tirsdag 14. mai 2019

Redaktør Gije krysser sine spor



Redaktør Tarjei Gilje skriver en artikkel «Velgerjakt i Sp-land» i Dagen 30.0419.

Han skriver:
Bøndene kan også markere seg, det ble vi minnet om da kravet til årets jordbruksoppgjøret ble kjent i går. Men både bokstavelig og billedlig talt er det en slik spenning KrF kan markere seg. Islamofobi kamuflert som kristen verdikonservatisme gir neppe noe særlig potensial for KrF. Erna Solberg opptrådte som en bedre teologisk analytiker enn mange uttalte kristne debattanter da hun overfor Dagen på landsmøtet pekte på sekularisering som en større utfordring enn andre religioners vekt i Norge.

I en kommentar 9.05.19 skriver Jan Johansen, tidl førsteammanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus:

Det er overraskende at Dagen bruker begrepet «islamofobi» i Tarjei Giljes kommentar.
Dette begrepet satte sjefsredaktør Vedbjørn Selbekk grundig på plass i en meget lesverdig debattartikkel i VG den 26. juli 2017.
Her skriver han blant annet: «Norske politikere kan ikke vedta en handlingsplan mot en språklig konstruksjon. Mot en religiøs hersketeknikk. Mot en tilsnikelse. For det er det begrepet islamofobi egentlig er».
Etter dette regner jeg med at jeg slipper å lese om «islamofobi» i Dagens kommentarartikler, skriver Johansen».

Jeg kan underskrive på Johansens ønske. Tarjei Gilje har ikke fått med seg noe vesentlig, og dette fraværet av noe vesentlig er det han forsøker å pådytte Dagens lesere.

Det Gilje gjør seg til talsmann for er egentlig en konspirasjonstenkning basert på frykt og kvalme overfor visse verdikonservative kristne islamkritikere som han mener kommer i veien for andre kristne, de sanne kristne, de han selv tilhører og støtter, de han «forguder», kristne som holder med Erna Solberg og hennes – sosialistiske - agenda og hennes redsel for sekulære krefter.

Man kan jo spørre om hvilke krefter dette er. Det kan ikke ha noe med kristne og kristendommen å gjøre, de sekulære og det sekulære er sekulære, og det er de vi skal frykte. KrF er et sekulært parti, etter eget sigende, hvis man tolker visse utspill og unnlatelser partiet selv har kommet med de det siste decenniet, minst.

Gjelder det sekulære også flertallet i SV, flertallet i Rødt, flertallet i Ap, flertallet i Sp, ja, - i KrF selv. (Det er jo opplest og vedtatt nå at Kristelig Folkeparti ikke vil ha noe med religionen eller troen som sådan å gjøre, bare politikken, som for så vidt ikke angår Kristelig Folkeparti. KrF vil heller aldri svare på spørsmål som f eks Er Gud og Allah er den samme? Slike spørsmål er helt irrelevante for KrF. Det har partiet bevist ved selv å nekte å svare på spørsmålet).

Når Gilje tar Solberg som forbilde, har han to valg: Enten må han se, forestille seg og tro at de sekulære kreftene er veldig få og ubetydelig her i landet. Eller så man ha se et hav av mennesker som er sekulære – hvilket de er – og definere disses krefter som særlig prekære eller farlige for KrP og de «hellige» som han selv tilhører og misjonere for.

Det oppsiktsvekkende med Giljes uttalelser blir imidlertid ikke avsvekket av at Gilje mener at de sekulære kreftene er langt mindre farlige enn islam, og at «islamofobi» faktisk er farligere enn islam – og islamismen etc, slik Trine Skei Grand tidligere har formulert det.

Sekulariseringen er altså farligere enn den aktivisme visse verdikonservative kristne bedriver. Denne aktivisme skal nedkjempes, må Gilje mene. Han mener at denne aktivismen er farligere enn islam per se. Gilje ser ikke at han må konstruere opp en konspirasjon og konspirasjonen er det disse verdikonservative kristen bedriver, i form av skalkeskjul, nemlig «islomfobi».

Gilje tillegger disse en slags magi, magiske evner, en magisk praksis, som han åpenbart frykter.
Men hvor mange er disse konspiratorene? Hvor befinner de seg og i hvilke konkret fora, og hvilke konkrete aktører er det det dreier seg om? Hva i disse verdikonservative kristnes islamkritikk er det som er så farlige og undergravende for KrF’s og Giljes eget image og omdømme? Kan han falsifisere det grunnlag islamkritikerne handler ut fra? Vi han eventuelt forsøke å bekrefte disse grunnlagene kritikerne basere seg på? Kan han legge frem dokumentasjon som falsifiserer eller bekrefter?

Nei, han vil ikke, kan og evner ikke, tør ikke.

Vi vedder på at Gilje neppe vil betegne sin egen sjefsredaktør som islamofob og farlig på samfunnslegemet av den grunn. Eller at Dagen som sådan har lagt seg på en islamofob linje, som han selv nå forsøker å undergrave.

Gilje ser spøkelser på høylys dag. Han lider kanskje av vrangforestillinger? Av en unødig, irrasjonell og ufin «fobi» - eller utemmet aggresjon - eller ukontrollerbar og ubehandlet form for angst?

Gilje trenger tydelig en konspirasjon å forholde seg til, eller «holde seg til», rett og slett, slik at han kan forherlige seg selv og gjøre seg moralsk høy og uangripelig. Det er et sørgelig syn vi er vitne til. Og en redaktør uverdig. Se vår artikkel om «Gilje» her:  Gilje og Bannon  
Gilje bør forsøke å kurere seg selv, for noen terapi her ser ut til å være å «kaste vann på gåsa». Det vil ingen virkning ha. Folk som ser konspirasjoner rundt seg i så høy stilling som Gilje innehar, kan neppe være fullt ut ansvarlig for sin dikting og irrasjonelle frykt.

Det fins nemlig ingen konspirasjonsbevegelse blant de verdikonservative, kristne islamkritikere. Hvis de skulle finnes, måtte det være fordi Gilje og hans ge liker konstruere dem opp i vond mening og helt uten grunn. Og fordi de trenger å ha – dvs oppkonstruere - en fiende innen egne rekker som de kan manipulere med, slik at de kan vinne makt over dem. Ved å lage seg selv en slik fiende, tror de at de kan legitimere ikke bare egne synspunkter, egen ideologi og egne strategier, men også handlinger i det praktiske  – mot de andre. Slik bidrar de til å splitte i et forsøk på å herske, ikke bare internt, men også eksternt, utad. Det er en simple hersketenkning hypermagikere verdig,  se om disse magikerne her:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar