Det er så trist og mørkt at det ikke er til å fatte. Hvor er Gud? og hvor er «Gott mit Uns”?
Jeg kan ikke la være å tenke på alle ortodokse kristne som
nå gjennomgår ikke bare den mest fysisk anstrengende periode i sitt liv, men
også den åndelig mest alvorlige krise. Vi skal straks komme inn på hvordan avisen
Dagen bidrar til det som kanskje noen vil si stigmatiserer Den russisk ortodokse
kirke som sådan, se under.
Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Putin og hans Russland nå har valgt en feil retning og slått inn på en krig som er klart ulovlig, både i forholdt til internasjonal rett og i forhold til hva som er moralsk rett og i forhold til all rettsoppfatning med respekt for seg selv. Krigen blir mer og mer djevelsk, poenget mitt er at uansett mine følelser, eller hvilke emosjoner jeg naturlig eller ved å tvinge meg selv, så kan ikke følelsene mine forandre på noe eller være avgjørende for totalvurderingen av djevelskapen.
Noen spesielt følsomme mennesker, med svært egendefinerte
krav på spesiell beskyttelse, vil si at dette er en brutal holdning å innta,
vel, dem om det. Jeg vil våe å påstå at jeg blir like forferdig og opprørt av å
høre om og se på hva CNN nå i dette øyeblikk har å fortelle fra krigen og hvor
de kan dokumentere at visse av Putins generaler benytter raketter som klar strir
mot alle normer, regler og lover. Jeg må bare minne om at krigen mot nazistene
ikke ble vunnet fordi noen få selvpriviligerte kunne påberope seg å føle mer
eller bedre enn andre.
Lidelsene på begge sider er enorme, absurde – og ondskapen, både den abstrakte og mentale, og ondskapen i soldatenes støvler, bryst og sinn er så til de grader vonde å bære, til og med for utenforstående, at det ikke er underlig, kanskje, at folk på begge sider av «demarkasjonslinjen» nå begynner å tvile på Gud selv. Det holdere ikke lenger å trøste seg med Job, og den tanke at lidelsene er til for å prøves, for å styrke oss.
Jeg ser ikke annet enn fortvilelse og gru i alt dette. Jeg
forstår ikke hvordan «dette» kan repareres, selv om jeg har håp om det, håp om
forsoning, eller muligheten for at en forsoning, tross alt, er mulig, - både
sett i det korte og lange perspektivet - og ikke bare nødvendig. Krigen må
stoppes øyeblikkelig! Men hva med javlins og stingeraketter, og de amerikanske og
tyske tanksene og alle de andre Vestlige våpen av alle slag? Skal vi slutte å
mate trollet i håp om at bjørnen synker sammen av seg selv og ber om ensidig,
evig og uforbeholden fred, og fullt ut på «våre» vilkår?
Blant det jeg frykter, er at Den ortodokse kirke skal bli
trukket ned i søla her i Vesten og at gapet mellom «oss» og «dem» skal
sementeres for all fremtid. At Kirill stenker vann på og velsigner
atomraketter, kan ikke være avgjørende for våre konklusjoner. At Kirill støtter
krigen, trenger ikke nødvendigvis betyr at han skjender selve den kristne tro. At
Kirill sannsynlig vis var KGB-spion, kan ikke være tungen på vektskålen.
Det er imidlertid sant at Den russisk ortodokse kirke nesten alltid har stått på «statens» side. Skillet mellom det verdslige og åndelige regimentet har ikke vært så tydelig i russisk historie, som det har vært hos oss. Og kanskje dette faktum i seg selv, kan forklare det meste, slik at vi kan be om at Den russisk ortodokse kirke på sikt kan frigjøre seg fra enhver statlig «overhøyhet».
Men tenker jeg på Stalin, må jeg spørre: Hvor mange liv ble ikke spart nettopp fordi Den russisk ortodokse kirke gikk i takt med myndighetene, i for sterk grad, den gang, og under de helt spesielle forholdene?
Hvor mange mennesker reddet vel ikke kirken ved å holde hodet kaldt? Hadde det hjulpet å gå inn i en slags evig sentimentalitetsmodus? Hvem ville vel satse på narsissister? Hvor skulle hjertet ta veien, ville Stalin har lyttet til ensidig emosjonelle appeller? At kirken la seg under statens makt, trenger ikke i seg selv bevise frafall og ukristelig «oppførsel». Kirken kunne ikke kreve av massene at de ga seg selv som martyrer ene og alen for kirkens skyld – eller?
Vansken er å skille mellom Kirill og Putin. Begge kan avsettes og verden kan vel da også bli ny. Men kirken består. Uten samarbeide med staten, ville myrderiene kanskje ingen ende ha tatt.
Jeg tenker på det enkelte menneske, de mange enkeltmenneskene, de mange unge soldatene som nå lystrer ordre fra Putin. Dømmer man Den russisk ortodokse nord og ned, trekker vi den enkelte soldats og hans tro ned i avløpet. Betyr dette å følge Kristus? Fins det ingen nåde for den russisk ortodokse tro, Den russisk ortodokse kirke, ? Fri oss fra generaliseringene, sier jeg. Vi fordømte ikke alle kirkene i Tyskland, fordi om soldatene løp nazistenes ærend. Og vi bør gjøre det samme nå: Vi kan trygt holde Kirill og Putin utenfor vår trang til å hate og fordømme. Vi kan ikke bestemme oss for at «vi» er de gode og «de» er de slemme, at vi har mer korrekte emosjoner enn dem, eller at vi er mer frelst enn dem, at vi – egentlig - har en mer høyverdig moral enn dem.
Kirill peker på at Vesten og Vestens kirker nå handler direkte mot Guds ord, i de hellige Skriftene. Kirkene vier homofile par – er det så enkelt? At krigen kan rettferdiggjøres ut fra dette? Kirill må mene at både statene og kirkene i Vesten er frafalne. Staten – demokratiet – har klart å snike seg inn i kirkene og forført folket. Riktig nok skal kristne lyde myndighetene, kan Kirill si, men ikke alle typer myndigheter. Det vil også kirkene i Vesten også kunne hevde. Men i Vesten gjør man det åpenlyst: Man handler mot Guds ord, - en stor, villet, organisert og kollektiv skyld påføres alle, må Kirill tenke, og dette må unngås, nær sagt for enhver pris. Er det virkelig så enkelt? Hvem er det som er blind og hvem er det – egentlig – som blinder? Hvem skal binde de kristne, hva skal binde de kristne?
Satan binder og forfører nå Den russisk ortodokse kirke? Akkurat som Satan forsøkte å binde Jesus?
Vel, det karte ikke Satan. Like vel er det mange i Vesten i dag som mener nettopp dette: At det er Satan som nå binder og blender de russisk ortodokse kristne og at det er Satan nå som har makten over kirken. Ikke rart da at så mange i Vesten i dag hamrer løs på Den ortodokse kirke. Både kirken og Putin er av Satan, og må derfor nedkjempes. Ja, vi har ikke noe annet valg, enn å fordømme kirken og dermed også alle som fremdeles holder seg til sin ortodokse tro.
Skjønner man at man ved en slik holdning forsterke fiendskapet og det hatet man forsøker å piske opp?
Nei, ikke alle skjønner dette, ikke alle ser konsekvensene av
dette på lang sikt. Er de mest entusiastiske kristne klar over at de ved å
fordømme Kirill og Putin, og den guden de begge måtte ha, at de samtidig da
også må fordømmer Allah, slik han fremtrer for de muslimske autoritetene i Russland.
Vet de at de høyeste muslimske autoritetene også støtter Putin?
Skjønner de at hvis de fordømmer Kirill og Putin, så må de også fordømme muslimene og Allah?
Nei, slik vil de ikke like å tenke, nei, men den logiske
konsekvensen av det vestlige tenkesett for tiden tilsier nettopp dette: At man –
også - fordømmer Allah. på likefot og med samme begrunnelse som man nå
forsømmer Kirill og Putin.
Men selvsagt: Dette vil ingen kristen i Vesten i dag våge å tenke eller si høyt. For akkurat å fordømme Allah, slik man nå fordømmer Den russisk ortodokse kirke, vil bli sett på som en helligbrøde, ja, som et direkte ønske fra Satan selv, (hvi jeg ikke er helt på jordet).
Å fordømme Allah er blitt den groveste form for blasfemi
noen kan fristes til å begå, i dag, i Vesten. Ja, jeg tror vi er kommet så
langt, her i Vesten nå. Jeg er redd for at man ikke vet man gjør eller vet man
gjør ved ikke å ville vite.
Hva sier de høyeste muslimske lærde:
We call on all Russia’s Muslims to strengthen [national] unity, to more actively explain and defend their position and the interests of the homeland in the framework of discourse with their coreligionists [i.e. Muslims] from other countries, and to repel all those who attempt to blacken the heroism of our brethren. Allah is with us! Victory is ours! Allahu akhbar!”[5]
At a March 16, 2022 conference of leaders of Muslim religious organizations in Russia, held in in the city of Vladikavkaz, a fatwa was published expressing full support for the war against Ukraine and gave full backing to Russian policy. The fatwa stated that Russia’s military action in Ukraine was permissible and justified according to Islamic law, as “a preventive defensive measure that Russia has been forced to take” due to “the concrete threat of the use of nuclear and biological weapons by NATO” and the West. It added that Muslims killed in the operation are shahids, i.e. martyrs, and will be rewarded by Allah.
Following is a translation of the Russian Muslim leaders’ fatwa:
“Praise be to Allah, Lord of the Worlds, peace and Allah’s blessings to the most venerated Prophet, our Prophet Muhammad, to his family, his Companions, and those who follow him until the Day of Judgment!
“In Russia’s centuries-old history, there have been some tough times, but whatever the difficulties, our multinational people has always successfully overcome them. Undoubtedly, the events of recent days clearly illustrate that our country’s might lies precisely in the unity and cohesiveness of the peoples inhabiting it and in their unparalleled love for the homeland. Russia has always been rich insincere, pious, and strong-willed people who valiantly and selflessly defended their homeland, and resisted the enemy with dignity.
“The Quran says: ‘So whoever has assaulted you, then assault him in the same way that he has assaulted you’[1] (2:194). We recall the heroism of our forefathers in the years of World War I, the Great Patriotic War [World War II], and the Dagestan militias – ordinary men who, in the 1990s when they encountered a terrorist invasion, stood up for their country without hesitation.[2] [We recall] their heroism, their courage, and their extraordinary efforts in achieving victory over the enemy.
Italieneren og jøden Meotti sier det på sin mate: : If in total Muslims are 15-18 per cent, among young people of conscription age we speak of 30-40 per cent. The Russian future is there….
Demographics are on their side. "The number of Chechens has increased by 50 per cent since 1991, that of lesions by 60 per cent and that of Ingushes by up to 90 per cent, all ethnic Islamic groups", Die Zeit explained. The International Quran News Agency headlines: "Islam will be the dominant religion in Russia in 2050".
At the time of the First World War, it was Tsar Nicholas I who coined the expression "great sick man of Europe" for the Ottoman Empire. Today it is a Turk, Recep Tayip Erdogan, who defines Europe as the sick man. Islam has three things that we Europeans no longer have: numbers, faith and patience. Like China, the Ummah awaits the Christian corpse on the river bank.
https://www.israelnationalnews.com/news/324036
Og hva sier Putin om islam:…Islam hevdes med rette å være en umistelig del av dagens religiøse, sosiale og kulturelle liv i Russland. Dens tradisjoner er basert på evige verdier av godhet, barmhjertighet og rettferdighet…»
I en svært interessant kronikk i kultursidene i svenske Exspressen sist helg skriver også Joel Halldorf at Dette er en hellig krig for Vladimir Putin. Han mener at det er helt nødvendig å legge den religiøse puslebiten på plass for å få en forståelse av hva Putin holder på med, all den tid «det materielle og realpolitiske puslespillet ikke går opp».
Mens Europa samlet seg under slagordene frihet, likhet, brorskap, ble russisk statsideologi oppsummert i ordene ortodoksi, autokrati, folk. Landet ble ansett for å trenge en sterk leder ledet av en intakt og vital ortodoks spiritualitet.
En av Putins viktigste inspirasjonskilder er filosofen Ivan Ilyin, som flyktet fra Russland etter revolusjonen i 1917. Ilyin så på ateistisk kommunisme som en parentes i russisk historie. I sin kjerne var Russland kristent, og det var åndelighet som forente folket.
https://www.rights.no/2022/03/putins-hellige-krig-mot-vestlige-verdier/
Så til et innlegg som Dagen som avis ser ut til å gi sin
helhjertede tilslutning og som et sannhetsbevis, et oversatt innlegg som sto i
Dagen mandag 120522:
… åndelige vrangforestillinger: Prester i min kirke forkynner død og drap som et helbredende universalmiddel – omtrent som i inkvisisjonstiden.
Det vi går igjennom i Russland i dag er i åndelig forstand
mye mer forferdelig og farlig enn situasjonen på 1900-tallet, i Sovjet-tiden,
da kirken ble forfulgt. Det var en åpen forfølgelse av Kristus og hans kirke.
Det eneste som krevdes av en kristen var å være trofast mot Kristus og være
forberedt på å dø for ham.
Det var ikke lett psykologisk … Det som skjer i disse dager er en svært vanskelig åndelig fristelse, en åndelig vrangforestilling, eller «prelest», på russisk. Du trenger ikke å gi avkall på Kristus eller ta av deg korset. Du må bare være enig i at ondskap er godt, og godt er ondskap. … Prester i kirken forkynner død og drap som et helbredende universalmiddel – omtrent som i inkvisisjonstiden.
Det er vanskelig for en som ikke er uavhengig i sin tro å se forskjellen mellom sannhet og usannhet. Det gjelder spesielt når sistnevnte er kledd i kristne klær og dekker seg under sitater fra Skriften. Det gjorde Satan også da han fristet Kristus. Man kan ikke la være å tenke at de siste tidene kommer. Som Jesus sier i Matteus 24: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.»
… Det er ingenting verre enn følelsen av at ondskapen er blitt så mektig at du fysisk kjenner kjærligheten strømme bort fra hjertet ditt uten at du kan stoppe det. … du stenger deg ute fra andres sorg, fordi du ikke klarer å hjelpe og du ikke kan stoppe ondskapen.
Men det finnes ingen flukt; ondskapen bor allerede i mennesker rundt deg, så nær at du ikke kan bryte opp uten å miste det som er igjen av kjærligheten til dem.
Selve forsøket på å skille seg fra dem som er under ondskapens makt, spiller rett i djevelens hender, …
Ondskapen er bare tilsynelatende allmektig. Ondskapen har ikke overveldet hele verden. Titusenvis hjelper flyktningene og deler brød og husly med dem. …
Ondskapen er alltid full av stolthet. … mens kjærligheten «misunner ikke, skryter ikke … Kjærligheten krenker ikke … Kjærligheten tar aldri slutt» (1 Kor 13).
Når vi blir tause, når ord blir meningsløse og tvister blir til en ren utveksling av sitater, er vårt eneste våpen kjærlighet. … «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere» (Matteus 5).
Dette er en test av vår tro og samtidig det eneste våpenet
som ikke påfører sår, men som helbreder hjerter. Dette er den eneste
slagmarken hvor ondskapen er dømt fordi ondskapen ikke er i stand til å elske.
Kommentar: At Dagen tar inn et slikt innlegg, er betenkelig. Som vi ser, argumenterer forfatteren «biblisistisk», en strategi som alltid bør få varsellamper til å blinke, en strategi som Dagen må mene er helt i sin orden å trøste seg til, men ser her:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html
og se her om hvordan det kan når Kirken setter seg over Staten og gjør krav på absolutt underkastelse:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hadia-tajik-knuser-morken-og-horn.html
Innlegget i Dagen er selvsagt et partsinnlegg og ingen kan vel betenke forfatteren i å uttrykke håp og samtidig kritisere Den russiske kirke og Putin, og oversetteren for å ha sympati med forfatteren. Artikkelen beskriver faktisk forholdene i Russland – selv om det som uttrykkes er mest følelser og ikke argumenter - gjennom et temperament og bidrar til å gi oss et bedre grunnlag for å ta stilling til hva som skjer.
Men faren her er man appellerer mer til å skulle ha de korrekte følelser enn til deyte å ha den rette forstand eller bedre: Den mer nødvendige distanse til storproblematikken her.
Forfatteren er et enkeltmenneske og oversetteren likeså, de må begge får komme til ordet. Men begge ser ut for å fordømme ikke bare patriarken og Putin, men hele den ortodokse kirke nærmest på prinsipielt grunnlag. Man antar at det er troen selv som fører til støtten til Putin. Man kritiserer i praksis enhver russer som ikke er av samme mening eller har de samme korrekte emosjoner som dem selv. Dermed fratar man den enkelte russer sin tro samtidig som man sier at jeg og min tro – eller akkurat vår tro - er bedre og mer sann. De sier «Gott mit Uns», gud er med oss og ikke med dem, og Gud er ikke slik Den russisk ortodokse fremstiller ham, men slik vi fremstiller ham og den gud vi tror på – er størst. (Jeg tror ikke engang at de tyske soldatene som bar Gott mit Uns som slagord på sine beltespenner i sin villeste fantasi gikk ut fra at de hadde enerett på å tolke og praktisere den ene rette kristne tro).
Dagen ser ikke ut til å ha noen betenkeligheter med å føle og tenke det på denne måten -
en stor flause etter min mening, fordi de russisk ortodokse da kan svare med samme mynt, dvs gjerne mer biblisistisk enn det Dagen er villig til å innse at avisen selv gjør seg skyldig i å gjøre.
For å gjenta meg selv: Det kommer hverken an på hvor sterkt eller dypt jeg selv føler, eller på hvor sterkt og dypt man føler på politikkens høydedrag. Her gjelder det å tenke religion og juss ikke primært som et følelsesmessig anliggende, men i et større perspektiv enn det perspektivet Dagen og spesielt oversetteren her har lagt og fremdeles legger seg på, nemlig å konsentrere sin interesse om enkeltmenneskers skjebner - selv om formålet er aldri så nobelt -, og altså fokusere på det ene casus etter det andre. Poenget er at det aldri vil ta slutt på slike enkeltskjebner, og hvor skal man stoppe og hvem skal man prioritere uten at det går ut over egen integritet? For min del ser jeg som en stor fordel for alle parter å heller vinkle perspektivet mindre på det som kan oppfattes som det alltid servilt betinget emosjonelle paradigme. For da unngår man mistanker om å drive det jeg ellers kaller hypermagi, (se andre steder på bloggen).
Lidelsenes opphør er ikke avhengig av folks emosjonelle
prestasjoner og stadig fokusering på enkeltskjebnenes lidelser uten å sette
hele tragedien inn i et større perspektiv. Uten en ny og mer vidtspennende og mer
dyptpløyende tenkemåte, er det umulig å avhjelpe noe som helst i det lange
perspektivet. Og jo snevrere dette perspektivet blir, jo flere og mer
langsiktig vil lidelsene bli. Man kan
ikke fortsette prakke på og dynge ned mennesker i korrekte emosjoner i det
uendelige uten at det slår tilbake på en selv. Det er faktisk umoralsk å gjøre
det. Subjektivisme kan ikke var sann alene, fordi den må ha noe objektivt å forholde
seg til og/eller skille seg eller forene seg med. Tabloidisering av følelser
er ikke å anbefale og dette er en advarsel om ikke å «gå seg bort» i forsøk på emosjonell
magi.
Det går en grense for hvor mye empati et menneske med rimelighet kan forventes å utøve og utsettes for.
Dagen var snar ute med å kritisere hvis ikke direkte
fordømme Putin og Kirill for å ha bygget en kirke spesielt tiltenkt russiske
soldater. Avisen gikk langt i å påstå at dette viser Den russiske ortodokse kirkes
krigerske natur og imperialistiske intensjoner, sammen med Putin. Jeg skulle
likt å se Dagen vurdere følgende:
President
of Russia Vladimir Putin: Mr Erdogan, Mr Abbas, members of the clergy, foreign
guests, friends: Let me congratulate you fr om all my heart on the opening of
Moscow’s rebuilt Cathedral Mosque. This is a big event for all Muslims in
Russia.
One of Moscow’s oldest mosques stood on this historical site and has undergone
reconstruction that now makes it the biggest in Europe. It was given a
magnificent modern new look worthy of the capital of our united, multi-ethnic
and multi-confessional country. This new mosque is worthy of Russia, in which,
I want to stress, Islam, under our country’s law, is one of Russia’s
traditional religions, with millions of our citizens counting themselves among
its followers.
Kommentar: Ville Dagen våget å kritisere islam i Russland for å være en krigersk og imperialistisk religion og tro?
Hva sier enkelte høytstående muslimer:
… “Chief Mufti of Russia Talgat Tadzhuddin: A Fatwa Has Been Issued Obligating Muslims to Fight Alongside Russia in Ukraine; This Is a Holy Jihad, Those Who Die Fighting Are Martyrs,” MEMRI, April 30, 2022:
Chief Mufti of Russia Talgat Tadzhuddin, who has also served as the head of the Central Muslim Spiritual Directorate of Russia, said in an April 30, 2022 interview on Sky News Arabia (UAE) that it is a holy Jihad for Muslims to fight alongside Russian forces in Ukraine, and that any Muslim who dies in this fighting is a martyr. He explained that the Spiritual Directorate has issued a fatwa on this subject, and gave examples of previous Russian victories over the Nazis and Western powers. In addition, he said that America was founded on the annihilation of the Indians and asked: “Does this have to repeat itself in Iraq, in Libya, in Syria, or in Afghanistan?”
Bakgrunn:
https://www.washingtonpost.com/world/2022/04/18/russian-orthodox-church-ukraine-war/
https://www.aljazeera.com/news/2022/3/28/patriarch-kirill-putin-ally-faces-backlash
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar