søndag 5. desember 2010

Profeten som promotor for incest og undergang?



Prisen (noen) muslimer må betale for å kunne være muslimer.

Vi skulle tro  at vers eller surer i Koranen ville forby incest, særlig fordi incest i nesten  alle kulturer er forbudt, nærmest fordi det er alle folkeslags erfaring at incest er svært skadelig for populasjonen som helhet over tid. Og dette er altså noe man i de fleste kulturer har forstått uten å ha lært det via moderne forskning og vitenskap.  Men av sure 4. 23 i Koranen gå det frem – ved en mer inngående studie – at Allah faktisk tillater incest. Eller at man går ut fra at ”han” tåler det, eller til og med oppfordrer til det. Man kan si at Allah og profeten i denne relasjon lar hensynet til mannens tilfredsstillelsesbehov går foran populasjonens interesser for å overleve og overleve ”normalt” på sikt.

Tenk det. Noen skal få betale dyrt i denne verden først, og så i den neste kanskje enda mer, hvis man da ikke velger martyrskapet og går rett til ”himmels” i et landskap hvor incest som dagdriveri blekner  i all sammenligning. Om dette ”helvete” i Paradis, skal vi i det følgende unnlate å fantasere videre om, vi overlater det til den kunnskap islamkritikere allerede har om disse tingene, og til mulismenes egne fantasier, både kvinne som mann, og  dessuten … 

Muslimer har dermed Allah’s sanksjon for å ødelgge sin egen populasjons genpool på sikt  og dermed tragisk nok å pålegge seg selv - og andre, helst ikkemuslimer, som sender utviklingshjelp i en eller annen form -,  lidelser og forbannelser de kunne vært spart for nå i over 1400 år. Og for all fremtid.

Sure 4. 23 ser overflatisk sett ut til å forby incest idet suren sier at ”fobudt er mødre og døtre” osv og islamske lærde er ikke uenig på dette punktet i fortolkningen. Det store spørsmålet er hva som menes med ”døtre”. Det avgjørende for visse fortolkere er hvorvidt suren forbyr ekteskap med mannens illegitime datter eller om det er fritt frem. Hanafi lovskolen går for å forby, mens Shafi’i går for å tillate, altså med ”guds” velsignelse. (Dette innebærere da også – bare for å ha nevnt det – at dette i praksis medfører at slike døtre bl a mister arverett).

Man kan ut fra dette oppleve følgende situasjon: En ugift muslimsk mann har sex med en ugift muslimsk kvinne. Kvinnen føder så mannens barn og hver av dem mottar 100 piskeslag. Etter å ha fått straffen bestemmer paret for å gifte seg, men dette medfører ikke at dattern blir ”lovlig”. Faren gifter seg imidlertid med denne datteren når hun fyller 8 år. Et slik ekteskap er fullt lovlig i henhold til Shafi’i’s  koranfortolknng, dvs. tolking av ”guds” bud.

Et annet scenario: En ugift muslim har sex med en vantro kvinne og denne får så en datter med mannen. Faren må da tåle å bli straffet etter muslimsk rett, mens kvinnen kan unnslippe, alt etter hvor vi befinner oss i det muslimske landskapet. Den illegitime datteren vokser opp med moren. Nå hun er 8 år eller eldre, blir hun imidlertid ”lovlig” eller halal for denne mannen, som da er hennes biologisk far.

Nok et eksempel: En ugift muslim er utro med en gift muslimsk kvinne og hun blir gravid. Mannen skal da ha hundre piskeslag og kvinnen skal steines til døde og hun død slik hensikten er fra begynnelsen. Datteren blir så alt etter hvordan forholdene er, oppdratt først i et fosterhjem og langt utenfor farens omsorg. Når hun så fyller 8 år eller er eldre, er hun lovlig ”vilt” for denne faren og han gifter seg med henne.

Men det kommer mer, mye mer:

Hva med stemødre? Mawdudi legger ut: Det er uenighet om hvorvidt en kvinne med hvilken en far har hatt sexuell omgang er forbudt for mannens sønn Noen av de tidligste lovlærde mente at det ikke forelå noe slikt forbud.
Se for mer detaljert utlegning:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar