Nei til islam: Afghanistan nå - mens vi venter på slutten av begynnelsen

Hvordan vi skal klare å følge med på og ta inn over oss de begivenheter som nå virkelig angår oss, er ikke lett å si. Og ikke lett å gjøre noe med.

Historien nå glir liksom som glodhet og tørr sand ut mellom fingrene på oss. Vi kan ikke stoppe det. Det bør kalles frustrasjon. Det vil gå over? Mens vi bedras, selvvalgt eller ikke. Det fins noen som heller tror på bedraget enn på virkeligheten, fornuften og sannheten. For ikke å si kjærligheten, som i dag er omdefinert til det jeg kaller hypermagi og «det servilt betinget emosjonelt korrekte».

Det er noe vi ikke forstår, det ligger i vår natur at det er slik, noen vil kalle det «vår syndige natur», men da en natur som ikke kan ødelegges av det de gamle kalte nåden, dvs Guds nåde. Vi lider av "godhetsanorexi".

Men mange bidrar med å gjøre tingene litt mer forståelige, mer forklarlige. Og det er banalt. Men man skal passe seg for banaliteten – Eichmann kunne beskrives som banal.

http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/eicher-i-var-midte-i-dag-og-om-dumhet.html

Men ikke alt er banalt, eller like banalt. Her følger utdrag av noe som er blitt tenkt og formulert om situasjonen idet Afghanistan faller til Taliban, eller faller for islam. Og dette er ikke banalt.

Se først denne som avslører vår tids fundamentalistiske banaliteter:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/islamiseringen-av-det-kollektive.html

Her ser vi et utsnitt «artister» som mener det godt med sin banalitet: En sann dumhet har vært under oppseilign lenge …

Først ute: Hans Rustad om godheten - og mine egne sosialøkonomiske teser om godheten i linken under:

En spenningsroman av Alistair MacLean heter «Frykten er mitt våpen». Myndighetene og mediene har brukt frykt som våpen under pandemien og gjort mange til lydige, lojale undersåtter. Men det viktigste våpenet, og det som lettere går under radaren, er godheten.

Det er godheten du skal bøye deg for når det banker afghanere på vår dør. TV2-saken om Farida Khurami er ment å myke opp nordmenns hjerter, men kan over tid gjøre dem steinharde.

Klimasaken bygger også på godhet – godhet mot naturen og kloden, og da må selv oljeinntektene vike. Selv Erna er på vikende front når det gjelder utlysning av en ny konsesjonsrunde. De grønne har fritt spill.

Men ikke kall det godhet. Det vi ser, er politikk forvandlet til et moralistisk spill der vi, borgerne, skattebetalerne, hele tiden trekker det korteste strå.

Nå varsles en tredobling av CO2-avgiftene, noe som vil gi diesel- og bensinpriser langt over tyvetallet. Samtidig meldes det om fare for 50 prosent høyere strømpriser til vinteren.

Hvor lenge kommer folk til å finne seg i dette?

https://www.document.no/2021/08/13/doc-tv-tegninga/

Meg om den lite påaktede sosialøkonomiske side av «godheten»:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/sosialkonomiske-teser-om-den-tragiske.html

Så: Se denne artikkelen om bl a moralsk anorexia og «moral nacissism», som jeg kjenner meg igjen i, se link under:

In fact, like all social justice warriors, Ben and Jerry – to iskremsprodusenter som tar avstand fra Israels svar på rakettangrep - make the same hypocritical error that all progressives do when they purported seek justice and equality for the oppressed; namely, they care nothing for any other parties involved—in this case, Israelis who live in the biblical areas of Judea and Samaria, carelessly and incorrectly referred to as the 'West Bank'.

In the Manichean view of the world embraced by leftists, oppressors deserve no protection and will not be insulated from harm when social justice for the oppressed is achieved—even if that involves resistance, violence, insurrection, military conflict, revolution, and the overthrow of the prevailing order.

Social justice does not imply or necessitate justice for all parties, only the oppressed victims. In the case of the Palestinian Arabs and Israelis, groups such as Students for Justice in Palestine (SJP) seek justice in the Holy Land, but only for the so-called Palestinians, not for Israelis. If the creation of a new Palestinian state entails the extirpation of the Jewish one, recognized by the UN, so be it.

The rectitude of academics or corporate heads pushing for condemnations of Israel manifests itself as what has been termed “moral narcissism,” the tendency of members of the well-meaning, intellectual elite to align with causes and ideological positions which are based, not on the actual viability or justice of a cause, but on how the moral narcissist feels about him- or herself by committing to a particular cause or movement.

One of the symptoms of the moral narcissist is a condition that might be called moral anorexia.

… The moral anorexic, similarly, is manic in his attempt to control how he appears to themselves and others; but the moral anorexic looks in the mirror thinking he is imbued with moral weight and virtue and yet is empty, rationally thin, morally unhealthy in his self-deception.

… Moral anorexia makes such efforts as the genocidal campaign against Jews in the name of Palestinian Arab self-determination acceptable to those who proclaim themselves to be the most tolerant of all people—those who care for all victims of all types of oppression. But by being able to look in the mirror and see a virtuous, well-meaning, tolerant and moral person when a morally questionable person actually is standing there, is both the harm and symptom of moral anorexia. It believes that if you profess goodness and tolerance, and only heed the purported needs of the oppressed, you are in a moral position to justify bad things happening to those who you condemn with your judgment--racists, militarists, Islamophobes, land thieves, settlers, religious extremists, supporters of apartheid—the very people slandered, maligned, and libeled by anti-Israel activism and rhetoric.

But because they feel empowered by their alleged virtue and insulated from critique because they are promoting social justice for the victim, moral anorexics are careless with the truth, contorting facts and history to suit their invented narrative in which powerful, bullying Israel is fundamentally evil and the Arab Palestinian, lacking any agency, is essentially virtuous and guiltless.

Thus, for example, when Ben and Jerry wrote that they “support the decision of the company to end business in the occupied territories, which a majority of the international community, including the United Nations, has deemed an illegal occupation,” they mistakenly relied on a version of the truth which has been concocted to delegitimize any claim Israel might have to the legally disputed, not “occupied” territories of Judea and Samaria, and yet justified the ice cream boycott on that faulty misreading of international law, just as many other Israel critics promiscuously do.

… How does this grand gesture of withdrawing ice cream products from the disputed areas accomplish anything of value for either the Palestinian Arabs or Israelis?

How does it end terrorism and random rocket fire?

… Universities have been fueling the cognitive war against Israel for more than a decade

… “As teachers and union members, we can no longer allow ourselves to be complicit in the illegal acts of the Israeli government that have driven Palestinians from their homes … .”

There is, conspicuously, no mention of the terrorism of Hamas and the 3000 plus rockets that had rained down on Israeli neighborhoods unabated and launched with the intention of randomly murdering Jews. In the moral anorexic’s world, the facts of his or her condition are less important than the perception of his or her morality, virtue, and tolerance, so the inconvenient truth that the Hamas was created as a military tactic to kill Jews—wherever they live—and not to help to create a new Palestinian state “living side by side in peace” with Israel is, of course, ignored, as is the fact that Israel, like any sovereign state, has the right and obligation to protect its citizenry from attack and can, if it must, kill its opponents as part of that defensive effort.

… And these moral anorexics dismiss Israel’s legal right to self-defense because, they claim, it is the stronger party in a disproportionate conflict between oppressor and oppressed, so law and rights can be ignored by the moral anorexic if they favor Israel … the Palestinian Arab side does not have to conform to normal rules.

… So, they contend, if, as they believe, Israel’s very creation was unjust, the Jewish state can not now, or ever, claim legal rights when it acts to protect itself—only victims, the oppressed, can do that.

… Instead, as moral anorexics are fond of forgetting, Hamas turned Gaza into a launching pad for rockets and mortars with more than 15,000 of them having been fired at southern Israel towns over the past 16 years, each one constituting a war crime and each one fired with the intention of murdering Jews. That is the reason for any blockade, or “siege,” although Israel ensures Gaza receives more than adequate supplies …

… It may be comforting for the moral anorexic to look at her- or himself and think they are full of virtue, tolerance, and morality, and that others can see these attributes in them and admire them for the values they profess. But, like the anorexic, it is a false view of the real person, someone who is frail and wasted away by his or her own self-deception.

Richard L. Cravatts, Ph.D., a Freedom Center Journalism Fellow in Academic Free Speech and President Emeritus of Scholars for Peace in the Middle East, is the author of Dispatches From the Campus War Against Israel and Jews.

https://www.israelnationalnews.com/News/News.aspx/311203

Dette – eller noe svært lignende -, om anorexi, har vi skrevet tidligere om, litt uvitenskapelig, kanskje, men ikke desto mindre interessant - her på bloggen:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/en-fortsettelse-pa-det-glade-vanvidd-om.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-glade-vanvidd-eller-den-gladeste.html

Og så til: Vil Mímir bli Biskop? Det kan trolig ordnes …

De kristne verdiene i Norge trues fra høyre. Dersom kristendom defineres som sosialisme. Av Asle Toje, 13/08/2021 12:55

Mímir Kristjánsson, Rødt-politikeren, har tatt på seg rollen som Den norske kirkes samvittighet. Han uroer seg over at vi «lever i mammons tid». Vi holder ikke lengre hviledagen hellig. Han synes alkohol er rent for billig og for lett tilgjengelig:

«Den kristne avholdstanken blir utdefinert og latterliggjort». Han uroer seg også for moralen; at ungdommen skal henfalle til prostitusjon og surrogati. Og dette fra en beger-svingende ateist. Det er nesten rørende.

Snakker som en biskop

Partiet Rødt er bærer av den røde fane. De er så stolte av sitt opphav i kommunismen. Da kommunistene hadde makt, rev de kirker, torturerte prester og fengslet kristne for sin tro. Men nå er arvtagerne bekymret over svekkelse av de «kristne verdier».

Grunnen til at vi knapt hever på øyebrynene når en person som ikke er kristen er frekk nok til å belære kristne om hva vår religion «egentlig» går ut på, har å gjøre med at kirken selv har lagt seg så tett opp til sosialismen. Kristjánsson snakker som en biskop.

… Den salige Mimir sier i paragraf fem, første vers: «Den enorme veksten i økonomisk ulikhet truer den kristne ideen om at menneskene skal være like foran Gud». Her skurrer det litt. For kristendommen ser ikke mennesket som økonomiske vesener, først og fremst.

Menneskene er like i Guds øyne. Men det er i vårt iboende menneskeverd, du vet, tanken som har inspirert menneskerettighetene. Du skal til den radikale frigjøringsteologien for å finne de som mener at Bibelens budskap er at alle skal ha det samme, uavhengig av innsats.

Sosialismens evangelium

… Han bruker kristentroen som en kjepp til å slå løs på den gamle fienden: «Pengeliberalismen». Du vet, den økonomiske doktrinen som har løftet milliarder av mennesker ut av fattigdom.

I motsetning til sosialismen, hvis effekter kan studeres i dagens Cuba og Venezuela. Så hvorfor tar ikke kirkelederne til motmæle? Den norske kirke har sterke meninger om oljeutvinning, men ikke abort på levedyktige fostre.

Den åndsfridom og intellektuelle kraft som ligger i selve ordet «biskop» har blitt erstattet av arrogant enfoldighet.

Det er derfor de krever boikott av Israel, men ikke Cuba. Biskopene sa ikke engang imot da presten Gyrid Gunnes presenterte Marias bebudelse som et seksuelt overgrep. Frigjøringsteologien har, i all stillhet, blitt den norske kirkes evangelium.

… Den som vil, bør lytte til podkasten Ottosen & generalen der Oslo-biskop Kari Veiteberg i klare ord viser hva hun står for.

Budskapet synes å være at konservative kristne ikke vil bli tatt hensyn til. Vi skal tåle. Og tie. For nå er det venstresiden som har makten. Har det noe å si, rent bortsett fra at det fremmedgjør mange av oss som faktisk går i kirken?

Enøyd moral

… Psykologiprofessoren Jonathan Haidt har utviklet sin Moral Foundations Theory, hvor han peker ut seks kilder til moralske vurderinger:

Omsorg (motsatt av å skade); Rettferdighet (motsatt av juks); Lojalitet (motsatt av svik); Respekt (motsatt av undergraving); Hellighet (motsatt av normbryting) og Frihet (motsatt av undertrykkelse).

Når vi har en Atle Sommerfeldt og en Kari Veiteberg, hva mangler for å få tress?

Haidt finner at folks lydhørhet overfor de seks moralske fundamentene samsvarer med deres ideologiske grunnsyn. Forskerne fant at venstresiden nesten utelukkende setter søkelys på omsorg og rettferdighet, mens konservative tillegger alle seks vekt.

Haidt skriver i The righteous Mind (2012): Når jeg snakker med folk på venstresiden om tre av fundamentene for moralske vurderinger – lojalitet, respekt og hellighet – «finner jeg at mange i publikum ikke bare unngår debatt; de avviser aktivt slike hensyn som umoralske».

Det kanskje tydeligste tegnet på at venstresiden har tatt over kirken, er at disse tre hensyn: Lojalitet, Respekt og Hellighet nesten aldri blir nevnt når biskopene vasser ut i kompliserte politiske spørsmål. De er enøyd opptatt av «omsorg» og «rettferdighet».

Mathilde Tybring-Gjedde: «Gammeldags og innholdsløs kritikk fra Kristjansson»

En biskop-tress

… «Politikkens religion», skrev poeten Octavio Paz, «ble født fra ruinene av kristendommen». Den lutheranske teologen Richard Niebuhr så hvor de ville føre oss: «En Gud uten vrede førte mennesker uten synd til et kongedømme uten dom gjennom en Kristus uten korset».

Syndefallet i så måte var da Gunnar Stålsett i 1998 ble utpekt til biskop, mot kirkens innstilling. Siden har regjeringen ofte valgt den mest ytterliggående kandidaten de kan oppdrive. Når vi har en Atle Sommerfeldt og en Kari Veiteberg, hva mangler for å få tress?

Mímir Kristjánsson, naturligvis.

Gode utsikter for Mimir

Før du sier at han ikke er kristen: Daniel Dennett og Linda LaScola presenterer i rapporten «Preachers who are not believers» (2010) et antall protestantiske prester som åpent forteller at de ikke tror på Gud. Men ikke så åpent at de vil gi slipp på en trygg jobb med god lønn.

https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/08/13/vil-mimir-bli-biskop-det-kan-trolig-ordnes/

Meg om Mimir, tidligere, her på bloggen:

Ja, slik ble det fremstilt i «synspunkt» i Dagen i dag. Kristjansson – som etter alle solemerker er ateist, om kanskje ikke leninist eller stalinist på halsen, utviser med andre ord en varm omtanke for kristne og kristendommen. Han er uenig, men enig med seg selv om at det er viktig å få budskapet og forkynnelsen fram. Det vil si: Han er uenig med kristendommen, men enig i at kristendommen skal snakkes frem. Hva er det kommunisten her egentlig ønsker? At de kristne vær så god skal få lov til å blamere seg selv? Jo mer kristne står frem, jo mer vil jo selve kristendommen fremstå som uholdbar, eller? Antakelig kan mange ønske det samme. Med seg har Kristjansson med seg hele venstresiden i kommunen.

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/mimir-kristjansson-redaktr-gilje-og-de.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/xfaktoren-trosfriheten-og-redaktr-gilje.html

Se hele artikkelen av Toje her:

https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/08/13/vil-mimir-bli-biskop-det-kan-trolig-ordnes/

Helge Lurås sier noe vettugt her:

Folk i Vesten er overrasket i hovedsak fordi de ikke aner noen ting realistisk om islam. Skoler, media og politikere har ikke lest Koranen eller hadithene eller ærlige bøker om islam. De har simpelthen bare trodd på en versjon om at alle religioner står for noe godt og at det vel ikke kan være noen stor forskjell på Jesus og Muhammed, på kristendommen og islam. Og siden de moderne biskopene våre er tolerante, er sikkert imamer det også. Islam vil ikke krig, den vil fred.

Kommentar: Jett om at bloggen har tatt opp dette, gjennom en årrekke nå.

https://resett.no/2021/08/14/islam-vant-i-afghanistan/

Kjell Skartveit har noe vektig å bidra med, som vanlig:

Et av målene for Norge i Afghanistan var å bygge en stabil og demokratisk stat. Det hele minner aldri så lite om noe som fant sted for over 200 år siden i Egypt. Den muslimske verdens møte med den franske revolusjonens idealer og frihet, likhet og brorskap førte ikke til noe annet enn den amerikanske invasjonen i Afghanistan. Da Napoleon ankom Egypt i 1798 og erklærte at «alle mennesker er like innenfor Gud, og at visdom, talent og verdier alene gjør dem forskjellige fra hverandre,» var reaksjonen unisont avvisende hos egypterne.

… Eugene Rogan beskriver møtet mellom opplysningstid og islam slik:

Al-Jabarti skrev en tilbakevisning av erklæringen (fra Napoleon) der han linje for linje avviser de fleste av de «universelle» verdiene Napoleon skrøt av. Han forkastet Napoleons påstand om at alle mennesker er like, som han mente var «en løgn og en dumhet», og avsluttet: «Du ser at de er materialister som fornekter alt Guds vesen. Trosretningen de lever etter, er å gjøre den menneskelige fornuft enerådende og til noe folk uvilkårlig vil godta».

Det er vanskelig å se at islams idealer er forenlig med demokratiets forutsetninger. Den amerikanske islam-eksperten og forfatteren av boka The Closing of the Muslim Mind, Robert R Reilly, sier at for å finne ut om religion kan legge grunnlaget for demokratiske institusjoner, skal du spørre om religionens gud er en fornuftens gud. Men er det vi forstår som fornuft en del av Allahs natur? Pave Benidict XVIs sa noe svært interessant om dette i sin tale ved Regensburg den 12. desember 2006.

Når regjeringshæren i Afghanistan opplever at USA trekker seg ut og at Taliban er på offensiven, tolkes derfor dette inn i en religiøs kontekst, og den forteller dem at Allah er på Talibans side. Selvfølgelig legger de da ned våpnene.

https://www.document.no/2021/08/15/nar-skal-vi-laere/

Kommentar: Jo da, vi har skrevet om dette tidligere, ved mange høve. Det er ikke mye nytt, det er mange vinklinger inn på substansene:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/var-diplomet-kai-eide-og-moralen-i-kabul.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/dagens-paveforkynnelse.html

Svært viktig artikkel: Om konspirasjoner som noen av oss innbiller oss ikke finnes … :

https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/sanne-konspirasjonsteorier-baghdadi-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/eurabia-murray-hrs-og-jakten-pa-p.html

Om «kollektiv anorexi»:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/dagens-paveforkynnelse.html

Vi har sitert Razinger – Benedikt - her:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html

Om bl a okkasjonalisme, - og dette er viktig, dvs like viktig som alt her: