De er ofte svært flinke, verbale, intelligente og folk med en
for mange nesten uimotståelig karisma og i aller høyeste grad i besittelse av
stor tale- eller overbevisningsevne. (Jeg skriver mer om alt dette i neste postering her på bloggen).
De har argumentene rede for enhver situasjon, for enhver samtale, for enhver diskusjon, ja, for ethvert møte med andre mennesker – enn dem selv. De synes å være «naturlige retorikere» og derfor – pr definisjon – «gode mennesker", mennesker som ikke gjør noe annet enn å følge «naturen». Og hva kan være noe mer naturlig og korrekt enn dét? Og hva kan være mer sant, skjønt, uskyldig og moralsk riktig?
De synes å være de perfekte stoikere, disse menneskene, dvs stoikere uten dysterhet og livsalvor. De er på sin måte perfekte relativister uten minuspoeng. De er perfekt tolerante – for ikke å si perfekt uangripelig tolerante. Toleransen og relativismens grunnfeil
Om bl a Augustin og Hobbes og Om bl a Samvittigheten og de korrekte emosjoner
De er ofte melodiøst og kroppslig retorisk sett meget fortreffelige kunstnere i faget og anerkjennes og hylles derfor av utrolig mange mennesker som så imiterer og begrunner sitt syn og sin væremåte og sin livsstil på et for dem eneste fundament: På de korrekte emosjoner, eller det de tror på og sverger til og antar virkelig er de riktige eller moralsk korrekte emosjoner.
Slike emo-styrte mennesker vet at de i det sosiale i dagens klima har alt å vinne på og alt å høste av å være «emosjonelt korrekte». Det sier seg selv at der dette blir gjort til eneste imperativ og eneste absolutt etiske norm og til en plikt å etterleve for absolutt alle, universelt, der innbyr man til galopperende forvirring og galskap.
Vi ser imidlertid denne «utviklingen» utfolde seg rett foran
våre øyne i dag uten at noen våger å protestere eller advare (på noen få unntak
nær).
For kort - og nødvendig vis litt skrantende - å beskrive min virkelighetsoppfatning: Bulemi og anoreksi tvinger individer til å fornekte realiteter. De vil ikke se at de ikke er for tunge eller lette på vekten; de påstår tvert imot at de nettopp er for tunge selv om vekten i seg selv viser at de er i ferd med å sulte seg til døde.
Ser de seg
selv i speilet med sterkt innhule kinn, tar de som et bevis ikke på at de er «for
lette», men for at de nettopp er for tunge, dvs langt fra «normalvekten» og det
indre ideal de har om hvordan en kropp skal se ut, veie osv.
Det skal mer en ti ville hester til for å overbevise dem om
noe annet.Sett utenfra - i "tradisjonelt perspektiv" - forakter de skaperverket og dermed skaperguden og himmelen befinner seg et annet sted, på en mer fullkommen planet, langt bortenfor alle høyder og lengt mulig borte fra den tradisjonelle skapergudens blikk og rekkevidde. I seg selv er dette "eldgammel gnostisime".
Slike er det gjerne også med «de emosjonelt korrekte». De kan ikke tenke seg eller se annet enn at deres emosjoner skulle befinne seg utenfor idealmålet eller idealnormen, her på denne jorden, her i og på dette skaperverket. Og ti ville hester ville ikke engang forsøke seg på å korrigere dette selvbildet, disse korrekte emosjoner.
Anorektikeren tar graden av uthultheten i kinnene som et bevis på at han har rett uansett. Jo mer uthult, jo bedre bevis på at han eller hun er «for tung». Og at den virkelige og sanne og vakre verden finnes kun bak "blånene" i dette vårt nå jordiske hverdagsliv.
Noen gnostikere ville ut og bort fra kroppen; de foraktet kroppen - sultet den til døde, om så var mulig. I dag ser det ut til at noen gnostikere vil ha med seg kroppen ut til "det nye stedet", et sted de på en måte kan kan kalle "sin himmel". De vil at ikkegnostikerene skal se på dem som en slgas engler her på jord, inkarnerte i sine nye mer eller mindre selvskapte og derfor autentiske kropper. Himmelen er ikke "ikke ennå", men her og nå og her kan dere se, her er jeg, (kanskje til og med etter visse operasjoner "under kniven").
Noen gnostikere synes å være født med to kropper. Å realisere seg selv er å leve i en helt og gjennomgripende ny kropp som samtidig er som den gamle, med bare får justeringer, (justeringer som ritig nok kan være "fatale", men som man like vel "tar" med stor stoisk ro).
Disse gnostikerne blir på en måte gjenfødt i og med to kropper, begge mer eller mindre synlige og begge til å ta på, eller ikke. De synes også nå å være gjenfødt med to hjerner, dvs fire hjernehalvdeler. Det gjør dem visst ikke bare spesielt sårbare, men også forbilledlige og ufeilbarlige, og mer i kontakt med "pluraliteten" i alle ting, og da spesielt den velsignende relativismen som så mange mennsker i dag forsøker å tilpasse seg, for bl a å skaffe seg enda flere korrekte emosjoner, som "feel-good".
Å nå å være gjenfødt eller gjenskapt med to hjerter, står for mange som selve idealet, et ideal mange vil gi det meste for å i hvert fall å få en del i. Med to kropper, to hjerner og to hjerter er man så å si uangripelig og med et ekstra krav på beskyttelse, i den hellige ytrings- og trosfrihets navn. De enhjertede er bare skyggaktive etterligner av de med to hjerter, to hjerner etc. De tilhører dessuten nå det foraktede flertall av normale, mennsker med gjennomsnittsverdi.
Det rare er at det ofte er disse gjennomsnitssnormale som ofte hyller de nye gnostiske skapningene. Dvs de av dem som er flinkest å snakke og som er de mest overbevisnede retorikerene, de vi i dag gjerne kaller "intellektuelle" eller "eliten".
Og der er vi altså kommet: Anorexi og bulemi overført
(og altså brukt som metaforer) fra det rent psyko-biologiske settes nå inn i et
større sosialt paradigme som nå legitimeres av det jeg kaller SAP-paradigme,
alt med full aksept fra «den styrende elite» og de altkontrollerende, altseende
og altbestemmende nye – gjerne full-blown ateistiske – hegemoner, for
ikke å si selvbestaltede «daimoner».
Se om demoner og daimoner: Det korrekte moderne postmoderne mennesket og bla Sokrates og se disse: Om Kongressen og den naturlige loven og Om "All makt", magi og mye mer her (denne er veldig lang, men, men … ). Og Magi over religion? Og Om tankeforutsetninger og "det juridico-religico her (og om Leviathan).
Om
norsk islam - fake? Og Tajik
«knuser" Morken og Horn - og om pavemakt i Middelalderen og Media i dag
Og disse – som nevnt - tåler ikke å bli motsagt; derfor
ønsket om å få dømt overtredere som Lossius-Skei - se mer under - og begjæret om hevn nå sett
som et full verdig moralsk og lovlig straffemiddel.
Mennesker som bejaer, oppmuntrer og stimulerer til dette vanviddet, har, som alle kan se, med andre ord svært stor tyngde både faglig og politisk og de går alltid i bresjen for alle de riktig gode sakene til enhver tid og på ethvert sted og ellers når anledningen byr seg for dem til å kunne briljere og skilte med sine edle meninger og noble forestillinger, på vegne av menneskeheten.
De omgir seg ofte med bunkevis av forskning og moralske
traktater som bygger på at alle individer har rett til å være seg selv og at
ingen utenforstående har rett til å fordømme dem eller ta avstand fra deres
personlighet og det liv som skal følge av denne.
Både anorektikere og bulemikere er prakteksempler på «sinn» som er faktaresistent, sinn som nærmest uhindret galvaniserer seg selv mot «rust», dvs angrep på personen, angrep som tilsynelatende kommer utenfra og fra meget implisitt gitt moralsk særlig fattige, og ja reelt trunde og farlige mennesker, onde, blinde anti-empatiske mennesker, mennesker med svak moral og mennesker som er ute for å skade, herse, fornærme, skade.
Se her om "rule of law", den naturlige loven
Jeg siterer litt fra en annen tråd: I The Revenge of Conscience s 100 ff skriver «Budzi»:
Vi kan bryte ned nøytralitet til tre komponenter:
Ifølge «Den kvantitative feilslutningen» betyr toleranse å tolerere og dette at
jo mer du tolererer, desto mer tolerant er du. Ifølge «Den skeptiske
feilslutningen» er toleransens beste fundament at man unngår å ha for sterke
overbevisninger om hva som er godt og hva som galt. Jo mer du tviler, jo mer
tolerant er du. Ifølge «Den apologetiske feilslutningen» blir den nest beste
begrunnelsen for å være tolerant at du nekter å handle på grunnlag av sterke
overbevisninger. Derfor: Jo mer pysete du er, jo mer tolerant er du.
Den andre
grunn til at dette å være nøytral er så tilsynelatende tiltalende er illusjonen
om at vi kan flykte fra ansvaret for våre overbevisninger og valg. «Jeg er
uskyldig i denne mannens blod; det er deres ansvar». Pilatus tror at han kan
legitimere en ond handling ved ikke å ta parti i konflikten. «Jeg er hverken
for eller mot abort, jeg er for fritt valg for den enkelte». Dette er Pontius
Pilatus på nytt. Toleranse som en dyd per se består ikke i å tolerere, men å
tolerere hva som bør tolereres. Å praktisere denne dyden innebærer å holde ut
med ting for å oppnå et større gode eller for å overholde den moralske loven.
Den krever ikke at vi unngår sterke overbevisninger, men at vi unngår falske
overbevisninger.
Disse andre – som nevnt - er med andre ord ute etter å
bevise sin egen overlegne og tilsynelatende rene moral. De er radikalt onde
mennesker. Og skjer dette i praksis? Ja, det gjør det. Jeg er imidlertid for
redd og feig til å nevne navn. Men de emosjonelt korrekte forlanger nå at det
reises sak for domstolene for å stoppe munnen på mennesker som tar til motmæle,
som ser «keiserens nye klær», og som handler på sine egne etiske emosjoner og
da innen et fornuftsbasert rammeverk som har omgitt vår kultur i tusenvis av år
og som man faktisk tror er gitt menneskene av Gud selv, i og med og i kraft av
Guds egen karakter som høyeste moralske lovgiver og dommer.
Både anorektikere og bulemikere – slik jeg bruker termene her - mener de har en rett til å vurdere alle fakta som på en eller annen måte angår dem selv og deres egen «hellige» person, en person som faktisk trenger lovbeskyttelse, med trussel om fengselsstraff for dem som utilbørlig eller rett ut ulovlig bryter seg inn anorektikeren eller bulemikerens selvforståelse og deres høyst private og «hellige» og ukrenkelige følelsesliv. De hevder personenes ukrenkelighet og at de er utstyrt med uavhendelige rettigheter og dessuten en evig rett – og nærmest en evig plikt - til å søke sin egen lykke. (og jeg snakker ikke om «lagmannsretten» her).
Se om "mystery clause" her og se her om et begjær etter å få noen som ikke villig føyer og seg og som i det virkelige livet faktisk stimuleres av etablissementet og våre lovgivere her:
Litt fra artikkelen: Lørdag 20. mars var Ingelinn Lossius-Skeie i debatt med sexolog Esben Esther Pirelli Benestad hos NRK Ukeslutt. Temaet var at sønnen til Ingelinn Lossius-Skeie hadde lært om kjønnet hen i skolen, at det går an å være født i feil kropp, og at Ingelinn Lossius-Skeie sammen med sin mann hadde valgt å ta sønnen ut av den offentlige skolen.
Hun pekte at barn ikke er født i feil kropp, at hun holder på to-kjønnsmodellen og at Benestad har en alternativ måte å formidle kjønn på.
Benestad mente at Ingelinn Lossius Skeies holdninger er
holdninger som dreper, at konsekvensene er onde. Han reagerte veldig på det
Ingelinn Lossius Skeie sa, og mente noen “burde anmelde denne damen for
diskriminering i beste sendetid”, at hennes utsagn er uspiselige.
Hvis ikke Pirellis, medias og myndighetens bekymmer bunner i
«korrekte emosjonelle følelser», hva innebærer da dette å være «emosjonelt
korrekt»? Kan Pirelli peke på vitenskapelige fakta – og «ren fornuft» - som en
gang for alle gir ham rett i at det er umoralsk og direkte ondskapsfullt av Lossius-Skeie å innta den
holdningen hun inntar og det grunnlaget hun bygger sine handlinger på? Kjenner
du hatet som rettes mot deg?
Se også: Straffbart
å nekte adgang ... til toalettet?
I British Columbia Canada, ble en far arrestert og fengslet i tre dager etter at han fortsatte å omtale sin biologiske 14 år gamle datter som “hun” og hans “datter” etter at datteren gikk over til å definere seg som mannlig kjønn. Høyesterett i British Columbia, Canada beordret at barnet skulle få testosteroninjeksjoner uten å foreldrenes samtykke, og da faren fortsatte å kalle datteren for en datter, beordret altså retten ham fengslet. En jente på 14, som ikke har myndighet til å kjøre bil eller ta seg arbeid, har altså samtykkekompetanse til å kreve at hennes kropp ødelegges, og der foreldre som opponerer blir straffeforfulgt. Samlivsrevolusjonen
Jeg må bare tilføye at det nå visstnok finnes gode og forskningsbaserte behandlingsmetoder for anorektikere og bulemikere. Det har vært mer eller mindre taust om problematikken i media i de siste årene. Men det er altså ikke mange år siden at sykdommene av mange ble ansett for å nærmeste behandlingsumulige. Selv psykiatrien holdt på å gi opp!
Vil det samme skje med «de servilt betingede korrekte emosjoner? Neppe, fordi disse jo av «flertallet» - inkludert prominente kristne politikere - jo regnes for komplett og normativt normale!
Se denne på bloggen her: Om
pride, politikk og hypermagi og Red
Gilje i den kristne "Dagen" forvirrer med sin forvirring? Og Giljes
eller bibelens budskap? Og Hater
han Listhaug? Og Kristne
bør advares mot Biblen - prest utestenges - Giljes egentlige mening? (Her
kommer det totalitære tendenser tydelig til uttrykk og i full blomst – og emosjonelt
betingede - og etter min mening kvalmt «korrekte emosjoner»).
Transer som «Pirelli» har en velvillig flokk på slep. Han eller
hun – alt etter som – er tydelig populær. Han omgir seg med aura av age; han
snakker saklig og «pent», rolig og absolutt ikke opphisset eller «opphissende».
Folk flokker seg rundt ham for å vise sympati og empati. Om
IS-moren og vår "empati" og «Emokrati». Man har gjort det
fritt frem for det moralsk høyverdige i dette å kunne forakte og være
nedlatende på en emosjonell «korrekt måte». Og Se
her om How emotions are Made og om Emosjonell IQ og her om bl a mye annet: Against
Empathy av Paul Bloom.
Hvit
professor sier hun er svart
Og dette skal ikke bare være helt greit – når hun føler det
slik, er det jo slik – det skal være forbilledlig og helst komme inn som obligatorisk pensum fra grunnskolen
av …
Det er kommet så langt at Hans Rustad har følgende å
fortelle i en kritikk av amerikansk politikk på høyeste nivå:
Rasismen er tilbake i høysetet i USA og ingen tør
protestere, Av: Hans Rustad 25. mars 2021, 08:36
Robert Byrd var tidligere leder for Ku Klux Klan. …
Tucker Carlson viser to Demokratiske senatorer, Tammy
Duckworth og Mazie Horono , som offentlig sier at Biden fremover bare må
utnevne mennesker med riktig hudfarge, dvs ikke-hvite. De synes han har vært
altfor «bleik». I fremtiden skal bare mennesker som er ikke-hvite nomineres til
stillinger. Tucker kaller dette hva det er: Rasisme.
Rasisme har fått et godkjentstempel i dagens Amerika og folk tør ikke protestere. Det har konsekvenser. …
Norske medier rapporterer ikke hva som skjer i USA. De har bundet seg til George Floyd-masta.
1. «Tucker Carlson Tonight 3 24 21 FULL - Fox News March 24 2021(480p)» 40:38
… Ingen Republikanere tør å stå opp mot rasistmobben. ¨Tucker dokumenterer at det ikke er noe enkeltstående tilfelle med de to senatorene: Han siterer fra the Nation hvor en svart Yale-utdannet sier en fordel med covid er at han slipper å møte hvite mennesker.
Rasismen har en historikk i det Demokratiske partiet. … Demokratene forsvarte slaveriet. Det var slaveeiernes parti. Selv da borgerrettsbevegelsen vant frem, og Senatet vedtok Civil Rights Act i 1964, stemte en tredel av Demokratene mot.
En av dem som har vært med å belyse Demokratenes mørke
fortid er Dinesh d’Souza. Han har påpekt at president Woodrow Wilson var en av
dem som fremmet Ku Klux Klan.
Med den nye hyllesten av rasisme mot hvite er sirkelen
sluttet: Demokratene er åpenlyst blitt et rasistisk parti igjen. Men det skumle
denne gangen er at folk ikke tør protestere. … her
Og her Erling Marthinsen: Å kalle en syrisk muslim for «hvit, kristen terrorist» er helt greit, mener Twitter https://www.document.no/2021/03/25/a-kalle-en-syrisk-muslim-for-hvit-kristen-terrorist-er-helt-greit-mener-twitter/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar