søndag 9. juli 2023

Ingen nazitendenser i vårt land, i vår tid?

Jeg må i dag innlede med å si at det fins en nylig artikkel på Samlivsrevolusjonen som kan ryste noen og enhver inntil marg og bein, om et tema det er blitt mer eller mindre tabu å snakke om, eller motsi:

https://www.samlivsrevolusjonen.no/diktaturet-kommer-naermere/

Vi har berørt temaet tidligere, i frykt for om mulig å ha krenket noen, ved en viss ettertanke, uten at det var meningen, overhodet ikke:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html

Fra i dag: Når staten blir allmektig, skal ikke biologien stå i veien, Kjell Skartveit   09.07.2023 10:39

https://www.document.no/2023/07/09/nar-staten-blir-allmektig-skal-ikke-biologien-sta-i-veien/

Kort kommentar, verdig en mye lengre:  Alle har vel hørt om Nürnberglovene som nazistene fikk etablert i Det tredje riket om hvem man kunne gifte seg med og ikke. Med loven fulgte det plansjer og skjemaer som trakk opp slektstreet: Ariere kunne ikke gifte seg med jøder, man gikk tilbake minst 3 generasjoner hvis ikke 4-5. Hele systemet var sinnrikt innrettet, like sindig som nifst og virkelig urovekkende, ja, kvalmt og frastøtende. Man gikk detaljert til verks. Det underlige er at jo mer på jordet man er, desto mer tid og penger bruker man – de servilt korrekte - nettopp på å ro seg i land ved å begrunne i det uendelige noe som egentlig ikke lar seg begrunne, hverken rasjonelt eller «sinnssykt». Hvorpå da følger holocaust.

«Departementet for korrekt kjønn» - Norge, nå, altså - ser ut til nå i dag å ha falt for fristelsen til å gå til verket med like stor flittighet og energi som nazistene la for dagen da de vedtok de allerede nevnte Nürnberglovene. (Jeg beklager sterkt at ordet «nazi» i det hele tatt krøp seg inn i min bevissthet, eh, følelsesliv. I’m really sorry. Kanskje lider jeg av «false guilt complex», eller noe sånt?)

 

Det som slår meg med artikkelen til Kjell Skartveit er at de forarbeidene til ny lov om forbud mot kjønnsterapi etc  han legger ut og drøfter litt, i stor grad ligner – i sin flittige og nitide holdning til «problemet» - på den flittighet og den petimeterholdningen Trettebersstuen og hennes departement har utvist for å kunne begrunne lovforslaget. Forarbeidene er nemlig så «grundige» i sin tåkeheim at det minner om den iver nazistene utviste da de forbød ekteskap mellom ariere og jøder, og de begrunnelser det ga.

Det er merkelig i dag at man føler slikt intenst behov for å lovregulere det vi fortsatt kan kalle «det naturlige». Man vil lovfeste med et Du skal noe som man kanskje heller burde se på og forholde seg til som kun et lite Bør. Du Skal forbindes helst med et ultimat majestetsprivilegium … så her gjør man noe som ligner på dette å sette seg opp som guddommelig og ukrenkelig.

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/var-terapeutiske-og-emojsonelle.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/vegring-mot-islamkrikk-og-pride-en.html

Når det for øvrig gjelder Nürnberlovene, som nektet giftermål med visse «utvalgte» - må vi bare nevne at det i islam er forbudt for kvinner å gifte seg med ikke-muslimske menn. (Proforma er ikke absolutt forbudt).

 Så til det som opprinnelig var ment som dagens anliggende, - det er like alvorlig:

Det er snakk om et reelt problem, et reelt forfall, en katastrofe – for tanke og følelseslivet vårt og våre emosjoner. Forfallet rammer oss på livet, men få våger å se det. Noen forsøker å rive ned det naturlige i oss, omskape oss. Noen går så langt som til å presse på oss en «ny fødsel», med gud helt ute av bildet, de vil ikke bare tolke verden, de vil frelse oss fra vår sjel og personlighet, men skjønner ikke bæret.

De er prokrustesmennesker disse, de er sluttpunktene og begynnelsen på alt, overalt. De mener de ser og vet alt. De bevilger seg statuser som overguder, fordi de er gudløse. I virkeligheten er de similer av Flatland, der er flatlanders. Om bl a Prokrustes, og (Se under om Flatland, fra Wiki).

Jeg har skrevet altfor mange artikler om dette tidligere, så jeg skal ikke trette meg selv med å gå dypere inn på dette her. Jeg får nøye meg med noen overflatebetraktninger over et visst fenomen som kan virke overflatisk, men som ikke er det.

I all korthet: Et av de to partiene i USA har i lang tid støttet islamske falanger i smått og stort. Når så PRIDE dukker opp, støtter deler av dette partiet selvsagt PRIDE, med stolthet, vil vi tro.

Det skulle de ikke ha gjort. Nå blir de furtne over at islamske grupper ikke støtter dem i protestene mot mot-PRIDE.

Ha, ha, hvor tungnæme disse er, og det attpåtil på høyeste nivå innen presidentadministrasjonen.

Se vi godt etter, vil vi se at dette også gjelder hos oss, uten at de er klar over det.

De har med andre ord ikke skjønt noe som helst av hva islam er for noe, ikke tatt inn over seg at de her har med et «fenomen» å gjøre, som ikke tenker å bøye seg for dem – og deres såkalte toleranse, arbeide for likhet mot diskriminering etc. De har ikke forstått at islam prinsipielt er inmelleable. De har ikke forstått at Allah (gud) er en «qualifier» og de forstår ikke at det i kristentroen er mange «qualifiers», som "augmenterer" i motsetning til «reduserer». (En qualifier tjener f eks til å gjøre et i og for seg helt ordinært og kjedelig konstaterende  utsagn til noe mye er, noe opphøyd, f eks, hvis en bare har en aldri så liten sans for det høyst sublime).

De har ikke forstått noe som helst og dette viser seg nå i fullt stykke. Dette har kommet som en overraskelse på dem. Og dette i seg selv viser at de ikke har fått med seg det vesentlige med islam. De har levd i en drømmeverden og de har villet ha flest mulig med seg inn i denne drømmeverden. Men de som lever på illusjoner, vil før eller senere møte veggen, men også en slik grunnleggende sannhet har disse naive menneskene heller ikke fått med seg. Da har med andre ord ikke skjønt at de lever i hovmod, og at dette hovmodet står for fall.

Slike tanker har vært fullstendig fremmede for disse individene – vi har «en bråte» av dem også midt blant oss, her i Norge, og her går det over partigrenser og kulturell tilhørighet. De fleste av oss vil om kort tid ikke forstå at vi står for reelle samfunnsendringer og at det faktisk er vår skyld, at disse ikke vil bli så behagelige og smerteløse som de naive gjerne vil like å tro.

Hvorfor har dette partiet havnet i sine grunnleggende misforhold? Jo, de har sett på islam som en gruppe med interesse for politikere som mer eller mindre identiske med alle andre grupper, av interesse for naive politikere. De har stolt helt og fullt på at det er mulig å inngå kompromisser med enhver gruppe, idet alle gruppene forutsettes å ha akkurat de samme overstyrende (og overlappende) interesser. Det man har forutsatt som et aksiom er, at det går an å forhandle og komme frem til en mer eller mindre allmenngyldig konsensus, hvis man bare forhandler og velment nok fortsetter å forhandle helt til alle grupper kommer frem til et resultat som er til gode for alle gruppene.

Og det er her det skjærer seg, voldsomt. Realitetene er ikke slik. Men det man går ut fra – som et urokkelig premiss – er at emosjoner og følelser skal greier brasene. Siktemålet er å få alle til å føle og emovere mest mulig likt – antakelig fordi dette blir ansett for å ligge i menneskets natur å komme frem til. Alle er født gode i utgangspunktet og dessuten fins det ikke noe som heter synd. Partiet må imidlertid derfor forutsette at det er både mulig, realistisk og ønskelig at det skapes en nye mennesketyper, en type som skal overskride alle konflikter og dermed være garantert nye og bedre holdninger, ja, troer til og med.

I prinsippet innebærer denne tilnærmingen et angrep på ytrings- og religionsfriheten.

Men de skjønner det ikke. De skjønner ikke at islam ikke kan kompromisse på grunnleggende og overalt bindende læresetninger, læresetninger som faktisk, i vårt tilfelle her, fordømmer PRIDE allerede i utgangspunktet og altså før forhandlinger overhodet kan være mulig.

Det er disse dogmene og prinsippene de naive ikke kan få seg til å se er reelle, at de springer frem av selve kjernen i islam.

Hvorfor blir så de naive så naive – og dumme?

Det henger sammen med den måten de tenker på, den ballast av mentale eller metafysiske forutsetninger de har lært og tilegnet seg i våre samfunn, forutsetninger de aldri stiller spørsmål ved eller reflekterer over og som de derfor tar som selvinnlysende (hvilket de ikke er). De tror på en måte at de sitter trygt og urokkelig på sannheten og sannhetens forutsetninger og det de ikke forstår er at de er «banet» inn i disse fra barnsben av, i våre demokratiske og tradisjonelt judeo-graeco-kristne tradisjon (hvor vi heldig vis var innplantet med helt andre premisser eller tenkemåter, dvs verdensbilde.

I dette paradigme gjør de seg til hypermagikere. De pretenderer å kunne beskrive og analysere enhver relasjon, enhver funksjon, ethvert fenomen, enhver teori, på en for dem og for selve paradigmet selv sine «adekvate» måter. De forstår ikke at dette doxologiserende paradigme fører dem rett inn i den fristelse jeg kaller hypermagi og hvor de da «hjelper» - eller forsvarer uten fullmakt -  mennesker til å komme i nød  (sic) – eller bli betraktet som nødlidende og ute av stand til å forsvare seg selv, mens de selv lukrerer, ved på magisk vis å tiltvinge seg moralsk overlegenhet eller konkret mermakt, ved å «hjelpe» ofre de selv produserer. Det forvirrende her at denne hypermagien må detekteres indirekte, for den uttales aldri eksplisitt. Det samme gjelder det fenomenet jeg kaller «det servilt betinget emosjonelt korrekte». Mennesker som driver hypermagi, setter seg samtidig opp som rollemodeller selv, alle med en maksime eller et imperativ der de faktisk alle nå forventer at alle andre mennesker nå skal oppføre seg servilt betinget emosjonelt korrekt, vis a vis islam.

Det er nesten ikke til å tro.

Det sier vel seg selv at det i prima-facie i SAP-paradigme vil utvikle seg sterke krefter som ikke annet fundament har enn å ty til emosjoner som eneste sant opplevde konstitusjon og det eneste mentale gyroskop man betrakter alt ut fra og treffer sine valg ut fra. Emosjonene danner fundamentet for det jeg kaller «det emosjonelle credo», et høyst dubiøst prosjekt. Dett er er et credo som ontologisk ikke skiller seg stort fra sentimentalitet som faktisk eneste orienteringspunkt og ledestjerne, og da med et moralsk kompass som kun tjener til å rettferdiggjøre seg selv.

 

I kontrast til dette credo trenger vi mer reflektert, fornuftbasert og usentimental tro. 

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

 

Fra USA: Jen Psaki, “presstalsmann og sektretær “: ‘GOP is trying to recruit Muslim Americans against transgender people’

Jul 6, 2023 5:00 pm By Robert Spencer 29 Comments

Psaki criticized Republicans for supposedly opposing Sharia, which she apparently thinks is all moonbeams and unicorns. So she apparently really believes, or would have us believe, that Muslims are standing against the transgender madness because they’ve been incited to do so by dastardly Republicans. Imagine her surprise when she discovers what Sharia is really all about. But by then it will likely be far too late.

Jen Psaki claims Muslims who oppose LGBTQ indoctrination in schools are being recruited to hate trans people,” by Thomas Stevenson, Post Millennial, July 3, 2023:

In a Sunday segment on MSNBC, former White House press secretary Jen Psaki speculated that the reason Muslim Americans have been opposing LGBTQ material in schools with children is because the Republican party is pitting “Muslim Americans and trans people” against each other.

Psaki compared the divide that has taken place between the Muslim community and gender indoctrination in schools to the “Southern strategy” from Richard Nixon.

This “strategy,” Psaki claimed, was the GOP’s effort to get white southerners to vote Republican instead of Democrat in the election by pitting southern whites against blacks.

She called this an “old ply [sic] from the GOP playbook” that the GOP is “reviving.”

Psaki claimed the “GOP is trying to recruit Muslim Americans, a community that makes up less than two percent of the US population, against another tiny marginalized group of American, transgender people.”

Recently in Maryland, a group of Muslims gathered in Montgomery County in order to fight for their rights as parent to opt their children out of LGBTQ+ teachings of the school.

They chanted, “Protect our children,” and “Religious Freedom now.”

Another group in Ottawa, Canada showed Muslim children, who were fed up with gender indoctrination, stomping on the Pride Progress flag with cheers coming from a crowd around them.

Pskai [sic] criticized Republicans for previously talking about Sharia Law, a legal code that is associated with extremely conservative Islamic countries….

https://www.jihadwatch.org/2023/07/jen-psaki-gop-is-trying-to-recruit-muslim-americans-against-transgender-people

Se også denne aktuelle:.

Hamas-linked CAIR chief rebuts Psaki’s claim that GOP is manipulating Muslim parents: We’re not ‘political puppets’

https://www.jihadwatch.org/2023/07/hamas-linked-cair-chief-rebuts-psakis-claim-that-gop-is-manipulating-muslim-parents-were-not-political-puppets

Tangerende til alt dette: Fosli “on Face” 070723, (jeg kommenterer under):

https://www.facebook.com/1395216227/posts/pfbid02EzHSfDcBksDQniooWkVt5Sfb4idZf2wc26bwWcbELbcjk8gthcr5q5gPuYtiPdnol/?sfnsn=mo

Bjørn Ekren, tidligere rektor ved Linderud skole, mener tre ting var uheldige i sin tid som skoleleder:

"Ekren trekker frem tre parallelle utviklingstrekk som bidro til å forme Groruddalen generelt, og Linderud skole spesielt i løpet av årene han var rektor der. Bosettingsstrukturen endret seg markant, på grunn av at flere fikk anledning til å bli selveiere. Mange leide da ut leilighetene i blokkene til høye priser. Det ble dyrere å bo der, og leietagerne bodde der i korte perioder. Gjjennomtrekket av elever ble stort. I perioder ville ikke elevene bli kjent med nye klassekamerater, fordi de visste at de ville bli borte igjen snart.

Det andre politiske vedtaket som påvirket bosettingsmønsteret var fritt skolevalg. Det gjorde at flere elever forsvant ut fra nærskolen sin. Den tredje årsaken mener han har med kontantstøtten. Resultatet av denne var at mange innvandrermødre ble hjemme med barna, og dermed holdt dem utenfor barnehage. Resultatet var at mange elever ikke kunne norsk når de begynte på skolen.

– Alt dette skjedde på kort tid. Plutselig hadde man mange i klassene med minoritetsbakgrunn. Det var da dette med «haram» dukket opp. Det var sårende for mange, for enkelte elever begynte å anklage hverandre om hvordan de praktiserte livet som muslim. Vi tok tak i det, hadde med meg to kvinnelige foreldre, en med hijab og en uten. Vi gikk i skolegården og snakket med alle elevene, om dette med å føle seg utenfor. Vi ønsket å få frem toleransen ved det flerkulturelle."

Kommentar: Få kan vel ved sine fulle fem være uenig med Ekren og hans beskrivelse, og slik sett er den jo «topp». Men Fosli er sosiolog, han opererer innenfor det jeg kaller SAP-paradigme, dvs innenfor de rammeverk slik som dagens sosiologi, antropolog og psykologi gjør, med «nødvendighet», og dette gjør ham etter min mening kvart-blind, (ordblind eller fargeblind, er irrelevant). Men søt, er han jo, det er ikke det … vi har så å si uendelig mye å lære ut fra SAP. og takk for det.

Hva er det så som gjør disse mine fine Herrer så blinde, (men like vel så klartseende)? Jo, det er fordi SAP-paradigmet får dem til å vende seg utover i stedet for innover. De befatter seg med ytre ting og leser verden og mennesker på en «utenat»-måte, ikke en innenat måte. I kontrast, og ikke i motsetning til dette paradigme, er det jeg setter opp et «alternativt» paradigme: Det juridico-religico-paradigmet, som ingen har hørt om, fordi det er jeg i egen person som setter det opp. (Obs: Med innenat mener jeg ikke mer puritanistisk, mer pietistisk eller mer kanskje ufrivillig verdensfjern og «mystisk»).

Dette paradigme muliggjør et mer flerspektret og mer dynamisk syn på sakene, det gir en mer fruktbar måte å forholde seg til både ytre og indre realiteter, hvilket betyr mer realisme og mer innsikt enn hvis man bare opererer ut fra det endimensjonale SAP-paradigmet. De to paradigmene taper på å operere uavhengig av hverandre eller isolert fra hverandre. Er man fanget i SAP-paradigmet alene, mister man et flerperspektiv og man sitter igjen med en heller grunn eller overflatisk forståelse av hva både juss og religion er for noe, deres virkemåter og funksjoner, til og med. Man mister syn på det mirakuløse, det hinsidige, det overnaturlige, for å si det enkelt, og dermed perspektiv på det magiske og hvordan magi virker og hva selve formålet med magien kan være. Spesielt er dette vanskelig for folk i SAP-paradigme som tror at de har utryddet alle former for magi, (utenom karismatisk pop og reklame idol-magi), og som følgelig utelukker magi som sosial og mental faktor og reell agens i dag, i all «vitenskapsbasert kunnskap» og forståelse. Det juridico-religco paradigme gjør det mye lettere – og mer realistisk - både å tolke, forstå og forholde seg kulturelt og politiske til muslimer og islam per se. Riktig nok kan SAP-paradigme bidra med stor kreativitet og mye lateral tenkning, men det holder ikke, etter min mening, fordi SAP ofte unngår å ta stilling og ser problemet som noe man helst passerer, i stedet for å adressere problemet «head on».

Som vi ser, så nevnes ikke islam i Ekrens tekst som faktor og agens i det hele bildet. -d-et er typisk for SAP.

Det foreligger et spenningsforhold mellom de to paradigmene jeg sette opp mot hverandre, men det er ikke gjensidig utelukkende i forhold til hverandre, de blir faktisk gjensidig helt avhengig av hverandre. (Så hvorfor reise «bust»)?

Det ene paradigme representerer en utvendig-gjøring, det andre en innvendig-gjøring. En kombinasjon av dem begge, og i full harmoni, vil utgjøre en nødvendig korreksjon og supplering i våre tanke- og hanlingsforutsetninger. Vi kommer uvegerlig til både å handle og tenke radikalt annerledes enn det vi til nå har gjort, i møte med de utfordringen som kommer, men som alle helst vil utsette så langt og lenge de kan.

SAP skaper sin egen dynamikk, sin egen grammatikk, og ingenting er entydig, fastslått en gang for alle. Man paradigmet forbyr noen ord og påbyr andre – det ligger en automatikk her, det tekniske språket og de tekniske tankeforutsetninger følger med på lasset, usynlig for det blotte øye og øret. SAP velger virkelighetsbilde for oss. Og så beskriver det den ene episode etter den andre og former den helhetlige horisont og dybde ut fra at alt er i bevegelse og at helheten endrer seg fra det ene øyeblikket til det andre.

Hva er det som ikke nevnes i Bjørn Ekrens virkelighetstro beretning? Jo, det er det som ikke nevnes. Det er kanskje Ariadnetråden? Blir labyrinten virkelig for vanskelig å komme ut av? Mangler vi både tråd og middelet til å bruke den, hvis vi bare finner den? Vi blir – eller vi er allerede blitt - som fast ansatte i et stort og altomfattende byråkratiet, hvor vi ingen annen mulighet har enn å sette oss selv til å være observatører til oss selv og hele systemet til evig tid.

Ofte nevnes «Elefanten i rommet», en funksjon ingen vil se og ingen vil snakke om, heter det. Men poenget er: Hvordan klarer vi å lokke Elefanten, hvis vi nå skulle både se den og snakke om den, ut av rommet? Elefanten er jo et klokt, tålmodig og underfullt vesen, men like vel noe nær uovervinnelig.  Kanskje vi bare må lære oss å leve med den? Kanskje vil den til slutt respektere våre dyrebare porselenskrukker? Hva hvis det er snakk om to elefanter, hanelefanter? Vel, det kommer an på den tredje, og om den kanskje må skifte kjønn. Om det lar seg gjøre  sluke en kamel, skal jeg ikke ha uttalt noe om, i denne stund …

Det er spørsmålet.

https://neitilislam.blogspot.com/2017/03/kulakk-moral-og-manglende-bevissthet-i.html

Om bl a det dypeste legitimitetsprinsipp:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html

Spenningen stiger? Men bare for å ha sagt det: Jeg er like avhengig – objektivt - av SAP som sapperne er det. Jeg tror SAP er et eneste langt forsøk på å unngå å bli moraliserende. Man vil ha tingene på avstand samtidig som man vil være nær, ekte, autentisk – «ikke-phony». Man er like vel avhengig av moral eller moralen. Vi er de ikkemoraliserende moralister, med andre ord, enten vi vil det eller ikke. Filosofen Heidegger kan godt sess i dette perspektivet: Ingen moralisme her, ingen moralisering takk, her er metoden, den eksistensielle eller kanskje eksistensiale eller eksistensialistiske! Og så havnet han på feil side.

Relevante linker, bl a mange andre her på bloggen:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/de-har-enna-ikke-forstatt-islam.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/vil-pride-klare-splitte-eller-moderere.html

Hva er WOKE i forhold til SAP-paradigme? En som nærmer seg det frigjørende juridico-religico-paradigme, er Truls Olufsen-Mehus:

I følge Wikipedia er Woke “årvåkenhet og på vakt mot sexistisk, rasistisk og sosial diskriminering og annet som en mener er krenkende forskjellsbehandling, det vil si å være ekstra opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet.”

Sagt på en annen måte er at wokeness er en overivrig jakt etter å finne noen som er offer for noe som kan oppleves krenkende i alle situasjoner. Mens de som er woke for enhver kostnad unngår noen form for personlig ansvar. Samtidig som hele samfunnet og staten skal ta ansvar og kostnaden for radikale samfunnsendringer basert på et narsissistisk offerbilde (selvopptatthet, selvkjærlighet, red.).

Når wokeness dominerer får vi samfunnsnarsissisme. At alles følelser er alles sannhet, som alle må ta hensyn til, for alles beste.

Woke og narsissisme henger sammen

Problemet med det er at narsissisme er psykologisk usunt og fører med seg antisosial atferd som forårsaker lidelse. Samtidig som woke folk stadig stiller mer og mer urealistiske krav til samfunnet og staten for å imøtekomme deres opplevde behov for å tilrettelegge for seg selv og sine grupper og på den andre siden for å regulere “de andre”.

Wokeness og samfunns-narsissisme handler om “jeg og meg og min sannhet”. Vi er i ferd blitt til et land av narsissister. Vi ser det i media og sosiale medier at vi er blitt så fokusert på overfladisk individuell identitet at det gjør oss nesten besatt av etnisitet, kjønn, sex og politisk ideologi. 

https://steigan.no/2023/02/en-selvutslettende-og-narsissistisk-woke-kultur-vil-endre-norge/

Som eksempel på forblindet “woke-het”, se disse, en kristen og en humanetiker, som begge ikke forstår hva de holder på med:

http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

Når det gjelder SAP-paradigmet, kan jeg ikke annet enn både fryde meg litt og overraske meg selv i blant ved å tenke på FLATLAND:

The story describes a two-dimensional world inhabited by geometric figures; women are line segments, while men are polygons with various numbers of sides. The narrator is a square, a member of the caste of gentlemen and professionals, who guides the readers through some of the implications of life in two dimensions.

Summary. Edwin Abbott Abbott's Flatland is the story of a two-dimensional universe as told by one of its inhabitants, a square who is introduced to the mysteries of three-dimensional space by a sphere.

What is the message of Flatland?

Flatland is an exercise in interrogating one's present reality—defamiliarizing it, denaturalizing it, making it strange. Its overarching message is that the narrator's world, Flatland, is not the only world possible.

Flatland helped to set the stage for many of the scientific advances to come. In the pantheon of popular books about mathematics, one would be hard-pressed to name another that has lasted so long in popularity or had such a dramatic impact.

The forbidden area in Flatland is named "Area 33H". "33" in hexadecimal ("H") is "51" in the decimal system, making this a sly reference to Area 51. Real life brothers Martin Sheen and Joe Estevez play the 2-dimensional Brothers Square, Arthur and Abbott.

All men in Flatland are polygons, and the social class of each is determined by the number of sides he has. Circles belong to the highest class—the priest class—and the polygons with the most sides (that is, those that most closely resemble circles) have the highest social standing ...

Society in Flatland is organized into strict classes based on shape. Males are polygons having a variable number of sides; the more sides an individual has, the higher his class. Thus, the highest social order is made up of circles. Women, however, are all simple lines—the lowest of the low

What happens to irregular shapes in Flatland?

Irregular shapes are viewed as extremely low in the class system, most are destroyed because of the controversy they cause in society. Flatland depends on sight and touch to identify each others shapes, but this process is made more difficult if a person was irregular.

se Wikipedia

 

Er Anniken Huitfeldt SAP, woke eller bare servilt betinget emosjonelt korrekt?

Vår utenriksminister klarer ikke slutte å flørte med islamske terrorister

https://www.document.no/2023/07/08/var-utenriksminister-klarer-ikke-stanse-a-florte-med-islamske-terrorister/

Er Kamzy?:

https://www.document.no/2023/07/08/kamzy-slar-til-igjen-hun-burde-bare-flytte-fra-norge/

En som ikke er det?

https://www.document.no/2023/07/08/leder-av-unge-hoyre-ber-om-innvandringsstopp/

Vi ser altså at Unge Høyre vil ha stopp innvandring og reaksjonen lar ikke vente på seg, innenfra partiet. Motinnlegget er så fylt av «mentalt selvgrådig forfengelighet eller sosial solipsisme eller gruppenarsissime » at det knapt er til å tro. Det er uten forankring i den sosial/politiske virkelighet, og i hvordan stadig flere oppvakte mennesker oppfatter og føler det, og navigerer etter, reelt, og kun en oppramsing av floskler som har vært comm il faut – som nazipropagandaen i sin tid var det, i de servilt betinget emosjonelt korrektes rekker.

Halvor Fosli legger ut et utdrag av motinnlegget som ble publisert i Aftenposten i går, slik:

Elisabeth Tangen

ternpsoSodr.g 0u9ii4ug08i2l35ft31 62 guh81g7u14:l35g3ik44tåi  ·

Det beste med Unge Høyre er at vi har masse folk med masse forskjellige meninger. Det skal være takhøyde i partiet og rom for uenighet. Heldigvis også når man er uenig med lederen sin.

Det er jeg nå.

I Aftenposten kan du lese at Eirik og jeg er uenig med Ola om innvandringspolitikk. Ola sier at situasjonen i dag, der familier bytter skole for barna på grunn av kulturforskjeller og gutter nekter å ta damer i hånda, er såpass alvorlig at den eneste løsningen er å innføre innvandringsstopp.

Selv om jeg er helt enig i at vi har flere utfordringer å løse i Oslo, bommer Ola fullstendig på hva problemet er og hva løsningen skal være.

I Norge og Oslo er ikke innvandring alene problemet. Det er ikke at enkelte grupper får lov til å komme hit. Det er heller ikke at noen blir gjenforent med familien sin.

Problemet er og har alltid vært at vi er for dårlige på å ta i mot de som kommer. At Oslo ikke har gjort en god nok jobb på å inkludere og integrere.

Dette er problemet, og mye løser man politisk. Men bare fordi Oslo med SV i spissen ikke har gjort en god nok jobb, betyr ikke det at løsningen er et forbud.

Grunnen til at dette er så viktig for meg, er fordi Norge og Oslo er vi som nettopp bør være best på dette. Er det en by som kan ta i mot fler og integrere de som kommer på en god måte, er det Oslo. Vi er best rusta til å gjøre jobben, og det må vi gjøre.

Dette tjener folka som kommer hit på, men vi som bor her tjener også sykt mye på det.

Som jeg sa til Aftenposten, er det mangfoldet vi får når vi greier å integrere som gjør Oslo til Oslo. Byen vår er ikke det samme uten forskjellige kulturer der vi utfordrer hverandre, men greier å enes over noen felles viktige verdier. Jeg forstår at Ola vil beskytte disse verdiene, men det gjør vi ikke ved å bure oss inne.

Er det noe jeg merket var forskjellig mellom å vokse opp og gå på skole på Gran, og å tilbringe ungdomstiden min i Oslo og gå på skole her, er det nettopp hvor farlig det er å bure seg inne, ikke få nye inntrykk og ikke hjelpe folk som trenger det. Her i Oslo har vi aksept for hverandre og det skal vi ha.

Sakte men sikkert kommer riktignok de frie og liberale verdiene både Ola og jeg kjemper for til å forsvinne dersom vi fører en politikk som innfører forbud i stedet for å finne gode løsninger.

Heldigvis kan vi være uenige om masse i Unge Høyre, men her håper jeg Ola ikke får med seg de andre i partiet.

Se:

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/mQE4O1/leder-av-unge-hoeyre-ber-om-innvandringsstopp-vi-faar-et-samfunn-som-kommer-til-aa-falle-fra-hverandre?fbclid=IwAR29gVO8GJtHevU59CR7qvIxhbnJ6Q3RlvKoihrw9FoExyzD8KbXCLFhqC0

Fosli legger dessuten i dag ut på Face denne:

Et tilbakeblikk på Dagsavisens dobbeltintervju med meg og Maren Sæbø i 2015. Jeg forklarte hva boka "Fremmed i eget land" formidlet, Sæbø (selv født og oppvokst der) forsvarte Groruddalens "ære".

Noen smakebiter:

"– Du skriver at boka er en talerstol. Hvem er den en talerstol for?

– Den er en talerstol for den gruppen innfødte som har opplevd den største innvandringen, og føler at de ikke kan klage på dette uten å bli kalt for rasister. Vi skal bare ta imot og ta imot, er omkvedet. De som skjeller oss ut bor på bekvem avstand fra masseinnvandringens negative konsekvenser, sier de. (...)

– Inntrykket i boka er at etnisk norske fortrenges fra Groruddalen. Er det blitt slik?

– Fortrenger er vel et tendensiøst ord. Men vi ser et befolkningsskifte, noe som skjer på frivillig basis. Flytting skjer etter en samlet vurdering. Folk vurderer plusser og minuser. Mange flytter til nabofylker. Noen flytter internt i bydelen, for å komme til en annen skolekrets.

(...)

– Tråkker du på groruddøler?

– Nei, tvert imot. Men jeg forstår at noen muslimske grupper i Groruddalen føler seg utsatt for kritikk. Når de muslimske gruppene er blitt så store, må de også tåle kritisk søkelys."

Så Sæbø:

"Maren Sæbø har vokst opp på Linderud, og har bodd flere steder i dalen, før hun nå har flyttet tilbake til sin mors barndomshjem på Kalbakken. Hun kjenner seg ikke igjen i Halvor Foslis beskrivelse av Groruddalen. (...)

– Hva er hovedinnvendingene dine mot boka?

– Det er virker som at han vil bevise noen av de påstandene han beskriver. Hvor vanskelig det er for nordmenn i dalen. Ut ifra boka, er det bare pakistanere og somaliere i dalen.

– Informantene tegner et bilde av Groruddalen, som går fra en idyll, til en getto. Er det riktig, slik du ser det?

– Nei. Vi har bodd på Kalbakken i tre generasjoner, og husker historier om gjenger på 80-tallet. En del av dalens folklore er norske gjenger, som Tveita-gjengen. Jeg husker fritidsklubboppgjøret på 80-tallet, og gjenger som Young Guns i senere tid. Boka har fortellinger om at det var idyll fram til 90-tallet, og at det da snudde brått. Det er helt feil.

– Ingen av dem som intervjues liker Groruddalen slik den er blitt. Tittelen i boka er «Fremmed i eget land». Føler du det slik?

– Nei. Det er den samme dalen som da jeg bodde der på 80-tallet. Fosli har erfaring fra forleggerbransjen, og visste godt hvordan den tittelen ville tolkes. Så hans forklaring på «den tause majoritet» kjøper jeg ikke.

– Er erfaringene og bekymringene til de 20 personer i boka noe å ta på alvor eller mener du problemene de tar opp ikke fortjener debatt?

– Selvfølgelig skal man ta det på alvor. Det er trist at noen har det sånn. Groruddalen har aldri vært en idyll, og har hatt sine problemer hele veien. Men jeg ser det som sosiale problemer, ikke problemer med en spesiell religion, slik det fremstår i boka til Fosli. (...)

– Du har skrevet at Foslis bok i verste fall bidrar til å forsterke problemene i Groruddalen. Hvilke problemer sikter du til? Og hvordan blir problemene forsterket ved utgivelsen av Foslis bok?

– Jeg mener at den bidrar til en mer polarisert debatt, som går på tema som har lite med dalen å gjøre, som hvorvidt man skal stenge nasjonens grenser ytterligere, eller ikke. Å gi en spesiell religion og to av dalens innvandrergrupper et særskilt ansvar for problemer her, gjør ikke tilliten mellom innbyggerne bedre. Er målet å styrke tilliten, nytter det ikke å skrike harde ord til hverandre."

Konflikten og debatten er nokså lik den dag i dag. Men flere har nok skiftet posisjon. Flere tenker at islam er et særskilt problem, som må diskuteres skikkelig og ikke avfeies som utslag av rasisme. Flere tenker at antall er et problem. Flere har beveget seg i en bekymret retning, som Unge Høyre-lederen.

Kommentaren: Noen som skjønner at Fosli er i sin fulle rett? At det kan sies å være en universell moralsk plikt å skrive boka hans akkurat slik han gjorde, så forholdene og tankene og analyserte dem: Men, Nei, ikke slik i «de servilt korrektes» verden.

Skolene i apokalypse:

https://www.document.no/2023/07/08/ringer-det-noen-bjeller-snart/

Og de intellektuelle:

https://www.document.no/2023/07/07/de-intellektuelle-jobber-hardt-med-a-avvise-det-alle-forstar/

En erke-bisp mener Fader vår er grusom:

https://inyheter.no/2023/07/08/britisk-erkebiskop-mener-bonnen-fader-var-er-problematisk-og-patriarkalsk/

Om bl a hva tro er:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html

 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar