Dumheten, de gode, Bonhoeffer og moderne magikere

Jeg kan ikke forklare vedlagte «saker» - nederst på siden - som uttrykk for annet enn magi, behov for magi, behov for rom og legitimitet for utøvelse av – irrasjonell - magi. Men magi er faktisk institusjonalisert i dag, jeg skal forsøke å belyse komplekset eller litt av det i det følgende.

Et spekter av magi er at den er et språk eller en grammatikk som brukes for å fyre opp til ting, på lengre sikt, slik at vedkommende magiker får tilfredsstilt ikke bare ett behov, men to: Et åndelig og ett fysisk behov. Det fysiske og åndelige henger som alle vet i hop og det ene kan ikke tenkes uten det annet.

Tradisjonell vitenskap, mest psykologi, kan imidlertid ikke forklare disse sakene og bakgrunnen for dem, og hvorfor de har fått grobunn, aller minst kan de forklare konsekvensene av å akseptere bruk av magi som en offisielt – og faktisk vitenskapelig - legitimert normerende og preskriptiv forklarings- tanke- og følelsesmodell. «Man» klarer i prinsippet ikke en gang å avdekke de hypermagiske «overtredernes» intensjoner, intensjoner som da må konstrueres eller leses inn i «teksten», og på en måte som da får lesere og annet publikum til å trekke konklusjoner på et helt illusorisk grunnlag.

Hvilket igjen betyr at det andre krefter enn det som kan fastslås positivistiske som her er ute og går i sine forsøk på overta regjeringmakter i våre sinn, og, ja, over våre sinn. Det er en maktkamp ute og går som man med de mest overbevisende barnslig åpne øyne foregir ikke i utgangspunktet dreier seg om makt og maktkamp, men om empati og – frykt for rasisme. Resultat blir et hyermagisk felt og en punkt-doxologisk tilnærming med spiren i seg til å omvelte alle verdier og snu om på hele etablissementet, - i den tro at et nytt «verdifritt» eller antirasistisk etablissement da vil oppstå av seg selv ut fra den rene natur. En vinkel som jo plasserer mennesket som en ting eller et objet her i livet og hvor skillet mellom et «du» og et «jeg» og et «det» er opphevet, (på et romantisk-sentimentalt grunnlag).

 Dumheten og idiotiet vil da ha seiret, fordi det etablissementet de angrep, slik de selv så eller «følte» det, og som de i fullt alvor og i og med ekte (irrasjonelt)  sinne , ville undergrave. De gikk til felts mot vindmøller, for å bruke en metafor: I virkeligheten angrep de og fornærmet de mennesker av kjøtt og blod. De var omvendte Don Qiot’er. (For en avslørende tragedie). De gitt til felts mot en for dem helt mytisk tricskter med blod på hendene, og forsøkte å slå en «crack in the pot» hos de etablerte, de jeg vil kalle genuint normale eller avslappet og godhjertet konservative.

De kommer til å stå igjen med et gedigent hull i sitt eksistensielle og eksistensiale verdenssyn, sine menneskeoppfatninger og verdifundament; de trodde de kunne innføre en frigjørende og selvforløsende « age of nothing», - og se denne eon som en befrielse både fra og for absolutt alle. De så ikke at dette intet faktisk lå i dem selv og at de var blitt magikere, uten at noen så det eller lot seg merke med det; ingen ville se at det var magi de drev med og irrasjonelle krefter de forsøkte å underlegge seg og kontrollere, og bruke mot andre, for å oppnå sine edle mål. Under dekke av å være moralsk ulastelige og på alle måter bedre, dvs menneskelige sett mer høyverdige både stilt overfor Gud og overfor mennesker.  Og de visste at sosiologien, antropologien og psykologien – SAP -sto maktesløs å så på i sin angst og frykt – for å tråkke noen på sine overømfintlige tær, fordi man antok som et absolutt at de skulle være uangripelige, ut fra respekt for det de tok for å være selve menneskeverdet. Som om det var en ting eller en «ukrenkelig» gullbeholdning.

Kort sagt: De utnyttet det kulturelt og metafysisk betingede hull i hodene og i kulturen som var skapt og fremmet av SAP selv; ikke fordi SAP ville dette, og hadde en entydig spesifikk og bevisst ideologisk intensjon her, men fordi SAP - og menneskene i denne boblen -  ikke torde å se livet og menneskene i en større perspektiv og ta oss og dem for det vi nå engang er som mennesker.

SAPS’s utgangspunkt var at mennesket ikke er ansvarlig og at mennesket da egentlig ikke kunne straffes, jfr det materialistiske eller naturalisme verdi-syn på mennesket, og den grunnholdning til menneskene og livet som disse «synene» impliserer.  Man kunne like vel ikke gå mot all straff for «overtredelser», man var fortsatt forankret i allmennpreventive og individualpreventive hensyn, i dag er dette imidlertid annerledes). Men dette er i denne sammenhengen mindre viktig, så la meg gå videre med det utgangspunkt at magien har trumfet viten uten at noen har enset det.

 SAP hadde undergravd seg selv idet fenomenet SAP i seg selv trodde at alt og alle skulle bli like snille som dem selv hvis man bare fikk stadig flere mennesker til å underlegge seg SAP selv. Alle var fra naturen polymorfe, man kunne derfor i prinsippet konstruere «snillhet» både politisk og klinisk.

(Dette til tross for at mennesker ikke skulle betraktes som en «masse». En term som «elevmasse» ble forbudt).

Alle skulle ikke bare lokkes – og høyst indirekte pedagogisk - tenke og føle som SAP og etter SAP’s føringer, man skulle dessuten emovere korrekt ved å bli servilt betinget emosjonelt «plettfri» eller korrekte, på bredest mulig grunnlag i befolkningen som sådan. (Man trodde kanskje at moralen kunne avleses av statsstikkene – det ble jo påvist mindre vold i populasjonene … ).

Dette komplekse prosjektet måtte selvsagt gå galt til slutt, og «utviklingen» mot noe verre er ikke bare begynt, den er bare begynnelsen på slutten. SAP så bort fra logikk og førsteprinsipper, som f eks kontradiksjonsprinsippet, og trodde da følgelig at A kunne være ikke-A på en og samme gang, for å si det enkelt. Men ikke bare det: SAP så bort fra de eldgamle innsikter om at livet og tilværelsen faktisk var avhengig av fundamentalt klare og tydelige lover og regler, konstituert i menneskets natur. (Man fulgte eksistensialistene som sa at alt kunne konstruere og dekonstrueres – som et imperativ, til og med, og at mennesket ikke hadde noen natur eller noe vesen, som skilte mennesket fra andre skapninger. De sa det slik: eksistensen kommer før essensen). 

Med dette hadde de rådd grunnen for magien, et urgammelt fenomen og et stadium mennesket hadde passert for lenge siden – for man hadde jo vitenskap, ikke sant? Og vitenskape sa at det ikke fantes noe magiske å forholde seg til. Magien ble da på magisk vis trengt ut over sidelinjen, på et blunk. Aldri mer magi!

Men slik skulle det ikke gå og slik skulle det ikke bli. Magien i dag er høyst virksom, ja, den er til å ta og føle på. Den gjennomsyrer nå hele diskursen og umuliggjør sant tradisjonell eller klassisk argumentasjon, pro et contra pluss fornuft, vilje, ansvar og fakta - for magien trenger ikke argumentasjon, den trenger heller ingen sokratisk maijøtikk. Den har ikke tid og krefter til dette, den vil ha resultater umiddelbart, alt skal dessuten virke ut fra rent emosjonelt begrunnede krav og påstander, den mangler talent og eleganse, den er rå emosjonell kraft og den finnes ikke bare i nåtidsmenneskets bevissthet eller underbevissthet, nei, den finnes som en objektiv kraft både inne i og utenfor mennesket og den er aktivt og agensielt kollektiv og individuelt mentalt konstitusjonaliserende, ikke bare mer eller mindre passivt konstituerende. Den er, for å si det enkelt, totalitær i sine grunnvoller. Den er ikke bare deskriptiv, den har gjort seg preskriptiv og normerende. Den er ikke bare formelt maktorientert, men reelt maktorientert og dette skjer ved å ta i bruk magiske krefter, åndskrefter som ikke kan noteres i de vitenskapelige protokoller, fordi de hverken kan eller «skal» eksistere.

Dagens og tidens magikere kan i så måte minne om fortiden alkymister, men er like vel forskjellige på et prinsipielt plan. Den magi alkymistene forsøkte å temme, kontrollere og bruke til egen og menneskehetens fordel og forløsning, er forskjellig fordi alkymistene visste hva de drev med, dvs de forsto at det her var  krefter i sving som vitenskapen nettopp ikke kunne erkjenne, registrere og bruke. Alkymistene drev med en slags metafysisk materialisme eller materialistisk metafysisme. Mind over matter, ja, men siden mennesket for mange alkymister kun var materie, så ble det ingen ingen mind over matter, men matter over matter, i seg selv et absurd og umulig og helt unødvendig og bare tilsynelatende filantropisk og altruistisk prosjekt.

