Amnesty Internationals gode formål er å forsvare enkeltindivider i sin alminnelighet mot angrep, tortur, undertrykkelse osv i bl a en militære konflikter.
Organisasjonen, slik de fleste tror, er - eller skal være - en verdinøytral organisasjon, dvs den skal etter eget sigende jobbe på et universelt grunnlag, dvs for menneskerettighetene.
Den skal mer presist ikke ta stilling til hvorvidt f eks jihad, eller krig, er rettferdig, den fordømmer alle angrep mot sivile.
Men hva hvis organisasjonen støtter andre organisasjoner som forsvarer eller unnskylder brudd på menneskerettighetene og dermed forsvarer undertrykking av muslimske kvinner, som f eks plikt til å ha samleie, slik dette er formalisert i den afghanske lovgivningen, selv om hun ikke vil der og da?
Hva hvis det finnes to ulike uavhendelige menneskerettserklæringer: En som bygger på den judeokristne tradisjon, dvs den som er vedtatt av FN, og en annen som bygger på den muslimske, som bygger på Koranen eller sharia?
Er det mulig å forestille seg for Amnesty at en organisasjon som bygger på den muslimske menneskerettserklæringen IKKE forsvarer brudd på de universelle FN-vedtatte rettighetene?
Er det mulig å forholde seg nøytral i denne situasjonen?
Ja, det er det visst, men likevel usant, og beviset finnes i følgende uttalelse:
”Hvis noen mener å ha bevis for at Moazzam Begg eller Cageprisoners har forsvart eller unnskyldt menneskerettighetsbrudd vil vi revurdere vår posisjon mht Moazzam Begg og Cageprisoners.
Amnestys kritikere hevder at vårt samarbeid med Cageprisoners undergraver vårt arbeid for kvinners rettigheter og menneskerettighetenes universalitet. Vi forsvarer alles rettigheter nettopp fordi menneskerettighetene er universelle, og Amnestys arbeid for kvinners rettigheter er en sentral del av alt arbeid Amnesty International gjør. Dette er lett å få bekreftet ved å bruke litt tid på www.amnesty.no. Vårt arbeid taler for seg selv”.
Ifølge document.no: ”Den Amnestyrelaterte gruppen har ellers bidratt til å offentliggjøre tekstene til den drepte al-Qaidapredikanten Anwar al-Awlaki, og i 2011 publiserte gruppen en falsk dødmelding med et manipulert bilde som viser det blodige liket av Barack Obama, sammen med en tekst som beskriver et fremtidig attentat på presidenten.
Det er for øvrig ikke første gang Amnesty International har valgt å bruke radikale islamister/Talibansympatisører som frontfigurer. I 2007 var den tidligere terrormistenkte og Talibansympatisøren Ruhal Ahmed frontfigur for Amnestys daværende kampanje mot USA‘s bruk av tortur i krigen mot terror”.
En representant for Amensty påstår i fullt alvor:
”»Det er ikke rigtigt, når folk siger, at afghanske kvinder bliver tvunget til at gå med burka. Kvinderne vælger selv burkaen«, mener Ruhal Ahmed.
Han gjorde det også klart, at Talebanstyret i Afghanistan efter hans mening »behandlede folk godt«, og at han går ind for dødsstraf”.
Organisasjonens selvpålagte krav om nøytralitet faller dermed – hvis alt dette er sant - som en stein til bunns rundt dens egen hals. Den lever på illusjonen om nøytralitet i verdispørsmål og er derfor ikke nøytral. Den ser ikke gudsbildet i mennesker. Den har underlagt seg islamsk tro hvor troen på gudsbildet i mennesket er en form for vantro.
Organisasjonen har dermed åpent gjort seg til en slagmark for undergravingskrefter som gnager på dens egne røtter i den hensikt å felle hele treet og hindre dets frukter å blomstre og gi skjønnhet, godhet, ja, kort og godt: Frø og ukrenkelig liv.
Hvem har så ansvaret for denne farlige, sløvhetsgjørende og selvdestruktive prosessen?
Kort sagt: Det har Vestens fall for fristelsen til å underlegge seg vår tids guddommeliggjorte relativisme eller den falske og selvundergravende toleranse og det verdenssyn, det verdisyn og den virkelighetsoppfatning, og det menneskesyn, som ikke vil tillate seg selv å tro at noe livssyn og noen gudstro er bedre enn andre livssyn og andre troer.
Ansvaret er derfor kollektivt og faller på alle ikke-muslimer. Til de involverte muslimenes fordel kan man si at det er nettopp dette de har skjønt og tatt konsekvensen av, nemlig at:
De ”vet” – falskelig - at de har en religion som står over alle andre religioner og troer.
At de understøttes i og promoteres til å tro dette, vil bare undergrave Vesten mer og mer, helt til det bare står grå, furede og tørre stubber igjen i Vestens utarmede inn- og utmark og ellers overalt i Vesten, ikke minst i Vestens hjerte og sinn.
Vi har sammenfattet den muslimske erklæringen i det følgende, som viser at Amnesty aldri kan være nøytral overfor det islamske grunnsyn:
In Universal Islamic declaration of Human rights (sept 1991): Islam are firmly rooted in the belief that Allah is the only source of all human rights so mankind can have no say in the promulgation of new laws not in conformity with Allah's law. Due to their Divine origin, no authority can curtail or violate in any way the human rights conferred by Allah, nor can they be surrendered nor extended or enlarged upon in the light of human experience. All shall be equal and none shall enjoy a privilege or suffer a disadvantage or discrimination by reason of race, colour, sex, origin or language although discrimination on the grounds of belief shall be permissible. All are born free, but are not free to change their religion if they are born a Muslim; All are equal before the Law and are entitled to equal opportunities and protection of the Law except for women, Christians, Jews, Hindus and nonbelievers for whom neither opportunities nor protection are equal All has the right to be treated in accordance with the Law, and only in accordance with the Law and shall therefore have the right not to be treated in accordance with any law which does not conform to the Sharia. It is the right and duty of every Muslim to refuse to obey any command which is contrary to the Law, no matter by whom it may be issued. So Muslims have the right and duty to disobey any man-made law which does not conform to the Sharia No person shall be adjudged guilty of an offence and made liable to punishment except after proof of his guilt before an independent judicial tribunal, but the word of a Muslim shall count as the word of two non-Muslims and the word of a Muslim man shall count as the word of two Muslim women. Every individual in the community (Ummah) is entitled to assume public office provided they are a Muslim All has the right to express his thoughts and beliefs so long as he remains within the limits prescribed by the Law i.e. does not criticize Islam or the prophet. No one is entitled to disseminate falsehood i.e. anything which does not conform to Islamic belief. Pursuit of knowledge and truth is a right and a duty provided that it does not conflict with Sharia/Islam.
Hva så med venstresiden i det store ideologiske bildet?:
Jo, Venstresidens omfavner islamister:
”Taking the UK organization Cageprisoners as an example, it shows how to distinguish between organizations that stand for universal and inseparable human rights, and those that use the language of human rights for other purposes. It discusses “five wrong ideas about the Muslim Right”: that it is anti-imperialist; that “defence of Muslim lands” is comparable to national liberation struggles; that the problem is “Islamphobia”; that terrorism is justified by revolutionary necessity; and that any feminist who criticises the Muslim Right is an Orientalist ally of US imperialism”.
Her har vi altså med nok et forhold eller nok en side som er uforenlig med Amnesty’s opprinnelige konstitusjon eller formulerte verdigrunnlag og formål om å være ”absolutt” nøytral.
Lider Amnesty av islamofobi?
Of cource.
Verre er det at organisasjonen bryter mot den grunnleggende logiske loven, eller førsteprinsippet, som sier at A ikke kan være ikke-A på en og samme tid og på samme måte, dvs loven om identitet.
Organisasjonen forsøker å gjøre sirkelen til et kvadrat og vil ha det til at menneskerettigheter er menneskerettigheter.
Dette er mer enn en blunder, og et mistak som vitner om stor forvirring eller kanskje om en bevisst valgt strategi for å undergrave den judeokristne tradisjon og Vesten og alt det Vesten tradisjonelt har stått for generelt, et valg og en strategi til fordel for islam og verdens muslimer, koste hva det koste vil.
Organisasjonen har i så måte vist at den har latt seg manipulere eller hjernevaske og at den kanskje har sørget for å gi seg selv sitt eget banesår.
Bør man med andre ord stole på Amnesty fremover?
Nei, de har vist at de ikke er seg oppgaven verdig. Med mindre de nå rydder opp og gjør det tydelig for all verden at islam i seg selv ikke er forenlig med det judeokristne verdensbildet, og dennes virkelighetsforståelse og menneskesyn.
Og fremfor alt: Dens gudsbilde.
Se for øvrig:
http://www.document.no/2013/02/gita-sahgal-med-ny-menneskerettsorganisasjon/
Ove Karlsen anti-salafi tale:
SvarSletthttp://www.youtube.com/watch?v=zjFE91aZB6g