heller styre av sine fordommer og mangel
på kunnskap og ekspertise.
Fordi moderator er svak og ikke evner å gjennomskue
russerens insinuasjoner og manglende faglige innsikt, og manglende
intellektuelle ferdigheter, er det ikke rart at han ikke tillater
temperamentsfulle og subjektivt fundamenterte tilsvar fra min side.
Når så moderator skriver at min «kommentar bærer preg mer av
utskjemming av andre kommentatorer enn av saklighet, selv om sistnevnte også er
å finne … «, så faller det på sin egen urimelighet. Han tillegger enkeltord
magisk, potensiell destruktiv kraft, en kraft han så på sin egen måte og ut fra
sine begrensede forutsetning heroisk må bekjempe, for å kunne opprettholde sin
illusjon om å være veldig VIP.
Min kommentar består hovedsakelig av faglige argumenter og
betraktninger, ikke subsidiært av faglige betraktninger. Det som moderator
mener er «uhøflig» illustrerer bare en helt legitim emosjonell reaksjon fra min
side, tatt i betraktning alle insinuasjoner fra russerens side- også mot min
person. For det er tydelig og en bevisst valgt strategi fra russerens side å
fremstille meg som uvitende og en person det ikke går an å ta seriøst. Bare ta
en titt på hva russeren sier og hordan han formulerer seg. Russeren fremviser
en helt fastlåst og forstokket holdning til problemstillingene overhodet, et
faktum som røper at russeren er langt fra den fagmann han fremstiller seg som,
men som moderator på side tar for gitt – russeren bruker termer og kunnskaper i
grammatikk som langt overstiger moderators egen kompetanse.
Moderator befaler: «Skriv om litt, slik at kommentaren
fremstår mer høflig og med fokus på sak mer enn diskusjonspartner». Jeg måtte
altså skrive om to ganger, men til ingen nytte. Ingenting var godt nok,
ingenting var «innafor».
Moderator forlanger kadaverdisiplin, - et tegn på indre
usikkerhet og behov for å hevde seg, på en banal måte. Det virker som om
moderator liker å ydmyke folk som hevn eller erstatning for manglende
kunnskaper og innsikter. Han må derfor hekte tak i enkeltord og konsekvensen av
dette er at han faktisk advarer mot selv en helt uproblematisk bruk av ord som
f eks «kverulere».
Moderator mener at å bruke verbet «kverulere» i sin
alminnelighet nødvendig vis innebærer en påstand fra min side om at personen
verbet stiles til faktisk er kverulant,hvis man kan s det sånn. Moderator
tilsniker seg en rett til å påstå at dette er tilfelle til tross for at en slik
setning på ingen måte er logisk eller rent praktisk nødvendig. Når moderator
slutter slik han gjør, vise han bare at han på objektiv grunnlag ikke skjønner
at han begår en grov tankefeil, en feil moderatorer flest ikke bør begå og en
feil han kommer til å repetere fremover, fordi det nok er for sent for ham å
lære hva slike feil faktisk innebærer av pinlige feilvurderinger og
feilbeslutninger.
(I et svar til Torgunn, skriver vanderGolden og beviser hva
han har påstått hele tiden, nemlig at dronning Margrethe av Danmark, i dag,
beviselig har gener fra den norske kongen Håkon 5 Magnusson, d 1319:
Kong Hans, d 1622, er stamfar til Christian IX og til det
nåværende danske og norske kongehus.
Christian III s far var Fredrik 1, farfar Christian 1,
farfarsfar er Didrich av Oldenburg.
Eufemia Eriksdatter f 1317, var datter til Ingeborg eller
Ingebjørg Håkonsdatter (5).
Hennes barn bl a Albrecht av Mecklensburg, svensk konge,
pluss Henrik III.
Kristian IV's mor er Sofia av Mechlenburg. Gift m Fredrik II
hvis en av etterkommerne er kong Hans.
Det er litt komplisert, men veldig lett når man først samler
inn rekkefølgene. Jeg er åpen for eventuelle supplement og korrigeringer, men
at Håkon V Magnusson er en av blodslinjene i det danske kongehus er vel kjent
blant slektsforskere og forfattere av bøker om kongehusene.
"Russeren" her på tråden er bare vrang og tenger veldig mye
oppmerksomhet, nærmest for enhver pris.
(Torgunn svarer vanderGolden: Tusen takk for god
informasjon. Jeg er glad for ditt svar. "Russeren" er vrang).
Torgunn er tydelig vel tilfreds med mitt faktabidrag. Ikke
«russeren», selvsagt. Men moderator lar ikke denne informasjonen komme leserne til gode. Av rene forfengelighetssyn, kan man si. Og av selvbedrag. Kan document vedkjenne seg en slik moderator?
Konklusjon og avslutning, puh: Det er bare å ønske document
lykke til videre og å håpe at de med frimodighet og uten frykt kan rydde opp i
«moderatiet» sitt. Dét lider for tiden av tankefeil og logiske feilslutninger
som antakelig er medfødte i dette tilfelle og derfor en lidelse det burde være
befriende for alle parter å kvitte seg med for godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar