Det er leit at Hadia fant å måtte trekke seg fra statsrådposten. Hva kunne hun vel annet gjøre? Presset ble for stort. Media ble for mektig. Og bra er det?
Men Hadia er ikke ferdig. Hun er fortsatt Arbeiderpartiets nestleder. Men: Hun sitter ikke «der» uten tillit, sier hun. Og hun kan ikke «kreve» tillit. Formann Støre sier han fortsatt har tillit til henne som nestleder. Hva kan han vel annet si?
Jeg er en av dem som vil savne Hadia Tajik, hvis hun blir borte fra politikken. Jeg syntes hun var klar og modig, for så vidt. Skarpskodd. Verbalt svært elegant og klar, enkel, og samtidig demokratisk utfordrende.
Hun tillot seg til og å drive litt misjon for islam, til og med. I den kristne avisen Vårt Land. I forbindelse med julen. Hun skrev en artikkel om hvorfor hun ikke var kristen, i en julekronikk, til og med. Og bra var det, for kronikken hadde den effekt at den fikk frem visse fascistiske personlighetstrekk, antakelig stikk i strid med hennes opprinnelige hensikter. Da Hadia Tajiks kronikk ble kritisert, ble forfatteren av kritikken utestengt fra Vårt Land på livstid. Bak utvisningen sto redaktør Johannes Morken og legen, forskeren og humanisten Morten Andreas Horn.
Jeg savner Hadia fordi hun torde å trekke frem islam. Det er
det få, hvis noen, andre muslimske politikere som ha tort. Abid Raja har
fortalt om sin oppvekst i sin muslimske familie og trykket frem visse dårlige
sider, bl a antisemittismen, men her var neppe antisemittismens «hjemmel»
trukket rett ut fra Koranen og de andre hellige skriftene. Antisemittisme ble
av Raja forklart kun som et kulturelt fenomen og et fenomen som da ikke kunne
knyttes til islam som sådan. Raja er klar over at demokratiet i seg selv vil
avlære mange muslimer for sin «medfødte» antisemittisme, så hvorfor knytte
antisemittismen til islam?
(Men når dette er sagt: Det fins heller ikke mange ikke-muslimske
topppolitikere som tør å ta i islam per se. Noen hederlige unntak fins, f eks Tybring
Gjedde i FrP og Hallgrim Berg fra Høyre, som nå har trukket seg ut
av politikken).
Svært mange mennesker i vårt demokratiske Norge i dag vil være uenig med Raja i at det i den grad den forekommer antisemittiske holdninger i muslimske miljøer, så er disse kun kulturelt og ikke religiøst-islamsk betinget.
Mange vil si at islam per se er antisemittisk og her kan det
vises til flere surer i Koranen, surer som gjelder som guds uforanderllige og
hellige ord en gang for alle.
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html
I og med at Raja henviser til kulturen og ikke til Koran, kan det dermed påstås at Raja by default og i praktiken faktisk har vært en av islams høye beskytter på høyt politisk plan her i landet. I motsetning til Raja, trakk Hadia i stedet frem visse teologiske grunntekster knyttet direkte til islam, grunntekster som f eks fundamentalt står kristendommen midt imot.
I avisen Vårt Land ble hennes kronikk – og kritikk av kristendommen som sådan – mottatt med åpne armer, tilsynelatende motivert i en slags plikt til evig toleranse overfor alt islamsk eller muslimsk. Da noen våget seg frempå og kritiserte Tajiks kronikk, fikk redaksjonen i avisen den gang panikk. Jeg beskriver hva og hvordan dette skjedde i flere artikler her på bloggen.
Før jeg går videre, må det nevnes av kritikken av Tajiks kronikk ikke gikk på om hun skulle ha lov til å publisere sin kronikk i avisen, en kronikk som samtidig med at den var klart islamsk fundert også samtidig var klart antikristelig rettet. Kritikken av kronikken gikk ganske enkelt ut på å kontrastere det bildet Koranen og islam tegner av islam med det bildet kristendommen tegner.
Dette i seg selv utløste så sterke reaksjoner i Vårt Land at
kritikeren ble utvist på livstid, selv om ingen bestred selve sakligheten i
kritikken. I seg selv avslørte denne reaksjonen fra redaksjonens side sterke
autoritære og fascistoide personlighetstrekk som her var i funksjon. For
så vidt skal Hadia Tajik ha stor honnør for å ha lokket detter «trollet» frem
fra skyggene og mørket i selve reaksjonsmåten og dens motiv og begrunnelse.
I sitt følelsladede og irrasjonelle – tilsynelatende - forsvar for Hadia Tajik, la de her angjeldende personene for dagen det filosofen og antifascisten Adorno i sin tid skrev om: Den autoritære personlighet. Lars Gule ga sin støtte til Morken og Horn. Han kommer dermed i søkelyset sammen med disse personene, pluss avisen Vårt Land selv. Vi kan si at avisen – som juridisk ansvarlig person eller aktør - faktisk utviste fascistoide trekk i og med at avisen støttet disse autoritære personlighetene.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hadia-tajik-knuser-morken-og-horn.html
The Authoritarian Personality "invented a set of criteria by which to define personality traits, ranked these traits and their intensity in any given person on what it called the 'F scale' (F for fascist)."[1] The personality type Adorno et al. identified can be defined by nine traits that were believed to cluster together as the result of childhood experiences. These traits include conventionalism, authoritarian submission, authoritarian aggression, anti-intraception, superstition and stereotypy, power and "toughness", destructiveness and cynicism, projectivity, and exaggerated concerns over sex.[2][3]
Though
criticized at the time for bias and methodology,[4][5] the book was highly influential in
American social sciences, …
A central
idea of The Authoritarian Personality is that authoritarianism is the
result of a Freudian developmental model. Excessively
harsh and punitive parenting was posited to cause children to feel immense
anger towards their parents; yet fear of parental disapproval or punishment
caused people to not directly confront their parents, but rather to identify
with and idolize authority figures.[page needed] Moreover, the book suggested that
authoritarianism was rooted in suppressed homosexuality, which was redirected into outward
hostility towards the father, which was, in turn, suppressed for fear of being
infantilized and castrated by the father.[14] This hypothesis was consistent with
prevailing psychological theories of the time, and Frenkel-Brunswik reported
some preliminary support, but empirical data have generally not confirmed this
prediction.[15][page needed][need
quotation to verify]
Authoritarianism was measured by the F-scale. The
"F" was short for "pre-fascist personality." Another major
hypothesis of the book is that the authoritarian syndrome is predisposed to right-wing ideology and therefore receptive to
fascist governments.[page needed] …
This is a listing of the content categories featured in the items. These traits are attributed to Jewish people.[16]: 48
Morken, Horn, gule og Vårt land kan sies , i og med sin reaksjon på kritikken av Tajiks kronikk, å betrakte islamkritikk og islamkritiker i følgende båser eller kategorier; de anses for å være:
- Offensive (conceited, sensual, dirty)
- Threatening (ruthless, competitive, radical)
- Attitudes (discriminative action to be taken)
- Seclusive (clannish, keeping apart from gentiles)
- Intrusive (desire to intrude where not
welcome)
Adorno og hans «kamerater” utarbeidet noe det kalt
F-skalaen, Fascist-skalaen):
The F scale targets an authoritarian, anti-democratic personality profile that makes a person susceptible to Fascist propaganda. The items were written in accordance to fascist propaganda materials as well as priory held TAT protocol data and interviews with ethnocentric participants.
- Conventionalism: Adherence to conventional values.
- Authoritarian Submission: Towards ingroup authority figures.
- Authoritarian Aggression: Against people who violate conventional values.
- Anti-Intraception: Opposition to subjectivity and imagination.
- Superstition and Stereotypy: Belief in individual fate; thinking in rigid categories.
- Power and Toughness: Concerned with submission and domination; assertion of strength.
- Destructiveness and Cynicism: hostility against human nature.
- Projectivity: Perception of the world as dangerous; tendency to project unconscious impulses.
- Sex: Overly concerned with modern sexual
practices.
Morken, Horn, Gule og Vårt Land karakteriserte helt
uberettiget faktisk islamkritikere, og da inkludert seg selv, (ubevisst, må
vite) ut fra F-skalaen nærmest til punkt og prikke.
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Authoritarian_Personality#Content
Kommentar:
Theodor W Adorno var sterkt antifascistisk og selvsagt mot Hitler og hans nazisme. Dette skulle så borge for at han var demokratisk innstilt, ja, at han var svært liberal. Men samtidig var han nådeløs i sin kritikk og sin teori overfor den autoritære personlighetstype. Man kan si at han oppførte seg og tenke svært autoritært overfor de han kategoriserte som autoritære personer.
En av «kameratene» til Adorno var Herbert Marcuse.
Han opererte med og oppfordret i sin tur til det som er blitt kjent som «repressive
toleranse». En slik toleranse skulle brukes til å undertrykke eller utestenge
all kritikk som ikke tjente marxistenes egen kultur og politikk. Vi fikk
studentopprøret i 1968 og dette opprøret var ikke akkurat liberalt innstilt,
snarere tvert imot. Det var til tider svært totalitært. De og bare de satt på
sannheten eller den sannhet at sannheten ikke var til før revolusjon var etablert,
om så med voldelige midle.
What does Marcuse mean by liberating tolerance?
Marcuse
argues that "the realization of the objective of tolerance" requires
"intolerance toward prevailing policies, attitudes, opinions, and the
extension of tolerance to policies, attitudes, and opinions which are outlawed
or suppressed." He makes the case for "liberating tolerance",
which would consist of ...
A Critique of
Pure Tolerance - Wikipedia
Vi ser her at Vårt Land, Morken, Horne og Gule faktisk
fulgte Marcuse’s læresetninger til punkt og prikke, læresetninger hvis hensikt
altså var å angripe fascistiske tendenser i samfunnet, samtidig som de altså
kan sies å tilhøre den «autoritære personlighet”, en personlighet som av Adorno
ble karakterisert eller kategorisert under «den fascistiske personlighetstypen».
En mulig forklaring: De var selv den fienden de fryktet. De
manglet evne og vil til selvinnsikt. Det vil si: Den de fryktet var dem selv,
men uten å vite det. Men hvorfor? Jo, fordi de hadde en irrasjonell frykt for
islam, pluss altså denne personligheten som Adorno forsøkte å få frem. Det var de
som var de islamofobe, og ikke islamkritkerne, som de kritiserte og
stengte ut og forsøkte å fryse ut, nærmest på organisert basis.
Sagt på en annen måte og satt inn i denne konkrete
konteksten vi her snakker om, så gjorde disse menneskene seg til støttespillere
for en islam som ofte til og med av dem selv ble karakterisert som en autoritær
og ofte fascistoid ideologi, i og med utestengelsen av kritikeren.
Selvsagt burde de ha skjønt dette. De burde ha hatt en helt annen åpen, frimodig og saklig holdningen til tingene. De burde ikke ha latt seg løpe av med sine servilt betingede emosjonelt korrekte emosjoner. De burde ha gjennomskuet sin egen hang til magi, som hypemagikere. I stedet trodde de at de beskytter et svakt og spesielt sårbart individ, et individ, nemlig Tajik selv, som aldri ba dem om hjelp eller noen form for støtte. De så ikke at de brukte Tajik til egne formål, for å kunne fremstå som moralsk overlegne, ved altså å gjøre Tajik og islam is seg selv svak. Egentlig foraktet de Tajik. Man kan her kanskje snakke om en form for maligent mindreverdskompensering. De gjorde kritikeren til syndebukk og forsto egentlig ikke noe av de helt sentrale demokratiske prinsippene, som jo er til for å stimulere debatten, ikke å kvel den.
Det dreier seg om beleste mennesker, men de ble altså like
vel lurt av seg selv. De var villig til å utvise streng og nådeløs repressiv
toleranse i toleransens navn og så ikke at deres personlighet dermed kunne
kategoriseres som fascistisk eller fascistoid, ut fra Adornos egne
kriterier. Vi har her da paradoksalt nok med folk som oppfatter seg selv som
liberale og antifascistiske, samtidig som de i praksis viser at de er fascistoide.
Og folk skjønner ikke noe som helst.
Kan man ha tillit til slike mennesker? Jeg for min del har mye større tillit til at Hadja Tajik vil fortjene demokratiets tillit fremover i mye større grad enn hva disse angjeldende personligheter vil gjøre, inkludert avisen Vårt Land.
Hadia Tajik ville aldri ha skåret særlig høyt på Adornos «personlighetstest».
Snarere tvert imot. Tajik er grunnfestet i demokratiske tradisjoner og prinsipper.
Hun burde fremheves som et «føredøme», et forbilde, for mange, ikke bare for
ikke-muslimer, men også for muslimer, på bred skala. Og ikke bare bør hun fremheves
som et godt eksempel: Hun er faktisk det beste eksempel på at det går an
for muslimer å frigjøre seg et islam som til enhver tid forsøkes kapret nettopp
av slike autoritære eller totalitære folk som Adorno forsøkte å avsløre.
Caveat: Ingen psykolog i sine fulle fem ville i dag i sitt kliniske arbeide utsette noen for den typetesten Adorno utarbeidet og faktisk anvendte i sin forskning. Psykologer i dag ville aldri finne på å dele inn mennesker på den måten F-skalaen gjorde. Psykologer i dag arbeider snarere mot disse forestillingene om at individet skal ha og kan operere ut fra en slags «mental konstitusjon» i klassisk forstand, at klientene har en egen helt spesifikk «essens».
Men like vel: Adorno og Marcuse bør også i dag tas på
det høyeste alvor. De innsiktene de tross alt arbeidet ut fra, kan fortsatt i
dag gi den vanlige kvinne og mann visse pekepinner, visse kriterier man kan
orientere seg ut fra og fokusere på. F-skalaen må betraktes som grovmaskede
karakteristikker eller karikaturer, «fenomener» man i seg selv ikke skal
forakte, og som man kan lære noe av å ta inn over seg og applisere, der det
gjøres med varsomhet, visdom og kløkt, for å si det sånn.
Vår demokratiske samfunn truse kontinuerlig av tendenser
eller krefter som vil legge alle i samme folden, og disse kreftene arbeider så
visst ikke bare ut fra de radikale muslimske miljøene hvor intransigensen i
seg selv synes å være enn større drivkraft enn den fascistoide islam i seg
selv.
For den som vil sette seg dypere inn i hva denne saken handler om, må jeg bare vise til følgende av mange andre artikler om sakn her på bloggen:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
Her finner du Tajiks kronikk og kritikken av den i Vårt Land, en kritikk som altså førte til utestengelse på livstid:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
En smakbit fra artikkelen:
Legen, humanisten og forskeren Morten Horn skrev: « – – en tråd som var ren sjikane. … Det var rett og slett søppel, og uverdig for verdidebatt.no. «Det er ganske fantastisk at du – (henvendt til kritikeren) – her forteller meg at Tajik ville tålt dette innlegget – du, som krenket henne, på hennes vegne. Kritikken var et flagrant brudd på retningslinjene, et av de verste jeg har sett. … »
For litt lengre utgreiinger:
http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar