Hva er typisk for en ateistisk personlighetsstruktur?
Har en grandios oppfatning av egen betydning?
Er opptatt med fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering, skjønnhet eller ideell kjærlighet (megalomania)?
Tror de er "spesielle" og kan bare bli forstått av, eller bør assosieres med, mennesker (eller institusjoner) som også er spesielle eller - av en eller annen grunn - nyter høy status?
Krever betydelig beundring?
Har en følelse av å inneha en viss forrang eller berettigelse (entitlement)?
Er mellomenneskelige utnyttende?
Mangler empati?
Er ofte misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelige på han eller henne?
Viser arrogant, nedlatende eller overlegen adferd og holdning?
Har en grandios oppfatning av egen betydning?
Er opptatt med fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering, skjønnhet eller ideell kjærlighet (megalomania)?
Tror de er "spesielle" og kan bare bli forstått av, eller bør assosieres med, mennesker (eller institusjoner) som også er spesielle eller - av en eller annen grunn - nyter høy status?
Krever betydelig beundring?
Har en følelse av å inneha en viss forrang eller berettigelse (entitlement)?
Er mellomenneskelige utnyttende?
Mangler empati?
Er ofte misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelige på han eller henne?
Viser arrogant, nedlatende eller overlegen adferd og holdning?
Vi spør, for om mulig å etablere en viss forbindelse mellom
personlighetstrekk som ofte preger ateister (slik vi har opplevd det og erfart
det), og de personlighetstrekk noen faktisk vil spore hos profeten Muhammed.
Vi har derfor noen spørsmål til ateister og til (den døde ) profeten Muhammed:
Kan du bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, din helse, karriere
og ditt forhold til andre?
Kan du bli lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre?
Kan du, når du kommer inn i et rom, føle at du ofte er selvfokuserende og føler at andre ser på
deg?
Kan du virkelig like å dele æren for egne bragder med andre?
Føler du at du har nok av bekymringer selv til at du skulle bry deg om andres også?
Føler du at ditt eget temperament eller lynne skiller seg fordelaktig fra andre?
Tolker du ofte andres bemerkninger om ting på en personlig rettet måte?
Blir du ofte så opptatt ev egne interesser at du glemmer andres tilstedeværelse?
Misliker du grupper, med mindre du vet at du blir særlig akseptert av minst en av
de andre tilstedeværende?
Føler du deg brydd når andre mennesker kommer til deg med sine problemer og
ber om din tid og sympati?
Hvis profeten her svarer på en måte som kvalifiserer til det som kalles personlighetsforstyrrelser, vil exmuslimen Ali Sina ha rett i å kalle profetens personlighet for narcissistisk, (se forøvrig hans bok: Understanding Muhammed – a psykobiography).
Sina henter grunnlag for sin analyse bl a både i Koranen og i hadith. Her fra Koranen:
33.56/57
Gud og
Hans engler velsigner profeten. Dere som tror, nedkall også velsignelse over
ham, og fred. De
som forulemper Gud og Hans sendebud, dem har Gud forbannet i denne verden og
den hinsidige, og Han har gjort klar for dem en nedverdigende straff.
48.8/9/10
Vi har visselig sendt deg som vitne, gledesbudbærer og
advarer, at
dere må tro på Gud og Hans sendebud, hjelpe Ham og vise Ham ærefrykt og prise
Ham morgen og kveld. de
som gir deg sin troskapsed, erklærer faktisk troskap overfor Gud. Guds hånd er
over deres hånd. Om noen misligholder, gjør han det til egen skade. Den som
oppfyller det han har påtatt seg overfor Gud, ham vil Gud gi stor lønn.
68. 4
Du har en høy karakter.
33. 45/46
Du profet, Vi har sendt deg med vitnemål, godt budskap
og advarsler, idet du kaller til Gud med Hans bifall, og
som et flammende bluss!
(Sitatene (surene) er tatt fra Korandatabasen på islam.no i
oversettelse av Berg. Vi mener at ”Gud” burde erstattes med Allah i Bergs
oversettelse, men det blir en annen sak for en annen gang).
Fra Hadith:
Det første Allah den allmektige skapte, var min sjel …
Først av alt skapte Herren mitt sinn …
Jeg er av Allah og de troende er av meg
Akkurat som Allah skapte meg nobel, ga han meg en nobel
karakter
Allah: Var det ikke for deg (Muhammed), ville jeg ikke
ha skapt universet.
En ateist med personlighetsforstyrrelser vil selvsagt ikke
bruke Allah eller Gud som legitimerer i en selvbeskrivelse, men han ville
kanskje beskrive seg selv slik:
Det første Inkjevetten, den allmektige, skapte var min "sjel" …
Først av alt skapte Inkjevetten mitt sinn …
Jeg er av Inkjevetten og de troende (ateister) er av meg ...
Akkurat som Inkjevetten skapte meg nobel, ga han meg en nobel karakter
Inkjevetten: Var det ikke for deg (Ateisten), ville jeg ikke ha skapt universet ...
Vi benytter anledning til å spørre: Hvem er mest ”grandiøs-narcissistisk”
av ateisten eller profeten sett i lys av ovenstånde?
Vi vil påstå: Begge er troende. Eller kanskje: Begge er
vantro. Eller heller: Er både profeten og ateisten begge ateister, egentlig, og dermed vantro?
Obs: Fra lommelegen sakser vi følgende:
”Behandlingen er svært ressurs-krevende. Ved poliklinisk behandling vil
man legge vekt på trygghet, realitetsorientering og empatisk grensesetting.
Målet er å dempe pasientens ytre og indre kaos. For å oppnå resultater må
kontakten ofte være langvarig og krevende.
Dette er lidelser som det ofte blir uenighet om i helsevesen, politi og
fengsel. Personenes atferd kan være så bisarr at publikum oppfatter dem som
"gale", mens helsevesenet vurderer dem som ikke psykotiske. Dermed
faller de utenfor tvangsbehandling i Lov om psykisk helsevern. Behandling er
vanskelig med usikker effekt”.
NB: Vi advarer sterkt mot hobbydiagnostisering av mennesker i
omgangskretsen eller i naboskapet som kan mistenkes for å ha personlighetsforstyrrelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar