Kommentarfeltene i
ny-media flommer over av ordgyteri og synsing, bare ord, ord og atter ord. De
aller fleste kommentatoren triver til tastaturet med de aller beste intensjoner
og de fleste ordgytere har ett eller annet å fare med, det er ikke tvil om
akkurat det, de vil ha et ord med i laget fordi de har noe å si og folk og
verdier å forsvare. De kan med rette roses for å vill bidra med noe, de lever
ut demokratiet, så å si, og demokrati fungere jo ikke uten at demokrater deltar
i demokratiet, at man ikke er passiv. Aktivitet beviser engasjement og
engasjement er verdifullt, man kritiserer alt som kan tenkes å true
demokratiet. Man står på den rette side mot undertrykking, ensretting og
diktatoriske tendenser, hvor nå disse måtte komme fra, venstre eller høyre.
Demokratiet forutsettes å skulle overleve, om man forsvarer det med luft og høy
stemme-føring, det får nå være så.
Men oppi alle disse
gode intensjonene og alle disse velformulert og spretne språklige demokratismene, finner vi en generell tendens
til å vike, når det kommer til vesentligheter, når det altså kommer til
spørsmålet om hva det er som virkelig skjer. Og da gjelder det ikke bare å føle
seg in med idoler, det gjelder om å
stille ærlige spørsmål. Det går for vidt og nærmere seg vanvidd hvis et helt
kommentarkorps som dyrker spesielle artikkelforfattere – deres idoler - ikke
finner det fornuftig eller likandes å supplere teksten til idolet med vesentlig
informasjon og vesentlige problemstillinger. Det ser ut for at kommentatorene
frykter at idolet blir tilsølt kun ved at en kommentator bringer inn en problemstilling
i kommentarfeltet som kun har til hensikt å gjøre idolets artikkel mer
interessant og mer viktig, enn det motsatte. Kommentatorene tåler ikke den
minste «kritikk» av idolet og det hjelper ikke at denne kommentatoren her står
trutt på artikkelforfatterens og altså idolets side i debatten. Denne
kommentatoren blir tiet i hjel eller frosset ut ved da å gi ham færrest mulig
likes!
Hva kan det komme av?
Vel, grunnen kan fremstå som lite flatterende for de andre kommentatorene, hvem
det nå måtte være. De kan med en viss rett kalles sabotører, men de vet ikke
dette selv, de vil ikke innrømme det og de fleste går fri fra en slik anklage, men at det fins virkelige sabotører som utnytter
kommentarfeltene bevisst for å undergrave nettstedets troverdighet, etterrettelighet,
respekt og gode formål, derom hersker det ingen tvil hos meg, tendensene er
klare, men å påpeke dette, er som å kaste vann på gåsa. Sabotørene finnes, men
det er nesten umulg å få has på dem, de smykker sine kommentrer i ufarlige ord,
de fremtrer eller opptrer som uskylden selv, de følger reglene, de holder seg
innafor, men det er nettopp slik de klarer å sabotere stedene. Og de gjør det
grundig, systematisk, vil jeg tro, vel vitende at stedets eiere eller
moderatorer aldri vil klare å gjennomskue disse angrepene.
Vi har skrevet litt
om kommentarfeltene på diverse nymedia tidligere her på bloggen:
Vi skrev:
Men hva har skjedd?
Jo, det har utkrystallisert seg et mønster. Stedene har fått sine fans, grupper
av mennesker som som regel kommenterer anonymt, men som ser ut til å kjenne
hverandre personlig fra før, eller som personer – fiktive eller reelle - de vil
bli kjent med eller holde seg inne med av en eller annen grunn, utenfor
kommentarfeltene.
Disse har etter hvert
klart å danne en mer eller mindre «hard» kjerne. Dette bærer så bud om
kameraderi, for ikke å si «groopies-tendenser». Man heier på, ved å like, de
man på denne måten enten reelt eller innbilt kjenner, for å få tilbakebetalt i
form av styrkede vennskapsbekreftelser i form av «likes» tilbake. Likes’ene er følehorn, signaler, bønn om
oppmerksomhet, forsøk på å få bekreftet et større ego. De vitner i seg selv om
stor ensomhetsfølelse, mulig dypere, eksistensiell frustrasjon, scratch you,
you scratch me-tendenser, som i og for seg er helt greit og forståelig, hadde
det bare ikke vært for at det det kan påvirke kvaliteten på kommentarer fra
andre som for alt i verden ikke vil bli med på gamet og hvordan stedet i kraft
av disse tendensene for øvrig fremtrer for det brede publikum. (Les mer på
linken ovenfor).
Så blir det lagt ut en spennende artikkel for en ukes siden
av Shurika Hansen på Resett.
Artikkelen får ikke den oppmerksomheten den trenger, synes vi, og artikkelen blir i kommentarfelt så å si
dratt ned i søla av «kostbare» uvesenligheter og utsagn som bare kan fremsies
av harde nevrotikere eller grove narsissister som ikke dyr seg, men må uttrykke
seg for å uttrykke seg, og for å få en viss følelse av å tilhøre en mer snever,
men mer høyverdig omgangskrets. Det får ikke hjelpe at disse kommentatorene
befinner seg i en stakkarslig situasjon. De står utenfor med fyrstikker i
hendene og burde tilbys hjelp, men tvi våre, den får de ikke av oss. De bør henvende seg der de hører hjemme …
Shurika skriver bl
a:
Integreringen vil jeg
påstå går dårlig på mange måter, og den vil fortsette å være en utfordring
uansett hvor mange integreringspaneler man lager, så lenge tiltakene er de
samme som har blitt brukt tidligere. Vi trenger å ansvarliggjøre innvandrere på
et mye større plan enn nå. Vi trenger også mye mer realisme og mer ærlighet i
innvandringspolitikken. Islam er ikke forenelig med vestlige verdier, og så lenge man slipper inn
islamske verdier, vil integreringen feile. Uavhengig av hvor mange milliarder man spytter inn i arbeidet for å
inkludere innvandrere.
En kommentator kommer med følgende lille innlegg:
Shurika skriver
altså: "Islam er ikke forenelig med vestlige verdier, og så lenge man
slipper inn islamske verdier, vil integreringen feile. Uavhengig av hvor mange milliarder
man spytter inn i arbeidet for å inkludere innvandrere".
Til denne teksten
fra Shuirka blir det så lagt inn en kommentar med følgende ordlyd, som fikk 4
likes:
Jeg tror det store
flertallet i den europeiske befolkning vil være enig i det Shurika her skriver.
Det mange nok ikke er
helt oppdatert på er, at det som påstås, faktisk kan gi grunn for politiet til
å tiltale Shurika og Resett for islamofobi. I hvert fall hvis de var
hjemmehørende i f eks London.
Politiet i UK bruker
Runnymede-definisjonen når det går på besøk til folk eller arresterer folk pga
islamofobi. Shurikas implisitte påstand ville sannsynligvis falle inn under
definsjonen og Shrurika ville sannsynligvis ha blitt tiltalt for islamofobi i
og med at definisjonen politiet legger til grunn nå, bl a at det er uttryk for
- forbudt og straffbar - islamofobi å betrakte og gi uttrykk for at islam i seg
selv ikke kan forandres. 4 likes
Kommentar:
Hva skal min si til at denne kommentaren på Resett ikke få
fler enn 4 likes?
En liten sammenligning med andre kommentarer og deres likes, kan ikke være av veien, før vi
forsøker å gi et svar:
«Hvorfor skal vi ha
integrering? Det er repatriering man skal ha». Denne kommentaren fikk 49 likes.
Det er da godt att
såpass mange er skeptisk til ondskapen islam, det gir meg ett ørlite håp om att
det faktisk finnes våkne mennesker i landet fremdeles.
«Selvfølgelig går
denne "integreringen" tregt når gjestene ikke vil la seg bli en av
oss og vårt samfunn. Det kommer ikke til å bli noe bedre heller så lenge islam
er tillat i landet». Denne fikk 62.
«Det å integrere er
kun noe man forsøker og lure befolkningen med. Det nytter ikke og integrere noe
som har kommet. Og som igjen fungerer som en bro med uendelig mengder som skal
integreres.
Si det som det er: Man
snakker om integrering fordi man ønker ansvarsfraskrivelse i og gi bort vårt
land og rikdommer. Det nytter heller ikke og tømme flere pepper glass i en
bolle med vaniliesaus. Og tror at dette skal bli godt etter hvert». Denne fikk 32 likes.
Islam og vestlige
samfunn som Norge er som olje og vann. Og det fins ingen emulgator. Denne fikk 14.
Norske myndigheter må
slutte å fremstå om verdens menneskerettighetspoliti, og i tillegg slutte å gi
penger til NGO'er. Norge er et lite land med en liten befolkning, det er
vanvittig at politikerne ødelegger Norge for noen usle stillinger i FN til seg
selv. Denne fikk 25
«Islam er ikke
forenelig med vestlige verdier, og ... » Ja, fordi islam er ikke forenelig med
søken etter kunnskap.Islam gjør krav på å være den siste (og der ved
ureformerbare) åpenbaringen til hele menneskeheten.«Uavhengig av hvor mange
milliarder man spytter inn ... » 25
likes
Velkomstkomiteen har
sørget for at selv ID løse møtes i låvedøren med egen nøkkel til pengebingen.
De selvutnevnte nærmest slåss om å få dele ut flest mulig nøkler i kampen om
toppvervene utenfor landegrensene. Folket er i ferd med å bli slaver i eget
land for denne umettelige fremmede elefanten.
25 likes
Passer meg utmerket at
de ikke integrerer seg. Jeg vil ikke assimimilleres med islams tilhengere.
17 likes
Islam er en
facistideologi. Grovt undertrykkende overfor barn og kvinner. Rasistisk overfor
jøder. Krenkende overfor ikke troende. På alle måter uforenlig med demokrati.
Burde vært forbudt i vårt samfunn, da den i alt sitt vesen søker å undergrave
frihet og toleranse. 24 likes
Etter svensker er
nordmenn de mest naive folkeslag i verden, lite å være stolt over. 14 likes.
Følgende informative kommentar fikk
bare 1 likes, (tro det eller ei, og det er en disgrace for hvordan Resett
behandler sine vennligsinnede kommentatorer og støttepartnere):
Canada har implementert blasfemi lov. Her kan du se
tilfellet for mange land: https://en.wikipedia.org/wi...
Ett skritt på veien til implementering i lov, var denne: https://en.wikipedia.org/wi...
Dette er igjen basert på FN, UN Human Rights Council
Resolution 16/18: https://www.article19.org/r...
Dette er en retning FN vil, og 56 stater pluss Palestina
(OIC-Organisation of Islamic Cooperation) er en sterkt blokk i FN. Sjekk
navnene på de som har initiativ på dette. Det er ikke tilfeldig. Mens Europa
sine politikere og byråkrater jatter med..
Her er også Rabat-planen nevnt. Det er nødvendig for å nå
målsettingene iht Rabat prosessen: https://www.rabat-process.o...
Disse som styrer i denne retningen vet at OIC har egne
menneskerettigheter som inkluderer sharia: https://www.oic-iphrc.org/e...
Dette er hvorfor jeg støtter USA sin utmeldelse av
Menneskerettsrådet. De kan ikke støtte den bevisste sharia-innføringen som
skjer i vestlige samfunn.
Dette er en islamsk NGO som rådgir:
I Norge utnevner Regjeringen et utvalg med islamtroende som
skal rådgi dem mhp bedre integrering.
Det er islamtroende, islamlydige som hele tiden har og tar
initiativet.
De styrende i vestlige land har sin egne isme: DEFAITISME.
-
Som vi ser av kopiene av kommentarene
over, får de som bare synser forholdsvis mange likes, mens de som forsøker å
bringe noe nytt og noe informativt som bygger på fakta og som bærer i seg
viktige elementer som kan bidra til å supplere Shurikas artikkel, vel, de får
færrest likes. De som bidrar med minst innsikt og færrest faktakunnskaper og
kognitive- analytiske evner vinner.
Vi bare spør: Drives det her en form for sabotasje av selve
forumet? Noen vil svare benektende, de ser ikke problemet, de ser ikke
tendensen. De kan ikke tenke seg at noen vil drive med sabotasje overfor mitt
sted, min nettavis. Det virker utenkelig, ikke minst fordi man driver
moderasjon, man siler ut kommentarer man ikke liker, - så problem solved? Nei, problemet er ikke løst. Det vedvarer og det vil
forsterke seg. Man lar seg lure: Det
er nettopp de uskyldige kommentarene som saboterer nettstedet, det gjelder f
eks like mye Resett som document.no.
Hvorfor sabotere?
Vel, de nevnte steder har mange fiender, fiender som gir seg ut for å være
venn, for å ville støtte stedet og ideologien bak og protestene mot politikerne
og utvikling for øvrig.
Det man ikke ser at uskylden her forblinder redaksjonene på
de nevnte stedet. Man ser ikke at de flinkeste blant kommentatorene faktisk er
de som får færrest likes, i hvert fall mange ganger, vi kunne trekke frem mange
eksempler. De flinkeste og beste kommentatorene tvinge nedover i rullefeltet
eller kommentarfeltet. Sabotørene – og de begynner det å bli mange av - legger
seg inn øverst like under hovedartiklene og presser de beste nedover på side,
og det er ikke da rart de beste får færrest likes. Det viser seg gang på gang.
Det ulykkeligste her er at moderatorene på stedene faktisk bidrar aktiv og med
liv og lyst til å ødelegge sine egne steder på denne måten. De ser ikke poenget
når du peker på problemet for dem, de vil simpelthen ikke se at de er utsatt og
at noen benytter anledning, og da på en sublim eller slu måte, ved altså å
legge inn i og for seg plettfrie kommentarer, men da kommentarer som ikke har
noe å bidra med annet enn simpel synsing, og synsing er, som de fleste vil være
enig i, bare kjedelig. Ren synsing er for lett og useriøst, besøkende lærer
ingenting, man går fort lei.
Det verste er at de
flinkeste blir fratatt den oppmerksomhet de fortjener. Det er mange
virkelig gode kommentatorer som har mye interessant å fare med, som formulerer
seg elegant og bringe inn nye vinkler og perspektiver på tingene, sett i
relasjon til hovedartikkelen og forfatteren av den. Det rare er at redaksjonene
selv ikke ser at de undergraver seg selv ved å legge de dummeste kommentarene
øverst. Slik inviterer man altså de dumme, de som vil sabotere. Redaksjonen elv
bidrar altså til at det er disse dumme som er med på å forme publikums bilde av
hva nettstedet er, hvem de er, hva de står for. De tror kanskje at folk er
dumme, men det de ikke ser, og det er kanskje det viktigste å se i dette
bildet, er at de flinkeste og utvilsomt mest positive til stedet, de som
virkelig ønsker å fremme stedets formål og image, ikke akkurat blir stimulert
til å bidra i form av ny gode kommentarer. Og dette er ikke det minste rart,
når de ser at sabotørene får flere likes enn dem og at de selv blir skjøvet stadig
nedover i kommentarfeltet etter hvert som sabotørene stadig legger inn nye og
uvesentlige «bidrag». Alle vet jo at de kommentarer som legges inn først blir
liggende der og de som legger inn først, får flest likes, uansett innhold, form
og informativt innhold. Det er bare blitt sånn, får slik er publikum, man tror
at de første er de beste og man trykker derfor like nærmest automatisk. Og det
er dette sabotørene vet å utnytte, de legger inn sin sabotasje så fort som
mulig etter at artikkelen blir publisert. Jo flere sabotører som lykkes, jo
lenge nedover blir de beste og de som autentisk ønsker å bidra med noe faktisk
bra og lesverdig, de blir skjøvet nedover, (fordi systemet er sånn).
Gir dette de gode
kommentatorene noen stimuli til å fortsette å kommentere? Selvsagt ikke. De
gjøres i stedet mer mismodige og mindre interessert i å bidra på en positiv
måte. De går rett og slett lei, fordi de andre dårlige kommentatorene får færre
likes, det er nå en ting, men man blir også lei av sabotørene som faktisk belønnes
for sin sabotasje. De gode vil før eller senere trekke seg tilbake også av en
annen grunn: De vil før eller siden forstå at det ikke nytter å bidra noe når
de ser at de som «liker» faktisk like det dårligere mer enn det gode. Slik kan
man lett danne seg det inntrykk at «liker-korpset»
faktisk består av mindre begavede personer, personer som ikke klarer å skille
klinten fra hveten, personer med store personlige problemer og vanvittig behov
for «selskap» og for å kunne bekrefte sin aggresjon eller frustrasjon. Personer
som da i praksis blir premiert foran de gode, de saklige og de som bidrar med
fakta og informasjon, pluss gode kommentarer basert på fruktbare verdisyn eller
anskuelser generelt.
Det er disse siste nettstedene trenger, men i stedet for å påskjønne
dem, blir de skjøvet nedover og ut og faktisk straffet, i stedet for å bli
belønnet eller oppmuntret. For det er jo et faktum at man liker bedre å få noen
liker enn ikke å få noen i det hele tatt, det gjelder ung som gammel, det
gjelder universelt. Så hvorfor satser ikke nettstedene – nymedia, som de
kalles –
mer på de seriøse på enn på de som bare kommer med oppgulp og som synes
å sky enhver dypere innsikt?
Man kan spørre om
nettstedene virkelig foretrekker korte, kjappe og synsete kommentarer fremfor
de som forsøker å lodde litt dypere. Man kan spørre om det ligger en bevisst
strategi bak, at man tror at det er mer å hente på kvantitet enn på kvalitet. Jeg
ønsker at det ikke var tilfelle, men jeg tror dessverre at redaksjonene tror at
det overflatiske vinner og det er dette som lønner seg både image-messig og
økonomisk for nettstedene. Man tror man vil oppnå mer popularitet jo dårligere
kvaliteten blir i kommentarfeltene.
Jeg håper de får tro om igjen. Dee kan komme med mange
unnskyldninger og bortforklaringer, de kan hevde at å sile det kvalitativt
bedre fra det mindre gode vil kreve ressurser og ta altfor lang tid. Javel, men
slike forklaringer vil ikke komme som noen trøst for de serøse, snarere tvert
imot. Det vil skremme seriøse aktører bort fra disse nettstedene og resultatet
blir at det blir mindre av den saklige , nyttige og nødvendige islamkritikken
samfunnet trenger fremover.
Og det er trist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar