Islamiseringen av Gud.

Presten Hognestad bidrar til å islamisere Norge. Ved å islamisere Gud.

”La de gamle svarene, de gamle dogmene ligge! De er ubrukelige i dag!”

Dette er presten Helge Hognestads søvngjengeraktige messing om kirkens trosgrunnlag. I stedet for trosbekjennelsene, vil Hognestad bygge på sosioligisk forskning og innsikt. Kirken har ikke brukt sin kunskap til å se virkeligheten, sier han, nemlig at mennesker i dag ikke lenger oppfatter seg som kristne. Kirken må defor spørre ”den religionssosiologiske undersøkelse” for å  få oss til å spørre hvor gudskraften gir seg utslag i vår hverdag.

Hognestad bidrar med disse ytringene til å sette fart i avkristningen i Norge. Dette skaper bedre grunnlag for islam i landet. Vi kan si at det skaper selve forutsetningen for en muslimsk maktovertakelse på sikt, la oss si om 50 år. Hognestad baner vei ved å gnostifisere kristentroen. Det kan bare ende på en måte: At selve troen islamiseres.

Det er nesten ufattelig at en prest kan få seg til å bidra med dette, men det er ikke underlig. Det er tvert imot meget forståelig ut fra hva vi kan registrere rundt omkring blant folk. Folk foretrekker i stor grad altfor ofte slike som Hognestad og Gelius, klovneri og jippokunst, og gudsfornektelse  foretrekkes glatt fremfor Gud.

Det er synd på folk, på en måte.

Teologisk fakultet på Blindern har for lengst satt dogmatikken i skammekroken ved å nedtone dennes rolle i undervisningen til fordel for vitenskapsgrener som litteratur - og samfunnsvitenskap, hvilket Hognestad bekrefter. Hovedfokus legges ikke lenger på Bibel og bibelkunnskap, enn si innsikt og tro, men på en vitenskap som, naturlig nok,  henter sitt grunnlag fra helt andre steder enn i  Bibelen.

Men troen og kristendommen er ingen vitenskap. Den er unik og inkompatibel med den tro at vitenskapen - og for den del også alle andre religioner – skal kunne gi de endelige svar på de store livsspørmål og tilfredsstille menneskets eksistensielle grunnlengsel og håp om frelse og evig liv. Heller ikke dogmatikken er  vitenskap.

Ved å gjøre Teologisk fakultet til den åpneste avdelingen for samfunnsvitenskapene, gjøres dogmene eller de grunnleggende læresetninger i kristendommen om til kostyme, posering og spill for vitenskapsgalleriet. Kunnskap (selv-gnosis) eller "fakta" skal liksom redde troen. I stedet mynter den på å ødelegge den

For å ta en analogi: Det er som å gjøre f eks sosialøkonomien til absolutt verdigrunnlag for veivalg og samtidig utelukke muligheten for demokratiske og politisk verdivalg.

Ved å velge sosialvitenskapen til selve budskapet, blir budskapet nødvendig vis avskaffelse av tro og kristen religion.

I dette scenarioet skapes et tomrom, et vacuum, et hull i folks sjeler, som før eller senee må fylles – med noe. Og det er her islam kommer inne. Islam kommer for å fylle dette eksistensielle tomrommet og den meningsløshetsfølelse som rir mennesker som går rund i og med slik tomrom. Og islam vet dette. Det er noe vi bare kan registrere at islam og muslimene vet. Det ikke for ingenting at Qaradwi helt uten å tvile sier at Europa nå kan overtas uten krig, uten at islam trenger å løfte et eneste sverd. Han ser Vestens tomrom, Vestens svakheter og her snakker vi ikke bare om barnefødsler. 

Vi snakker om mening og eksistens. Mennesker som lar seg forvirre her, lar seg lett erobre. Forvirring og meningsløshet svekker og gjør svak og ynkelig.

Mange ateister og lunkne kristene vil derfor konvertere til islam i stadig større skarer. Vi har sett dette mønstret før: Det tok ikke mange år etter den muslismke invasjon av Spania på 700-tallet før misfornøyde og svake kristne stilte seg på rekke for islam. Det var kanskje derfor det tok så lang tid å kaste ut muslimene fra Spania. For vårt eget vedkommende kan det komme til å skje at vi aldri klarer det. At vi kommer til å bli en muslimsk stat og islamsk kultur til verdens undergang.

Selvsagt drar kristne og kristendommen fordeler av  vitenskapene, ja, vi er helt avhengig av vitenskapen for å skape fortsatt velferd og fremgang, men å gi avkall på dogmene vil ikke sikre en bærekraftig utvikling. 

Uten kristedommen ville sogar ikke vitenskapen ha vært på banen i det hele tatt.

Å kalle dogmene gammeldagse er ikke noe annet en selvsentrert arroganse fra Hognestads side, fordi han forutsetter at folk flest ikke kan forstå dybdene i de gamle tekster. Han kan ha noe rett i det, for kunnskapen om disse tingene skranter veldig i befolkningen og mange er klar over dette. Men i tedet for å ville bidra til større forståelse og, ja, takknemlighet over de de ”gamle” dogmene og den rette lære, ønsker altså Hognestad og hans like å bidra med oppløsningen av de samme. Han synergerer dermed med økt forvirring. Ikke til avklaring med oppfording til læring i et større perspektiv.

Det er synd. Ja, SYND.

Hognestad bringer ikke gode nyheter til denne nasjon og kristne, og til alle som kanskje en dag ville ha blitt kristne, var det ikke for nettopp dette budskapet fra Hognestad.  Snarere tvert imot: Han legger veien rett og åpen for islam, ved å svekke eller ved nærmest å ville avskaffe kristendommen og drepe troen her i landet.

Eller omforme troen til det uigjenkjennelige. 

Det borger ikke godt for fremtiden.