Noen vil assosiere det jeg kaller «hypermagi" med sjamanisme, men da må det sies at sjamanene primært var opptatt av eksogene krefter mennesket hadde kapasitet og talent for å kunne kanalisere og administrere, via en slags fysisk gnostisisme eller innsikt i det overnaturlige. Man forutsatte med andre ord en dualisme eller en slags manikeisme. I dag orienterer dagens hypermagikere seg mot en total monisme: Det fins bare nå, bare meg og mine selvpåførte eller pålagte emosjoner, dvs tingliggjorte, essensialiserte eller reifiserte emosjoner, i seg selv «masker» og markører som får status av «hellig ku», en helligdom ingen uten den snevre krets av innvidde kan tre inn i og hvor ingen andre enn et narsissistisk «meg-selv» og de som nærmest er identisk med «meg selv» har noe med å kikke inn i, enn si forandre på, til det bedre.

Vi får etiske dunbunter eller snøflak med gudsaspirasjoner, «barn» som SAP, i sin tur, forguder og setter opp på himmelske og hellige pidestaller. Borettslag og "safe-space", Vi er på ingen måte i dag «kvitt» skillet mellom det sakrale og det profane. Vi har nå personifisert disse grunnkategoriene. «Oss» og «meg» har overtatt fra «det» og «det. Det vi frykter mest og lar oss skremme mest av er paradoksalt og magisk nok «de fobe» og spesielt deres «offer», som hypermagikerne i prinsippet selv må produsere.  Føleser på villspor og Når "de gode" må produsere sin ofre. 

Realiteten er at vi i dag ikke har noe hellig å skjelve av og/eller bli dypere eksistensielt fascinert av, ikke noe objektivt vi i sannhet kan prise, tilbe og gi æren til, - alt skal være subjektiv, bortsett fra våre egne og ofrenes indre og hyperemosjonelle liv. Vi har selvsagt glemt hva Kierkegaard mente da han sa at «subjektiviteten er sannheten».

Et prakteksempel på bruk av «hypermagi» er termen «fobi». Her brukes termen teknisk for å oppnå et mål, for å konstruere noe som antas ikke å være, samtidig som det vil fremskynde noe som må og skal bli, nemlig ikke-fobi. Termen i seg selv blir det magiske instrument, - brukt for å styrke samfunnsmoralen, på hyupermagierens egne premisser. Ordet antas å overføre og frata visse objekter – personer/mennesker – krefter som argumentasjon i seg selv i  -i deres øyne – da faktisk ikke kan stå seg mot. Her gjør de som ynder å bruke termen seg til en blanding av alkymister, sjarlataner og sjamaner, til mystikere, magikere og – hypermagikere. Men de ser det ikke selv. Det er derfor de er hyper-magikere. Gardell - bør "de fobe" tvangsbehandles? Og  Angsten for "demos" og det frie ord. 

Se også følgende som beskriver hvordan hypermagien kan beskrives med sosialøkonomiske termer og  perspektiver og hvor økonomien da styrer og styres av det jeg vil kalle «emosjonenes- og følelsenes diktatorisk sosialøkonomi», på abstrakt, men høyst reelt økonomisk nivå: Sosialøkonomiske teser og emosjonell korrekthet

I dag kan vi se at magien brukes som om den i seg selv skulle kunne begrunne etiske løsninger i form av f eks korrekte holdninger og emosjoner. Dagens hypemagikere brukes ord som om de var emosjoner, begge essenser som enten kan bevares eller forkastes. Emosjoner og ord blir like viktige og verneverdige som menneskeverdet selv, hvis ikke merverdig i forhold. Termene i seg selv er ikke bare akademisk forståtte eller rent kognitivt forståelige «speach-codes», men ladet med, ja, nettopp med magisk kraft. (Man er fortsatt knyttet til et mekanistisk univers, selv om man for syns skyld «innrømmer» en elan vital i systemet som sådan).

SAP krever alt og vil ha alt, eller intet, på sine snevre premisser, og den er langt fra den Kjærlighet som beskrives i «boka» og som Paulus forkynner og minner oss om, som et ideal – jeg tror Paulus beskriver kjærligheten som Kristus i sin hymne, han referer kjærligheten til en person, og ikke til et knippe atomer eller til etiske spekulasjoner. Han ser Kristus som Kjærlighet. SAP har imidlertid gjort påstanden «Gud er kjærlighet» om til et kategorisk imperativ: «Kjærlighet er Gud» - og da vil de fleste skjønne hvor dette bærer hen, nemlig ikke bare til Blokksberg … Se vår utmerkede artikkel om kjærlighet, godhet og Livets Tre her og ikke minst denne, om et mulig- juridico-religico perspektiv på Amen og muligheten for å tro på Gud: Er du sprø? Kan vi avtale Gud? Og:

Oppklaring om muligheten av «det juridico-religico» mennesket: En mulig plattform for bekjempelse av den rasjonelt irrasjonelle "magi"

 Kort fortalt: SAP synes ikke å ta høyde for ulike forklaring- og beskrivningsnivåer. De sitter fast i «eget» paradigme» og er derfor i og av seg selv et sterkt og totalitært reduksjonistisk paradigme og helt innkrøkt i seg selv, - i utgangspunktet. (Jfr Kuhn). De er offisielle forkynnere, ikke bare notoriske reportere.

De vever seg inn i sirkelslutninger og går ikke bare i skodde og sirkel – de vil ikke ut av det, engang. Tør ikke, evner ikke, og vil ha andre til å bli der, for godt, sammen med nettopp dem.

For et skrekkscenario, sier jeg. De tør ikke å la det juridisk- og religiøst funderte menneske slippe inn på banen og der få gitt sitt besyv med i laget. 

Jeg burde nå knytte noen personlig funderte kommentarer til følgende innlegg som er sakset eller sitert fra et par andre meget interessante nettsteder, men jeg gidder ikke. De taler godt for seg selv.  De viser idiotiet i full utfoldelse, et idioti som nærmest er blitt obligatorisk i dagens diskurs. Jeg anbefaler på det varmeste å lese  hva D Bonhoeffer, som ble henrettet av nazistene, sa om dumheten:

Bonhoeffer og "eichene"

Vedlegg:

Statsstøttede historierevisjonister: Av Nina Hjerpset-Østlie 18. januar 2021, kl. 22:24

Denne gangen vil man fjerne bildet av daværende forsvarsminister (1931-1933j Vidkun Quisling fra statsrådbilde-veggen i Forsvarsdepartementet. At han henger der er «til å bli målløs av», mener sjefsrevisjonist Rune Berglund Steen – som Aftenpostens journalist Øyvind Nordli underlig nok velger å beskrive nøytralt som «kritiker» i stedet for det korrekte «statsstøttet levebrødsaktivist»; så mye for kvaliteten og objektiviteten i redaktørstyrte medier – rystet, mens nestsjefsrevisjonist Ervin Kohn som vanlig er helt enig med sjefen sin.

Det er jeg også, for hvorfor skal vi nå måtte tvinges til å forholde oss rasjonelt til ubehagelige historiske fakta hvis vi ikke vil?

Det er forresten interessant å se at historierevisjonisme nå sømløst overtas av den antirasistiske venstresiden, ettersom det hovedsakelig har vært et populært fenomen blant totalitære, folkemorderiske regimer og ideologier som nazister, kommunister og religiøse, og i moderne tid: tvilsomme eksistenser på ytre høyre fløy.

https://www.gjenstridig.no/na-alt-er-tillatt-i-antirasismens-navn/

Når alt er tillatt i antirasismens navn: Av Nina Hjerpset-Østlie 17. januar 2021, kl. 18:44

De som har fulgt med på helgens nyhetsbilde har vært vitne til et besynderlig skue: voksne antirasister på sosiale medier har uten hemninger gått løs på innvandrerbarn og – foreldre med vilt raseri, løgner, oppfordringer til offentlig omsorgsovertagelse samt trusler om og oppfordringer til vold.

De er alle voksne mennesker som synes det er helt på sin plass å henge ut mindreårige med navn og bilde på sosiale medier, og derfor kommer jeg i stor grad til å bruke både navn og usladdede skjermbilder i det følgende.

Saken startet med at en Presilya Bt Mbambi skrev et innlegg om en rasistisk mobbesak i Lillesand og illustrerte den med usladdede skjermbilder av meldinger de mindreårige mobberne hadde sendt til hennes to søstre som går på skole i byen. Saken tok av i sosiale medier og ble delt så mye at NRK til slutt plukket den opp. Men vanen tro når det gjelder rasismeanklager fremstilte NRK saken på ensidig vis og tok samtlige av Mbambis påstander for pålydende.

https://www.gjenstridig.no/na-alt-er-tillatt-i-antirasismens-navn/

Antirasistisk virkelighetsoppfatning: Av Nina Hjerpset-Østlie 12. desember 2020, kl. 19:40

I min forrige artikkel nevnte jeg at ungdommene fra tog-hendelsen som isteden for å skamme seg – eller i det minste ligge lavt – går høyt ut på banen med løgn/falsknerier og roper rasisme, gjør det fordi det virker. Det står nemlig en hel hær av selvutnevnte, hensynsløse antirasister klare til å tro dem og støtte dem gjennom tykt og tynt, og skulle det komme frem at de f.eks. lyver eller noe annet som motsier «rasisme-narrativet», er de samme som regel villige til å enten fortie de ufordelaktige opplysningene, bortforklare dem eller skifte fokus. Ungdommenes dritt havner dermed alltid i noen andres fang.

Vi trengte ikke å vente lenge på et eksempel på dette.

Her har vi altså en gjeng ungdommer som er fulle, aggressive, sniker med vilje på toget, gjemmer seg på do i samme hensikt, lyver – de ventet på toget i forkant og hadde mer enn nok tid til å ringe/sms’e foreldrene for penger til billett slik de i ettertid hevder at de skulle. At de ikke hadde strøm nok til å gjøre det før påstigning er enda en løgn, for de hadde strøm nok til å filme – skjeller ut konduktøren og går til voldelig angrep på ham, for siden å redigere filmopptaket i den hensikt å henge ut konduktøren som rasist og forsøke å ham sparket/ilagt disiplinærstraff.

https://www.gjenstridig.no/antirasistisk-virkelighetsoppfatning/

De kommunalt ansatte bibliotekarene Martha Bjørkås, Leo Beck og Caroline Louise Gabrielsen går ut i Aftenposten og gjør det norske folk høytidelig oppmerksom på at de ikke vil promotere Harry Potter-bøkene lenger fordi de personlig har misforstått forfatteren J.K. Rowlings uttalelser om transbevegelsen og dens forsøk på å viske ut biologisk kjønn.

Rowlings brøde? Hun «vitset om en organisasjon som brukte uttrykket «folk som menstruerer» istedenfor kvinner». I tillegg skrev Rowling at «transbevegelsen åpner for at alle kan bli kvinner og at det truer feminismen og kvinners rettigheter», hvilket den faktisk gjør. Rowling påpekte følgelig bare en ukontroversiell kjensgjerning: transbevegelsen vil nemlig oppheve den menneskelige biologi fordi de mener at man bare kan bestemme seg for hvilket kjønn man vil være, slik at menn som hevder at de er kvinner får full tilgang til kvinners garderober etc., for ikke å snakke om «rett» til å kreve at kvinner som utelukkende bedriver intim-frisering på andre kvinner også må frisere menns «kvinnelige penis» (ja, du leser riktig, for dette er dessverre ikke en vits – denne gjengen mener dette i fullt alvor)

https://www.gjenstridig.no/hva-med-en-vaksine-mot-identitetspolitisk-galskap/

Trine Skei Grande: Kringsatt av idioter?

Av Nina Hjerpset-Østlie 18. januar 2021, kl. 16:55

– Vår historie er full av store kunstnere som har sagt og ment idiotiske ting, sier Trine Skei Grande til nettsiden Subjekt.no, som tolker utsagnet som et forsvar for forfatteren J.K. Rowling.

Ja, og det oppveies dessverre ikke av at vår samtid er full av middelmådige politikere som sier og mener idiotiske ting.

For hva var det nå Rowling sa som var så idiotisk? Huff ja, hun tillot seg å påpeke at biologi er biologi og at kvinner derfor er kvinner, ikke «folk som menstruerer» eller «blødere» slik den stadig mer intolerante og autoritære transbevegelsen forsøker å bølle og true alle til å mene/si i et angivelig forsøk på å inkludere biologiske menn som føler seg som kvinner

 https://www.gjenstridig.no/trine-skei-grande-kringsatt-av-idioter/

Sveriges riksadvokat vil forby rune Av Einar Hammer, 18. januar 2021 | 14:55

En bokstav i norrøne skriftspråket runer kan bli forbudt. Hvis riksadvokat Petra Lundh vinner frem i svensk høyesterett.

Årsaken til Petra Lundhs ønske om et forbud er at en liten høyreekstrem gruppe som kaller seg Den nordiske motstandsbevegelsen bruker ett rune-tegn, bokstaven «T». Men både svensk tingrett og lagmannsrett har avvist kravet om å forby runer, de mener at rune-tegn ikke er hets mot folkegrupper, skriver Samnytt.

https://resett.no/2021/01/18/sveriges-riksadvokat-vil-forby-runer-de-er-nazistiske/