fredag 22. mars 2024

Forræderi - eller selvbedrag?

J Benda:

In La trahison des clercs, Julien Benda accused the intellectuals of his time of dabbling in “the racial passions, class passions, and national passions. . . owing to which men rise up against other men.”

I boken advarte han om at «et intellektuelt organisert politisk hat» kunne føre til et «organisert slakt av hele nasjoner».

Today’s academic leaders would never recognize themselves as the heirs of those Benda condemned, insisting that they are on the left, whereas Benda’s targets were on the right. And yet, as Victor Klemperer came to understand after 1945, totalitarianism comes in two flavors, though the ingredients are the same.

https://nationalpost.com/opinion/niall-ferguson-the-treason-of-the-intellectuals

Fra en annen kilde: … Å kritisere andre er enkelt; selvkritikk, derimot, er vanskelig. Derfor er historien vår en om jakten på noen å være «kritiske» til. Skal vi tro filosofen Julien Benda i boken «De intellektuelles forræderi», er det verre når akademikere deltar eller leder an i jakten.

I boken advarte han om at «et intellektuelt organisert politisk hat» kunne føre til et «organisert slakt av hele nasjoner».

Året var 1927. Snart sto hele verden i fyr.

Se også: … I essayet «De intellektuelles forræderi» forteller Niall Ferguson om Benda, filosofen fra introduksjonen. Benda advarte blant annet mot rasehygiene. Men til tross for motbør, spredte farlige forestillinger seg til både politikken og kulturen. Her til lands ville «alle» ha rasehygiene. Innprentet med raseideer og besatt av nazistpropaganda i media, bidro nordmenn til Holocaust uten protest fra verken konge, statsminister eller folk.

Vi kan ikke unngå fortiden. Men når Ferguson sier akademikerne «har gått i motsatt politisk retning» som i mellomkrigstiden «men har endt opp på samme plassen» som Benda advarte mot, kan vi ikke unngå å rette kritikk mot dem.

Jøde. Israeler. Sionist. De er alle «overgripere». (Robert Clay Glastad).

Verdt å legge merke til: Anne Applebaum:

… For ikke lenge siden begynte Karen Stenner, en «behavioral economiist, å studere personlighetstyper eller personlighetstrekk. Hun argumenterer for at ca 1/3 av befolkningen i ethvert land har det hun kaller en autoritær predisposisjon, et ord som er mer anvendelig enn personlighet, fordi det er mindre fastlåst. En autoritær (authortarian) predisposisjon, en som fortrekker homogenitet og orden, kan være tilstede uten nødvendigvis å manifistere seg; dens motsetning, en «libertarian» predisposisjon – en som favoriserer mangfold og forskjell eller ulikhet, kan også være «uvirksomt» til stede. Stenners definisjon av autoritarianisme er ikke politisk, og den er ikke myntet på konservatisme. (Mrk: Som i min egen analyse av de servilt betinget emosjonelt korrekte).

Autoritaniarisme appellerer ganske enkelt til folk som ikke tolerere kompleksitet. Det er ingen innebygd venstreside eller høyre-side ved dette instinktet (mrk: Jeg vil si, disse emosjonene). Det er rent antipluralistisk, den forutsetter en grunnleggende mistenksomhet overfor folk med ulike ideer eller forestillinger. Den er allergisk overfor enhver friks debatt. Om disse som har denne predisposisjonen trekker på marxisme eller patriotisme, er irrelevant. Det foreligger en sinnsramme, ikke en sinnsramme av ideer. … det kan ikke fullt ut forklare hvor demagogene vinner … de trenger stemmer som vil målbære klagemål, manipulere innhold, kanalisere sinne og frykt og kreere forestillinger om en helt annen fremtid. De trenger en elite av den intellektuelle utdannede klasse som kan støtte dem i sin krig mot resten av denne eliten, selv om disse skulle omfatte deres egne skolekamerater, kollegaer eller venner.

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/livsviktig-kamp-for-livstruet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/ukraina-og-den-kristne-avisen-dagen-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/09/hodne-marcuse-og-fugelli.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/big-tech-hypermagi-og-en-fortsettelse.html

Tajik, Morten Horn, Johannes Morken, autoritær personlighet, Adorno etc:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/hadja-tajik-som-fremtidig-partileder-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/ekteskapetnihilismen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/07/islamiseringen-av-ekteskapet.html

Applebaum fortsatt: Julien Brenda observerte og beskrev de autoritære eliter i sin tid lenge før noen andre forsto hvor viktige disse var. Idet han foregrep Arendt, bekymret han seg ikke for «autoritære personligheter», men heller spesifikke folk som støttet en autoritarianisme som han allerede da så antok både en venstrevridd og en høyrevridd form over hele Europa. Han snakket om «klasse-lidenskap», i likhet med sovjetmarxsismen, eller «lidenskap for det nasjonale», i form av fascisme. Han beskyldte dem begge for å svikte den intellektuelles egentlige oppgave eller kall, nemlig dette å søke sannhet i motsetning til å støtte egne politiske saker. Sarkastisk kalte han dette for «klerkenes forræderi» (som igjen spilller på «the clergy» eller presteskapet.  

Jeg for min del nøler ikke med en aldri så liten omskriving: Det er «klasseemotivisme» og «nasjonal-emotivisme» han her snakker om, - og de nødvendig servilt betinget sådanne - sett ut fra våre dagers tilstander og denne vår nye storkontekst. Jeg kaller ikke bare de intellektuelle for «emotivister», men også folket av folket. Jeg kaller dem «servilt betinget emosjonelt korrekte» idet servilitet kan anses som en predisposisjon for dette å ville underlegge seg en mer eller mindre konstruert autoritet ut fra et behov for «simpel» anerkjennelse, igjen ut fra forestillinger om å operere opportunistisk, til egen fordel, der en kan og kan slippe unna med det, i hvert fall i de første fasene av hele «prosessen».

«En autoritarian følsomhet er uten tvil virksom i den herværende generasjon der ytre-venstre-agitatorer som forsøker å diktere hvordan professoren kan undervise og hva studentene kan si og mene», skriver Anne Applebaum i The Twilight of Democrazy, 2020/2021. Janne Matlary Haaland driver samarbeide med Applebaum, bare for å ha sagt det). (s 15 ff).

Et eksempel på at visse folk – selvoppnevnte intellektuelle - ikke skjønner noe som helst, fra en debatt på et forum:

… I en annen debattråd på document viser for et par år siden viser Therion at han ikke forstår Arthur Koestler når Koestler i en roman beskriver et samfunn som faktisk like godt kunne vært et nazi-prosjekt som et Stalin- og kommunistisk prosjekt.

Therion skjønner ikke bæret og påstår full av mynde at Koestler bare skildrer en naziprosjekt, helt uvitende om den store diskusjon som pågikk lenge for noe år siden om de grunnleggende likheten mellom nazismen og kommunismen i funksjon.

Therion tror ikke at Koestler kunne beskriver sovjetstaten svært negativt, fordi Koestler jo kjempet mot nazizmen. Therion ser med andre ord ikke problemet og blir fornærmet når noen påpeker hans manglende innsikt og forståelse: vanderGolden til Therion, (jeg finner ikke hele dabatten, og det kan være like bra, men her et bruddstykke, i hvert fall):

«Ha, ha, og du driver ikke eisegese? Den var god. Jeg skjønner godt hvorfor du legger ut "denne ille" epistelen. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at du ikke makter å se at EU's "forarbeider" minner like mistenkelig om forarbeidene til Stalins femårsplaner som til denne nazistens visjoner, (i romanen, altså)  - EU's grunnlag beskrevet tilnærmet identisk - for fremtiden, som, uansett om han er fascist eller kommunist er ganske like i sine syner og begrunnelser. Dermed får Koestler frem poenger som mange i dag ikke makter å se, men som virkelig har sprengstoff i seg like mye den gang som nå, og som kanskje er like relevante i dag som den gang.

Selvsagt, dette er det store risset eller plottet i romanen. Men inne i matusjkaesken her får Koestler frem hvor vanvittig det er at folk rømmer fra en totalitær ideologi til en annen som i prinsippet er tilnærmet identiske i praksis og som funksjon for folk. Koestler frigjør seg fra begge ideologier, no problem. Han så nemlig at nazister og kommunister brukte de samme konsepter til å forklare virkeligheten og som grunnlag for veien videre frem. Det klargjorde mye for en bestyrtet K, men ikke for deg, ser det ut for».

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/fins-det-en-stor-antikrist-i-dag.html

En bok fra noen få år tilbake må nevnes, her og nå, fordi den tegner et så tydelig bilde av tidsånden, - noe som er i ferd med å forandre seg, radikalt: Den emosjonelle revolusjonen av Kathrine Aspaas, (2015). Jeg nøyer meg med noen sitater for å frem den absolutte imanens i Aspaas tilnærming, der hun så å si stenger følelsene inn i den enkeltes mentale univers, for å forbli der. Detter er lite fruktbart etter min mening, og det er derfor jeg ikke har nevnt henne og hennes bok tidligere. Dette betyr imidlertid ikke at boken ikke har sin verdi, ut fra hennes anliggende dr og da. Boken kan gi mange mennesker større dybde og selvinnsikt, bevares. Hun siterer flittig fra forskningen, som er like «snever» som henne selv, nærmest av kulturell tidsbetinget predisposisjon. Termer som hypermagi, SAP og servilt betinget korrekt emosjonalisme, slik jeg opererer med, for å nyansere bedre og kunne forstå dette komplekset i en litt større sammenheng. er selvsagt intet tema for Aspaas, bl a fordi jeg er den første som opererer med slike termer, og en slik innsikt:

Flykter vi fra følelsene, styrer de oss. Erkjenner vi følelsene, er det vi som styrer dem. (hm).

Målet er å styrke vår kjernemuskulatur. … Det er følelsene som driver oss, de driver oss til mestring og store bragder … selv bruker jeg «gåsehuden» som kompass …

Dommere idømmer strengere straffer når de er sultne … kroppen er et undervurdert instrument …

Vi er skapt for å hjelpe hverandre, og belønnes med gode kjemikalier i kroppen …

Studentene med flest gode følelser hadde de laveste nivåene av betennelsesmolekylet …

I en tilstand som ikke er preget av følelser, gjør man ingen fremskritt … (Spinoza).

Den yrkesgruppe som vil forsvinne raskest, er revisorene … revisjon er i bunn og grunn et substitutt for tillit – (min mrk. ingen jurdico-religo her, ser jeg, se ellers andre steder på bloggen).

… sette i gang en Global Human Warming

Vårt behov for emosjonell styrketrening, siden ferdigheter som trygghet, selvinnsikt og evne til å tåle motstand ikke er et dataprogram … det finnes ingen algoritmer for god selvfølelse …

Opplevelsen av mening er den nye lønnsomheten sier Per Saxegaard …

… sjokk, sinne/forvirring, sorg, depresjon, aksept, entusiasme/håp, ny vekst .., Kübler-Ross.

Medarbeidertilfredshet er på sitt høyeste noen gang …

Veien ut for Kjartan Kalstad var å lære seg å være emosjonelt til stede, være oppmerksom på at han var oppgira fra forrige møte, puste dypt og roe seg ned …

For virkelig å bli god på relasjoner er det en fordel med en solid kjernemuskulatur …

«Det er følelsene som gjør deg til noe du setter pris på å være. Det er følelsene som kan aktivere deg underveis i livet. Ingen følelse – heller ingen bevegelse – Arne Næss.

Vi skal utforske ulike følelsesmuskelgrupper. Riste på dem. Dra i dem …

… selvtilliten har inngått en pakt med «Skyggen på ryggen» om å være ekstra nådeløs når livet er vanskelig og jeg virkelig kunne trenge støtte. Selvfølelsen, derimot, er stabil og støttende … Selvfølelsen er den indre flammen som ikke er ute etter likes på Facebook …

Selvfølelsen er selve grunnmuren … s 53.

Visualisering: Se for deg to store plastknotter som kan skrus opp og ned … emosjonell styrkeøvelse …

Michel Merzenich, Soft Wired: … vi kan når som helst begynne å snu opp ned på klimaet i hjernen …

Evian Gordon, The Brain Revolution: Visualiser, dagdrøm noen minutter av gangen … husk det som fungerer, pust regelmessig og dypt, spis fargerik mat …

Skammen sier: Jeg er noe galt … Alle har den, ingen ønsker å sakke om den, jo mindre vi snakker om den, dess større voker den seg … (Brene Brown). Vi skal trene oss på å reise oss etter nederlag …

Vær nysgjerrig på alle følelser som dukker opp. Hvor de sitter og hvordan de kjennes i kroppen. Misunnelse stikker kanskje litt? … irritasjonen gnage i halsen …

Egenomsorg – selvmedfølelsen er evnen til å snakke til oss selv slik vi ville snakke til en god venn, den er ikke det samme som selvmedlidenhet. Kanskje skyldes trollingen og hatpratet i sosiale medier at mange av oss ikke har lært å praktisere selvmedfølelse? s 175

Vær særlig oppmerksom på disse fire tilstandene: Sult, sinne, ensomhet og trøtthet, på engelsk: HALT. (Bradford  Health Services).

At fornuften har blitt satt opp mot følelsene i et nokså mekanistisk syn på mennesket …

Du kan ta deg en tur tilbake til det emosjonelle treningsinstituttet når du selv måtte ønske …

Det fins en jungel av nedlatende karakteristikker når vi kommer i kontakt med det følelsesfylte … De følsomme blir spist … Det er tydelige tegn på at emosjonell innsikt nå omsider tas på alvor, i akademia og næringsliv …

Reptilhjernen passer på at vi ikke blir for glade og uoppmerksomme …

Kan kommunikasjone være voldelig? Helt klart … (Marshall B. Rosenber). (Han er mannen bak Senter for ikke-voldelig kommunikasjon). Han vil at vi skal lytte til andre med innlevelse …

Håkon Bleken: Klokere bir jeg gradvis og oftest mot min vilje …

Kunnskap er muskler, visdom er å bruke disse musklene riktig …

Vi søker stadig myter og heltehistorier … (Joseph Campbell).

Det modigste vi kan gjøre er å ta eierskap til vår egen historie, og elske oss selv gjennom denne prosessen … Brene Brown.

Lykken er å skape …

Vi trenger ikke likhet og komfort, vi trenger brytninger og utvikling … hva slags mennesketyper mangler vi her hos oss og hvordan skal vi få tak i dem? …

… jo større åpenhet og sosial toleranse, desto større oppfinnsomhet og innovasjon …

U behaget ligger innbakt i toleransebegrepet, for det er ingen kunst å tåle det vi liker …

Vi trenger Trump som speilbilde på en lederoppførsel som er i ferd med å gå ut på dato … hans bøllete oppførsel har trigget millioner av kvinner til gatene med rosa pussyhats

Jeg forsøker å berolige min egen reptilhjerne med å fortelle meg selv at jeg er rolig og bevisst …

den ikke dømmende indre stemmen …

… egoet står ofte i veien for nyskapning og kreativitet … Ryan Holiday

Det fins en grunnleggende regel i psykologien: Først når du aksepterer det som det er, endrer det seg … (ref til boken Raushetens tid) … jeg har snakket om hvor vanskelig det er å velge åpenhet …

Inne i boksen begynner jeg å lete etter feil hos menneskegrupper … kjæler for antipatier …

Når studenter får informasjon om at ett kjønn eller en etnisk gruppe normalt er bedre enn den andre, blir det en selvoppfyllende profeti … for å være sikre på å yte dårlig, skal vi minne oss selv på at vi tilhører en bestem stereotypi …

Marshmallow-testen … Walter Mischel … (finnes på net!). … å forsinke tilfredsstillelse, er det samme som å påvikre oss oss til å gjøre andre gode valg … utsatt belønning …

Angela Duckworth: Grit – the Power of Passion … fasthet av karakter eller ukuelig ånd for å kunne håndtere frykten og fiasko.

Å gråte med fremmede kan redde verden, Brene Brown.

Den kvinnelige befolkningen i land med stor grad av ikestilling gråter mer enn kvinner i land der likestilling er lav.

Gjengir Kongens Tale, du vet … Norge er dere … Han samler oss og ikke minst tillater han oss å gråte …

Kanskje ser vi starten på en emosjonell revolusjon i det offentlige rom?

ha, ha, sier jeg.

Hilde Sandvik: Vi mennesker befinner oss i den mørke middelalder når det gjelder å snakke sammen (2015).

Lady Gaga: Emosjoner har lenge vært plassert i et skap med et massivt stigma om at det er ikke kult å føle …

Da er det oppløftende at Den emosjonelle revolusjon flytter seg til Bergen i 2018 – med den fire dagers globale konferansen Emotion Revolution

Nye konsulentselskaper kommer til å dukke opp, basert på emosjonell styrketrening og motivasjon …

Noah Harri, i Homo Deus: … krigføring er derfor blitt mindre lønnsomt …

Danskene har allerede begynt å eksportere tjenester i samarbeidsbransjen, den såkalte Århus-modellen bidrar til å redusere radikalisering og voldelig ekstremisme … det er bare å sette i gang.

Nobelprisvinner: Evard Moser: Forstår vi hvordan høyere hjernefunksjoner oppstår, kan vi være på god vei til å få bukt med tankemessige og emosjonelle lidelser … s 189

Å mestre kunsten å droppe forventninger, er viktig for opplevd glede … Når sammenligning flytter inn, flytter gleden ut … (tenk islam, sier jeg)

Ikkeseksuell berøring er livsviktig for de fleste av oss hele livet. Kosebransjen.

Gus Speth: De største miljøproblemene er egoisme, grådighet og apati … mange vitenskapsfolk vet det.

Dag Hessen: Vi er av natur snillere og mer empatiske enn vi kan få inntrykk av ved å følge med på nyhetene …s 195

Aspaas: Konsentrert, oppslukt og lykkelig fri fra meg selv og behovet for evaluere … denne tilstanden av flyt er et psykologisk begrep som først og fremst er blitt utforsket av sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi … du glemmer tid og sted …

Bakgrunnstoff fra egetprodusert lager:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/demokrati-tocqueville-og-hypermagi.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/04/spikers-corner-fordummende-sekt-eller.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/05/emosjoner-det-sterkeste-ledd-eller-de.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/02/andy-bannister-om-bla-allahs-identitet.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/magien-og-totemet-i-vare-dagers.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/10/kavanaugh-cnn-ytringsfriheten-jussen-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/om-hvorfor-trump-vant-heldig-vis-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/propaganda-i-nrk-emokratiet-arne-visste.html

Emokrati:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/konspiratr-mot-konspirasjon.html

 

Vi må se litt mer på psykologien, hva den muligens er for noe -  og bidrar med, muligens:

 

Psykologien som vitenskapelig spesialitet gir altså ikke et enhetlig perspektiv på mennesket, men rommer en rekke ulike retninger som med vitenskapelige metoder forsøker å gi ulike menneskebilder troverdighet … s 169 i Den moderne verdens idehistorie … av Sven Eric Liedman, 1997, Dreyer 2013.

Kommentar: Kanskje psykologien er het uegnet til å forstå «de dypere ting og forhold». Den ga opp allerede i sitt utgangspunkt. En del av sluttresultatet, eller begynnelsen på det, er Aspaas lille, smukke og absolutt ikke talentløse bok, for navlebeskuere. Derfor mine innfallsinnfallsvinkler om den servilt betinget emosjonelle korrekthet, som en motvekt og et tilleggsvitamin, muligens, for dem som ser.

s 482: … Det er i denne verden visse innslag i demokratiet kan virke som en løsning på spørsmålet om hvordan folk kan møtes på likefot, med respekt for ulikhet seg imellom og uten å la seg blende av rikdom og makt eller se ned på armod og maktesløshet. Et begrep som har vunnet en viss popularitet, er anerkjennelse. Det har en lang historie men fremfor alt er det Hegel som har gjort begrepet kjent, med sin berømte lignelse om herre og knekt … Hegel hevdet at et menneske konstitueres som menneske først gjennom den anerkjennelse det får av et annet menneske. I historien har kampen om anerkjennelse vårt hard og bitter og den har tatt mange ulike former.

Hegel er ikke en mann med demokratiske idealer, men ideene hans kan utvikles i en retning han selv neppe ville ha fulgt. Demokratiet kan sees som en tilstand der mennesket uten kamp anerkjenner hverandre som medmennesker og likeverdige.  Et slikt demokrati eksisterer riktig nok ikke i virkeligheten. Men det kan brukes som en norm for en ikke-diskriminerende universalisme som kan praktiseres over alle grenser. Den som kan anerkjenne et annet menneske, kan håpe på anerkjennelse tilbake fra den andre. Her ligger det også en interesse for den andre og hans eller hennes egenart. Det fremmede kan til og med fremstå som et ideal, gjennom en overbevisning om at man kan lære av det fremmede og dermed komme til ny forståelse.

Men anerkjennelse uten forbehold rommer også store problemer, Kan man anerkjenne en kultur der dødsstraff, tortur og kvinneundertrykkelse er naturlige ingredienser? Ha innebærer forståelse – sympatisk innlevelse eller innsikt om omstendigheter som kan føre til vold og grusomheter?

Tanken om anerkjennelse er blitt forbundet med vektlegging av betydningen av dialog. I en dialog er man ikke bare åpen for andres meninger og standpunkter, men har også mulighet til å forsøke å påvirke dem med saklig argumentasjon.  

Drømmen om anerkjennelse og åpen og oppriktig dialog virker i dag fjern. Den vestlige verden viser ikke sin motvilje mot Saddam Husseins blodsudlede regime i Irak gjennom dialog, men gjennom blodig krig. …  Verdensregjeringen og den evige freden virker mer gammeldags enn for to hundre år siden …

Kommentar: Også innen idehistorien ser man altså ut for å ha reist det hvite flagget, kronisk, pluss at man tar det for gitt at «det er vår feil», jfr, over: «Gjennom blodig krig» … (ikke gjennom dialog).

Og denne:

Religionspsykologi, en definisjon:

… «som vi har sett gjør dynamikken mellom trygghet og utrygghet seg også gjeldende når mennesker forholder seg til Gud. Når vi ser på religiøs adferd, materialiserer denne siden ved det å være menneske seg også i forholdet til Gud. Samtidig har vi nå nådd til grenseområdet mellom teologi og psykologi. Psykologien kan gi vesentlige bidrag til å forstå hva tro skaper i mennesket, og hvorfor det forholder seg til Gud på den ene eller andre måten, men psykologien kan ikke hverken beskrive eller forklare et møte med en gud som er et handlende, transcendent subjekt. Psykologien beskriver menneskets relasjon til Gud, men er taus om Guds relasjon til mennesket. Teologien, derimot, forutsetter at Gud er et selvstendig subjekt som kan henvende seg til mennesker. Psykologien renger en skisse av hvordan gudsrelasjonen utvikler seg i et enkeltindivids indre verden, uten å forholde seg til om Gud eksisterer eller ikke. I psykologien er mennesket skaper av et gudsbilde, men i teologien er mennesket i tillegg skapt i Guds bilde. (Kr Halstensen s 125 i Religionspsykologi, Gyldendal, 2014/17).

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/brenne-den-som-brenner.html

 

Anbefalt lesing:

Deadly Emotions, Don Colbert

Born to Believe, Newberg og Waldman

The Righteous Mind – Why Good People Are Divided by Politics and Religion, Jonathan Haidt

The God-shaped Brain, T R Jennings

 

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/skip-ohoi-sterk-emosjonell-storm-forut.html

 

Linker til “homo adorans”:

https://www.google.no/search?q=homo+adorans&client=firefox-b&sca_esv=2b87a7951bc7ea46&dcr=0&source=hp&ei=pqn9ZdOyMKiE1fIPiLahkAI&iflsig=ANes7DEAAAAAZf23tnyEOQBaM5Y5Llt3rSUeJ399YmAJ&oq=homo+adoran&gs_lp=Egdnd3Mtd2l6Igtob21vIGFkb3JhbioCCAAyBRAAGIAEMgsQABiABBiKBRiGAzILEAAYgAQYigUYhgNI11RQAFjSQnAFeACQAQCYAd4BoAH1CKoBBjEzLjAuMbgBAcgBAPgBAZgCEaAChgnCAgsQLhjHARjRAxiABMICDhAuGIAEGMcBGNEDGNQCwgIFEC4YgATCAgsQLhiABBjHARjRA8ICCBAuGIAEGNQCwgIIEC4Y1AIYgATCAgcQLhiABBgKwgIHEAAYgAQYCsICBhAAGBYYHsICCBAAGBYYHhgPwgIIEAAYFhgeGArCAgUQIRigAZgDAJIHBjE2LjAuMaAH4XI&sclient=gws-wiz#ip=1

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar