Donald Trump får ensidig skylden for Stormingen av Kongressen i USA for noen dager siden. Stormingen forteller visst alt om Trump og hans tilhengere. Medstrømsmedia har ingen tid, fantasi og ingen kraft til å stille spørsmålet om hva stormingen eventuelt forteller om Joe Biden og «demokratene». Og den tradisjon disse står i.
Som kjent må Trumf gis æren bl a for å ha redusert arbeidsledigheten betraktelig i hans presidentperiode og for å ha snudd en trend mot stadig større relativisme, globalisme, wok, hvithet som rasisme og identitetstenkning.
Mange vil si at Trumf var en god patriot. Men like mange fikk frysninger av at han ville ha «America first». I dag, når videosnuttene fra stormingen både utenfor inne i Kongressbygningen flimrer over CNNS’s skjermbilder, - og avslører den ene pinlige og dumme, foraktelige og forkastelige episoden etter den andre, - kalles plutselig nå «stormerne» ikke for «patriots», men for «hate-riots».
Konspirasjonsteoriene som turbulerer rundt «collution»
og valgfusk osv, er bare unnskyldninger og bortforklaringer og påskudd for
begge sidene i striden. Stormingen er
bare et symptom. Årsakene til raseriet, frustrasjonen, volden og det patetiske
i det hele, ligger dypt under overflaten. Den underliggende og nesten
uutryddelige dumheten må holdes skjult, - den er på en måte for dum til å
nevnes og analysere seg frem til i media. Og å avsløre egen dumheten, blir
sikket for de fleste amerikanere det verste man kan gjøre. Det sier seg nærmest
selv.
Men folk kjenner ikke lenger igjen sitt kjære land. Lang
tids globalisme og vår tids absolutte relativisme har ført til alt fra
fremmedgjøring til åpnet hat og en berettiget frykt for fremtiden. «The hate-riots»
på begge sider gjør opprør mot nihilsmen, ikke mot konstitusjonen. Om
ekteskapet, nihilismen - og, i første rekke, demokratene
Når man sammenligner med stormen på Bastillen i 1789 i Frankrike,
er man ikke helt kurant. Det fins ingen dronning som ber fattigfolk spise
kaker, når de ikke lenger har brød. I dag er det krisemaksimering som gjelder
og selger. Den gir hypemagikere av alle slag noen øyeblikks «glory
and fame». Noen av dem var ganske sikkert «yrkesdemostranter», underlagt en
eller annen utenomparlamentarisk og «monetær» «autoritet».
Den gang man stormet Bastillen gjaldt det å frata den svært dekadente og likegyldige adelen og kongen privilegier; i dag gjelder det faktisk en kamp om å bevare Konstitusjonen og alle naturlige rettigheter og plikter, og den måten dette skal gjøres på. Men hørte man det ikke: En av stormerne ropte: Frem med galgene! … Her manglet det ikke på perspektiver, dvs på narsissistisk og gloriøs «self-aggrandissement». Hadde man f eks ikke revet ned statuer av gamle, hvite menn, rasistiske hvite menn like før stormingen – tilsynelatende med hele nasjonens akklamasjon og velsignelse, siden ingen i medstrømsmedia, og heller igjen blant politikerne tok til orde for håndfaste politi- og domsmaktreaksoner mot denne mobben? Var det nå ikke fritt frem? Politikerne og politiets avventende og såkalte (påpliktet) tolerante holdninger og reaksjoner kan ha bidratt sterkt til å oppfordre til stormingen selv. Hvorfor? Jo, fordi begge parter var til stede under selve stormingen. De fyrte hverandre opp gjensidig og fikk da et stilltiende samtykke til det fra myndighetenes side)?.
Det er god grunn til å tro at trumpistene – hvis de var de egentlig utløserne av stormen - egentlig var ute for å beskytte loven heller enn å rive den og samfunnet med den, overende. De andre som deltok i stormingen, kan ha vært mer interessert i å ødelegge systemet som sådant. Antifa, som er en viktig aktør i bildet, har affiliasjoner til marxismen og mange av dem er utopia-romantikere og skinnhellige og muligens godt organiserte voldssentimentalister. Antifa, kommunisme og Marcuse og Antfia - pro hva? Og Om å "quisle" Trump og et et mytologiserende blikk på det
Den amerikanske grunnloven forutsetter at alle er skapt – og født – like, og at de følgelig kan vise til - en gang for alle - og for alle personer - gudegitte, ufravikelige eller uavvendelige rettigheter.
Dette er den naturlige lovens første principium og utgangspunkt eller fundament.
A propos: (Men dette gjelder nå faretruende nok ikke det u-fødte livet, som like vel er født i Guds øyne. Hillary Clinton sa det uttrykkelig: Barnet – fosteret - har ingen konstitusjonelle rettigheter og det gjelder helt frem til det er utenfor mors mave).
Og siden naturen og mennesket jo er skapt, har loven sitt utspring i Gud selv. Den er uttrykk for Guds vilje og en del av Guds vesen og karakter, - slik det forutsettes i et trosperspektiv. (Uten gudstro … ja vel, da er biffen en annen stek, for å si det på den måten).
Rettighetene oppfattes dessuten som selvinnlysende og blant disse er retten til liv, frihet og søken etter lykke. Det er for å beskytte og skjøtte om disse rettighetene at det opprettes styrende organer
og myndigheter med maktmidler til sin disposisjon.
Amerikansk lov bygger på juridiske grunnsetninger (jurisprudence) eller juridisk filosofi (philosophy of law) som relaterer seg til loven som et konsept i seg selv. Det mest anerkjente juridiske prinsipp
i juridisk filosofi kalles Naturloven eller Den naturlige lov. Den bygger på den oppfatning at alle mennesker faktisk vil «være enig om» at disse lover er til for å styre menneskelig adferd (på en naturlig måte) og for å beskytte individets rettigheter og deres plikter eller forpliktelser, (som da anses for å være naturlige og uten behov for «positiv lov».
Det forutsettes at disse lovene kan ”oppdages” eller avdekkes via fornuften, en egenskap vi må forutsette alle mennesker besitter, hvor og nå det måtte være. Naturloven er for så vidt den er naturlig, en lov man ikke i prinsippet ikke trenger å vedta ved menneskelig vilje og handling. Det er med andre ord naturlig å oppfatte – og oppskatte, følge og fremme - denne loven som nettopp er naturlig. Det ville være helt unødvendig og i grunnen komisk og lage en lovbok av denne loven, hadde det ikke vært for at det faktisk har vært nødvendig å «kodifisere» den, alle forhold tatt i betraktning.
Det burde stå klar for noen og enhver at det som er av eller i tråd med naturen nettopp er naturlig, - den kommer ikke av tvang og heller ikke med tvang, ideelt sett - og derfor trenger denne loven ikke noen sanksjon i menneskeskapt lov, (som kan overstyre den naturlige).
Like vel ble denne loven altså nedfelt i Den amerikanske konstitusjonen, en grunnlov som ikke kan endres, men som man dog kan knytte visse «amendments» til, altså «tillegg». Se her om "loven som er skrevet på hjertene, "Budzi" og de store filosofene (og om Homo Økonomikus). Se også:
Om relativisme og hypermagi, og "Budzi", igjen (om legeassistert selvmord, Roe vs Wade og «mystery-clause» og mye mer filosofisk, religiøst, etisk og annet politisk knas).
De gamle grekerne og romerne, særlig stoikerne, mente at det fantes reelle ideer om evige lover.
Jøder og kristne forsto disse lovene som refleksjoner av
Guds evige natur og karakter og at mennesket avspeiler disse egenskapene i
kraft av å være skapt i Guds bilde og likhet. Den naturlige loven er nedfelt i
alle mennesker og tjener som grunnlag for all etikk eller moral. Det som loven
krever er innskrevet i alles hjerter, selv om de ikke har hørt om Moseloven og
alle fornuftige skapninger oppdager naturloven ved bl a å ta i bruk
førsteprinsipper og umiddelbar forståelse eller oppfattelse av den. Skaperen
opplyser fornuften slik at loven blir kjent og slik at morallovene da kan
dannes og integreres på grunnlag av ”evige lover” eller ”evig fornuft”, dvs
guddommelig fornuft.
”For alle lover avledes av Evig Lov i den utstrekning de
deltar i eller flyter av rett fornuft, og rett eller riktig fornuft er bare
rett og riktig i den grad den deltar i eller flyter fra ”Evig Rett” eller ”Evig
Fornuft”. (iflg Norman L. Geisler).
I motsetning til den naturlige loven operer man i dag med en såkalt positiv eller vedtatt rett, en juridisk rett som bunner i tanken om at de eneste bindende lover er lover som avfattes ikke av en Skaper, men av mennesket selv og dets styrende representanter. Denne retten eller jussen er midlertidig eller relativ og bygger på midlertidig eller relativ fornuft slik at den i prinsippet når som helst kan endres på grunnlag av sedvane, nye behov og menneskeskapt autoritet eller autoriteter.
Den positive rett impliserer at det er menneskeheten som (ensidig)
i siste instans kan vurdere og avgjøre hvilken verdi et liv skal ha. Men er
dette riktig? Bør det være slik?
Det som er klart er – ifølge kontradiksjonsprinsippet - at
de to lovsystemene med sine ”positive” begrunnelser ikke samtidig kan være
riktige.
Hva førte til bruddet med Naturloven og overgangen til en positiv eller relativ rettsforståelse?
Nietzsche (1844 – 1900) ville leve ”farlig” og sa at siden Gud ikke finnes, så finnes heller ingen vilje til å gjøre godt. Det er opp til den enkelte å gi livet mening. Dette forutsetter at det ingen objektiv mening finnes. Det er opp til mennesket å skape sine egne verdier. (Men forutsetter ikke dette nettopp objektiv mening?)
Jeremy Bentam (1748 – 1832) sa at en handling er moralsk
riktig hvis og bare hvis den produserer mer godt (utility) for alle som
påvirkes av handlingen enn noen annen alternativ handling ville ha kunnet
produsere. Det er snakk om kvantitative mengder: Størst eller mindre mengde
lyst eller tilfredsstillelse osv
John Stuart Mill (1806 – 1873) tenkte mer kvalitativt: Lyst
er av forskjellig slag og høyere slag av lyst og tilfredsstillelse er å
foretrekke; det kommer ikke så mye an på mengde og intensitet og dette bevises
av at folk faktisk foretrekker det slik. Det finnes ikke moralske absolutter,
ingen absolutte moralske lover; alt kommer an på hva som produseres høyest
mulig (lyst?) lykke og dette igjen varierer fra individ til individ.
Darwin og Marx var enige om at det i det evolusjonære konsept av universet ikke fantes noen moralsk lovgiver og at det derfor heller ikke fantes noen moralsk lov som kunne danne basis for ”civil laws” eller menneskeskapte (situasjonsbestemte) lover.
(Jeg hopper over den helt sentrale John Lock her).
I Time i 1994 skrev Robert Write at ”vi er potensielt
moralske dyr – men vi er ikke naturlig moralske dyr – utroskap er en helt
naturlig impuls”. Ifølge Desmond Morris i The Naked Ape (1967) er det bare
naturlig for mennesket – under visse omstendigheter – å begå utroskap. Vil et
slikt syn påvirke synet på pedofili, homosexualitet, voldtekt … ?
Positiv-lov-teorien kalles også legal realisme og studier av legal realisme kalles critical legal studies i USA. Retningen
har munnet ut i det som kalles postmoderne legal realisme ifølge hvilken ”lover
er et instrument for å opprettholde de nåværende ordninger”. Lover tilegnes
dermed ideologisk status og betydning.
Hvis lovgiveren da tror at makroevolusjon er sann, vil de også måtte tro
at det ikke finnes noen prinsipiell forskjell på menneskenatur og dyrenatur.
Peter Kreeft (s 199): ” Vi har mistet objektiv moralsk lov
for første gang i historien. Moralpositivismens filosofi - den som sier at moral er noe som mennesket
fremsetter egenhendig eller ensidig – og dens relativistiske og
subjektivistiske grunnlag fremstår for første gang ikke som en filosofi for opprørere,
men som rådende ortodoksi for det intellektuelle etablissement. Universitetene
og media aviser tanken om universelle og objektive verdier”.
Konseptet Den naturlige lov forutsetter at det finnes en egentlig eller universell enighet om at visse handlinger er umoralske og at de derfor burde være ulovlige. Dette er et førsteprinsipp i juridisk tenkning som alle sivilisasjonsfremmende lover burde bygge på idet de fremmer den overbevisning at Skaperen utstyrte menneskeheten eller menneskenaturen – til forskjell fra dyre-naturen - med visse umistelige verdier eller rettigheter. De umistelige rettighetene bygger i sin tur ikke på menneske- eller myndighetsskapte (tidsavhengige og vilkårlige) lover og regler, men bærer vitneprov om Skaperens moralske karakter og er dessuten selvinnlysende sannheter. (Grunnlovsfedrene forsto at førsteprinsippene sikret liv, frihet og rettferdighet og at de måtte forankres i et transcendent, absolutt og personlig Vesen. Selvstendighetserklæringen til USA snakker da også om at myndighetene skal sikre menneskerettighetene, ikke skape dem, ved å vedta nye. Det som skjer i dag er at såkalte frihetserklæringer eller nye lover (positive lover) baseres på naturalisme, makroevolusjon og relative menneskerettigheter. Vi risikerer derfor å underminere menneskeverdet og troen på at alle mennesker er skapt like. Positiv lov skiller jussen fra grunnleggende moralske standarder ved å fornekte kategorier som må gjelde for alle tider, steder og personer.
Det er f eks nå opp til domstolene å definere hva som menes med en person og hvis og når en person har rettsbeskyttelse. Lov og moral er blitt autonome og situasjonsbetingede. I tråd med dette besluttet Høyesterett i USA i den såkalte Roe v. Wade – saken at abort er lovlig ”on demand”. Konsekvensene er en devaluering av livet, noe som forsterkes ved dommen i saken til Infant Doe i 1982 hvoretter barn med genetiske feil kan miste retten til eget liv.
Konklusjon: Det er kanskje ikke rart at vi fikk stormingen akkurat nå. Det virker som om den på en måte kom i grevens tid, som et forvarsel om det som komme skal. Utviklingen mot et kulturelt og politisk klimaks har ligget i emning i lang tid. Og det virker som om om etablissementet faktisk har ønsket alt dette velkommen.
Samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning, sømmene rakner, limet fortæres av ugudelige eller mørke ånders destruksjonskrefter, og her hjelper nok ikke talefør og materielt fokusert karismatisk «emosjonell korrekthet» og hypermagi for de perplexe og desillusjonerte. Her hjelper bare en slags kollektiv omvendelse og en tilbakevending til «det naturlige», men ikke til mer flowerpower og voldsromantikk. Men før denne omvendelsen og tilbakevendingen kommer, kommer «makten foran retten», fordi «kunnskap er makt» gjelder ikke lenger. Det som nå kommer til å gjelde bare mer og mer er «makt er kunnskap». Dete dypt ironiske er da at vi kan få et ustoppelige og genuint, men total uetisk, kollektivt ønske om å gå lenger enn langt tilbake, til det «før-naturlige», til det totalitære.
Islam – hvis ikke verre - lurker i kulissene.
Om den naturlige loven, den positive loven og "loven" by default i islam – om den loven islam ikke har
Tvedt, det internasjonale sammenbruddet og de naturlige rettighetene - og pliktene
Kommentarer til Tvedts bok "gjennombruddet" - naturlig og positiv lov pluss Allah
Relativisme og toleranse - et farlig landskap
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar