Klimaet dominerer i dag alle spørsmål, det er herre over og bestemmer premisset og utfallet av enhver diskurs, på et visst nivå. For her snakker vi om reelle problemer, om empiri, vitenskapelige beregninger, og om redning eller fortapelse, for kloden. Det er derfor ikke noe å si på at «gud», Gud eller Allah og profeten blir anvist en ganske beskjeden plass i media, kirker og fagforeninger. Det er faktisk forståelig, menneskenaturen tatt i betraktning.
Og Stortinget, og politikerne, deres nye tro er knyttet ikke til ideologi, religion og lokalpolitikk, men til global «utslipp» og hvordan nedkjempe dem. Og ikke rart da at dette skjer i kjærlighetens og godhetens navn. Jo mer, jo bedre, altså.
Den som får redusert gassene mest og erstattet med noe bedre, er i dag bedre enn noen andre gode vi kunne ta et uendelig antall gode eksempel fra verdenshistorien – i dag overgår de klimagode alle tidligere gode og all tidligere godhet og man er villig til å betale hva som helst for å få det til. Den yngre garde tror fullt og fast på at uten deres single og kollektive innsats, så vil jorden gå under og dyr og mennesker med den.
Jeg skjønner godt at de gode nå gir katten i spørsmålene om Gud. De har andre ting å stri med og ta i tu med. Og jeg tror Gud er på deres side. I hvert fall at de kan hevde og tro på det, på sett og vis. I hvert fall inntil videre. Det kan komme en dag da vi på nytt må sette all vår lit til Gud og da gjelder det å være forberedt på hva og hvem vi skal tro på og hvordan vi kan begrunne troen. At kampen mot det menneskeskapte klima er i fokus og tar all oppmerksomhet bort fra Gud, er noe de fleste av oss i dag vil være glad for å oppleve. Vi kan jo ikke leve uten håp og kjærlighet og i dag ser Gud ut til å ha trukket seg tilbake for å overlate striden til sine skapninger, og for å skape frykt, ikke bare for mennesker, men også for seg selv, kanskje med den begrunnelse at dette blir for vanskelige saker for Gud å forholde seg til. Vi ser muligens en Gud som nå viser sin skjulte side og finner det nødvendig å «tordne», en Gud som viser at han ikke bare skaper det gode, og tilbyr kun «godhet», men at han også tillater det onde. Vi kan se en vred Gud i anmarsj. Vi kan se omrisset av en Gud som krever ofre, på liv og død, og som skaper menneskesinn som er villige til å produsere – eller erlegge, formelt og rituelt - de mest kostbare ofre for å stille Guds vrede, slik at de selv unngår fortapelsen og hvor de får det evige livet på kjøpet. Det er som om vi forbereder oss på å få en helt vilkårlig Gud, en «størrelse» som vil gjøre hva han vil, ut fra sin egen vilje, en vilje som vi som små menneskebarn ikke fullt ut kan forstå, fordi viljen hens ikke er knyttet til noe evig moralsk standard; men like fullt en predestinerende Gud, en Gud som forlanger at vi sier «insha Allah» og underlegger oss religionen eller «naturlovene» i hans evig uforanderlige bokstav og «bok».
Vi kan allerede se omrisset av denne guden. En gnostisk tekst kalte ham «Torden». Og han er ikke nådig, bl a fordi det er hans vesen å være impulsiv, slik at han kan få viljen sin, til enhver tid.
http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/har-muslimer-plikt-til-hate.html
Vi må bare innse det jo før jo bedre: Det nytter ikke å
neglisjere en sjalu gud i lengden. Han vil hevne seg, før eller siden. Vi har
foraktet hans nåde. Og da kryper han før eller siden frem og åpenbarer sine
skjulte sider, de vi har stilt oss blinde for å se, så langt.
Det er med et visst vemod og en viss himring jeg leser følgende tekst av Luther, en tekst vi snart kommer til. Han henvender seg ikke uten humor til «fromme» kristne og forutsetter at det er spesielt disse som ikke forstår «den enfoldige tale og beretninger». Han tenker kanskje på «pietister» av slagsen, folk som setter sin selvhøytidelighet og sin egne godhet opp over enhver vanlig eller dagligdags «commers», og som forventer seg å få en større relativ belønning i evigheten ut fra hvor dystre, fordømmende og lite kreative de har vært her på jorden, mens det ennå var tid. Luther så kanskje for seg visse «godhetsaposteler», slik de romsterer og gjør tingene mindre hyggelige rundt omkring, og for hver anledning som byr seg.
Han sier til akkurat slike mennesker: Ta like vel tekstene på alvor og se og prøv dem, hvor innbydende til lystig og frimodig gladhet de er, og hvor stimulerende de er, som motiv for en viss frimodig ledighet – og prinsippiell sjenerøsitet - i sjel og lemmer. For en pietist skal opprinnelig og autentisk gladhet alltid følges ved av deres moralisme, en «reell», men høyst innbilt, og forfengelig følelse av å være bedre – for det er aldri nok å være bare god, for slike mennesker.
Luther ser selvfølgelig pietistenes latterlige, men like full svært så manipulerende skepsissime overfor alt det Luther og Bibelen har å fortelle. Han ser at jo mer skeptisk du er til den enfoldige tale og beretning, jo mer «god» vil du tro du er, og jo mer moralsk overlegen kan du tro du er, objektivt, tror de.
Luther snakker, slik jeg ser det, (se setningen gjengitt nedenfor) - til de som lider av det jeg vil kalle «servilt betinget korrekte emosjoner» i dag; han vet at det ikke nytter å snakke, men snakker like vel, til nettopp disse, for å gi dem et spark bak, selv om det ikke nytter overfor disse spesielt fromme og derfor «gode».
Slik sett er det «pietistene» som ikke tror på guds ord og tar det til seg som om det var klart som dagen og til all nåde og trøst, for alle. «Pietistene» vil ta teksten av Luther som et bevis på at Bibelen er falsk, full av løgner og bedrag, og den derfor ikke er til å tro på, på noen måte, og overhodet ikke.
Det er ateistene som her er enfoldige og «fromme», ja dumme og – for så vidt – helt ubrukelige, sett i et større perspektiv, både overfor seg selv og alle de saker de måtte ha å fremme og - fromme – seg med …
"Jeg ber og formaner enhver from kristen om ikke å ergre seg over eller ta anstøt av Bibelens enfoldige tale og beretninger. Tvil ikke på det, hvor tåpelig og ille det enn lyder"
Martin Luther
Jeg må bare presisere at Luther ikke var noe biblisistisk
pedant her, at han skulle tro at dette å holde seg til trosbekjennelsene som formelle
og «akademiske» dokumenter var tilstrekkelig for frelsen, noe nært. Nei, her
gjelder det for Luther å ha tillit og tro til ekte fortrøstning til «det glade
budskap» i sin helhet. Men samtidig må det sies at Luther advarte mot en altfor
streng pieta, og pia desiderata, et altfor stort fokus på det inderlige
og på inderligheten i den troendes hjerte, og denne tendensen til å bli altbestemmende
for sjel og ånd. Luther var ikke akkurat for noen servilt eller
opportunt betinget, men emosjonell korrekt tro, men heller ikke det motsatte:
En naiv tro som kunne la seg utnytte og bruke av enhver dyktig og skruppelløs fantast
og forfører.
Se gladelig i denne forbindelse:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/kant-luther-og-islamske-jurister-for.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/den-du-setter-din-lit-til-og-snker-deg.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/ateisme-og-intelligens.html
Teologen, den innflytelsesrike C Barh hadde noe å si om «pietistene»:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/redaktr-johannes-morken-nok-engang.html
Hvis noen skulle mene at Luther her mener at det er nok for troen bare å istemme i de kristne trosbekjennelsene ved et nøytralt og blodfattig «assent», så tar de feil … se for all del denne interessante:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html
Vi skal nå sette opp en aldri så liten skisse over
utviklingen her i Vesten de siste 500 årene, en skisse som kan vise den vise
hva vi har hatt å stri med, på en femøring.
Filosofen L Feuerbach, en forløper for Marx: Jeg skal
forandre Guds venner til å bli menneskenes venn; de troende til tenkere;
tilbedere til arbeidere; himmelstrebere til de som studerer verden; kristne,
som ifølge deres egen trosbekjennelse er halvt dyr og halvt menneske, til
mennesker, hele mennesker; teologer til antropologer; religiøse fotfolk for
kirkelige og verdslige monarker til et aristokrati av frie, selvstendige borgere
av denne verden.
F Nietzsche: Den kristne gudsforestillingen – Gud for de syke, Guds om ånd, Gud som en «edderkopp», er en av de mest korrupte forestillinger om det guddommelige som er oppnådd på jorden. Den representerer lavmålet i utviklingen av religiøse typer. Gud degenererte til en livets motsetning i stedet for å være en forvandling til det evige Ja! Gud har erklært livet krig, krig mot naturen, krig mot viljen til å leve! Gud, er som selve forakten for alt i denne verden, med løgnen om det overnaturlige! Gud, selve guddommeliggjøringen av intet, viljen til intethet, behovet for intet opphøyd til det hellige.
Rousseau: Den som våger å forsøke å skape et folk må
føle seg i stand til, så å si, til å omskape menneskenaturen.
Marx: Det kollektive mennesket skaper seg selv
gjennom historien. For det sosialistiske mennesket er den såkalte
verdenshistorien ikke noe annet enn skapelsen av mennesket gjennom menneskets
arbeid. (s 187 f i Fr Vincent Micelli, S. J.).
Rules for Radicals, 1973, av Saul D Alinsky, oversatt av meg: «Det første steget når det kommer til å organisere et samfunn er å desorganisere det. Den som vil organisere og som hengir seg til dette arbeidet, må først gripe tak i folks misnøye i dette samfunnet og fyre opp under motsetninger slik at misnøyen kommer til uttrykk. Han må oppsøke miljøer der motsetningene kommer til uttrykk for folk er som regel ikke interessert i å aktivisere seg; Enhver revolusjonær forandring må skje etter at man en tid har forholdt seg passiv, «bekreftende» og lagt for dagen en forsonlig holdning når det kommer til ønsker blant massene om å få til forandringer. De må føle seg så frustrerte, så utslått, så fortapte og uten fremtidsmuligheter i det rådende systemet at de blir villige til å skrote fortiden og godta forandringer med sikte på fremtiden.
Oppgaven til de som går foran i organiseringen består i å
manøvrere og få etablissementet til å bite på slik at det kan fremstille dem og
angripe dem som om de var en farlig fiende. Slike mottiltak vil så skape
inntrykk av at de som står bak nyorganiseringen står på folkets side. En
revolusjonær organisator må være villig til å rykke opp de tradisjonelle
skillelinjene mellom folk ved å agitere og skape misnøye med gjeldende verdier
og slik skape begeistring for ideen om forandring».
Hanegraff: Langt fra å ha noen religiøs motivasjon,
fant Hitlers «endelige løsning» på «jødespørsmålet» sin begrunnelse i den
naturalistiske filosofien om «overlevelsen av de sterkeste». Hitler distanserte
seg fra kristendommen og sa: «Jeg skal aldri forsone med den kristne løgnen» og
«Vår epoke vil med sikkerhet innebære slutten for kristenhetens sykdom». Og
dessuten så overgikk den ateistiske filosofien i marxismen til og med blodbadet
i Hitler’s Tyskland. Karl Marx fant i filosofisk naturalisme det vitenskapelige
og sosiologiske grunnlag for et økonomisk eksperiment som medførte massemord på
millioner verden over. (Hanegraff,
Bible Answer Book, 2008).
Even though woke ideology may seem at times to have conquered Western civilization, its hold on our institutions is still relatively fragile, and its supporters, however loud and aggressive, make up a small minority. To be sure, small minorities can transform a society. As late as February 1917, the Bolsheviks numbered only about 20,000; eight months later, they pulled off the October Revolution, subjecting the largest country in the world to a Communist tyranny that would not collapse until 72 years later. In the 1932 German elections, the Nazis won only 37.3% of the vote – but that was enough to give them an iron grip on the nation that was not loosened until the Allies marched in 13 years later.
Videre, fra dagens aktuelle diskurs:
Norsk skole har endret seg fra å være en rent fagfokusert læringsarena til å omfatte sosioemosjonell ivaretakelse og læring. I Norge har utdanningssektoren fått en gjennomgående tro på at dette er riktig. Omsorg for elevene er like viktig som fagformidling, og disiplin er et skjellsord du ikke bør si høyt innenfor veggene på landets lærerværelser etter at de mannlige lærerne i stor grad pakket snippvesken og gikk sin vei før 90-tallet.
Det problematiske med den feminine, empatiske tilnærmingen til elevene, er at metoden er umulig å gjennomføre uten stor grad av følelsesmanipulering, eller indoktrinering om du vil.
I norsk skole har barn lært de siste tretti år at de
har ansvaret for nettopp at andre blir lei seg, og frykten for at noen kan bli
lei seg er et vedheng til voksenlivet. Den tiltenkte empatien har dermed en
stor slagside. Den skaper frykt og nedsatt forventning om å kunne håndtere helt
alminnelige påkjenninger. I et samfunn der vi går rundt og tror at vi går i
tusen knas dersom vi utsettes for belastninger, samtidig som vi omtaler
alminnelige livspåkjenninger som enormt krevende, er det naturlig at
fødselsratene stuper.
For visst er betenkelig at NKVTS som er et statseid forskningsinstitutt, faktisk Norges nasjonale forskningsinstitusjon innen vold og overgrep, katastrofer, terrorisme, væpnede konflikter og stressmestring, samt tvungen migrasjon og flyktninghelse skal bruke ressurser på å kartlegge vold mot kjæledyr. Vold mot kjæledyr er selvsagt helt forferdelig, men fokuset tilsier at det er like ille som vold mot barn. Og uansett hvor høyt man elsker kjæledyr, så er de bestemt ikke barn.
Men når tålmodigheten med og hensynet til barn er så mye større enn med hunder, tror jeg det skyldes en misforståelse om at barn er viktigere enn hunder. Et hierarki som fordi det er skapt av oss setter nettopp oss øverst og gir oss en fundamental rett til å anse dyr for å være underlegne oss og våre barn. Men det er de altså ikke. Dyrenes enklere intellekt gjør dem ikke mindre snille, sårbare, mottagelige for kjærlighet og mottagelige for smerte. På samme måte som vi ikke anser mennesker med begrensede evner som mindre verdifulle og behandler dem dårligere, bør vi ikke ha rett til å gjøre det mot dyr heller. Min hund er viktigere for meg enn ditt barn, slik ditt barn er viktigere for deg enn andres barn.
https://www.rights.no/2022/11/planteforeldre-et-tidsbilde-a-grosse-av/
Feilkjønning: – Å nekte å bruke rett pronomen er en form
for voldsutøvelse, av Einar
Hammer, 13. november 2022 | 09:59:
Å bruke de pronomene folk selv foretrekker vil bidra til inkludering og aksept. Men det kan ta litt for å få innarbeidet bruken av kjønnsnøytrale pronomen.
– Det handler om aksept, det handler om inkludering. Vi vil ha individene med. Da må man tilpasse språket for at de skal få rom og oppleve at de blir akseptert, sier seniorrådgiver i likestilling og mangfold ved NTNU, Janet Rautio Øverland til Universitetsavisa.
Studenter som tar master i likestilling og mangfold ved
NTNU mener at forelesere feilkjønner dem. Tillitsvalgt har rapportert til
ledelsen om dette.
Les også: Studenter opprørt over «feilkjønning» fra forelesere: – Fullstendig latterlig
Seniorrådgiver i likestilling og mangfold sier at det er ikke noen retningslinjer ved NTNU for bruk av pronomen. Men kjønnsnøytrale pronomen som «hen» har blitt inkludert i de nasjonale retningslinjene, og mener at man burde bruke pronomenet både skriftlig og muntlig.
– Vi gjennomgår et skifte og det tar tid før man får innarbeidet seg nye ord og nye begreper. Gamle vaner kan være vonde å vende. Jeg tror likevel at ved å gjøre hverandre mer bevisste på bruken av pronomen, samt at det kan ofte være at «hen» er et trygt pronomen å bruke, så inkluderer man flest mulig, sier Øverland, og legger til:
… Elisabeth Stubberud er førsteamanuensis ved institutt for tverrfaglige kulturstudier. Hun forsker på kjønnsmangfold og har skrevet flere artikler om dette.
– Når noen nekter å bruke rett pronomen, så er det en
form for voldsutøvelse. Det de kommuniserer er at de aksepterer ikke det du
sier at du er. «Jeg aksepterer ikke deg.» Når det er sagt, det er lov å glemme
seg bort og ta feil. Da er det bare å unnskylde og forsøke igjen, sier hun.
Men, fullstendig virkelighetsfjernt, sier en psykloog: Påstanden «feilkjønning er vold», er så absurd at den saklig sett ikke behøver noe særlig motargument, sier psykolog Øyvind Eikrem til Resett.
Eikrem sier videre at slikt tøv kan presenteres i vår offentlighet med en alvorlig mine av presumptivt seriøse personer, forteller mye om hvilken tid vi lever vi. Mange av diskusjonene i akademia i dag er fullstendig virkelighetsfjerne og befinner seg milevis utenfor horisontene til vanlige nordmenn.
– Det er i virkeligheten en liten pompøs gruppe som
skriver til sine få likesinnede i avisspaltene og føler seg viktige av den
grunn, mener han.
Middagsselskap som terapi mot «rasisme» – til en klekkelig sum:
I USA der Woke- og Black Lives Matter-kulturen ved hjelp av tiltak og forordninger underlegger seg mer og mer av samfunnet – med direktiver fra styrerommene i Big Thech-selskapene til universitetene og skolesystemet helt ned til barnehagene - skal det mye til før det i denne prosessen dukker opp noe nytt og oppsiktsvekkende. Men det har skjedd ting på mikronivå som kan få folks sanser og vett til å skjerpe seg: Middagsselskaper - Race2Dinner - for å få hvite overklassekvinner til å erkjenne at de er "rasister", samtidig som de må betale flere tusen dollar for å tilegne seg slik ny innsikt og forståelse.
https://www.rights.no/2022/11/middagsselskap-som-terapi-mot-rasisme-til-en-klekkelig-sum/
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/om-memer-og-emomemer.html
Iboende rasisme, se om diAngelo:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/10/et-flaneri-om-konvertering-og-forbud.html
Mange aktivister er oppmerksomhetssyke narsissister, Av Kathrine
Jebsen Moore 13. november 2022 | 12:13:
De som støtter Black Lives Matter, LHBT-rettigheter og klimabevegelsen fremstår som altruistiske. Likevel har alle disse bevegelsene blitt avslørt for å tjene på å skape ofre.
I forrige uke ble tatt ut siktelse for falsk forklaring mot Nikita Amber Abbas, nestleder i Salam, en organisasjon for LHBT-personer med muslimsk bakgrunn. Abbas hadde hevdet at hun ble skutt like ved hjertet under masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni, noe hun først ikke hadde merket, og kommet seg til sykehuset med en venn på fanget i rullestolen. Da den oppsiktsvekkende historien viste seg å ikke holde vann, ble den først avpublisert fra diverse nettsteder, før politiet tok ut siktelse.
Historien er dessverre ikke unik. I fjor ble Jussie Smollett, en amerikansk skuespiller, dømt for å ha fabrikkert en historie om at MAGA-supportere hadde angrepet ham. Nylig avdøde Sacheen Littlefeather, en aktivist som løy om sin etnisitet som Apache-indianer, diktet sannsynligvis også opp historien om at John Wayne måtte stoppes av seks menn før han gikk løs på henne i raseri. Black Lives Matter har blitt anklaget for flere tilfeller av bedrageri. Her i Norge er det flere historier om rasisme som synes underlige, uten at jeg skal spekulere om de er en del av trenden. At antallet personlige beretninger om rasisme har eksplodert de senere årene er i alle fall et faktum. … Det ligger prestisje i å være offer, særlig i vår tid. Woke-ideologien, som har fått feste seg i den offentlige sfære, belønner de som blir utsatt for urett med medieomtale, bok-avtaler, pengebevilgninger og ære. Derfor popper organisasjoner som Salam opp som paddehatter. Enhver utsatt minoritet har minst en organisasjon i ryggen.
Det betyr ikke at det ikke finnes gode grunner for aktivisme. … Pasientorganisasjoner er et annet eksempel. Men selv disse kan ende opp med å huse mennesker med personlighetsforstyrrelser som psykopati og narsissisme, mener en israelsk forsker.
Psykologprofessor Sam Vaknin sier i et intervju med Michael Shellenberger at det er et faktum at alle social justice-bevegelser, enten de handler om klima, rase eller kjønn, tiltrekker seg personer som lider av narsissisme og har psykopatiske trekk, som ofte havner på toppen av disse organisasjonene.
Dette fenomenet har forsterket seg under oppblomstringen av Woke identitetspolitikk, som dyrker offerrollen mer enn tidligere tiders rettighetskamper. Vaknin har forsket mye på narsissisme og har skrevet flere bøker om emnet, i tillegg til selv å ha narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
«Visse mennesker er utsatt for å ta på seg offerrollen som identitet,» forklarer Vaknin. «Offerrollen gir livene deres mening. De vil oppsøke offerrollen selv i situasjoner der de ellers ikke ville vært ofre.»
… Antirasisme-bevegelsen med dens mange organisasjoner og enkeltstående aktivister er tydelige eksempler på en offermentalitet som går så langt som å dikte opp offerhistorier. Disse blir ikke alltid oppdaget, men når de blir det, viser de fallgruvene i den interseksjonelle, woke-tankegangen der man ikke skal tvile på minoriteters “lived experience.” Disse historiene svekker også empatien med virkelige ofre for rasisme og urettferdighet …
En annen bevegelse som forsøker å utnytte offermentaliteten, og tydelig tiltrekker seg personer med narsissistiske trekk, er klimabevegelsen.
Som Thunberg har sagt: «Alle sier at det ikke noe som er svart-hvitt, men jeg mener det. Enten fortsetter vi som sivilisasjon, eller vi gjør det ikke.» Forsker Ginger Coy skriver på Twitter: «Hvis noen klager over at de er et offer, i denne narsissistiske tidsalderen, er det et rødt flagg som betyr at de sannsynligvis er gjerningspersonen.» …
https://resett.no/2022/11/13/mange-aktivister-er-oppmerksomhetssyke-narsissister/
Ocean Viking bedriver ren mafiavirksomhet:
En spansk avis har fulgt det norskregistrerte skipet Ocean
Vikings bevegelser i Middelhavet de siste ukene. Vi har i flere saker den siste
tiden belyst det vi har karakterisert som fergetrafikk mellom Libya og Italia.
Karakteristikkene den spanske avisen Gaceta bruker er enda sterkere. SOS
Méditerranée ignorerer bestemmelsene i havretten fullstendig og opererer som
mafiavirksomhet, skriver avisen.
Julie Dahle Publisert: 15.11.2022 - 09:21:
… «Så lenge migrantene ikke returneres til Libya men fraktes til Italia, virker de europeiske søk- og redningsoperasjoner i praksis som bistand til smuglernettverkenes virksomhet.»
Det uforståelige er at operasjoner som beviselig ikke fungerer, bare fortsetter. Inntrykket fra departementet om at det arbeides for å unngå at mennesker utsetter seg for fare i ikke-sjødyktige båter er ikke riktig, og selvsagt vet de det. …
Men vi er ikke alene om å reagere. Leger Uten Grenser har pådratt seg økenavnet Taxi Uten Grenser ved flere tilfeller. Den italienske avisen Panorama omtalte samhandling mellom Leger Uten Grenser og menneskesmuglere allerede under massemigrasjonen i 2015, da Leger Uten Grenser ble etterforsket for å «redde» folk uten hjelpebehov, og dermed aktivt arbeide som menneskesmuglere selv.
https://www.rights.no/2022/11/ocean-viking-bedriver-ren-mafiavirksomhet/
http://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nar-de-gode-ma-produsere-seg-sin-ofre.html
Vi avslutter med Jirde Ali, slik hun bl a blir tolket
på vedlagte linker:
Jirde Ali forteller at hun har båret på sin historie i tre uker. Hun og venninnen Cathrine Linn tok veien til et utested i Oslo. Utpå kvelden kom Atle Antonsen til bordet deres. Jirde Ali sier at hun ikke kjenner Antonsen personlig, men hun har møtt han en gang i forbindelse med Klassekampens sommerfest tidligere i år og de har vært Facebook-venner. Hun har også mottatt en melding fra Antonsen hvor det blant annet sto: «Stå virkelig på og ikke la deg dempe!»
Antonsen satte seg overfor meg. Det var et lite bord mellom oss. Jeg husker gliset, jeg husker glimtet i øyene hans. Jeg er ikke fremmed for berusede menn. Jeg er ikke fremmed for berusede menn som snakker engelsk til meg. «What are you… how are you», sier Antonsen. Jeg humrer og svarer «æ kan norsk assa.»
( … )
På sekunder skifter Antonsen ansikt. Han går fra å være en smilende mann til en som skriker «SHUT THE FUCK UP» til meg slik at jeg får spytteklysene hans i ansiktet. Jeg glemmer aldri kraften i stemmen, jeg glemmer aldri aggresjonen som kom ut av intet. Jeg forsøkte å rygge bakover, men vi satt mot veggen. «Jeg vet hva du driver med, jeg vet hva du prøver på», gjentok Antonsen. Når jeg forsøkte å spørre hva det er han mener, skriker han igjen og igjen, på engelsk, at jeg må holde kjeft. Cathrine, som sitter ved min side, spør hvorfor han skriker og oppfører seg som en «dust» mot meg. Også henne ber han om å holde kjeft. Jeg tror det er da, mens venninna mi forsøker å støtte meg, at jeg har en ut-av-kroppen-opplevelse. Jeg ser på situasjonen som om jeg ikke selv sitter der, jeg ser på ham, ser aggresjonen i kroppsspråket, forakten i ansiktet, og det er da jeg blir redd. Antonsen er en stor og kraftig mann.
I et forsøk på å roe ned situasjonen sier ikke Jirde Ali og venninnen mer, men Antonsen skal ikke gi seg.
«Du får ikke lov til å snu situasjonen.», sier han til meg. «Hvilken situasjon», spør jeg. «SHUT THE FUCK UP», svarer han igjen. Så griper han tak i armen min. Jeg river meg løs. Jeg sier at jeg ikke forstår hva han prøver å si eller hvorfor han oppfører seg på denne måten, men da ber han meg nok en gang om å holde kjeft. «Du vet veldig godt hva du gjør.», sier han. Cathrine og jeg spør hva da, men da ber han oss igjen om å holde kjeft.
Det er da en episode som hittil kun har vært skremmende og ubehagelig eskalerer på en sånn måte at det kommer til å være med meg i lang tid. «Hvis det er det du mener … hvis det er det du prøver å si … da kan jeg like godt …», sier Antonsen før han stopper.
Så kommer Atle Antonsen med en fatal melding:
Antonsen ser meg rett i øynene og sier med foraktfullt mine «du er for mørkhudet til å være her.»
«Jeg tror nesten ikke det jeg hører», sier Jirde Ali …
… Antonsen reiser seg opp og tvinger frem en hånende latter før han snur seg mot de tre, fremmede hvite mennene ved nabobordet. «Er dere ikke enige i at hun er for mørkhudet til å være her?», spør han dem mens han peker mot meg. Som om han foretok en undersøkelse ved bordet. Så snur han seg mot meg og sier «se på deg, du er jo det.» Jeg er på dette tidspunktet helt stiv der jeg sitter. Verken Cathrine eller jeg sier noe. De fremmede mennene sier ingenting. Magnus Devold, som kom og satte seg med oss samtidig som Antonsen, sier ingenting. Antonsen setter seg tilbake på stolen sin overfor meg og prater til Devold som om ingenting har skjedd.
Magnus Devold er i likhet med Atle Antonsen komiker, men noe mot til å stå imot den vanvittige oppførselen til Antonsen har han åpenbart ikke.
… Det endte med anmeldelse:
Jeg har politianmeldt Antonsen. Jeg turte ikke til å begynne med, for jeg var og er enda redd ham. Men jeg klarte å gjøre det etter at venner minte meg på at dersom dette hadde hendt noen av dem så hadde jeg vært ho som hadde blitt med til politistasjonen. Jeg har anmeldt fordi det er det riktige å gjøre. Fordi det ga meg en følelse av å ha kontroll etter å verbalt og fysisk blitt frarøvet den. Jeg skriver om det nå fordi det er forløsende, fordi det er et forsøk på å gjenvinne kontroll, og for å plassere ubehaget på riktig sted.
https://www.rights.no/2022/11/sumaya-jirde-ali-politianmeldt-atle-antonsen/
Julie Dahle: Hyllesten av Sumaya Jirde Ali var øredøvende, ikke minst blant norske kvinner. «Så modig hun er som forteller» er en setning jeg har lest utallige ganger det siste døgnet. Støtten har vært overveldende sterk, og Jirde Alis Facebook-post har i skrivende stund over 19.000 likerklikk. Et tilfeldig utdrag av kommentarfeltet tegner et bilde av mennesker som på alle måter vil favne om henne og hennes skremmende opplevelse. …
Til slutt fikk det et nær komisk skjær, men det kan vel tillegges tidsånden, da kommunikasjonssjefen i Leger Uten Grenser kommenterte saken i Norges antatt største lukkede kvinneforum på Facebook. Silje Grytten var tidligere stabssjef for Arbeiderpartiet i Oslo bystyre og deretter politisk rådgiver for Arbeiderpartiet med Stortinget som arbeidsplas ...
Når man jobber for Leger Uten Grenser og i fullt alvor framholder at man «aldri har lest noe så jævlig drøyt» som at en kvinne har møtt en drita, aggressiv fyr på byen, da går det stokk over stein. …
Hele Norge har nå lest Sumaya Jirde Alis gjengivelse av hva Atle Antonsen sa til henne. Han snakket til henne på engelsk og sa «Du er for mørkhudet til å være her.» I sin egen beklagelse skriver Antonsen at det var et «ekstremt klønete forsøk på å være morsom» …
For høyst sannsynlig bærer Antonsens humor preg av generasjonen han tilhører. Jeg husker selv godt denne formen for humor, den var iboende oss alle sammen for to tiår siden. Antonsens uttalelser til Jirde Ali framstår som et forsøk på ironi, der han snarere skal poengtere at han ikke er rasistisk. De av oss som var unge på 90- og tidlig 2000-tall vil gjenkjenne formen og humoren. Eksempelvis var en vanlig sjekkereplikk «ja, men du var jo ikke fin» – i betydningen «du var fin». Man sa det motsatte av hva man mente, og alle var inneforstått med ironiens egentlige betydning. Slik er det ikke lenger.
Jirde Ali er ung, hun kjenner ikke til ironien og konkluderer, i likhet med svært mange, med at Antonsen er rasistisk. Det er med henvisning til §185, den såkalte hatkrimparagrafen, hun har levert anmeldelse. Det er rasismen hun ønsker straffet og det er rasismen hun ønsker belyst og høster støtte for. …
Høyst sannsynlig er ikke Antonsen rasist overhodet, selv om det selvsagt kan diskuteres hvorvidt det likevel er rasistisk å bringe hudfarge på banen overhodet, også når det er i mening «jeg står på din side».
Men det lovverket som skal beskytte oss brukes altså ikke i denne saken, og dermed vil en eventuell rettssak handle om noe annet enn skremmende adferd, den vil handle om slemme ord. Akkurat det er synd, for ord utsettes vi alle for, enten det er kommentarer om hudfarge som er humoristisk ment, slengbemerkninger om kroppsfasong eller rødt hår og briller. Det er ikke det som er mest alvorlig i denne saken, men det vil kreve reelt mot av Jirde Ali å påpeke det.
https://www.rights.no/2022/11/dagen-derpa-2/
Kommentar: Dahle ser ut til å være en enslig svale når hun drister seg til å tolke setningen «du er for mørkhudet etc» isolert, (men dog i kontekst), noe som gjør setningen mer spiselig og forståelig.
Jeg tror hun gjør rett i å forsøke å gjøre setningen mer apologiserende, men ser også muligheten for å frata setningen enhver «brodd» i forhold til rasismebegrepet og anklagene om rasisme etc.
I fremstillingen ellers av saken, jfr over, får vi ikke noe særlig godt grunnlag for å «gå inn på Jirde» og hennes eventuelle motiver for å oppføre seg slik hun gjorde, nemlig, ifølge henne selv, som en eksemplarisk gjest og rollemodell. Hensikten kan ha vært å fremprovosere dårlige eller irrasjonelle reaksjoner fra Antonsen. Hun kan raskt ha sett at hun kunne utnytte Antonsens når han reagerer med uforstand på en tilnærming han ikke hadde ment noe annet med enn å være hyggelig, i utgangspunktet. Jirde kan tenkes å ha brukt tilnærmelsen instrumentelt for selv å få en ellers helt uskyldig anledning til å kjøre frem offer- og rasismekortet, med garantert resultat, i og med at Antonsen jo er kjendis, og jo mer kjendis, jo større virkning. Hun får det som hun vil, og vet det. Publiken tør ikke heve stemmen, men velger pliktskyldisk – emosjonelt servilt betinget korrekt - å ta på seg all – kollektiv – skyld, uten å mukke, dvs uten å våge å tenke eller kikke litt på hva som måtte ligge under og hvilke muligheter Jirde ga seg selv for riktig å kunne tilfredsstille sitt eventuelle narsissistiske behov for mer oppmerksomhet, som det «snøfnugg» med en allmenn priviligert rett til automatisk beskyttelse, som hun nå mener hun er, og som hun nå elsker å fremstille seg i lys av. Hun vet bare så inderlig godt at å avvise Antonsen vil føles ubehagelig for Antonsen, som jo ikke har hatt skumle hensikter, snarere tvert imot: Han har ønsket å være både høflig og vennlig, ja, dannet, til og med, for alt det vi vet. Og da er det ikke helt unaturlig at man reagerer litt røft i møte med en kald, aktiv og direkte ondsinnet måte å møte noen på. Det kan ha ligget en «langsiktig» strategi bak Jirdes måte å møte vennlighet på, med forventet resultat, og da blir det hele ondsinnet og svært manipulatorisk og instrumentelt.
«Du er for mørkhudet her, du» kan bety, i tillegg til så mangt mye mer positivt, og til og med med en viss aggressiv – men fullt forståelig - skuffelse i stemmen: «Du tror du kan spille på fargen din her, du, men der tar du feil fordi det bør du ikke gjøre».
Og hvem vil ikke være enig i det? (Men, ok, det kan være en feiltolkning, og spekulativt, fra min side, å bare tenke dette, og derfor helt uten betydning og relevans for «saken» for øvrig).
Så enkelt kan det tolkes, med litt godvilje, i motsetning til det som er fremkommet i media og på nettsteder, som smalet sett i dag fremtoner seg som bare frimodig servilt betinget emosjonelt og derfor bare tilsynelatende korrekte reaksjoner.
Generelt: Samfunnet tvinger oss inn i servilt betinget korrekt antirasisme og har gjort det lenge nå.
Det er for mange lakuner i Jirdes fremstilling; hennes historie virker kunstig korrekt, til hennes egen fordel. Antonsens levnes ingen nåde og jo mer hun kan skru kniven inn, jo bedre. Ja, slik kan det tolkes, det oppstår en mistanke om at hun har vært bevisst ute etter å ta Antonsen, og konsekvensen av dette på lang sikt burde faktisk Jirde selv ha spart seg for; hun vet at hun har etablissementet og folkeføleriet på sin side, ja, endog domstoler og politi. Hun vet at «den tiltalte» Antonsen må bevise at han ikke krenket Jirde, som jo bare kan påstå at hun følte seg krenker, og domstolen har dermed å bøye seg for hennes emosjonelle reaksjon. En rasjonell og saklig mistankenes hermeneutikk umuliggjøres, for hvis du mistenker Jirde for vond vilje og sadistisk skadefryd, så er du ikke bedre enn Antonsen, som nå dømmes som rasist, selv om de fleste faktisk tror og går ut fra at Antonsen nettopp ikke er rasist! (Slå den!). Dette er servilt betinget emosjonell korrekt antirasisme. Jirde presser «opinionen» til det ytterste og vet å nyttiggjøre seg enhver sympatierklæring på nettet. Hensikten må da også være å skape så mye antipati mot Antonsen som det retorisk er mulig å få i stand, med etablissementets og medias hjelp. Her løper rasjonaliteten og sakligheten løpsk og kommer som bestilt, ovenfra. Antonsen skal monsterforklares, så langt det er retorisk og løgnaktig mulig. Jirde setter hele Norge sjakk matt, mens menigmann holder pusten og venter til stormen er ridd av.
Man skal vikte seg vel for å ordlegge seg uheldig i dagens klima. Man skal vokte seg enda mer for å føle feil, og ikke være formelt korrekt nok. Man pålegger Antonsen en spesiell aktsomhetsplikt, et objektivt uaktsomhetskrav som det er nesten umulig å forsvare seg rasjonelt og rimelig mot, og leve opp til, med mindre alle dansegulv, barer og puber stenges ned i Allah’s navn her i landet. Er ikke dette en krenkelse av Antonsens rett til å være spontan og frimodig, og forståelig, tross alt?
Det er dannet en opinion her i landet der empati og
sympati bare skal gå en vei og dette er blitt en kollektivt individualisert
doxologi. Som man skal du ikke ha rett til å føle deg krenket og utsatt for
instrumentell kynisk antirasisme, inkl mulig sadisme og psykopati i tillegg til
maligent narsissisme.
Det er blitt forbudt å være spontan og direkte, romslig og litt «rød i kinna», med mindre du trues på livet og må forsvare deg ikke bare med ord, men også med noen knyttnever.
Du skal være så musestille som mulig, du skal holde «det» for deg selv. Du skal være mest mulig beregnende og heller forsøke å baktale enn å få gå rett på og møte krenkelse med berettiget krenkelse der og da, som realt er. Trykk-kokeren blir varmere og varmere, muskelteorien skal dominere slik at jo mindre som sies, jo bedre er det, samtidig som altså kokeren blir mer og mer glødende. Det kan ikke gå bra.
Pedagogisk moral: En uheldig vennlighet, kanskje en plump
flørt, riktig nok, skal automatisk eller summarisk medføre fengsel eller bot,
helst på isolat og så lenge som mulig. (Er du hvit kvinne, blir det litt
vanskelige og ikke så opplagt, men … ). Er du en hvit mann på over 50 skal du
tas, fordi du er programforpliktet til det. Får du avslag på flørten og blir
møtt med klare tegn på at du skal utsettes for urimelige beskyldninger og
iskald uproporsjonal forakt, og føler deg lei deg, skal du svi og pines mer,
fordi det at du føler deg lei deg – og ser sånn ut - og blir fortumlet og
skuffet, faktisk beviser at du er enda mer skyldig enn opprinnelig antatt.
Relevante, mustreads:
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/det-beste-menneske-ever-og-de-beste.html?m=0
http://neitilislam.blogspot.com/2013/02/vil-du-ha-amnesty.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/menneskeverd-og-natur-rett-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/er-var-kultur-i-dag-ukultur-eller-kultur.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/nar-nordmenn-blir-en-fare-for-seg-selv.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/08/antifa-etter-crash.html
We are nearly all victims now:https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar