Opplysningen - tilfangetatt frihet?

Det påstås ofte at muslimene mangler en viktig ting vi i Vesten har, nemlig erfaringen fra, og individualiseringen eller personliggjøringen av Opplysningstiden, en tid som satte fornuften over gudstroen og mennesket i sentrum foran Gud, (og den gratis nåde), - en tid mange i dag forguder.

Den er blitt en avgud, en avgud man tillegger all makt, dvs allmakt, både i fysisk og metafysisk forstand. At our peril, selvsagt. Opplysningen er blitt altseende, altopprettholdende og upåvirkelig eller uforanderlig, alt til alles beste, alt til alle tider og overalt.

Det vi setter all vår lit til og som vi tror vil frelse verden og oss selv, hver enkelt, uansett. Den gir trygghet, men er dette en falsk trygghet? Den gir en sterk følelse av identitet og rettferdighet, men holder det? Eventuelle brudd med eller kritikk av Opplyningstidens verdi-syns-grunnlag, oppleves som et angrep på de korrekt emosjoner i dag. Derfor vil vi gjerne tro at vi gjør muslimene mer opplyste, hvis de blir som oss, med akkurat de samme korrekte emosjoner som vi selv forfekter. Vi tror at Opplysningestiden kan bøte på en slags vitaminmangel, og at vi er de rettkomne herrer som kan tillate oss å sette sprøyten, om ikke for annet enn fordi vi tror det er vår humane og ubestridelige plikt. Men samtidig synes Opplysningen ut til å sette visse uoverskridelige grenser. Det er f eks blitt stadig vanskeligere å stille spørsmål om vesentlige og presserende ting. Det er blitt vanskeligere å fremsette kritikk av f eks islam og islamisme, om Gud, om tro og manglende tro etc. Fornuften, slik mange oppfatter den, er med andre ord blitt mindre tolerant de siste tyve årene enn den var tolerant for bar litt lenger siden. og tendensen ser ut til å forsterke seg.

Foruroligende.

Om dette og mye annet ledsagende er det denne posteringen skal omhandle, i dag.

Hadde muslimene bare hatt Opplysningstiden, mener man, så hadde muslimene vært som oss og vi kunne ha forstått hverandre bedre og vi kunne ha levet bedre sammen uten frykt og misforståelser, nærmest i Utopia. Vi kunne levd lykkelig sammen helt uten gudsforestillinger, eller vi kunne begge ha blitt sanne mennesker, gudløse mennesker, men like vel med respekt for ulik tro, ulikt fundament, ulike gudsforestillinger, ulike verdisyn, ulik menneskeoppfatning, ulikt verdisyn - stort sett som frie mennesker i et fritt samfunn, for alle og for all fremtid.

Det er som om «man» går rundt og ønsker, håper inderlig og overbevisende overfor seg selv, og tror at muslimene vil forkaste følgende, bare de får litt mer tid på seg, her hos trygge og forstandige oss, og bare vi forsyner dem med bedre livsforhold og Opplysning:

Lovet være Allah!

- all verdens Herre, Ham, den Barmhjertige,

den Nåderike, Ham,

Herren over Dommens Dag.

Deg tilber vi, Deg søker vi hjelp hos.

Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,

ikke deres, som har vakt Din vrede,

eller deres, som har valgt den falske vei.

Er noe på gang som kan fullbyrde opplysningsprosessen innefra islam selv?

https://www.jihadwatch.org/2023/02/egyptian-researcher-islam-has-a-problem-with-other-religions-human-rights-civil-values-and-personal-liberties

Se denne – paven ber ved siden av muslimer, som i bønnen ber Allah om å beskytte dem fra den skadelige eller falske «paven» eller de vantro kristne:

ChurchMilitant.com reported Wednesday that Fitzgerald also said: “Worship opens us up to others, instilling in us a care for justice, encouraging us to act with integrity. We cannot truly pray to God without remembering the other members of the Abrahamic family, and indeed of the human family.” Meanwhile, however, one of the other “members of the Abrahamic family” was not quite as generous. Muslims “had earlier prayed the Maghrib prayer in the mosque section of the shrine on Thursday evening.” According to a Muslim jurist who converted to Christianity, this was not the wonderful manifestation of interfaith harmony that Fitzgerald assumed it to be: “Remarkably, Cdl. Fitzgerald, an acclaimed Islamic scholar, ignored the fact that the Maghrib prayer contains Surah Al-Fatiha, which is one of the most anti-Christian and anti-Jewish texts in the Qur’an. The inclusion of this prayer, which is considered indispensable in Muslim worship, tells us everything we need to know about how serious Muslims are about interfaith dialogue.”

https://www.jihadwatch.org/2023/02/catholic-cardinal-opens-abrahamic-family-house-with-muslims-praying-prayers-denouncing-jews-and-christians-2

Se disse:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/den-fataleog-evige-forskjellen.html

 

KORANEN ER VÅR GRUNNLOV

PROFETEN ER VÅR LEDER

JIHAD ER VÅR VEI

OG DØDEN VÅR ER VEIEN FREM …

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

Se også denne nylige:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/ayn-rand-kant-og-det-ondeste-menneske.html

 

Dr Moustafa Kamel of the Al Ansaar Mosque i Anaheim, California, declared a short time ago:

The Prophet Muhammad told us in the hadith that the Muslims would fight Jews at the End of Times, and that they would defeat them before Judgement Day. “[The Jews] will be defeated, and they will hide behind stones, but the stones will say: ‘Oh Muslim, there is a Jew behind me, kill him.'” This can either be literally true or it could be a metaphor. It is possible that Allah will enable the stones and the trees to speak, and they will say: “There is a Jew hiding behind me, come and kill him!”

Robert Spencer kommenterer:

This genocidal vision is, unfortunately, not some murderous fantasy of Kamel’s own invention, or the belief of only an “extremist,” fringe version of Islam. Variations of this story appear in the two collections of Muhammad’s words and deeds that Islamic scholars consider most reliable and are generally trusted sources of Islamic doctrine: Sahih Bukhari and Sahih Muslim.

In light of that, it’s clear that Kamel didn’t say anything that many, if not most, other imams wouldn’t say. He was just a bit less circumspect about it than most have been up to now in the U.S. He also went on to make it clear that he wasn’t talking about violence against Jews only in the context of the end times, either.

“All living creatures,” Kamel continued, “are opposed to this bigoted and arrogant breed of people who occupied Muslim lands and humiliated our brothers in Palestine. We pray for Allah to humiliate them in this world, and the Hereafter, to kindle zeal in the hearts of the Muslims to support their religion, and to humiliate those [Jews] soon. Amen, oh Allah.” The idea that unbelievers will suffer in this world as well as in the next is likewise a core Islamic concept (cf. Qur’an 39:26).

Consequently, Kamel declares that “those Jews will be annihilated in that war, and they will never rise again.” He reminds his congregation that Muhammad told his followers during a battle to shoot arrows at the enemy when that enemy got close enough, and adds: “This hadith [report] encourages shooting, using any available means – be it using arrows, like in ancient times, or bullets, rockets, grenades, like in modern times, or any other means, because shooting is one of the elements of force that Allah ordered. [Allah] said: ‘Prepare for them whatever force and steeds of war you can.’” Kamel thus issued a clear warning, and the local authorities and media should be paying attention.

Related: Resurgent ISIS Calls on Muslims to Kill Jews, Reveals Overlooked Aspect of Israeli-Palestinian Conflict

Når vestlige setter sitt håp til at den muslimske verden skal tilegne seg Opplysningen, kan det være grunn til å se litt på hva Opplysningen var og er for noe. Her følger en kort idehistorisk skisse som kan belyse hva Opplysningen gikk ut på og hva den innebar for vestlige mennesker. Er det realistisk å tro at muslimer verden over skal kunne integrere seg i denne idehistorien, for at de skal kunne bli mer som «oss», innen forutsigelig fremtid? Ja, er det ønskelig at de skal bli som mange av oss, eller som samfunnet vårt, sett i sin alminnelighet? (Sitatene er funne på nettet og satt sammen derfra).

NB: Sitatene under har hatt en enorm innflytelse på «utformingen» av Vesten de siste århundrene, mer enn kanskje de fleste vil ane og de vil fortsette å påvirke oss nærmest i det uendelige. Innflytelsen fra disse tenkerne gjennomsyrer alle samfunns- og livsformene i våre vestlige samfunn, (men vi ser det ikke, fordi de er så selvsagte for oss). Mye av det vi tenker, føler, emoverer, holdner og forstår i dag, og ser oss selv som, er blitt til i kraft av Opplysningen. Men: Samtidig som vi avskaffet magien, dukket den opp igjen – kollektivt ubevisst, men på stor skala - i det jeg kaller hypermagi, (se om dette andre steder her på bloggen).

Vi begynner «i det små»:

On The Essence of Christianity (1841): Ludwig Feuerbach described God thus: "God as a morally perfect being is nothing else than the realized idea, the fulfilled law of morality, the moral nature of man posited as the absolute being". In other words, God is a projection of the human moral idea.

Kommentar: Hvorfor kan ikke muslimer tillate seg å se, si og utbre denne «kunnskapen» blant sine egne, verden over? Hvorfor unner de seg ikke denne erkjennelsen og denne innsikten, når det kommer til Allah?

Vel, millioner på millioner av muslimer – helst nominelle muslimer - ser og innser at denne innsikten ville ha kunnet hjelpe store befolkningsgrupper innen islam til et bedre, mer fruktbart, tolerant, liberalt og lykkelig liv. Men hører vi mye fra dem? Nei, ikke mye, men vi hører mye fra frafalne muslimer og jeg skal ikke nevne navn, men disse har mest innflytelse i Vesten, bare forhåpentlig litt eller altfor lite i de muslimske landene.  Deres brilliance kommer ikke det store flertall av muslimer verden over til gode, det kommer imidlertid oss til gode, dvs dem av oss som er våkne for realitetene.

Hvorfor bare så få? Det har selvsagt sammen med at det blant muslimer finnes en gruppe som innad som med Koranen i ånd har klart å overbevise folk om at de har rett til å styre og stelle, fordi Allah og profeten befaler dem til å gjøre det, og fordi Allah kan ikke «overprøves». Disse folka bruker religionen til å skremme folk til taushet og fortsatt underkastelse. De religiøse Skriftene legger en jernhånd over «the muslim mind».

Men muslimene har for så vidt ikke bare seg selv å takke for «manglende opplysning», de har også noen av «oss» å takke for denne miserable tilstanden, f eks de som systematisk bruker termen «islamofobi» for å sverte sine «egne» vestlige, de som våger å kritisere islam på saklig og gjerne humant grunnlag. Sammen med disse finner vi Kirken, de fleste bedehus og aviser blant mange andre grupperinger, og disse er livredde for å si et skjevt ord om islam. Disse grupperingene holder «jihad» varm blant muslimer verden over. Noen av disse titulerer seg selv som tilhengere av Opplysningstiden, men arbeider samtidig trutt videre for å holde flest mulig muslimer borte nettopp fra Opplysningstiden. Disse må leve i kronisk kognitiv dissonans, med et indre spenningsforhold i og mellom seg som kan skape mange dommedagsprofetier (satt ut i praksis) og legge fundamenter for kommende svært voldelige strategier fra flere hold.

De i vårt land i dag som kanskje mest av alle sverger på Opplysningen er «hefferne», de jeg knytter til Humanetisk Forbund, som i dag kanskje har oppimot 140 000 medlemmer. En tidligere leder i dette forbundet viste seg for ikke mange år siden å hate kritikk av forbundets generelle profil. En slik kritikk som ble lagt inn på Vårt Lands debattforum, hvorpå denne mannen kommenterte med ett ord: HAT.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/br-human-etisk-forbund-na-ta-kvelden.html

Ingen kristne kom på banen med forsvar for kritikken, uvisst av hvilken grunn, men dette fravær av støtte til kritikken og kritikeren, viser med all tydelighet hvor feige mange kristne er, hvor redde de er for å forsvare kristentroen og egentlig hvor lite de kan om kristendom og hvor lite selvreflekterte de er om sin egen tro. Man skulle tro at mange voksne kristne gjør seg til frivillig umodne eller naive, ut fra manipulative hensikter. Og dermed gjør de seg til det jeg kaller servilt betinget emosjonelt korrekte. Disse gjør seg avhengig av hypermagi, en av mange strategier for å legge til rette for islam og dermed også facilitere det som blir kalt «fascistoid islam».

Når tidligere sjef for forbundet oppfatter kritikk som hat, kan man sammenligne med de mest fundamentalistiske muslimer som jo føler seg intenst krenket på vegne av Allah og profeten rett som det er. Når kristne forholde seg passivt i denne sammenhengen, kan det også tyde på at de har inkorporert «humanismen» og den regelrett ugudelige Opplysningen i sitt sinn, i sin kropp og sitt hjerte og sinnelag mer enn de selv aner selv, og gjerne til de grader at de ikke kan fristille seg påvirkningen fra Opplysningen, (som selvsagt har mange gode sider, men … ).  

At kristne aviser frykter islamkritikk samtidig som de nærmest perverst elsker kristendomskritikk mer, kommer tydelig frem i det følgende, (en tråd for de som finner det interessant og har tid til å få vite mer om disse tingene):

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

Det viser seg altså at kristne er villig til å argumentere for sine holdninger på en måte som de verste inkvisitorer i Middelalderen kunne misunne dem. De bruker selvsagt andre og mer subtile måter for å begrunne og forsvare seg i dag enn den gang. I dag kansellerer man i stedet for å brenne på bålet, man utferdiger buller for å beskytte seg selv mot kritikk av et selvprodusert behov for moralsk autoritet og behov for anerkjennelse fra den sekulære verden; man ekskluderer i stedet for å drukne. Men prinsippet bak er det samme som inkvisitorenes.

Videre fra Opplysningstidens opplyste nåtid:

Psychological theories of religion as projection are based on the clinical model of projection as distorted perception due to repressed elements of the psyche. Religion is therefore assumed to be distorted or wrong.

Feuerbach argued that human beings must have created religion in an attempt to assert themselves against their natural limitations. He saw religion as the denial of dependence and the projection of a wish (Essence, 29). Religion, he believed, is an objectification of human wishing about limitless existence.

The number of Muslims in the world is expected to nearly double between 2010 and 2050 and Muslims are expected to lead the world in population growth compared with other religious groups.

He believed that whilst belief in God is a kind of projection, the illusion itself stems from something that is quite proper to human faculties: he argued that religion is a kind of malfunction, the result of alienated labour.

Although Feuerbach denied that he was an atheist, he nevertheless contended that the God of Christianity is an illusion.

Feuerbach claimed that our conceptions of "god" are always just projections of our own values. God fulfills our need to objectify our virtues, and embodies our values. Thus the essence of religion is human nature, and our Gods tell us about ourselves..."theology as anthropology".

Før vi går videre, noen ytterligere kommentarer:

Når kristne har kunne leve gode liv «ved siden av» Opplysningen og delvis midt oppi den og når de til og med har kunnet blomstre, så er det naturlig å tro at også muslimene vil kunne lykkes på samme måte. I stedet ser vi det motsatte, selv om Opplysningen selvsagt har gjort seg gjeldende i de islamske landene også, men her altså med langt mindre suksess, (og årsakene kan være mange og forholdene komplisert av mange både ikke-religiøse og sekulære faktorer).

Det Opplyste og sekulære storsamfunnet har imidlertid ikke klar å oppsluke alle de kristne «lommene» i de vestlige samfunnene på samme måte som i de muslimske landene, hvor det fortsatt eksisterer flere lommer hvor Opplysningen ikke har nådd inn. Disse lommene i de muslimske landene sitter på et mye større maktpotensiale enn det de kristne lommene i vestlige land utgjør for storsamfunnet. Tar jeg ikke feil fins det en langt større andel av befolkingen som tror på Gud enn hva det gjør i den vestlige sfære. Men «God is back» nesten overalt i begge sfærer.

I den vestlige sfære synes man å forutsette at muslimer som kommer hit nærmest av seg selv vil bli mer opplyste, (på Opplysningens premisser). Det drives derfor ikke noen aktiv misjon for Opplysningstidens ideer og livsholdninger i Vesten – den går på «autopilot», og dette vitner om en viss selvsikkerhet fra de vestlige lanenes side, de driver da heller ingen organisert misjonsvirksomhet overfor muslimene med tanke på å få muslimene til å tro på en annen gud eller ingen gud i det hele tatt. Dette arbeidet overlates til menighetene, ikke til Kirken. (Men jfr det jeg skriver over om Humanetisk Forbund og det hatet man kan oppleve derfra).

Når vestlige i dag går ut fra som en selvfølge at Vesten ikke lenger driver noen misjon for omvendelse, dåp og «bot», er dette bare tilfelle, hvis man tror at Opplysningen i seg selv ikke behøver å misjonere for seg, fordi den jo tar målet av seg til å representere sannheten selv og det naturlige, hvilket skal erstatte en gud og en kristen religion som nesten ingen lenger tror på like vel.

Vestlige vil derfor lett innbille seg at de står for sannheten og muslimene ikke. Dette kan lett oppfattes som nedlatende, arrogant og patroniserende, ja, kolonialiserende av muslimene. Vestlige har lenge forsøkt å unngå at dette inntrykket fester seg og blir et dominerende paradigme i den ikkemuslimske del av folket. For bare et par tiår siden, begynte politikere og andre kulturpersonligheter inkl. media å forespeile en bedre løsning: Man skulle arbeide ikke for assimilering, men for integrering, samtidig som alle grupper i samfunnet skulle hjelpes frem både kulturelt, politisk og økonomisk til å styrke egen identitet innad. Dette skulle så legge grunnlag for bedre samforstand og samhold mellom alle gruppene eller identitetene; det skulle skapes et nytt Vi, en ny paradigmatisk konstitusjon, bygget på – nettopp på Opplysningen, som jo var et rent sekulært foretagende. De fleste må ha vært klar over at dette innebar en forventing til muslimen om å bli mindre religiøse og mer verdslige, eller ugudelige, men ingen nevnte dette aspektet med et ord. Opplysningen måtte bare seire, fordi den var sann og god, til tross for at den ikke alltid var like «skjønn» og dette var det ikke engang nødvendig å presentere i de premissene som ble servert folket fra politikernes side i deres målsettinger og «langtidsplaner». Vi skulle få «multikulti» om vi nå ville det eller ei – fordi dette var sannheten, trodde politikerne.

Det sier seg selv at denne ideologien eller denne generelle linjen styrket muslimene sett som gruppe og islams sak i landet. Samtidig forsterket denne linjen muslimenes forestilling om at vi vestlige nok en gang, men nå på en annen måte, viste vår mer eller mindre uttalte forakt nettopp for muslimer og islam, et beklagelig faktum myndighetene så forsøkte å råde bot på ved å gi stadig mer støtte til islam og muslimske grupperinger. Man gikk fra høyeste hold til frontangrep på det som av visse dårer fik navnet «islamofobi», og her fikk man enda mer jubel fra både media og akademia, fagforening og diverse andre, som i realitetene var blitt så redde for islam, at de heller støttet islam enn kristendommen. Vi har sett denne tendensen spesifikt fra medias side i lang tid nå, og ingenting skulle tilsi at trenden vil stoppe. De kristne arbeider nå mer intenst enn noen sinne for avkristne landet og seg selv, i frykt for at islam ikke kan overta fort nok, (hvis noensinne). Islamkritikk er blitt tabubelagt – med målbar frykt som glidemiddel - og islamkritikere blir utestengt samtidig som det ikke mangler kritikk av kristentroen i de kristne redaksjonene, et faktum som i seg selv kan fore mange muslimers overlegenhetsfølelser og gi dem syn for segn for at deres tro er den enste rette.

Men hva innebar det og hva betød det at makter og myndigheter tillot muslimene å styrke sin identitet og tro, med stor økonomiske og holdningsmessig støtte, spesielt som gruppe sett? Jo, det innebar og betød at «det norske folket» fremdeles kunne betraktes som mer arrogante, nedlatende og patroniserende nå enn noen gang før. Mange muslimer følte at Staten/Opplysningen betraktet dem egentlig som barn, barn som fortsatt trengte å bli opplyste – og mer gudløse, for Opplysningen var for oss vestlige fortsatt den ene sann og frelsende sannhet, og den skal jo gjelde både for muslimer, ikkekristne og kristne, - eller ikke?

Og dessuten: Opplysningen er en religion som ikke krever misjonærer og heller ingen erklært og formulert egen misjonsbefaling med klare metoder for å kunne oppnå sine målsettinger. (Misjonering foregår «under radaren», i form av en implisitt og ikke eksplisitt strategi, subliminalt både bevisst og ubevisst, kyndig eller ikke-kyndig, legalt og legitimt etter forgodtbefinnende og gjerne på ren impuls). Og dette gir seg selv – for de som følge med - uten at man trenger å ty til konspirasjonsteorier her, for bare se her:

https://www.rights.no/2023/02/milliarder-av-offentlige-kroner-til-det-totalitaere-brorskapet-i-sverige/

https://www.rights.no/2023/02/avslorer-den-islamske-infiltrereringen-pa-alle-samfunnsniva/

Så overlegen følte altså Opplysningen seg, ovenfra og ned, igjen, til tross for alle forsøk på å sette seg selv under – eller nøytralt til - de man forsøkte å omvende.  Og dette sanset selvsagt muslimene, som nå så å si grep anledningen som ble gitt dem til nettopp å driver mer misjon under de beste forhold som tenkes kunne, - de kunne gå «all inn», og de hadde de guddommelige hjemler for å holde disiplinen opp og orden i rekkene. Hvilket hverken de kristen eller opplysningsmenneskene hadde til rådighet.

Videre:

Marx sharply criticized the contemplative materialism of the Young Hegelians, viewing "the essence of man" in isolation and abstraction, instead arguing that the nature of man could only be understood in the context of his economic and social relations.

Following from his atheistic worldview, Feuerbach argued that rather than God creating humans, humans created the idea of God. He believed that God was an expression of the human essence as a deity, and that religion was therefore a health expression of human life.

Summary. As unstintingly irreligious as he was, Karl Marx was not an atheist. He was a staunch opponent of supernatural belief, yet neither did he embrace agnosticism as the position of claiming no answer to the question whether or not God exists.

Nietzsche never mentions Karl Marx or Friedrich Engels in his writings and it isgenerally assumed that he had no knowledge of them and their kind of socialism.

Nietzsche abandoned his former enthusiasm for Schopenhauer's philosophy because he came to conceive of Schopenhauer's advocacy of quietism as symptomatic of decadence, of a descending order of life that is tired and impaired and unable to enjoy and relish life in the way that alone the most physiologically and ...

But Hegel takes God to be a unity of infinite and finite. He also takes God's subjectivity to include particularity. He thus insists that his account preserves in a philosophical register the common-sense religious claim that God is personal.

To put this another way: postmodernism tells us that we can say whatever we want about God, and that, in a certain sense, only our imagination limits the ways in which we can express different possibilities.

Foucault's own conception of change, in fact, is represented in ways that are altogether different to Marx's approach, and ultimately supports localistic forms of resistance and specific forms of democratic incrementalism, rather than revolutionary or totalistic strategies as the basis of transforming society.

Columnist. The two most influential political philosophers of the 19th century, Karl Marx and Friedrich Nietzsche, were on the surface diametrically opposed to each other. While Marx stood for reason, Nietzsche championed passion.

Nietzsche criticizes Plato, accusing him of "over-morality" and calling him an "exalted swindle." He goes further to claim that "Christianity is Platonism for the people" in its harmful morality. He argues against what he sees as Plato's hatred of life to argue that humans need to value life despite the suffering.

Why did Nietzsche dislike Kant?

Nietzsche is directly opposed to Kant's view that morality is humanity's genuine metaphysical activity. But when we look closer at Nietzsche's texts, and the substance of his philosophy, it becomes necessary to qualify his opposition to Kant.

Hegel: God is the fullest reality, achieved through the self-determination of everything that's capable of any kind or degree of self-determination. Thus God emerges out of beings of limited reality, including ourselves.

Nietzsche chose to see in Luther one of his spiritual fore bears and in the Reformation a definite harbinger of modern culture. Strongly opposed to Roman Catholicism, young Nietzsche let all the light fall on Protestantism and especially upon its fountainhead, Martin Luther.

Friedrich Nietzsche criticized Socrates because he claimed that Socrates upheld the ideal of Truth and Virtue. Nietzsche opposed Christian morality and proposed his slave-master morality theory.

The ancient Greek philosopher, Plato, was a constant target of Nietzsche's attacks. Friedrich Nietzsche found in Plato an unhealthy fixation with a better, otherworldly realm that represented an anti-life mentality.

Nietzsche, who had been a student and a professor of philology, had a thorough knowledge of the Greek philosophers. Among modern philosophers, his reading included Kant, Mill and Schopenhauer, who became major targets of criticism in his philosophy. He also mentions reading Hegel at the age of twenty.

To Plato, God is transcendent-the highest and most perfect being-and one who uses eternal forms, or archetypes, to fashion a universe that is eternal and uncreated. The order and purpose he gives the universe is limited by the imperfections inherent in material.

How did Descartes describe God?

Definition: God is a substance that is infinite, independent, omniscient, omnipotent… (1) In order for a given idea to contain such and such objective reality, it must surely derive it from some cause which contains at least as much formal reality as there is objective reality in the idea.

Postmodern religion considers that there are no universal religious truths or laws. Rather, reality is shaped by social, historical, and cultural contexts according to the individual, place, and/or time.

Criticism of more artistic post-modern movement such as post-modern art or literature may include objections to a departure from beauty, lack of coherence or comprehensibility, deviating from clear structure and the consistent use of dark and negative themes.

Does postmodernism reject reality?

Postmodernists deny that there are aspects of reality that are objective; that there are statements about reality that are objectively true or false; that it is possible to have knowledge of such statements (objective knowledge); that it is possible for human beings to know some things with certainty; and that there ...

Why is Nietzsche nihilistic?

Among philosophers, Friedrich Nietzsche is most often associated with nihilism. For Nietzsche, there is no objective order or structure in the world except what we give it. Penetrating the façades buttressing convictions, the nihilist discovers that all values are baseless and that reason is impotent.

Why was Nietzsche against stoicism?

Nietzsche criticizes Stoicism for overstating the significance of its ethical ideal of rational self-sufficiency and for undervaluing pain and passion when pursuing an unconditional acceptance of fate.

God is supposed to be eternal, and thus cannot die. Nietzsche's claim, however, is that “God” is a fiction created by human beings. Thus, God “dies” when there is no good reason to believe that God exists.

Why does Descartes think God is real?

He purports to rely not on an arbitrary definition of God but rather on an innate idea whose content is “given.” Descartes' version is also extremely simple. God's existence is inferred directly from the fact that necessary existence is contained in the clear and distinct idea of a supremely perfect being … 

Did Nietzsche start postmodernism?

Friedrich Nietzsche is generally considered the precursor of postmodern philosophy (Erickson 2001: 84), the basis of which are: Antichrist (rejection of all attachment to God) and a call for a re-evaluation of all values, a negation of conventional metaphysics, an insistence on perspectivism, a rejection of ...

What is the opposite of postmodernism?

The opposite of postmodernism is PRE-modernism. That is epistemic realism and an acknowledgement of the world as it is.

What is Nietzsche's most famous quote?

“What does not kill me makes me stronger.”

How did Nietzsche fight nihilism?

Nietzsche aimed to overcome nihilism by affirming the unconditional embrace of existence. For him, life was not to be denied but rather created by one's own value system, and built on the foundation of understanding that there is no inherit meaning in the universe.Aug 6, 2020.

Nietzsche admires Voltaire insofar as Voltaire impresses him as noble and as a free spirit: Voltaire appears to have succeeded in combining nobility of mind with freedom of thought, to be, in short, a "grandseigneur of the spirit," and thus a unique exception among intellectuals.

Many postmodernists hold one or more of the following views: (1) there is no objective reality; (2) there is no scientific or historical truth (objective truth); (3) science and technology (and even reason and logic) are not vehicles of human progress but suspect instruments of established power; (4) reason and logic .. are not universally valid; (5) there is no such thing as human nature (human behavior and psychology are socially determined or constructed); (6) language does not refer to a reality outside itself; (7) there is no certain knowledge; and (8) no general theory of the natural or social world can be valid or true (all are illegitimate “metanarratives”). (Kilde ukjent).