Som alle vet nå, har multimilliardæren Elon Musk kjøpt plattformen Twitter. En av grunnene han anfører er, at det var umoralsk å utestenge tidligere president Donald Trump fra å ytre seg der – på livstid.
Lyder kjent? Ligger det i luften? Er vi – virkelig - på vei mot å miste ytringsfriheten fordi sterke krefter i samfunnet har gjort seg servilt betinget emosjonelt korrekte?
Bakgrunnen for Twitters beslutning om utvisning på livstid
var Tumps twitring rundt angrepet på Senatet 06.0120. Mange vil være uenige med
Twitter og kunne hevde at Trump jo ikke hadde sagt noe galt, eller gjort noe
som kunne gjøre ham fortjent til å bli utsatt for systematisk hatkampanjer fra
ulikt hold. Han hadde ikke oppildnet til opprør, - men, han gjorde om mulig for
lite for å stoppe protestantene som trengte inn i bygningen.
I Norge blir et menneske utestengt på livstid for noe mye mindre, se i det følgende, for en langt mindre «forseelse» (om forseelse i det hele tatt) – det var i hvert fall ingen forseelse i strafferettslig forstand. Nei, da. Her angriper man ytringsfriheten i ytringsfrihetens navn.
Her i landet dreier det seg foreløpig kun om hypermagi og
emosjoner, ikke juss og høy-politikk, krefter som mobiliseres av små lokale
redaktører mot mennesker som tillater seg å tenke fritt og som dermed vil
benytte seg av ytringsfriheten, på saklig grunnlag, som om det skulle være noe
selvsagt og selvinnlysende at vi ikke har, fordi en eller annen lokal redaktør
i sitt moraliserende vanvidd skulle mene at «det ble så mye støy» at avisen
måtte utestenge på livstid en som altså trodde at han benyttet seg av sin selvfølgelige
rett nettopp til å ytre seg, (spesielt fordi avisen selv inviterer under løfte
om at man i praksis kunne skrive om hva man ville).
Denne utestengelsen kan derfor betraktes som mye mer urettferdig,
- og hatsk, og mye mer som et direkte angrep på selve ytringsfriheten enn den Trump
ble utsatt for. Musk har helt rett: Utestengelsen på livstid av Trump var
moralsk forkastelig og et uttrykk for «stupidity», en moraliserende stupiditet
av dimensjoner, om jeg så skal si, og nærmest et uttrykk for eklatant hovmod,
om så jeg skal si det selv. Men skjønner «de» hva de har gjort? Svaret er nei:
De hypermagisk og herostratisk emosjonelt servilt betingede emosjonelt
korrekte, forblir ufeilbarlige sin narsissisme, en narsissisme som nå sakte men
sikkert mer og mer kan etableres som noe som kan kalles fascistoid: De er nå like
redde for ytringsfriheten som både Hitler, Stalin, Pol pot og Mao var.
Hva med at «de religiøse skal gjennomkrenkes», som «pressens vokter» i Presseforbundet E Kokkvold formulerte prinsippet for bare få år siden? Vel, de religiøse viser seg å være svært så interessert i å begrense ytringsfriheten så mye som mulig (en rett de har, selvfølgelig, men neppe en plikt. Se hvordan noen av dem argumenter og begrunner sine beslutninger, begrunnelser som ikke er noe annet enn påståelighet bygget på servilt betingede korrekte emosjoner, begrunnelser som da selvsagt ikke er begrunnelser, «begrunnelser» som disse menneskene tror er begrunnelser, men som ikke er det, - et faktum som i seg selv vitner om inkompetanse og manglende innsikter i hva et demokrati er for noe og hvordan det forutsetningsvis bør og skal fungere:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html).
Urovekkende veldig mange mennesker i dag, både her i landet
og i utlandet, ja, over hele Vesten, tør ikke lenger å slippe rasjonelt
begrunnede ideer, formuleringer, poenger og kritikk fri. Vi er nok en gang i
ferd med å flykte fra friheten, fra den friheten selve ytringsfriheten ga oss, slik
friheten ble beskrevet i boken Flukten fra Friheten, av Eric From, så lang
tilbake som rund 1971. (Han beskrev tyskerne flukt inn i nazismen, fordi de bl
a ikke tålte demokratiets og ytringenes frihet og dets implisitte krav på
ansvarliggjøring av individene).
Hvorfor skulle vi frykte ord og meninger? Se denne meget vektige, men relativt korte og å presise historikk over hvor feigheten og unnfallenheten har ført oss og hvor den undergraver alt av hva vi hadde kjært, om Europas selvdestruktive selvsensur:
https://www.israelnationalnews.com/news/327294
Vi er blitt feigere. Reddere for å såre, selv om de sårede
ikke føler seg såret, eller fornærmet, eller krenket, eller harselert med. Selv
om et vettig menneske ser skuespillet og selvbedraget i gjøre seg høy på ofre
som objektivt sett ikke er ofre, (men som må forutsettes å kunne tåle akkurat
som vi andre må tåle). https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html
Hvordan skal man kunne måle en krenkelse? Under mikroskopet? Ved detektorene i passkontrollen? Å bli betraktet som spesielt fintfølende, såkalt empatisk og tolerant, blir i dag regnet som det absolutte bevis på at man fortjener anerkjennelse, ros og heder, (hvilket jo vitner om et underliggende hysteri og hvor man da motiveres kun ut fra frykten for ikke «å nå opp» på disse kriteriene og gud nåde den som ikke «forguder» de følsomme her, de spores opp og får sin høyst ufortjente straff, der anledningen byr seg for «de emosjonelt overlegne»).
Emosjoner blir i dag utropt til eneste saliggjørende premissleverandør
i all diskurs. Det gjelder derfor for de servil å tilegne seg mest mulig
korrekte emosjoner. Det vil ha sin pris, sann mine ord, fordi dette fenomenet
svekker ikke bare demokratiet politisk og formelt, som et system, men også folks
rettsfølelse og forstand, generelt.
Noen må i dette klimaet trues til taushet, det sier seg
selv. I «gamledager» tålte man mer, man var romsligere og ikke så «fobe» som i
dag. Man stolte mer på hverandre, tilla ikke andre de verste meninger, for ikke
å si de verste emosjoner. I dag er det omvendt: Jo større snøfnugg du er, jo
mer totalitær og moraliserende kan du tillate deg å være, og jo lettere vil du
ha for å rotte deg sammen med likesinnede. Ikke rart at vår kultur i dag blir
betegnet som en «krenkelseskultur» - et ord som mange vanvittig nok tror er en
hedersbetegnelse. Vi er inne på et skråplan: Vi lar irrasjonelle emosjoner
styre politikken og forstår ikke at ytringsfriheten må overstyre emosjonene
skal demokratiet virke etter sin hensikt, slik den er nedfelt i selve
Grunnloven.
Aldri før- i den kultur vi kjenner og som vi har hatt så
kjær - har frykten for det frie ord vært større enn den er i dag, - og den er
konstruert, av noen få, for noen få – som alle har det til
felles at de er like totalitære og moraliserende i sine mentale grunnstrukturer.
Vi har å gjøre med en snikende psykopati her – en destruktiv kraft som skal
påtvinges alle, til og med i ytringsfrihetens og trosfrihetens navn. Vi har å
gjøre noe med en funksjon av en spirende fascisme. For vi har faktisk begynt å frykte selve demokratiet og det menneskesyn
og det verdifundament demokratiet er avhengig av for i det hele tatt å fungere.
https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/frykten-for-storhaug-og-angsten-for.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/05/merete-hodne-vare-domtstoler-vare.html
Se spesielt om Johannes Morken her, samling linker nederst på siden:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/04/nar-hjernene-herjer-med-sin-iboende.html
Pluss:
http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/hege-storhaug-lena-larsen-islamk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2014/06/hatefulle-ytringer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/mellomkirkelig-rad-et-rad-besatt-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/det-hatefulle-anti-hatet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/06/utviklingen-fra-fobi-til-hat.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/hatet-mot-vesten-og-spesielt-de-kristne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/har-muslimer-plikt-til-hate.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/skal-vi-snart-bli-kvitt-islamofobien.html
Og da gjør det seg gjeldende noe riv ruskende galt i våre
samfunn for tiden. Jeg håper tilstanden ikke blir permanent eller kronisk, for
hvis den skulle bli det, kan vi si adjø til både hjertets og tankens frihet. «Orwell
here we come … «, og vi kan ikke komme dit fort nok, for noen … spesielt
fordi «de følsomme» frykter islam, noe de fortrenger, og som de, i stedet for å
rette kritikken mot islam per se, retter den mot det konstruerer opp som «indre
fiender», og som de føler seg forpliktet til å utestenge på livstid. Disse
skjønner selvsagt ikke hvilke mareritt de er i ferd med å skape og bidrar til å
forsterke.
Tro du det ikke? Vel, det fins eksempler på at folk som
deltar i diskursen er blitt utestengt på livstid fra et norsk forum, et
debattforum, altså, som ikke tålte det frie ordet, den frie kritikken og den
frie meningsutvekslingen: Vi har skrevet mye om det her på bloggen, men å
skrive om det en gang til, kan ikke skade, for her står det mye på spill. I
mine kommentarer om dette har jeg vel aldri beskylt den eller de som utestengte
en aktør på livstid som «moralsk urett og fullstendig stupid». Jeg har i stedet
valgt å se fenomenet undere synsvinkelen «hypermagi» og «servilt betinget
emosjonell korrekthet», men, selvfølgelig, uten at dette har hatt noen som
helst virkning.
Men så kan man jo ikke helt sammenligne små og trange kår i lille Norge med forholdene i USA og fenomenet Twitter og Trump.
Men det er et faktum: Twitter utestengte Trump på livstid –
uten at noen har bevist at Trump har gjort noe galt eller straffbart. Hele
saken om hvorvidt han kunne ha gjort noe mer for å stoppe demonstratene på et
tidligere tidspunkt, skal opp til behandling i Senatet om noe dager; det hele
er et gedigent politisk skuespill, vil jeg si, et skuespill uten annen substans
enn emosjoner, og et drama som ytterligere vil svekke demokratiet og
ytringsfriheten og ikke omvendt.
Twitters beslutning var dermed et angrep på ytringsfriheten, noe Musk synes å ta for gitt.
Parallellen til Norge er slående: Redaktør Johannes Morken
(på avisen Vårt Lands «Verdidebatt» utestengte en aktør der på livstid, for at
denne aktøren hadde kritisert en artikkel i samme avis som Hadja Tajik hadde
skrevet, om muslimens «feiring av jul»).
En slik – svært saklig - kritikk ble altså ikke tålt og
dette selv om ingen hadde følt seg fornærmet! Og selv om aktøren jo ikke hadde
gjort noe galt, ikke i det hele tatt. Kritikk av muslimen Hadja Tajik ble ikke
tålt fordi den rett og slett var en kritisk, men saklig bemerkning til den
islam Tajik tegnet opp, en kritikk som ikke var noe angrep på ytringsfriheten,
snare tvert imot. Det som utgjorde et angrep på ytringsfriheten, var
utestengelsen, i seg selv klart angrep på ytringsfriheten, (selv om avisen på
sin side har ytringsfrihet til å bestemme hvem som skal ha lov til å publisere
på sitt forum, og hvem som ikke skal anledning til dette, uansett hvor saklig, nødvendig,
sømmelig og godt aktøren faktisk begrunner seg).
Så Twitter og Johannes Morken har frihet til å ytre seg, ved å utestenge folk og meninger de ikke liker.
Jo, visst og sant. Men nå peker altså Musk på at det var «umoralsk og stupid» å utestenge Trump på livstid.
Og her er jeg enig, både her i Norge og der borte i
«uniten», som nå er i ferd med å løse seg selv opp i et gjørmebad av umoral – et
faktum, allerede, nærmest, som ikke kan tolkes som noe annet enn en en «lang
marsj» henimot avskaffelsen av ytringsfriheten en gang for alle og for godt. (her
ser vi Gramsci i aksjon, fremdeles, jeg bare nevner det).
Det man gjør, og som man gjør uten skrupler, er å angripe
demokratiets usentimentale og faktis både «antinarsissistiske» og antifascistiske
fundament. Man gjør seg fascistoide, idet man selv pukker på å ha
ytringsfrihet, men at den primært kun gjelder for en selv og en vei, – slik
Twitter og Morken gjør – og ikke for andre, andre aktører som ikke så servilt
betinget emosjonelt korrekte som disse, men som foretrekker frihet som prinsipp
fremfor utestengelse på livstid som principium, hvilket i prinsippet
ikke er noe annet enn et brutal og nådeløst frislepp av generell dehumanisering,
i dette tilfellet av Trumf og vedkommende som ble utstengt fra Verdidebatt på
livstid, se linkene og hvor dypt hatet stikker, slik det kom til uttrykk av
legen, forskeren og humanisten Morten Andreas Horn.
Det ligger nært å betegne disse angrepene på ytringsfriheten
som en slags fascisme og de som praktiserer denne linjen for vaskekte fascister
eller «neokommunister», for begge disse kreftene frykter den frimodige
ytringsfrihet som pesten selv. Akkurat som Twitter gjorde og som Vårt Land
gjorde. De er dermed en alen av samme stykke disse to, bare for å ha nevnt
disse to. Det tragiske er at Johannes Morken faktisk nå jobber på heltid med å
forsvare «trusfridomen» verden over, antakelig helt uvitende om at
ytringsfrihet og trosfrihet er to side av nøyaktig samme mynt, se også linkene som
vil gi en oversikt over Morkens gjøren og laden på dette området, en gjøren og
en laden som kanskje bare bin Laden ville ha rost ham for, hvis man torde å
kritisere ham og se hvordan han fungerer. Her gjelder kun nedrig hersketeknikk
for teknikken skyld, bunnet i behovet for å være mest mulig emosjonelt korrekt,
ikke i behovet for og nødvendigheten av å være mest mulig hederlig eller saklig
og demokratisk fundert.
Heia Musk! Du gjør det motsatte av «det umoralakse og
stupide». Du er ikke servilt betinget emosjonelt korrekt. Og du driver faktisk
ikke: Hypermagi. Du er «for stor» til «dette trange vanviddet» som nå er i ferd
med å sluke våre demokratier, både her hjemme og der borte.
Nå kan det sies at Musk har høyst private økonomiske særinteresser for å kjøpe opp Twitter – for et dusin milliarder, hvis ikke mer. Man kunne også si at Twitter hadde særinteresser ved å nekte Trump på livstid.
Men i tilfellet med Johannes Morken – hvilke økonomiske eller andre særinteresser skulle han ha? Svaret er antakelig null. Moralismen trumfer dermed alt: Den som føler seg moralsk overlegen, - på hvilket grunnlag? - kan tillate seg det meste – might makes right.
I tilfellet Morken blir det ikke bare dumt og umoralsk, det blir latterlig og ekstremt avslørende, ja, direkte farlig, fordi han forlanger underkastelse: Her har vi med et maktmenneske å gjøre, et menneske med et grandiost selvbilde, en «little big man» som neppe forstår at han faktisk lider av store begrensninger, et menneske som er villig til å servilisere seg selv i den tro at dette skal gi ham et image av moralsk uangripelighet og i den tro og innbilling at han dermed hjelper de som han utpeker som ofre, men som ikke har bedt ham om hjelp eller støtte.
https://www.document.no/2022/05/10/elon-musk-galt-og-dumt-a-bannlyse-trump-fra-twitter/
https://www.frontpagemag.com/fpm/2022/05/now-ftc-going-after-musk-over-twitter-robert-spencer/
https://www.frontpagemag.com/fpm/2022/05/it-end-twitterstan-bosch-fawstin/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar