Nei til islam: Når Historie ikke blir historie, men reportasje

Jeg har kommet over det nyeste nummeret av bladet Historie. Det er ennå ikke i handel.

En overskrift slår mot meg:

19 mann fløy i døden for Gud. …

… Atta stirret bare tomt foran seg. Hva skulle han med en jobb når han hadde en avtale med døden?

Islamistene tok pilot-utdannelsen på alvor …

Bare disse tre setningen sier sitt. De stirrer på en fra – hvor? Jeg oppfordrer til å lese bladet. For historiens skyld, om ikke for annet.

Jeg skal forsøke å se noe vesentlig i det som fremstilles som uvesentlig, ved dette at bladet behendig unnlater å fortelle om det vesentlige. Det er en underlig form for forkynnelse.

Det er en grøft våre historikere og journalister som regel havner i: De overser eller unnslår seg for å innta en relasjon til det vesentlige, her spesielt til det grunnleggende teologiske.

Jeg kan også tilføye - det egentlig juridiske og religiøse, vitenskapenes og all politikks mødre. Man har underlagt seg det jeg kaller SAP:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

Artikkelen i Historie skrives på det premiss at det skal og bør og derfor må finnes en overgud, en ny gud, som er mer snill, mer kjærlig, mer tolerant – enn …

Som jo alle må forstå, er dette premiss en stor illusjon som utrolig nok de fleste tror på i dag. De skjønner ikke at dette er en menneskeskapt gud og derfor et idol, et gudsbilde uten kraft, uten virkelighet og uten sannhet. Like vel går Historie ut fra at «det virker» for «it feels good».

Jo, det dreier seg om en historisk reportasje fra terrorangrepene 9. 11. 2001.

Vi kjenner alle til detaljene. Men det er noe skremmende over denne reportasjen i Historie.

Hvilken Gud siktes det til? En samnavnsgud eller en særnavnsgud? Det synes å fremgå av artikkelen at redaksjonen forutsetter at det finnes bare en gud, og den guden hverken er Allah eller Gud, dvs Jesus Kristus. At det finnes bare en gud, fordi den guden er både din og min og eneste sanne overgud …

Hva med en nådig Gud?

http://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html

Hva med en forsoningens Gud – ikkeeksisterende i islam?:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

Atta hadde ikke noen avtale med døden. Han sto i pakt med Allah. Og Allah er guden for arabarene og muslimene, ikke for de som ikke vil underlegge seg Allah og bli muslimer.

Atta ville ha blitt fornærmet hvis noen tolket ham dithen at han selv og hans medbødler var villige til ofre seg selv og drepe andre, for en «alminnelige» eller generisk «gud», en vag gud som også kristne kan tilbe, hvis det fins slike kristne som ikke tror på Jesus som Gud.

Det var den spesifikke gud Allah Atta ofret seg for og krevde at andre skulle ofres seg for og for at andre kunne bli offer for denne guden.

Det var til syvende og sist Allah som ville det, og hans profet og bin Laden var deres representant, akkurat som Atta var både bin Laden og Allah og profetens representanter. de som tok ordre fra bin Laden. Terroren og udåden skjedde på befaling fra høyeste hold og ga terroristene en følelse av uovervinnelighet. De hadde en absolutt autoritet. With a- godgiven - lisence to kill, til å drepe til og med intetanende muslimer og andre uskyldige.

Det kan virke som en bagatell, vel, for de som får hetta på bagateller og tror at du tro at Allah og Gud er den samme. Det er å hekte seg på likegyldigheter, på banaliteter og detaljer som ikke betyr noe, mener de som vil bagatellisere – av en eller annen grunn, ut fra en agenda?

Er de bare uvitende? Vil de bare ikke vite? Hvem er de ute etter? Hva vil de promotere? Hvilken agenda har de?

Eller er de bare dumme og uvitende og ikke-vil-vitende?

Det er lett å forstå at muslimer kan føle seg nærmet hvis vi ikkemuslimer bruker Gud om deres Allah, dvs vår Gud – hvis vi har noen – om deres Allah.

Når noen like vel bruker Allah som et generisk navn, kan det være for å være snille og velmenende overfor muslimer. For Allah er ikke et samnavn, det er et særnavn, et navn spesifikt for Allah og ingen andre. Absolutt ingen andre.

Er det noen som drar fordel av det når Allah kalles Gud, er det muslimene, ikke ikke-muslimene.

Muslimene er ikke forvirret når det kommer til hvilken gud de tror på. Men det er vi. Og muslimene har alle gode grunner til at vi bare blir mer og mer forvirret. For forvirringen tærer på og vil sluke opp det vi fremdeles måtte ha av en slags felles identitet. Vi husker spørsmålene fra noen år tilbake: Er det egentlig noe som kan kalles eller heter norsk? Sprømålet ble reist av Hadia Tajik, så vidt jeg husker. Hun fikk «big» oppslutning og bakcing blant den begredelige norske «elite», som dermed helt utilslørt avdekket at de ikke visste hvem de var og heller ikke hvem de er.

Grunnen fra vår side kan også være å redusere eventuelle religiøs aggressivitet fra muslimenes side. Men ikke bare: Hovedgrunnen og selve drivkraften bak dette å hevde og kringkaste at Allah er Gud, kan med stor sannsynlighet springe ut av frykten fra «det egne», det «egne huset».

Grunnen kan altså være at disse velmenende kan være så redde for islam at de heller enn å kritisere islam velger å fremstille i et så tilforlatelig lys som mulig, for å kunne ramme «vært eget» på det mest sårbare.

En slik strategi er selvsagt infam. Den kan også med full rett kalles islamofobisk, dvs kontrafobisk: Man underlegger seg fienden i den tro at fienden dermed behandler oss bedre enn om vi ikke hadde valgt denne strategien. Se om oslo-syndromet:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

De kontrafobiske ønsker fremfor alt å fremstå som (servilt betinget) emosjonelt korrekte, ikke bare politisk korrekte – den biten blir for liten og sier ikke mye.

De kontrafobiske vil stå først på barrikadene og drive med «virtue signalling». Man kan gladelig spørre hvorfor. Men grunnen trenger ikke å være det uskyldige «å gjera alle til lags», som ingen kan gjøre. Det kan ligge mer demoniske drivkrefter bak; strategien kan springe ut av dypereliggende behov og disposisjoner for vold og sadisme. Det ligger selvsagt også mye narsissisme i det. Men ingen av disse drivkreftene og motiverende intensjoner er uskyldige – snarere tvert imot.

Folk som anvender Gud for å promotere Allah er ikke snille eller velmenende mennesker. De er mennesker som ønsker å nå sine mål ved bruk av manipulasjon og subtile psykopatiske mekanisme.

Feilaktige gudsoppfatninger splitter oss innad og gjør den alminnelig forvirring større og mer faretruende for fellesskapet. Vi fremstår som svake og lettlurte. Mange gå i seg selv med usikkerheten og blir like maktesløse som bitre. Andre underlegger seg hodestups. Her er plass til overløpere og direkte og man reder grunnen for å gjøre det lettere med allslags forrædere å tumle seg fritt mellom all korrupsjonen som vil komme.

Allah er ikke hellig, - dette er det få som forstår i dag. Bispene later til å ønske seg ansvarsfraskrivelse som deres høyeste embetsplikt.

Historie vil at vi skal lære noe av historien og leserne tror at de lærer noe faktisk om historien. I virkeligheten lærer de om hvordan noen få tolker historien for dem. Historie vil at vi skal fjerne oss fra den kjensgjerning at Allah og Gud ikke den samme. Derfor skriver Historie at Atta inngikk en avtale med døden, ikke med Allah. Historie forsøker å verne Allah fra kritikk, samtidig bidrar bladet til å undergrave kristentroen. De vet det kanskje ikke selv, men noe over dem, trekker i trådene. Det er på tide at man gjør seg disse bakgrunns - eller undergrunns, eller avgrunns, eller undergravingskreftene - bevisst og forsøker å tøyle dem, for ikke å si sublimere dem. Det er et fåfengt prosjekt, et forfengelig prosjekt og vil mest sannsynlig ende i forferdelse.

Jeg tror ikke Historie bevisst har slengt seg på en bølge av ideologisk bevisste kampanjer mot kristendommen eller at de ønsker vår kulturs endelikt. Jeg tror de lar seg styre i underbevisstheten, desto mer påtvingende er det for dem å bevisstgjøre seg. Unnfallenhet og irrasjonell frykt for islam og muslimer kan bare tjene til å skape mer uår i befolkningen.

Man tror man gjør muslimene en tjeneste – en klar bjørnetjenste. Man tror at man gjør de kristne en tjeneste – det er forfeilet, skjønt mange kristne i dag ikke har peiling på hva troen er og hva den bør innebære. Man kjenner ikke eller vil ikke vedstå seg den kristnes tors objekt.

Historie føler seg antakelig trygt politisk korrekt, men ser ikke faren for å bli grundig lurt og samtidig servilt betinget emosjonelt korrekt. Bladet tror muligens det er lønnsomt å selge bedrag, i stedet for å bidra med åpenbaring, at det vil øke opplagstallene. For et skuespill, i så fall. Å bidra til kollektive illusjoner kan ikke være annet enn kontraproduktivt. Historie bør kanskje gjøre seg mer bevisst på historie – spesielt på Guds historie. Og da må man gå en omvei inn til det vesentlige rundt fagene historie og journalistikk i dag.

Muhammed Atta, hovedmannen bak den praktiske gjennomføringen av 9.11 2002, fremstilles som en god, men streng leder, en kald fyr. Med seg hadde han blidere og mer omgjengelige folk, skriver Historie og her holder man seg greit nok strikt nok til fakta. Som om dette skulle være en lettelse og et vitnemål om at man er objektiv og redelig. Sannheten skal liksom frem – det er til å grine av.

Atta og de medsammensvorne fremstilles som om de er ”frihetsforkjempere”, omtrent på samme måte som hamas-krigerne fremstilles som det samme. Forstår man tegningen? En frihetsforkjemper er alltid forbilledlig, eller? Man skal assosiere med «gutta på skauen» eller med andre motstandsfolk her i landet under siste verdenskrig. Slike assosiasjoner gjør selvsagt terroristene personlig og terrorismen prinsipielt mer akseptabel. Toppen av historisk ironi er jo at til og med amerikanerne i sin tid kalte talibanerne i Afghanistan for nettopp frihetsforkjempere i krigen mot daværende Sovjet.

Historie gir inntrykk av å følge alle historiefagets og alle journalistikken hovedregler: Man skal være objektiv og nøytral. Faktuell. I virkeligheten tar men har standpunkt mot Gud eller gud og for Allah, uten å skjønne at det er det de gjør. De forsøker å skape et nytt gudsbildet blant folk og i folket som folket skal sette sin lit til i all nød, som Luther sier, om hva det betyr å ha en Gud. Bladet servere den plettfrie reportasje, tror de. Selvsagt en helsprø tanke, og som speiler en tafatt holdning, spør du meg, i den grad den dominerer motiv og intensjon. Gjør man 9.11 til kun et faktum, noe vi kan legge bak oss, ja, og som vi utrolig nok med de beste «moralske» grunner – rasjonaliseringer - faktisk legger eller av en eller annen grunn må legge bak oss, uten samtidig å se nåværende kontekst, og hvor islam, og dermed Allah, i aller høyeste grad fortsatt spiller den avgjørende rolle, og med en formidabel agens, ja vel, - da lever man rent faktisk på å spre desinformasjon og bedrag, og kanskje til og med helt uvitende om at det er nettopp det en gjør.

Målgruppen ser i hovedsak ut til å være folk med bare overflatisk eller leksikalsk kunnskap om islam og kristentroen. Slike folk lar seg lett lede, lure, bedra og «sveie». De er lette å «hooke» og dupere. Og dette vet bladet. Slike folk bryr seg egentlig ikke om annet enn «det timelige» og det vellystige.

De mottar i visse situasjoner et «bløtgjort» islam med selvgod jubel og begeistring. Sammen er vi gode, tror man, bare man føler det slik … og tegne islam i norske farver, er toppen av lykkefølelse.

Noen vil sikkert si at det ikke finnes noen god grunn til å hisse seg opp av den måten Historien behandler stoffet på, og at kritikk vil være fullstendig uten virkning og derfor uten substans. Folk som vil påstå dette, er folk som er livredde for å krenke islam eller såre muslimer til og med med saklig islamkritikk.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

Slike folk forstår ikke at de driver aktiv misjonering for islam og faktisk mot kristentroen, selv om det påstår noe annet.

Jeg tror at ord virker og faktisk skaper det de nevner – til en viss grad. Ord er ikke mordinstrumenter i seg selv, - og her skal det mye til for å påvise eller bevise direkte årsakssammenheng.

Jeg tror at alt avhenger av hvilke ord man tar i bruk og eventuelt misbruker. Ordenes viktigste oppgave er å uttrykke større mønstre og sammenhenger, ideologier – og troer. Gud er for så vidt avhengig av ordet og Jesu Kristus er jo selv ordet, logos. Men Koranen er bare Allah’s ord og da spesielt Allah’s ord til araberne.

Alt avhenger av ordene vi bruker mye mer enn av vårt sinne eller hvor forrykte vi måtte være. Ordet er sindig, emosjoner og følelser fluktuerer og er relative. Læresetninger er utkrystalliseringer og destillater av gull og diamant, må vi si. De gir oss kompass og styringsredskap i tillegg den samvittighet vi fortsatt har tilgang til og den loven guds har skrevet på våre hjerter. Når vi nå så har glemt våre rotmetaforer, vårt grunnleggende livsnarrativ, vårt konstituelle eller konstituerende verdisyn, - og kall det gjerne våre edleste og sanne myter - , ja, da er vi ille ute og lite i stand til selvforsvar. Da underlegger vi oss gjerne uten å mukke, fordi vi ikke utholder å leve i evig angst, forvirring og en tilstand vi faktisk selv har skapt som gjennomsyres av uro, mistenksomhet, forvirring og angst. Og alt dette fordi vi glemte og forlot den guden vår historie faktisk er fundamentert på og heller foretrakk en annen, fremmed gud, som vår nye ledestjerne, fordi vi var feige og stilte oss likegyldige. Og fordi vi plutselig anså hovmod som en dyd i motsetning til hva hovmodet er, nemlig den største synd, over alle laster.

Ord bringer nye innsikter, nye innfallsvinklinger og andre utkikksposter. De bærer i seg verdisyn og virkelighetsanskuelser og menneskesyn – og med nødvendighet – læresetninger, trosbekjennelser. Det vi ser nå er en omsnuing av alle verdier – et perfekt scenario for Nietzsche.

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/nietzsche-on-islam.html

Ordene formilder relasjonen mellom det evige og timelige. De er budbringere i seg selv; de gir oss mulighet til å velge – ved å bli utvalgt – hvilken gud vi vil ha.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html

Alt står på valget mellom den Gud som Er kjærlighet og som er i kommunioin og i relasjoner, og den gud som ikke kan være det, fordi denne gudens vilje er Alt og fordi han «fortekker» et liv som monade, for å si det sånn– og denne gudens vilje er vilkårlig. Han er ikke hellig:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html

Og kanskje Allah¨s profet er den «de» kalte Torden? Og er kanskje muslimer påpliktet til å hate, som en genuin troshandling – og hva sier dette i så fall om islam og islams gud?:

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/har-muslimer-plikt-til-hate.html

Tenke deg et ungt og nokså uerfarent menneske, en liten student, som er oppslukt på å lære og som nå leser artikkelen i Historie: Hvordan vil han oppfatte saken – sett i gudsperspektiv?

Antakelig vil han oppfatte det som et eneste langt forsvar for ateismen, men først og fremst vil han forutsette at alle angrep på den kristne gudsoppfatning er legitime, og ja, helt korrekte, i absolutt forstand. I seg selv vil dette premisset lede han kanskje uten at han merker det til å sympatisere med Atta og bin Laden og dermed også, indirekte, den form for islamisme disse sto for, forfektet og forkynte – i og med sine troshandlinger, sine terroroperasjoner. Hvis og der dette skjer, vil Historie ha bidratt til et resultat som var mot hensikten. Beklagelig vis. Sett i et større perspektiv: Den tilnærming til historien bladet velger og den tilsvarende journalistisk foretrukne metode journalistikken i dag arbeider ut fra, vil da i seg selv ha bidratt til «Europas forunderlige død», som Murray skriver om.

http://neitilislam.blogspot.com/2021/07/eurabia-murray-hrs-og-jakten-pa-p.html

Tilstøtende artikler: Om den største KZ leir, om «eicher» og om Bohoeffer og dumheten:

https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/eichmenn-og-eichkvinner-i-var-midte-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/nordmenn-som-tror-pa-allah.html

Gule tror, eh, mener og tror han kan fastslå, en gang for alle, tror han, at Allah er et generisk navn for Gud:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html

Bl a om Anfindsens synkretisme, (han er nå blitt muslim), Berg, Ashenden m fl:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/o-j-anfindsen-vs-hallgim-berg-i-sakte.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hvem-er-det-som-er-mest-villig-til.html

Om bl a Bonhoeffer og dumheten:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/06/nar-dumheten-er-til-for-brukes.html