Vi er inne i et avgjørende stadium i kampen mot islam.

Vi har tidligere postert noen tanker om de forutsetninger som må foreligge for at det skal kunne etableres en slagkraftig bevegelse mot islam her i landet, (se link under), en bevegelse som må ha som mål å redusere den påvirkning og den innflytelse islam til nå har hatt og nå har på alle nivåer i samfunnet til et minimum.

Vi finner det nødvendig her i dag å reformulere  noen av betraktningene vi i den forrige posteringen kom med, for om mulig å supplere bildet av hva som er og hva som må komme i denne kampen med noen påstander som kanskje ytterlige kan understreke alvoret i den situasjon vi alle er blitt skjøvet inn i av samfunnstopper som til nå ikke har evnet å ta signalene og som heller ikke i fremtiden kan forventes å høre at det har ringt en bjelle lenge nå, og at "det hele" kan være over før vi får sukk for oss, hvis det ikke reageres på en annen måte og med andre lovlige midler.

 Den begredelig situasjon vi befinner oss i kan oppsummeres i 10 punkter som er gjengitt nedenfor. Medmindre folk, akademikere og politikere m fl oppfatter beskrivelsen av situasjonen som gjengitt (noenlunde) og ikke tar den innover seg på alvor, og gjør noe kreativt med den, er vi redd for at all motstand mot islam bare kan pakke sammen og glemmes for all fremtid:

1) Politikere, kunstnere, idrettsutøvere, kultur- og mediaarbeidere, fagforeningsfolk, lærere, prester og biskoper,  for å nevne noen, pluss næringslivsledere og kapitalister  - har ikke noen klar målsetting og noe klart  budskap med noen klart følt, opplevet, beskrevet og definert motstander. Islam vurderes av de aller fleste som velkommen og fordelaktig for økonomien og helt ufarlig mht til videreutvikling av ekisterende demokrati med alt det dette innebærer …

2) De samme ser ikke på islam som en rasjonelt begrunnet trussel mot  identiten, kulturen, sivilisasjonen og rett og slett som et langsiktig virkende angrep på: Folks lykke moral og helse …
 

3) De mangler bevissthet om at trusselen faktisk oppfordrer til å foreta seg noe annet enn bare delta i akademiske selskaps- og nett-debatter
 

4) Bevegelsen regner – følgelig -  ikke med noen stor sjanse  for å kunne lykkes …
 

5) Islamkritikere flest skjønner ikke at de er dratt inn i og begrenses av en stor grad av sykelig, kontraproduktiv, sentimentaliserende og ubearbeidet, irrasjonell kollektiv skyldfølelse.
 

6) De avviser, undertrykke, skjuler – og forutsetter – at de må vedstå seg absolutte verdier, dvs. umistlige verdier, verdier det er verdt å ofre livet for.

7) De tør ikke å tenke på at motstanden kan komme til å kreve store økonomiske og sosiale endringer…
 

8) Man våger ikke å innberegne store økonomiske og andre tap på motstandernes side.
 

9) Ingen vil ta tydelig og utvetydig til orde for at de selv representerer klart overlegne (universelle) verdier …
 

10) Fordelen ( for enhver motstand mot en trussel) ved å kunne uskadeligjøre motstanderen eller fienden oppfattes ikke som som tydelig, rettferdig, nødvendig og sann. 

http://neitilislam.blogspot.com/2010/10/folkebevegeslen-mot-islam-en-umulighet_23.html