Vi legger her ut noen svært aktuelle artikler fra i dag,
artikler som har grepet oss i dag morges og som vi regner som en oppsummering
av «hele bildet» og de store perspektiver.
Lagt sammen med hverandre illustrerer artiklene hele det
aktuelle globale diskursbilde, et bilde som ikke vil forsvinne til det bedre av seg
selv, snarere tvert imot, hvis vi ikke – som land og kollektiv – snart begynner
å face virkeligheten slik den er i sin fulle bredde og på sitt dypeste dyp, for
å si det slik, og for å få frem viktige poenger.
Artiklene taler for seg selv og legges ut in extenso, for å gi saken og
virkeligheten den flavour og den
agens den fortjener, og som vi ikke kan flykte fra, nivellere eller
bagatellisere. Vi må tørre å se det hele slik det er, uten å være redd for å
fornærme noen eller demoniserer eller av-humanisere folk.
Bernt
Torvild Oftestad, face 23.0619: Mot det totalitære «Pride-demokratiet»
Utviklingen mot et totalitært moderne samfunn følger et gitt
mønster. Den marxistiske forestillingen om at de undertrykte og utbyttede og
derfor nødlidende er historiens dynamiske motor, legges til grunn for
revolusjonær endring av stat og samfunn. I marxismen er det arbeiderklassen som
er historiens kraft fordi den lider i sin fremmedgjøring under den
kapitalistiske ordning av økonomien. I nazismen var det den ariske rase som led
under jødenes herredømme, som de innehadde både innen den kommunistiske bevegelsen
og i den kapitalistiske økonomi. Det må revolusjon til om historien skal ledes
mot sitt utopiske mål. Ariere og arbeiderklasse har hver på sin måte den rette
revolusjonære bevissthet.
I det liberale demokrati er det undertrykte individet
historiens kraft. Det må frigjøre seg selv fra religiøse fordommer og
tradisjoner og fra «fremmede» autoriteter. Og til sist også fra en
undertrykkende vitenskap som bidrar til å opprettholde det «normale». Slik kan
det komme til bevissthet om seg selv og i praksis realisere seg selv I
Pride-ideologien har dette frigjøringsprosjektet nådd sitt foreløpige klimaks.
Man har gått løs på den innerste biologisk-etiske kjernen i vår sivilisasjon.
Målet er å frigjøre samfunnet fra sin basis i den heteroseksuelle relasjon mellom
mann og kvinne. Man hevder å ville frigjøre «kjærligheten». Men oppfatningen av
kjærligheten er helt konsentrert om selvopplevelsen av egen seksualitet. Mens
nazismens ideal var mannen som tapper og brutal soldat, og marxismen finner
sitt nye menneske i den frigjorte arbeider som har herredømme over
produksjonsmidlene, så er den antropologiske kjernen i Pride-ideologien det
onanerende menneske.
Nazismen hadde føreren og det førerdominerte parti,
marxismen det kommunistiske elitepartiet, Pride har satt de seksuelle
minoriteter til å styre historien. Disse er på den ene siden «lidende» og
«undertrykte», på den annen krever deres selvrealisering brudd med
tradisjonsgitte normer og autoriteter. Det gir et effektivt utgangspunkt til å
fremme en totalitær revolusjon. Enhver som ikke identifiserer seg med eller
stiller seg i veien for bevegelsen, er en fiende av «kjærligheten», mangler
respekt for andre, er undertrykkende og en fiende av fremskritt,
menneskerettigheter, frihet og humanitet. Her blir det «offeret» som innehar
herredømmet. Den som motsetter seg dette herredømme, blir utstøtt og uthengt i
frihetens og demokratiets navn.
I dag har Pride-bevegelsen erobret staten, politiet, store
deler av kirkelivet, de politiske partier, skoleverket, akademia og media. Nå
vet vi hva vi har i vente. Først rammes ytringsfriheten, dernest
institusjonsfriheten og religionsfriheten, til sist hjemmet og familien. Man er
allerede godt i gang med å dekonstruere disse friheter. Man bør nå spørre
hvilke midler folk har til rådighet for å gjøre motstand mot denne utvikling,
når demokratiets sivilisasjonsverdier blir undergravd. Spørsmålet er
meningsløst for Pride. Her er ingen motstand eller avvik tillatt.
Pride,
frihet eller likhet? Av: Kjell Skartveit
22. juni 2019:
Pride-paraden får så mye medvind at den snart konkurrerer
med 17.-maitoget. Et nytt land vil ha nye tradisjoner. Ramadan blir også
omfavnet av det offisielle Norge. Erna Solberg markerer begge deler, her sammen
med helseminister Bent Høie. Foto: Fredrik Hagen/Reuters/Scanpix
For 50 år siden introduserte det homofile miljøet i
California regnbueflagget. Det skulle etter hvert bli fanen for stor bevegelse
av ulike typer mennesker, men som alle hadde én ting til felles: de opponerte
mot samfunnets tradisjonelle forståelse av kjønn, seksualitet og samliv.
I Norge er det organisasjonen FRI som bruker regnbueflagget
som identitetsmarkør, og Pride-paradene er deres markering av kampen mot det de
oppfatter som intoleranse, urettferdighet og urettmessig forskjellsbehandling.
Det handler om å ha en skeiv virkelighetsforståelse.
Det er svært få som stiller spørsmål ved det som finner
sted, om det virkelig er toleranse og kamp for rettferdighet som foregår. Hvis
vi virkelig ser etter, er det derimot mye som tyder på at det handler om noe
langt mer enn retten til å leve slik en selv vil, og dette er ikke et nasjonalt
fenomen, men kjennetegnet på en internasjonal bevegelse som deler en felles
ideologisk plattform. Denne ideologiske plattformen er ikke opptatt av
gjensidig toleranse, men fremmer derimot krav om at vi alle skal tenke likt om
de spørsmål Pride-bevegelsen er opptatt av.
Det er interessant hvordan vår tids sekulariserte samfunn
omfavner budskapet til Pride. Disse samfunnene har utviklet en form for
sekularisme som er unik i historisk perspektiv. I sin gjennomførte ateisme har
de opphøyd enkeltindividet til en ny gud, der kravet til omgivelsene er klart:
Vi skal alle respektere hvordan den enkelte velger å definere seg selv. Det er
en gjennomført identitetspolitikk vi er vitne til, der den som ikke anser de
andres valg som likeverdig med sitt eget, krenker. Og i denne konteksten blir
budskapet fra FRI ikke bare uangripelig, men dens reelle ideologiske
overbygning.
Sekularismens ateisme er ikke en gjennomført naturalisme.
For selv om den er materialistisk i sin avvisning av normer for samliv, er den
høyst åndelig i sin forståelse av mennesket, og det er dette som gjør det så
vanskelig å føre en rasjonell debatt om hva vi er vitne til. Den skeive
ideologien forutsetter en dualisme hos mennesket som minner om antikkens
gnostisisme. Det er ånden som definerer kroppen, en ånd som kan være svært så
flyktig, hvilket innebærer at du kan være mann i dag og kvinne i morgen. Det
hele leder til at selv barn tilbys programmer for kjønnsskifte, selv om disse
er irreversible med tanke på barnas fremtidige fruktbarhet.
Sekularismen og dens skeive ideologi forstår at kravet om
stabile familier og biologiske relasjoner innebærer å måtte akseptere
religionens betydning for skaperverket. Pride-paradenes «teologi» er derfor
rasjonell på en ny og annen måte enn den rasjonaliteten vi finner i kristen
teologi. Pride-bevegelsens virkelighetsoppfatning krever nemlig også en tro, en
tro som fører til at begreper som kjønnsnøytralitet og normkritikk blir en
ideologi i seg selv. Det fører til at kirken blir oversett i dagens politiske
debatt. Den nye tid trenger en inkonsistent form for teologi, en teologi der
enkelt-mennesket selv har regien, og
kristen tro blir naturlig nok de skeives hovedmotstander. Med sin
inkarnasjon viser Jesus Kristus at gnostisismens dualisme tar feil med sitt syn
på skaperverket, på samme måte som kristendommen hevder at skeiv ideologi tar
feil om sjelens makt over kjønnet.
I en slik virkelighet angripes de som vil hjelpe mennesker
til et stabilt heterofilt selvbilde. Ikke fordi det ikke er mulig å endre
legning, men fordi denne hjelpen oppleves som en kritikk av dogmet om seksuell
normløshet og derfor krenkende overfor dem det gjelder. Det er derfor Aps
Anette Trettebergstuen vil forby slik virksomhet.
Skeiv ideologi står derfor i diametral motsetning til alt
det kristen tro hevder om mennesket og Gud, og den blir totalitær i den
forstand at den ikke kan akseptere opposisjon. Et samfunn kan ikke både hevde
at et barn trenger en mor og en far, samtidig som det legger til rette for at
homofile kan få barn. Et samfunn kan heller ikke si at kjønnsidentiteten er
biologisk betinget samtidig som det aksepterer at ungdommer ødelegger kroppen
ved kjønnsskifte. Vi kan heller ikke ha et samfunn der noen kan tillate seg å
si at noen seksuelle samlivsformer er avskyelige, mens barna lærer på skolen at
det er opp til de enkelte å velge hvordan de vil leve sine liv.
Prideparadene blir derfor ikke et symbol på frihet,
kjærlighet og toleranser, men fremstår snarere som en markering av en politisk
ideologi hvis mål er den fullstendige underkastelse. Denne ideologien kan ikke
akseptere troen på toleranse, da toleranse forutsetter at det finnes en
majoritet som tolererer en minoritet. Målet er tvert imot et samfunn der vi
alle er like, der legninger og kjønn ikke finnes, og den enkelte til enhver tid
definerer seg selv. I et slikt samfunn blir nemlig toleranse unødvendig.
«The future is equal», stod det på et regnbueflagg, og
oppsummerer med det skeiv ideologi svært presist. Få synes å forstå at under
denne likheten, er det ingen frihet tilbake.
Som en oppsummering, eller en fortetning eller en «poetisering» av de
ovenstående artiklene, legger vi her ved et innlegg fra vanderGolden på
document.no.
Innleggets primærhensikt var å vise
at «kjærlighet» sett og beskrevet som polyamorøsitet,
multiteistisk osv – se under - kan
være en øyenåpner for noen, og da noen
med behov for å se tingene i et videre og mer multidimensjonalt perspektiv og som
alternativ og supplement til det vanlige perspektivet, som moderatorer faktisk
tvinger lesere og publikum inn i.
Dette er fra moderator side selvsagt
å undervurdere folk og henviser dem som en kategori til å forbli annenklasses
borgere og faktisk mindre verdt både som mennesker generelt og som debattanter spesielt
et demokrati som vårt, en form for å ydmyke folk og holde folk nede.
Innlegget fra vanderGolden skrives i
håp om og forvissning om at ord i seg selv er nøkler som kan åpne dører inn til
en større virkelighetsforståelse, - inkludert selvforståelse, utvidet forstand
og derfor også mer selvrespekt og trygg og saklig tro på en selv og de
verdifundamenter som «ligger under».
Innlegget blir ikke forstått og vises
ingen forståelse, skjenkes hverken nåde eller noen «due respect» på
document.no, og forklaringen kan være så enkel at folk ikke skjønner at det går
an å se og si ting på ulike måter. Og at, sett fra moderator på document.no’s
side, folk derfor må beskyttes fra å lese et innlegg som forsøker å si og se
noe i en form som adskiller seg fra det tørt byråkratiske og snevert cerebrale
språket som det serveres bare så altfor mye av – på de fleste nettfora - og som
umuliggjør en mer nyansert, mer ironisk og leken, fasettert og mer morsom og
flerdimensjonal beskrivelse av virkeligheten.
Hverken publikum eller moderator
forstår det jeg her sier. De tolker derfor virkeligheten på en altfor
selvhøytidelig og derfor altfor rigid måte. Dette kan vise seg på sikt å «gå i
tap», særlig for document.no.
Innlegget fra vanderGolden:
Må nok en gang anbefale Kjell Skartveits bok:
Samlivsrevolusjonen. Vi kan også stille oss visse spørsmål angående forholdet
toleranse, skeiv, islam og toleranse osv:
De grandiost polyamorøse
elsker alt og alle, inderlig og med stor kjærlighet. Påstår de. De vil ikke nekte
for at de også elsker alle muslimer - først - , og så islam, sik de tolker
islam, nemlig dithen at islam representerer evig, "polygjengjeldende" kjærlighet. (Eller heter det: Polyfile?).
De elsker alle like høyt, men veldig mange "poly"
hater kristendom, de elsker alle andre og alt annet enn kristendom mer, ja, de
tror kristendommen står for "hate" og intoleranse og legger seg opp i
ting den ikke har noe med. Islam, slik den praktiseres i Vesten i dag, derimot,
legger seg ikke opp i hva folk gjør på soverommene eller andre steder hvor man
ikke blir sett eller hvor kjærlighetsaktene kan regnes til offentlig sjenanse.
(Noen muslimer blir imidlertid opprørt over pride, men til helvete med dem,
tenker de virkelig store polyene, de
utgjør ingen motstand å regne med i vårt samfunn som vil bli stadig mer
tolerant, på oss "polyers"
premisser).
Islam er derfor en mer tolerant religion, sier mange av
"de poly". Det sier mange
muslimer også. For her i landet trumfer norsk lov islamsk sharia på dette
punktet. Selvfølgelig til stor forargelse for mange muslimer som tenker at det
er blasfemi å tenke at Vestens toleranse er større enn islams og mange
muslimers toleranse.
Kanskje noe av den generelle forvirring kan føres tilbake
til dette. Noe "polyene" kanskje kan ha noe å lære av eller snarere,
noe polyene kan belære islam om
slikt, at islam kan renses en gang for alle fra den minste
form for intoleranse, slik at muslimer over hele verden kan
forene seg med ikkemuslimer og spesielt "de poly", som altså er så tolerante, bortsett da fra visse
kristne, som anses nærmest som "innebygd intolerante", i en slags
verdensvid "polyteknisk", revolusjonær kjærlighetsideologi hvor alle
midler er tillatt, hvis det bare tjener den absolutte "polyteistiske
kjærlighet" de selv representerer, for alle kommende generasjoner,
generasjoner da med eller uten barn, for dette spiller visst ingen vesentlig
rolle for de polytekniske eller
polyteistiske.
Nærmer vi oss ikke da nettopp det totalitære som ikke tåler
noen form for opposisjon, en opposisjon som i egentlig forstand faktisk er den
eneste som - misforstått eller ikke - nå kan tolerere intoleransen?
Ikke rart at folk blir forvirra. "Den polytekniske eller polyteistiske " toleranse er en
form for nødvendig strategisk forvirring det er blitt nødvendig å skape - med
et ris bak speilet - som visstnok skal representer "det gode" per se,
ikke bare for "de poly",
men for alle.
Slagordet ser ut til å være: Gjennom forvirring til makt,
for noen vet at jo større forvirring, jo lettere å etablere og legitimere
dominans og ikke bare konsensus, for de som er "mest poly" og per definisjon derfor i virkeligheten mer
tolerante. Tror man.
Kommentar: For moderator er innlegget over bare
ord, fremmed-ord, og derfor farlig og derfor ikke verdt sitt publikum.
Innlegget forvises til å bli stående nederst i kommentarfeltene. Det virker som
om moderator er redd for at folk kan lese det han oppfatter som «bare ord», et
innlegg så outrert at moderator bare med veldig høye tanker om sin egen
opphøyde toleranse for ytringsfriheten på document.no, lar stå. Ikke fordi han
forstår noe av innholdet i innlegget, men for å være snill og romslig med
forfatteren, vanderGolden.
Moderator
forstår tydeligvis hverken intensjonen bak innlegget – eller fortetningens – eller
innleggets innhold, eller potensiale for å kunne bidra med noe nytt, en ny vinkel
å se tingene ut fra. Derfor går moderator ut fra at heller ingen andre lesere
vil forstå eller på en eller anen måte å kunne dra nytte eller «glede» av det.
Det viser moderators mentale infleksibilitet og innsnevring, og svært
mangelfulle hermeneutikk og språkforståelse, ja, romslig menneskelighet i det
hele.
Vi går
videre med nok en viktig artikkel:
Helge Luraas: Det
er på tide at islam og «profeten» Muhammed gjøres ansvarlig for IS, 23. juni
2019 NRK har gjort en reportasje som viser at kvinner som har vært del av IS
opprettholder støtte til den islamske ideologien som lå til grunn.
IS lever videre i flyktningleiren: – Vi skal lære opp våre
barn i jihad, har NRK kalt artikkelen.
– Vi har bare gjort det Allah ba oss om å gjøre. Allah har
beordret oss til å utføre jihad, hellig krig. Det eneste vi har gjort er å
praktisere sharia, sier en av kvinnen NRK har intervjuet.
– Er du stolt over det du har vært med på?
– Ja, klart det. Allah har gitt oss ordre om å gjøre dette.
– IS har utført drap og halshugginger. Hva synes du om det?
– Drapene var å praktisere Allahs lover, de som har forlatt
Allahs vei ble drept, svarer kvinnen. Hun bruker bare kallenavnet sitt, Um
Abdurahman, som betyr mor til Abdurahman.
Det er bra at NRK skriver en slik reportasje som viser det
mange har antatt, at sympatien for IS ikke forsvinner så lett. Det har også
implikasjoner for sikkerheten til de landene hvor disse kvinnene og barna til
slutt havner. Det kan også komme til å koste uhorvelige summer å passe på og
«rehabilitere» dem.
Men det mangler likevel noe rundt denne artikkelen som
skiller den fra måten NRK ville dekket annen tematikk. For en stor mediekanal
ville begynt å kaste nettet lengre ut fra den opprinnelige kjernen i saken. De
ville stilt spørsmål om hvorfor. Hva er det disse kvinnene tror på? Hva er det
historiske utgangspunktet for disse tankene? Hvor utbredt er det i dag? Hva
sier Koranen og de andre støttetekstene i islam?
Jeg våger den påstanden at hadde det ikke nettopp vært islam
som her er inspirator for ekstremismen, ville NRK stilt spørsmål også til
mainstream utøvere av religionen for hvilket ansvar de har. Og man ville hatt
oppfølgingsdebatter om islam, om hvor skadelig det er, hva som foregår på
koranskoler i Norge osv. De ville jobbet slik de nå går fram etter avsløringene
om norske grisebønder.
Man ville også spurt norske myndigheter om hvilken
handlingsplan mot islam de nå vil iverksette, om de vil legge begrensninger på
hvilke deler av Koranen som kan læres bort i norske moskeer. Om staten bør gi
støtte til islamske trossamfunn osv.
Men ingen av disse tingene kommer til å skje. Man later
dermed i praksis som om IS ikke har noe med den religionen som 1,6 milliarder
mennesker på verdensbasis, og ca. 200 000 i Norge, bekjenner seg til.
– Vi har bare gjort det Allah ba oss om å gjøre. Allah har
beordret oss til å utføre jihad, hellig krig. Det eneste vi har gjort er å
praktisere sharia, sier en av kvinnen NRK har intervjuet.
Beordringen denne kvinnen referer til er ikke hentet ut av
løse luften. Det er dette som er islam, fortolket på en utbredt bokstavelig
måte og hvor Muhammeds faktiske liv, verdier og moral er forbilde.
Dette feies helt systematisk under teppet i norsk
offentlighet. Det læres ikke bort i KRLE-faget på skolen. Det omtales nesten
ikke norske medier. Det er ikke gjenstand for «partilederdebatt». Snarere tvert
imot, de som faktisk snakker om det blir stemplet som «islamofobe», noe norske
myndigheter lager handlingsplaner mot.
NRK har her en mulighet til å stikke hull på en massiv
«blind flekk» i våre kollektive kunnskapsproduksjon. Men de gjør det
naturligvis ikke. Det blir en isolert reportasje, og deretter fortsetter de å
omtale islam som en uskyldig, søt og eksotisk liten tro som skal finne sin
plass i det nye Norge.
Enda en viktig
artikkel som gjør sterkt inntrykk og som modig forteller hvordan «det er» og
som tilfører Vesten svært relevante poenger som Vesten nekter å forstå, fordi
Vesten ligger i «fortrengning» og forvirring:
Egyptian reformist: “Caliphates
through the ages” were “terrorist caliphates, perpetrated the same things ISIS
does”, Jun 22, 2019 11:28 am By Robert Spencer.
Islam Behery says: “The caliphates throughout the ages,
starting with Yazid Ibn Mu’awiya – let’s not get into an argument about all
those who preceded him – and all the way to the end of the Ottoman state, had
been terrorist caliphates. Terrorist states ruled the people and perpetrated
all the same things ISIS does. ISIS burns people, and this happened in the
past. ISIS rapes women who are considered slave-girls, and this happened in the
past. ISIS wants to establish a state that will spread all over the world, by
means of swords, bombs, and fire… All of this has happened in the past. ISIS
accuses all the people on Earth of heresy. This has happened in the past. What
would you call the massacre of the Armenians by the Ottoman state? These were
ages of a terrorist caliphate. The terrorism was organized by the
establishment.”
He is quite right, as is illustrated abundantly from Islamic
sources in The History of Jihad From Muhammad to ISIS, the first and only
comprehensive narrative history of 1,400 years of jihad worldwide. Get informed
and able to fight the all-encompassing deceptions: order your copy here.
“Egyptian Reformist Islam Behery: Terrorism Did Not Begin
with Muslim Brotherhood; ISIS-Like Ideology Existed in Islamic Caliphates,”
MEMRI, June 6, 2019:
Egyptian reformist
intellectual Islam Behery said in a June 6, 2019 show on Al-Hurra TV (U.S.)
that Islamic terrorism did not begin with Hassan Al-Banna and the establishment
of the Muslim Brotherhood in 1928. Rather, Behery argued that terrorist ideology
had been present in the Islamic caliphates that had existed up until then,
which he described as terrorist states. Behery argued that the caliphates had
perpetrated the same crimes perpetrated by ISIS, such as burning people, raping
slave-girls, accusing people of heresy, and aiming to establish a global
Islamic state. He also said that the Armenian genocide perpetrated by the
Ottomans had been an example of this terrorism. Behery said that Hassan
Al-Banna and the Muslim Brotherhood were part of a new era of terrorism that
emerged after the fall of Islamic establishments.
Islam Behery: “In
one debate, I was asked a very nice question: ‘If you claim that the books of
heritage are the reason for terrorism, why did terrorism appear only in 1928,
with Hassan Al-Banna?’ My answer, of which I am absolutely convinced, is that
terrorism had started in [Islamic] establishments, and when the establishment
disappeared, terrorism was [embraced] by the [Muslim Brotherhood]
organizations. The caliphates throughout the ages, starting with Yazid Ibn
Mu’awiya – let’s not get into an argument about all those who preceded him –
and all the way to the end of the Ottoman state, had been terrorist caliphates.
Terrorist states ruled the people and perpetrated all the same things ISIS
does. ISIS burns people, and this happened in the past. ISIS rapes women who
are considered slave-girls, and this happened in the past. ISIS wants to
establish a state that will spread all over the world, by means of swords,
bombs, and fire… All of this has happened in the past. ISIS accuses all the
people on Earth of heresy. This has happened in the past. What would you call
the massacre of the Armenians by the Ottoman state? These were ages of a
terrorist caliphate. The terrorism was organized by the establishment.
“In 1921 – three
years after the collapse of the [Ottoman] caliphate in 1925 – Hassan Al-Banna
and the Muslim Brotherhood emerged and a new era of terrorism began.”
Enda en artikkel som
brenner seg inn i sinn og skinn og som kan fortelle svært mye om både islam og
Vesten i dag og særlig om hvor forkvaklet og villedende både representanter for
islam og representanter i media for islam er, og vil forbli i mange år fremover:
Washington
Post laments that jihad murders of Scandinavian hikers were “seized on by the
far right to attack Islam”, Jun 22, 2019,
Robert Spencer:
What is wrong with these people? Have they lost all moral
compass, all human compassion, all sense of decency? If this were a sane world,
the Washington Post would close its doors in shame for publishing this, and
Greg Miller and Souad Mekhennet would be looking for work at the local 7-Eleven
(no offense intended to 7-Eleven).
Miller and Mekhennet would have you believe that these
murders violated the tenets of Islam, and invoke as evidence the fact that
while the murderers professed allegiance to the Islamic State, the Islamic
State never circulated the murder video or claimed credit for the murders. The
salient passage from the article is this:
But it was the
targeting of unarmed women that appears to have been the greatest affront.
European officials who have pored over the terror group’s propaganda archives
have documented the deaths of 2,070 people in filmed executions between 2015
and 2017, mostly in Syria and Iraq. Only three of those killed were women —
either stoned or shot for alleged offenses, their faces hidden in accordance
with Islamic strictures.
The Moroccans
violated those religious tenets. Ueland and Jespersen were killed in their
underwear, their faces, necks and shoulders often in the camera’s view.
Inside Islamic
State chat rooms, followers catalogued these failures, though without sympathy
for the women killed. “This operation was an individual one by the brothers who
are supporters,” one post said. But “they had been warned about disseminating a
video without covering the naked bodies of the female prostitute tourists.”
Miller and Mekhennet go on to quote Nico Prucha, “a
terrorism expert based in Madrid,” saying: “The Moroccan attack was botched
from the rhetorical side to the operation side to the theological side.”
But no evidence has been produced, or can be produced, that
these murders were actually botched from “the theological side.” As you can see
above, the Islamic State objected to the video because the “female prostitute
tourists” were not fully covered, not because it was wrong to kill them. The
Qur’an still says “When you meet the unbelievers, strike the necks” (47:4), and
the killers of these hikers know that very well. Miller and Mekhennet are here
doing what the establishment media apparently feels duty bound to do on all
possible occasions: make sure that no one thinks ill of Islam, whitewashing the
crimes done in its name and in accord with its teachings.
Not only that. For Miller and Mekhennet, the worst aspect of
these murders is not the ruined lives of the victims and their loved ones, but
the fact that the “far-right” has “exploited” them. They spend a great deal of
time smearing and defaming those who pointed out that these murders were in
accord with Islamic texts and teachings. Note the quote below, which supposedly
comes from an unnamed “far-right figure in Norway”: “It’s God awakening us
Germanic men to action. It’s enough now. It’s enough.”
“Germanic men.” That’s right: foes of jihad terror, and
those who speak honestly about how Islamic texts incite some believers to
violence, are really just Nazis, and decent people should shun them.
The Washington Post has been a shameless propaganda rag and
apologist for jihad terror for quite some time, but this is a new low. Close
your doors, WaPo: more forthright jihad terror promoters such as Al Jazeera are
doing your job better than you are.
“Murder in the Atlas Mountains,” by Greg Miller and Souad
Mekhennet, Washington Post, June 21, 2019 (thanks to Vikram):
In a crime
apparently intended to impress the Islamic State, two Scandinavian women were
brutally slain in Morocco. The killings were seized on by the far right to
attack Islam.
MARRAKESH, Morocco
— Their screams must have carried for miles in the thin air of the Atlas
Mountains, anguished sounds of a terrorist attack that no one was there to
hear, see or stop.
Maren Ueland, 28,
and Louisa Jespersen, 24, Scandinavian students who revered the outdoors, were
descending North Africa’s highest peak in December when they encountered four
men searching for Westerners to kill.
The men waited
until after nightfall, then approached the women’s tent with knives and
misplaced hopes of becoming Islamist heroes. They attacked Ueland, a Norwegian,
and her Danish friend, Jespersen, in their sleeping bags, stabbed them until
their bodies went limp and severed their heads in a ghastly sequence recorded
on a cellphone.
The December 2018
attack, like so many in this age of mass killings and social media, was an act
of senseless and performative violence. The killers, poor and uneducated,
became absorbed in a violent Islamist universe they saw on the screens of their
cellphones, then sought their own place in it. Their overriding aim was to
impress the Islamic State, earn the status of soldiers in its apocalyptic
struggle and see their own recording distributed across the group’s propaganda
platforms.
Reality didn’t
follow that script. The targeting of defenseless women and the abysmal quality
of the recording managed to violate the standards of a terrorist group not
known for having any. The Islamic State did not distribute the video, refused
to acknowledge the attack and to this day has ignored the Moroccans’ pledges of
loyalty.
The video went
viral nonetheless. An attack that had gone unheard and unseen ended up being
viewed millions of times by Islamic State supporters who didn’t share the group’s
selectivity, by dark-Web bottom dwellers devoted to gore and by the morbidly
curious.
The most alarming
audience, however, was one that the attackers had not envisioned. Within days,
the one-minute, 16-second recording spread rapidly across networks associated
with the far-right and white-nationalist movements. Extremists posted gruesome
scenes of the women’s deaths on Facebook, Twitter and other platforms alongside
condemnations of Islam and calls for a civilizational clash.
“Look at this video
of the one girl being decapitated alive,” wrote a far-right figure in Norway as
he posted a link to his Twitter account. “It’s God awakening us Germanic men to
action. It’s enough now. It’s enough.”
When officials in
Norway and Denmark pleaded with the public to stop sharing the video, that
effort was denounced by far-right groups as a betrayal of religion and race —
censorship of content that revealed the true nature of Islam….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar