søndag 23. juni 2019

Helt på TOPP: Oftestad, Luraas, Skartveit og Spencer


Vi legger her ut noen svært aktuelle artikler fra i dag, artikler som har grepet oss i dag morges og som vi regner som en oppsummering av «hele bildet» og de store perspektiver.
Lagt sammen med hverandre illustrerer artiklene hele det aktuelle globale diskursbilde, et bilde som ikke vil forsvinne til det bedre av seg selv, snarere tvert imot, hvis vi ikke – som land og kollektiv – snart begynner å face virkeligheten slik den er i sin fulle bredde og på sitt dypeste dyp, for å si det slik, og for å få frem viktige poenger.

Artiklene taler for seg selv og legges ut in extenso, for å gi saken og virkeligheten den flavour og den agens den fortjener, og som vi ikke kan flykte fra, nivellere eller bagatellisere. Vi må tørre å se det hele slik det er, uten å være redd for å fornærme noen eller demoniserer eller av-humanisere folk.

Bernt Torvild Oftestad, face 23.0619: Mot det totalitære «Pride-demokratiet»
Utviklingen mot et totalitært moderne samfunn følger et gitt mønster. Den marxistiske forestillingen om at de undertrykte og utbyttede og derfor nødlidende er historiens dynamiske motor, legges til grunn for revolusjonær endring av stat og samfunn. I marxismen er det arbeiderklassen som er historiens kraft fordi den lider i sin fremmedgjøring under den kapitalistiske ordning av økonomien. I nazismen var det den ariske rase som led under jødenes herredømme, som de innehadde både innen den kommunistiske bevegelsen og i den kapitalistiske økonomi. Det må revolusjon til om historien skal ledes mot sitt utopiske mål. Ariere og arbeiderklasse har hver på sin måte den rette revolusjonære bevissthet.
I det liberale demokrati er det undertrykte individet historiens kraft. Det må frigjøre seg selv fra religiøse fordommer og tradisjoner og fra «fremmede» autoriteter. Og til sist også fra en undertrykkende vitenskap som bidrar til å opprettholde det «normale». Slik kan det komme til bevissthet om seg selv og i praksis realisere seg selv I Pride-ideologien har dette frigjøringsprosjektet nådd sitt foreløpige klimaks. Man har gått løs på den innerste biologisk-etiske kjernen i vår sivilisasjon. Målet er å frigjøre samfunnet fra sin basis i den heteroseksuelle relasjon mellom mann og kvinne. Man hevder å ville frigjøre «kjærligheten». Men oppfatningen av kjærligheten er helt konsentrert om selvopplevelsen av egen seksualitet. Mens nazismens ideal var mannen som tapper og brutal soldat, og marxismen finner sitt nye menneske i den frigjorte arbeider som har herredømme over produksjonsmidlene, så er den antropologiske kjernen i Pride-ideologien det onanerende menneske.
Nazismen hadde føreren og det førerdominerte parti, marxismen det kommunistiske elitepartiet, Pride har satt de seksuelle minoriteter til å styre historien. Disse er på den ene siden «lidende» og «undertrykte», på den annen krever deres selvrealisering brudd med tradisjonsgitte normer og autoriteter. Det gir et effektivt utgangspunkt til å fremme en totalitær revolusjon. Enhver som ikke identifiserer seg med eller stiller seg i veien for bevegelsen, er en fiende av «kjærligheten», mangler respekt for andre, er undertrykkende og en fiende av fremskritt, menneskerettigheter, frihet og humanitet. Her blir det «offeret» som innehar herredømmet. Den som motsetter seg dette herredømme, blir utstøtt og uthengt i frihetens og demokratiets navn.
I dag har Pride-bevegelsen erobret staten, politiet, store deler av kirkelivet, de politiske partier, skoleverket, akademia og media. Nå vet vi hva vi har i vente. Først rammes ytringsfriheten, dernest institusjonsfriheten og religionsfriheten, til sist hjemmet og familien. Man er allerede godt i gang med å dekonstruere disse friheter. Man bør nå spørre hvilke midler folk har til rådighet for å gjøre motstand mot denne utvikling, når demokratiets sivilisasjonsverdier blir undergravd. Spørsmålet er meningsløst for Pride. Her er ingen motstand eller avvik tillatt.

Pride, frihet eller likhet? Av: Kjell Skartveit   22. juni 2019:

Pride-paraden får så mye medvind at den snart konkurrerer med 17.-maitoget. Et nytt land vil ha nye tradisjoner. Ramadan blir også omfavnet av det offisielle Norge. Erna Solberg markerer begge deler, her sammen med helseminister Bent Høie. Foto: Fredrik Hagen/Reuters/Scanpix

For 50 år siden introduserte det homofile miljøet i California regnbueflagget. Det skulle etter hvert bli fanen for stor bevegelse av ulike typer mennesker, men som alle hadde én ting til felles: de opponerte mot samfunnets tradisjonelle forståelse av kjønn, seksualitet og samliv.

I Norge er det organisasjonen FRI som bruker regnbueflagget som identitetsmarkør, og Pride-paradene er deres markering av kampen mot det de oppfatter som intoleranse, urettferdighet og urettmessig forskjellsbehandling. Det handler om å ha en skeiv virkelighetsforståelse.

Det er svært få som stiller spørsmål ved det som finner sted, om det virkelig er toleranse og kamp for rettferdighet som foregår. Hvis vi virkelig ser etter, er det derimot mye som tyder på at det handler om noe langt mer enn retten til å leve slik en selv vil, og dette er ikke et nasjonalt fenomen, men kjennetegnet på en internasjonal bevegelse som deler en felles ideologisk plattform. Denne ideologiske plattformen er ikke opptatt av gjensidig toleranse, men fremmer derimot krav om at vi alle skal tenke likt om de spørsmål Pride-bevegelsen er opptatt av.

Det er interessant hvordan vår tids sekulariserte samfunn omfavner budskapet til Pride. Disse samfunnene har utviklet en form for sekularisme som er unik i historisk perspektiv. I sin gjennomførte ateisme har de opphøyd enkeltindividet til en ny gud, der kravet til omgivelsene er klart: Vi skal alle respektere hvordan den enkelte velger å definere seg selv. Det er en gjennomført identitetspolitikk vi er vitne til, der den som ikke anser de andres valg som likeverdig med sitt eget, krenker. Og i denne konteksten blir budskapet fra FRI ikke bare uangripelig, men dens reelle ideologiske overbygning.

Sekularismens ateisme er ikke en gjennomført naturalisme. For selv om den er materialistisk i sin avvisning av normer for samliv, er den høyst åndelig i sin forståelse av mennesket, og det er dette som gjør det så vanskelig å føre en rasjonell debatt om hva vi er vitne til. Den skeive ideologien forutsetter en dualisme hos mennesket som minner om antikkens gnostisisme. Det er ånden som definerer kroppen, en ånd som kan være svært så flyktig, hvilket innebærer at du kan være mann i dag og kvinne i morgen. Det hele leder til at selv barn tilbys programmer for kjønnsskifte, selv om disse er irreversible med tanke på barnas fremtidige fruktbarhet.

Sekularismen og dens skeive ideologi forstår at kravet om stabile familier og biologiske relasjoner innebærer å måtte akseptere religionens betydning for skaperverket. Pride-paradenes «teologi» er derfor rasjonell på en ny og annen måte enn den rasjonaliteten vi finner i kristen teologi. Pride-bevegelsens virkelighetsoppfatning krever nemlig også en tro, en tro som fører til at begreper som kjønnsnøytralitet og normkritikk blir en ideologi i seg selv. Det fører til at kirken blir oversett i dagens politiske debatt. Den nye tid trenger en inkonsistent form for teologi, en teologi der enkelt-mennesket selv har regien, og  kristen tro blir naturlig nok de skeives hovedmotstander. Med sin inkarnasjon viser Jesus Kristus at gnostisismens dualisme tar feil med sitt syn på skaperverket, på samme måte som kristendommen hevder at skeiv ideologi tar feil om sjelens makt over kjønnet.

I en slik virkelighet angripes de som vil hjelpe mennesker til et stabilt heterofilt selvbilde. Ikke fordi det ikke er mulig å endre legning, men fordi denne hjelpen oppleves som en kritikk av dogmet om seksuell normløshet og derfor krenkende overfor dem det gjelder. Det er derfor Aps Anette Trettebergstuen vil forby slik virksomhet.

Skeiv ideologi står derfor i diametral motsetning til alt det kristen tro hevder om mennesket og Gud, og den blir totalitær i den forstand at den ikke kan akseptere opposisjon. Et samfunn kan ikke både hevde at et barn trenger en mor og en far, samtidig som det legger til rette for at homofile kan få barn. Et samfunn kan heller ikke si at kjønnsidentiteten er biologisk betinget samtidig som det aksepterer at ungdommer ødelegger kroppen ved kjønnsskifte. Vi kan heller ikke ha et samfunn der noen kan tillate seg å si at noen seksuelle samlivsformer er avskyelige, mens barna lærer på skolen at det er opp til de enkelte å velge hvordan de vil leve sine liv.

Prideparadene blir derfor ikke et symbol på frihet, kjærlighet og toleranser, men fremstår snarere som en markering av en politisk ideologi hvis mål er den fullstendige underkastelse. Denne ideologien kan ikke akseptere troen på toleranse, da toleranse forutsetter at det finnes en majoritet som tolererer en minoritet. Målet er tvert imot et samfunn der vi alle er like, der legninger og kjønn ikke finnes, og den enkelte til enhver tid definerer seg selv. I et slikt samfunn blir nemlig toleranse unødvendig.

«The future is equal», stod det på et regnbueflagg, og oppsummerer med det skeiv ideologi svært presist. Få synes å forstå at under denne likheten, er det ingen frihet tilbake.


Som en oppsummering, eller en fortetning eller en «poetisering» av de ovenstående artiklene, legger vi her ved et innlegg fra vanderGolden på document.no.
Innleggets primærhensikt var å vise at «kjærlighet» sett og beskrevet som polyamorøsitet, multiteistisk osv – se under - kan være en øyenåpner for noen, og da noen med behov for å se tingene i et videre og mer multidimensjonalt perspektiv og som alternativ og supplement til det vanlige perspektivet, som moderatorer faktisk tvinger lesere og publikum inn i.

Dette er fra moderator side selvsagt å undervurdere folk og henviser dem som en kategori til å forbli annenklasses borgere og faktisk mindre verdt både som mennesker generelt og som debattanter spesielt et demokrati som vårt, en form for å ydmyke folk og holde folk nede.

Innlegget fra vanderGolden skrives i håp om og forvissning om at ord i seg selv er nøkler som kan åpne dører inn til en større virkelighetsforståelse, - inkludert selvforståelse, utvidet forstand og derfor også mer selvrespekt og trygg og saklig tro på en selv og de verdifundamenter som «ligger under».

Innlegget blir ikke forstått og vises ingen forståelse, skjenkes hverken nåde eller noen «due respect» på document.no, og forklaringen kan være så enkel at folk ikke skjønner at det går an å se og si ting på ulike måter. Og at, sett fra moderator på document.no’s side, folk derfor må beskyttes fra å lese et innlegg som forsøker å si og se noe i en form som adskiller seg fra det tørt byråkratiske og snevert cerebrale språket som det serveres bare så altfor mye av – på de fleste nettfora - og som umuliggjør en mer nyansert, mer ironisk og leken, fasettert og mer morsom og flerdimensjonal beskrivelse av virkeligheten.
Hverken publikum eller moderator forstår det jeg her sier. De tolker derfor virkeligheten på en altfor selvhøytidelig og derfor altfor rigid måte. Dette kan vise seg på sikt å «gå i tap», særlig for document.no.

Innlegget fra vanderGolden:

Må nok en gang anbefale Kjell Skartveits bok: Samlivsrevolusjonen. Vi kan også stille oss visse spørsmål angående forholdet toleranse, skeiv, islam og toleranse osv:

De grandiost polyamorøse elsker alt og alle, inderlig og med stor kjærlighet. Påstår de. De vil ikke nekte for at de også elsker alle muslimer - først - , og så islam, sik de tolker islam, nemlig dithen at islam representerer evig, "polygjengjeldende" kjærlighet. (Eller heter det: Polyfile?).
De elsker alle like høyt, men veldig mange "poly" hater kristendom, de elsker alle andre og alt annet enn kristendom mer, ja, de tror kristendommen står for "hate" og intoleranse og legger seg opp i ting den ikke har noe med. Islam, slik den praktiseres i Vesten i dag, derimot, legger seg ikke opp i hva folk gjør på soverommene eller andre steder hvor man ikke blir sett eller hvor kjærlighetsaktene kan regnes til offentlig sjenanse. (Noen muslimer blir imidlertid opprørt over pride, men til helvete med dem, tenker de virkelig store polyene, de utgjør ingen motstand å regne med i vårt samfunn som vil bli stadig mer tolerant, på oss "polyers" premisser).

Islam er derfor en mer tolerant religion, sier mange av "de poly". Det sier mange muslimer også. For her i landet trumfer norsk lov islamsk sharia på dette punktet. Selvfølgelig til stor forargelse for mange muslimer som tenker at det er blasfemi å tenke at Vestens toleranse er større enn islams og mange muslimers toleranse.
Kanskje noe av den generelle forvirring kan føres tilbake til dette. Noe "polyene" kanskje kan ha noe å lære av eller snarere, noe polyene kan belære islam om slikt, at islam kan renses en gang for alle fra den minste
form for intoleranse, slik at muslimer over hele verden kan forene seg med ikkemuslimer og spesielt "de poly", som altså er så tolerante, bortsett da fra visse kristne, som anses nærmest som "innebygd intolerante", i en slags verdensvid "polyteknisk", revolusjonær kjærlighetsideologi hvor alle midler er tillatt, hvis det bare tjener den absolutte "polyteistiske kjærlighet" de selv representerer, for alle kommende generasjoner, generasjoner da med eller uten barn, for dette spiller visst ingen vesentlig rolle for de polytekniske eller polyteistiske.
Nærmer vi oss ikke da nettopp det totalitære som ikke tåler noen form for opposisjon, en opposisjon som i egentlig forstand faktisk er den eneste som - misforstått eller ikke - nå kan tolerere intoleransen?
Ikke rart at folk blir forvirra. "Den polytekniske eller polyteistiske " toleranse er en form for nødvendig strategisk forvirring det er blitt nødvendig å skape - med et ris bak speilet - som visstnok skal representer "det gode" per se, ikke bare for "de poly", men for alle.

Slagordet ser ut til å være: Gjennom forvirring til makt, for noen vet at jo større forvirring, jo lettere å etablere og legitimere dominans og ikke bare konsensus, for de som er "mest poly" og per definisjon derfor i virkeligheten mer tolerante. Tror man.

Kommentar: For moderator er innlegget over bare ord, fremmed-ord, og derfor farlig og derfor ikke verdt sitt publikum. Innlegget forvises til å bli stående nederst i kommentarfeltene. Det virker som om moderator er redd for at folk kan lese det han oppfatter som «bare ord», et innlegg så outrert at moderator bare med veldig høye tanker om sin egen opphøyde toleranse for ytringsfriheten på document.no, lar stå. Ikke fordi han forstår noe av innholdet i innlegget, men for å være snill og romslig med forfatteren, vanderGolden.

Moderator forstår tydeligvis hverken intensjonen bak innlegget – eller fortetningens – eller innleggets innhold, eller potensiale for å kunne bidra med noe nytt, en ny vinkel å se tingene ut fra. Derfor går moderator ut fra at heller ingen andre lesere vil forstå eller på en eller anen måte å kunne dra nytte eller «glede» av det. Det viser moderators mentale infleksibilitet og innsnevring, og svært mangelfulle hermeneutikk og språkforståelse, ja, romslig menneskelighet i det hele.

Vi går videre med nok en viktig artikkel:

Helge Luraas: Det er på tide at islam og «profeten» Muhammed gjøres ansvarlig for IS, 23. juni 2019 NRK har gjort en reportasje som viser at kvinner som har vært del av IS opprettholder støtte til den islamske ideologien som lå til grunn.
IS lever videre i flyktningleiren: – Vi skal lære opp våre barn i jihad, har NRK kalt artikkelen.
– Vi har bare gjort det Allah ba oss om å gjøre. Allah har beordret oss til å utføre jihad, hellig krig. Det eneste vi har gjort er å praktisere sharia, sier en av kvinnen NRK har intervjuet.
– Er du stolt over det du har vært med på?
– Ja, klart det. Allah har gitt oss ordre om å gjøre dette.
– IS har utført drap og halshugginger. Hva synes du om det?
– Drapene var å praktisere Allahs lover, de som har forlatt Allahs vei ble drept, svarer kvinnen. Hun bruker bare kallenavnet sitt, Um Abdurahman, som betyr mor til Abdurahman.
Det er bra at NRK skriver en slik reportasje som viser det mange har antatt, at sympatien for IS ikke forsvinner så lett. Det har også implikasjoner for sikkerheten til de landene hvor disse kvinnene og barna til slutt havner. Det kan også komme til å koste uhorvelige summer å passe på og «rehabilitere» dem.
Men det mangler likevel noe rundt denne artikkelen som skiller den fra måten NRK ville dekket annen tematikk. For en stor mediekanal ville begynt å kaste nettet lengre ut fra den opprinnelige kjernen i saken. De ville stilt spørsmål om hvorfor. Hva er det disse kvinnene tror på? Hva er det historiske utgangspunktet for disse tankene? Hvor utbredt er det i dag? Hva sier Koranen og de andre støttetekstene i islam?
Jeg våger den påstanden at hadde det ikke nettopp vært islam som her er inspirator for ekstremismen, ville NRK stilt spørsmål også til mainstream utøvere av religionen for hvilket ansvar de har. Og man ville hatt oppfølgingsdebatter om islam, om hvor skadelig det er, hva som foregår på koranskoler i Norge osv. De ville jobbet slik de nå går fram etter avsløringene om norske grisebønder.

Man ville også spurt norske myndigheter om hvilken handlingsplan mot islam de nå vil iverksette, om de vil legge begrensninger på hvilke deler av Koranen som kan læres bort i norske moskeer. Om staten bør gi støtte til islamske trossamfunn osv.
Men ingen av disse tingene kommer til å skje. Man later dermed i praksis som om IS ikke har noe med den religionen som 1,6 milliarder mennesker på verdensbasis, og ca. 200 000 i Norge, bekjenner seg til.
– Vi har bare gjort det Allah ba oss om å gjøre. Allah har beordret oss til å utføre jihad, hellig krig. Det eneste vi har gjort er å praktisere sharia, sier en av kvinnen NRK har intervjuet.
Beordringen denne kvinnen referer til er ikke hentet ut av løse luften. Det er dette som er islam, fortolket på en utbredt bokstavelig måte og hvor Muhammeds faktiske liv, verdier og moral er forbilde.
Dette feies helt systematisk under teppet i norsk offentlighet. Det læres ikke bort i KRLE-faget på skolen. Det omtales nesten ikke norske medier. Det er ikke gjenstand for «partilederdebatt». Snarere tvert imot, de som faktisk snakker om det blir stemplet som «islamofobe», noe norske myndigheter lager handlingsplaner mot.
NRK har her en mulighet til å stikke hull på en massiv «blind flekk» i våre kollektive kunnskapsproduksjon. Men de gjør det naturligvis ikke. Det blir en isolert reportasje, og deretter fortsetter de å omtale islam som en uskyldig, søt og eksotisk liten tro som skal finne sin plass i det nye Norge.


Enda en viktig artikkel som gjør sterkt inntrykk og som modig forteller hvordan «det er» og som tilfører Vesten svært relevante poenger som Vesten nekter å forstå, fordi Vesten ligger i «fortrengning» og forvirring:

Egyptian reformist: “Caliphates through the ages” were “terrorist caliphates, perpetrated the same things ISIS does”, Jun 22, 2019 11:28 am By Robert Spencer.

Islam Behery says: “The caliphates throughout the ages, starting with Yazid Ibn Mu’awiya – let’s not get into an argument about all those who preceded him – and all the way to the end of the Ottoman state, had been terrorist caliphates. Terrorist states ruled the people and perpetrated all the same things ISIS does. ISIS burns people, and this happened in the past. ISIS rapes women who are considered slave-girls, and this happened in the past. ISIS wants to establish a state that will spread all over the world, by means of swords, bombs, and fire… All of this has happened in the past. ISIS accuses all the people on Earth of heresy. This has happened in the past. What would you call the massacre of the Armenians by the Ottoman state? These were ages of a terrorist caliphate. The terrorism was organized by the establishment.”

He is quite right, as is illustrated abundantly from Islamic sources in The History of Jihad From Muhammad to ISIS, the first and only comprehensive narrative history of 1,400 years of jihad worldwide. Get informed and able to fight the all-encompassing deceptions: order your copy here.

“Egyptian Reformist Islam Behery: Terrorism Did Not Begin with Muslim Brotherhood; ISIS-Like Ideology Existed in Islamic Caliphates,” MEMRI, June 6, 2019:

    Egyptian reformist intellectual Islam Behery said in a June 6, 2019 show on Al-Hurra TV (U.S.) that Islamic terrorism did not begin with Hassan Al-Banna and the establishment of the Muslim Brotherhood in 1928. Rather, Behery argued that terrorist ideology had been present in the Islamic caliphates that had existed up until then, which he described as terrorist states. Behery argued that the caliphates had perpetrated the same crimes perpetrated by ISIS, such as burning people, raping slave-girls, accusing people of heresy, and aiming to establish a global Islamic state. He also said that the Armenian genocide perpetrated by the Ottomans had been an example of this terrorism. Behery said that Hassan Al-Banna and the Muslim Brotherhood were part of a new era of terrorism that emerged after the fall of Islamic establishments.

    Islam Behery: “In one debate, I was asked a very nice question: ‘If you claim that the books of heritage are the reason for terrorism, why did terrorism appear only in 1928, with Hassan Al-Banna?’ My answer, of which I am absolutely convinced, is that terrorism had started in [Islamic] establishments, and when the establishment disappeared, terrorism was [embraced] by the [Muslim Brotherhood] organizations. The caliphates throughout the ages, starting with Yazid Ibn Mu’awiya – let’s not get into an argument about all those who preceded him – and all the way to the end of the Ottoman state, had been terrorist caliphates. Terrorist states ruled the people and perpetrated all the same things ISIS does. ISIS burns people, and this happened in the past. ISIS rapes women who are considered slave-girls, and this happened in the past. ISIS wants to establish a state that will spread all over the world, by means of swords, bombs, and fire… All of this has happened in the past. ISIS accuses all the people on Earth of heresy. This has happened in the past. What would you call the massacre of the Armenians by the Ottoman state? These were ages of a terrorist caliphate. The terrorism was organized by the establishment.

    “In 1921 – three years after the collapse of the [Ottoman] caliphate in 1925 – Hassan Al-Banna and the Muslim Brotherhood emerged and a new era of terrorism began.”


Enda en artikkel som brenner seg inn i sinn og skinn og som kan fortelle svært mye om både islam og Vesten i dag og særlig om hvor forkvaklet og villedende både representanter for islam og representanter i media for islam er, og vil forbli i mange år fremover:

Washington Post laments that jihad murders of Scandinavian hikers were “seized on by the far right to attack Islam”,  Jun 22, 2019, Robert Spencer:

What is wrong with these people? Have they lost all moral compass, all human compassion, all sense of decency? If this were a sane world, the Washington Post would close its doors in shame for publishing this, and Greg Miller and Souad Mekhennet would be looking for work at the local 7-Eleven (no offense intended to 7-Eleven).

Miller and Mekhennet would have you believe that these murders violated the tenets of Islam, and invoke as evidence the fact that while the murderers professed allegiance to the Islamic State, the Islamic State never circulated the murder video or claimed credit for the murders. The salient passage from the article is this:

    But it was the targeting of unarmed women that appears to have been the greatest affront. European officials who have pored over the terror group’s propaganda archives have documented the deaths of 2,070 people in filmed executions between 2015 and 2017, mostly in Syria and Iraq. Only three of those killed were women — either stoned or shot for alleged offenses, their faces hidden in accordance with Islamic strictures.

    The Moroccans violated those religious tenets. Ueland and Jespersen were killed in their underwear, their faces, necks and shoulders often in the camera’s view.

    Inside Islamic State chat rooms, followers catalogued these failures, though without sympathy for the women killed. “This operation was an individual one by the brothers who are supporters,” one post said. But “they had been warned about disseminating a video without covering the naked bodies of the female prostitute tourists.”

Miller and Mekhennet go on to quote Nico Prucha, “a terrorism expert based in Madrid,” saying: “The Moroccan attack was botched from the rhetorical side to the operation side to the theological side.”

But no evidence has been produced, or can be produced, that these murders were actually botched from “the theological side.” As you can see above, the Islamic State objected to the video because the “female prostitute tourists” were not fully covered, not because it was wrong to kill them. The Qur’an still says “When you meet the unbelievers, strike the necks” (47:4), and the killers of these hikers know that very well. Miller and Mekhennet are here doing what the establishment media apparently feels duty bound to do on all possible occasions: make sure that no one thinks ill of Islam, whitewashing the crimes done in its name and in accord with its teachings.

Not only that. For Miller and Mekhennet, the worst aspect of these murders is not the ruined lives of the victims and their loved ones, but the fact that the “far-right” has “exploited” them. They spend a great deal of time smearing and defaming those who pointed out that these murders were in accord with Islamic texts and teachings. Note the quote below, which supposedly comes from an unnamed “far-right figure in Norway”: “It’s God awakening us Germanic men to action. It’s enough now. It’s enough.”

“Germanic men.” That’s right: foes of jihad terror, and those who speak honestly about how Islamic texts incite some believers to violence, are really just Nazis, and decent people should shun them.

The Washington Post has been a shameless propaganda rag and apologist for jihad terror for quite some time, but this is a new low. Close your doors, WaPo: more forthright jihad terror promoters such as Al Jazeera are doing your job better than you are.

“Murder in the Atlas Mountains,” by Greg Miller and Souad Mekhennet, Washington Post, June 21, 2019 (thanks to Vikram):

    In a crime apparently intended to impress the Islamic State, two Scandinavian women were brutally slain in Morocco. The killings were seized on by the far right to attack Islam.

    MARRAKESH, Morocco — Their screams must have carried for miles in the thin air of the Atlas Mountains, anguished sounds of a terrorist attack that no one was there to hear, see or stop.

    Maren Ueland, 28, and Louisa Jespersen, 24, Scandinavian students who revered the outdoors, were descending North Africa’s highest peak in December when they encountered four men searching for Westerners to kill.

    The men waited until after nightfall, then approached the women’s tent with knives and misplaced hopes of becoming Islamist heroes. They attacked Ueland, a Norwegian, and her Danish friend, Jespersen, in their sleeping bags, stabbed them until their bodies went limp and severed their heads in a ghastly sequence recorded on a cellphone.

    The December 2018 attack, like so many in this age of mass killings and social media, was an act of senseless and performative violence. The killers, poor and uneducated, became absorbed in a violent Islamist universe they saw on the screens of their cellphones, then sought their own place in it. Their overriding aim was to impress the Islamic State, earn the status of soldiers in its apocalyptic struggle and see their own recording distributed across the group’s propaganda platforms.

    Reality didn’t follow that script. The targeting of defenseless women and the abysmal quality of the recording managed to violate the standards of a terrorist group not known for having any. The Islamic State did not distribute the video, refused to acknowledge the attack and to this day has ignored the Moroccans’ pledges of loyalty.

    The video went viral nonetheless. An attack that had gone unheard and unseen ended up being viewed millions of times by Islamic State supporters who didn’t share the group’s selectivity, by dark-Web bottom dwellers devoted to gore and by the morbidly curious.

    The most alarming audience, however, was one that the attackers had not envisioned. Within days, the one-minute, 16-second recording spread rapidly across networks associated with the far-right and white-nationalist movements. Extremists posted gruesome scenes of the women’s deaths on Facebook, Twitter and other platforms alongside condemnations of Islam and calls for a civilizational clash.

    “Look at this video of the one girl being decapitated alive,” wrote a far-right figure in Norway as he posted a link to his Twitter account. “It’s God awakening us Germanic men to action. It’s enough now. It’s enough.”

    When officials in Norway and Denmark pleaded with the public to stop sharing the video, that effort was denounced by far-right groups as a betrayal of religion and race — censorship of content that revealed the true nature of Islam….

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar