onsdag 13. mars 2024

Var det nazister eller sympatisører som protesterte på Kvinnedagen?

Alle barn kan bli en Hitler …

Vel, ikke alle, spesielt ikke muslimske barn … (vil noen si).

Hvis du ikke skjønner ironi, vil jeg ikke anbefale deg å lese videre. Hivs du forstår, så kom an. Hvis du derimot ikke evner å se det tragiske, det dramatiske og gjerne katastrofale – og den reelle lidelse - i disse tingene, bør du helst forlate denne siden med det samme. For da lider du av manglende menneskelighet. Du er da stappfull av kynisme, bornerthet og kjedelig eller malignent narcissisme og en skadefryd som du bare selv kan like og dyrke.

Mange har kanskje sett tv-dokumentaren The Lost Tapes of the Third Reich, https://www.imdb.com/title/tt27598137/ ,hovedsakelig bygget på John Totlands intervjuer han tok lydbåndopptak av med visse nazi-topper etter krigen.  

I et av programmene hører vi en for anledningen invitert person, en ekspert, Ron Rounbaum, si at:

Alle barn har en mulighet for å bli en Hitler.

 En annen ekspert, Rebecca Ayako Bennette, sier, i sin bok Fighting for the Soul of Germany, bok,   at Hitler ikke trodde på bevis, men på hva han følte (please, forstå det rett). Han hadde aldri noen plan, han arbeidet «i øyeblikket». Sannhet var ikke noe man trengte å bevise. Sannheten var, altså, noe «man» følte. Han var alltid usikker og trengte en stor stab rundt seg …

Forfatteren Anne Berg, i Empire of Rags and Bones, sier: Sannheten var det han så den dagen, han var ingen politiker, han var en visjonær, (ifølge ham selv).  

En annen som ble intervjuet sa at Hitler snakket med seg selv og trodde på det han sa, (please forstå det rett).

Se nå denne med innlagte linker til andre posteringer og gjør deg noen tanker, tankekjør anbefales ikke:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/sadismen-og-barnelikene-i-middelhavet.html

Linken eller posteringen handler om det jeg kaller barnelikene i Middelhavet, og hvor jeg gir uttrykk for en voldsom negativ reaksjon til medie-sadismen, (den servilt betingede emosjonelt korrekte medie-sadisme, vel å merke). Og her er det at Hitler kommer inn igjen. På et program på DW om en konsentrasjonsleir i Tyskland hvor likene lå i hauger og hvor befolkningen i omegnen ble presset til å gå rundt i leirene for å se alle døde og all ufattelig lidelse som hadde skjedd der. Det var knokler og bein, forbrytelsene var himmelropende, helt ut uforståelig, og til å vemmes av, inntil tredje grads forbrenning, både innvendig og utvendig.

(Se programmet på DW: In the Land of the Perpetrators, sendt bl a 10. mars i år).

En av de som ble «presset» til å se uhyrlighetene med sine egne øyne sa:

-Disse amerikanske soldatene må være litt av noen barbarer, som kan utsette oss for å se dette …

Denne uttalelsen kan slå enhver med litt innsikt overende, umiddelbart: Den lyser av toppen på uvitenhet, ondskap og manglende empati, eller forståelse og mot til å se hva dette dreier seg om. Det er til å ergre seg grønn av, bli frastjålet sine høyeste, demokratiske verdier og idealer av. Vi reagerer med den største avsky på hva noen mennesker kan få seg til å lire av seg, og kanskje i fullt alvor og sin forfengelige sneverhet virkelig mene.  Hvordan kan vi sette de riktige ord på dette?

Noen kan kanskje tenke at når jeg skriver om barnelikene i Middelhavet, jfr linken over, her på bloggen, så er dette identisk med å si det den tyskeren som ble «presset» til med egne øyne å se helvetet i leirene og alle likhaugene sa. (Amerikanerne ble beskyldt altså for å være like eller mer grusomme enn det nazistene hadde gjort – det er nesten ikke til å tro ….).

Men å sammenligne dette, er fullstendig feil. Konsentrasjonsleirene var en konsekvens at en statlig ideologi, en rasjonalisert sadisme satt i system, med tvang og vold, et bevisst valgt organisert folkemord. Poenget her er at påstanden om at amerikanerne må være barbarer i denne situasjonen, innebærer at tyskeren inntar offerrollen.

Det samme gjorde Hitler, i og med at han la skylden for begredeligheter i samfunnet nettopp på dem. Jødene var skyld i at Nazistaten ikke lyktes «bedre! Dette er toppen på uforstand og sadisme i denne konteksten.  

Jeg vil da bare si at du ikke forstår noe som helst, hvis du mener at det å mene at medienes dekning av barnelikene innebærer sadisme, da er du er mer sadistisk uforstandig enn den tyskeren som mente at amerikanerne var barbarer som kunne presse dem til å vise dem noe så skrekkelig.

Hvis du ikke forstår forskjellen, er du sannsynlig vis i ferd med å la forvirring og ubearbeidet og underliggende hat få drive deg til et slags vanvidd. Du er ferd med å parkere deg selv, og vet ikke om det.

Og hva så vi på 8. Mars? Jo, at «venstresiden» la skylden for muslimens lidelser på Gaza på noen jødiske kvinner, som venstresiden nektet å delta i opptoget.

Det er ikke til å tro.

Men før vi går videre et lit innsmett av et spørsmål: Hvorfor hører vi aldri om at «kristne fundamentalister», radikal kristendom, i Nigeria f eks kidnapper yngre skolejenter med våpenmakt og gifter dem bort til sine soldater, fordi disse soldatene og deres ledere mener det er helt all-right å b la voldta slike jenter fordi de er lovlige krigsbytter, evige instrukser forordnet av Allah?

Julie Dahle skriver noe virkelig vettug på HRS i dag, om denne saken:

… Når de jødiske kvinnene nekter å framstå som ofre, men snarere er tydelige, balanserte og faktaorienterte, ser tilsynelatende Rødt en rød klut. Jeg har tenkt på hva det kan handle om. Noen hopper gladelig inn i offerrollen, slik også de propalestinske kvinnene og kvinnedagsmannen gjør, og jeg tror de gjør det fordi det er effektivt.

Offerrollens politiske makt

Offerrollen har vist seg å ha et stort potensial for både politisk og religiøs strategi og maktutøvelse. Norske journalisters hang til å intimisere en hver sak de får kloa i gjør ikke saken bedre. Den saks- og faktaorienterte journalistikken har måttet vike for den følelsesorienterte, der personlige opplevelser framstilles som sann tale, og der fordommen om at offeret automatisk har en svakere stemme enn «den sterke» utnyttes grovt. Slik kan krav til dokumentasjon og etterrettelighet omtolkes til å være uttrykk for usannhet og mistenksomhet.

Tonen kjenner vi etterhvert godt, den er gjentatt utallige ganger. Det er sterke følelser, vonde opplevelser og gjentatte påstander om overgrep, undertrykkelse og vonde ord. Historiene framsettes i enkelt og lett tilgjengelig språk, ikke bare for at mediene skal treffe et bredt publikum, men også for å framsette det enkle som noe ekte. Hvem har vel ikke sett reklamene fra Rema 1000 med slagordet «Det enkle er ofte det beste»?

Pressen er ikke stort bedre enn reklamefolket, de utnytter konseptet for alt det er verdt, og på den måten blir enkle, men vonde historier fra offeret en «sannhet». Følelser er ekte i kraft av å være selvopplevde, og eventuelle feilslutninger eller direkte usanne påstander fra offeret kan derfor like fullt framsettes som sannheter. Derav utledes en falsk dikotomi der ethvert krav til dokumentasjon eller nyansering er enten elitistisk, undertrykkende eller «usann» fordi kravene er rasjonelle og følelsesløse.

Ikke bare oppstår denne falske dikotomien, den plukkes opp og utnyttes på ulike måter. På den ene siden kan politiske aktører «tre inn» i en offerrolle, slik Rødt-politikerne har tredd inn i den palestinske offerrollen, og slik utøve makt i den til enhver tid gjeldende debatten, være seg rasisme, transseksualitet, integreringsarbeid eller debatten om hvorvidt jødiske kvinner også har rett til å markere avsky mot voldtekter og drap. Men det politiske potensialet ligger også i å «kuppe» enkelthistorier og utvise offentlig sympati for offeret, og dermed politisere offerets opplevelser for egen politiske vinning …

https://www.rights.no/2024/03/debatten-pa-gyngende-rod-grunn/

 

Se våre egen, som vi i høyeste grad er relevant i dag, og som vil bli mer og mer relevant jo flere «rasister» vi får i våre gater:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/05/ingen-rasister-i-vare-gater.html

 

Vi fanget opp er artikkel forleden som nok vil ryste mange «antisionister» i våre gater. Jeg finner intet ulovlig eller rasistisk i artikkelen, og jeg regner den for en fullt ut lovlig meningsytring som ikke rammes av noen av våre – kjære, tross alt - lover i Norge i dag, men man kan aldri være for sikker i dag. Plutselig kan folk bli kastet i fengsel for blott og bart ha kritiske vinkler på «antisionister» - på Kvinnedagen, til og med:  

 

No need to apologize: Hamas are indeed the ‘New Nazis', Adam Haskel, (March 6, 2024 / Israel Hayom): Adolf Hitler has many advocates among the Palestinians.

And not only among Hamas. The chairman of the Palestinian Authority, Mahmoud Abbas, a renowned Holocaust denier, even at his ripe old age (and just one month before the Oct. 7 Hamas massacre) never tires of explaining: “Hitler killed Jews because of their financial dealings and not because they were Jews. 

The former head of Palestinian Intelligence and adviser to Abbas on security issues, Tawfiq Tirawi, is convinced that “Hitler was not morally rotten, but was merely an adventurer.”

The Palestinian media have also paid respect to the Nazi leader—the P.A.’s official radio channel broadcast a quiz show on Hitler’s life and works; the P.A.’s official daily newspaper, Al-Hayat al-Jadida, published a crossword puzzle to test readers’ knowledge of the process of extermination of the Jews: “Who was the head of the Gestapo and the minister of the interior of the German Reich who worked to destroy the Jews?” (The answer: Himmler).

In a list of best sellers compiled by Al-Hayat al-Jadida, Hitler’s infamous book Mein Kampf, which was recently found alongside Mickey Mouse dolls in a children’s bedroom in Gaza, was ranked in sixth place.

In the town of Beit Ummar near Hebron, a Nazi party flag was proudly flown from one of the houses; swastikas can regularly be seen daubed on concrete barriers across Judea and Samaria; and Palestinians from the town of Beita, south of Nablus, set fire to a large Magen David with a swastika inside it outside the nearby Jewish community of Evyatar in Samaria.

Palestinian Media Watch, which documents this Palestinian fixation, has listed several Palestinians who have adopted Hitler as a first name: Hitler Salah, Hitler abu-Alrub, Hitler Mahmoud abu-Labdah.

Zayzafona, a journal for children and youth published under the auspices of the PLO, published a story about a dream of a Palestinian girl, in which she met Hitler and talked with him, referring to him as “an eminent personality, whose contribution to mankind was the murder of the Jews.”

When these are the dreams of young girls in the P.A., we can hardly be surprised that only a few years later the product is young women such as Ahed Tamimi, the beloved poster girl of the West’s progressive and radical left, who has unashamedly promised us: “We will slaughter you, and then you will say that what Hitler did to you was nothing than a mere joke. We will drink your blood.”

Hitler and Husseini’s grandchildren

“A Century and Six Years,” a recent antisemitic movie by Egyptian director Mohamed Nassef, creates an imaginary meeting between the grandsons of Hitler and his partner, the founding father of the modern Palestinian movement, Mufti Hajj Amin Al-Husseini. Nassef’s movie, just like the book titled The End of the Jews written by Mahmoud az-Zahar, one of the founders of Hamas (which was also recently uncovered in Gaza), in essence legitimizes the idea of the destruction of the Jewish people and the State of Israel.

The movie’s protagonist, Sheikh Hareth, meets with Hitler’s grandson and implores him to continue with his grandfather’s plan, so that “Palestine should be liberated and made Judenrein.”

This is precisely how some leaders of Arab states and Palestinian Arabs (there is considerable documentation of this) spoke in 1948 when they decided to storm the nascent State of Israel with the clear objective of wiping both the state and its Jewish residents off the map.

Readers might now be asking themselves, why should we get to know all this dirt and filthy rhetoric? The simple but genuine answer is that this is no mere rhetoric but is indeed a practical plan—these are the operational instructions.

Only one decent Egyptian researcher, Hussein Aboubakr Mansour, who lives in the U.S., has dared to level criticism at Nassef, who won an award at the Alsharqiyah International Film Festival in Oman for the movie. “Entire societies are still bogged down in one of the worst pathological illusions ever of Europe,” Mansour diagnoses (Haaretz, Feb. 6).

The Oct. 7 massacre is the product of that same poisoned tree, whose roots are firmly entrenched in the soil of Palestinian hatred. We need to be familiar with them so that we should be fully aware of just who is sitting on the other side of the negotiating table for the release of the Israeli hostages, for a ceasefire, or a “revitalized P.A.” We must know precisely with whom we are dealing here.

The PalestiNazis, if we are to put this in a nutshell, aspire to complete what the Nazis failed to do—the destruction of the Jewish people. The founder of the Palestinian movement, al-Husseini, met with Hitler in 1941 and placed himself at the service of the Nazis and their program for a “Final Solution.” It is no coincidence that today, there are Palestinians who adhere to the Nazi ideology and who feed off it. There is a good reason why Hamas borrowed parts from Mein Kampf and integrated them into its charter.

Believe them!

The Nazis compared us to vermin. Radical Islam relates to us as “the offspring of monkeys and pigs.” Both of these characterizations convey a deep sense of impurity and abomination that must be eliminated. This is no theory. It is a completely practical agenda. The time has come for us to finally take them seriously and simply believe them, that they fully intend to do what they say. As of now, it is not only their words that speak for themselves, but their actions too:

Burning Jews alive, just as the Nazis and their collaborators did to the Jews in the infamous incidents of the pogrom in the Polish village of Jedwabne and the Great Synagogue of Białystok. In the Gaza border communities, just as in the Warsaw Ghetto, the murderers used Jewish captives under threat to persuade other residents to open the doors of their homes to the terrorists.

In the Gaza border communities, just as happened in the Holocaust, women were raped before being murdered, and the heads of babies were smashed before their parents, children and parents were separated from one another, and the elderly were tortured to death, and just as in the Holocaust, the murderers were instructed (in writing) to have no mercy on their victims and to “kill anybody who might pose a threat or a distraction.” This is almost exactly as the Nazis themselves wrote: “When engaging in action, it must be merciless and carried out using the severest of means.”

The PalestiNazis, just like the Nazis, documented and filmed everything. Even a device for dispersing cyanide, intended for mass extermination, was found in the tools of one of the terrorists who was killed in the Gaza belt communities, in a similar manner to the Nazis who engaged in mass poisoning by gas, and similar to their plans too (at least according to one source) to poison the water sources of pre-state Israel, towards the end of World War II.

What we experienced on Oct. 7 is indeed no second Holocaust, but the perpetrators of this terrible massacre were Nazis through and through, and so, despite many critical comments that I have received for the frequent use in my articles of phrases such as the “New Nazis” or the “PalestiNazis”—this is precisely what they are.

The New Nazis are, if you like, a modern reincarnation of the original Nazis, and their ideology and core documents, and now their actions too, along with the de facto state that they established in the Gaza Strip, which lasted for 16 years, three years longer than the period in which the Nazis ruled over Germany—all indicate that our very existence is something that they simply cannot tolerate.

Having said all that, what does after all distinguish between the PalestiNazis from Hamas, and on occasion from the P.A. areas too, and the original Nazis?

One thing and one thing only: the original German Nazis succeeded in carrying out their “Final Solution” and destroying the majority of the Jewish people in Europe.

The New Nazis have tried, but failed, to do this to the State of Israel. They failed to do so during the War of Independence, the Six-Day War, the Yom Kippur War, and now in the Simchat Torah massacre of Oct. 7. This does not stop them from constantly publicly declaring that they will continue to do so. So please listen to them, and above all—believe them.

Originally published by Israel Hayom.

The opinions and facts presented in this article are those of the author, and neither JNS nor its partners assume any responsibility for them.

https://www.jns.org/no-need-to-apologize-hamas-are-indeed-the-new-nazis/

Så hvordan løse verdensproblemene? Ganske enkelt, ifølge president J Biden:

“I won't mince words. The overwhelming majority of Palestinians are not Hamas. And Hamas does not represent the Palestinian people. In fact, they're also suffering as a result of Hamas' terrorism. We need to be clear-eyed about that reality.”

https://www.israelnationalnews.com/news/386652

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar