Hater han Sylvi Listhaug?

Tarjei Gilje skriver: Å lyde Gud mer enn mennesker: Disse politikerne overvurderer sin egen makt. Redaktør i Dagen, 270221

Men i det som kanskje av Gilje selv betraktes som litt av et mesterverk, og kanskje noe så såre godt at det vil bli stående, kommer han i skade for ikke å nevne hat - mot Listhaug personlig - med et eneste ord. Vi får ikke vite om Gilje hater Listhaug. Han appellerer imidlertid til samvittigheten og budet: «Du skal lyde Gud mer enn mennesker».

Jeg forstår det slik at Gilje her står på Guds side, og at Listhaug er et menneske som burde lyde Gilje mer enn Gud.

Gilje skriver altså en leder i Dagen, over en hel andre-side, - man skulle tro det sto om livet:

Giljes innlegg her er en forkortet av meg, for å skåne eventuelle lesere for en del floskler og andre unødvendigheter, plattheter og unnlatelser i den generelle fremstilling og i resonnementene, men for å si det med det samme: Han får ikke frem noe annet enn at han har «de korrekte emosjoner» og at noen politikere overvurder sin makt. I dette kan ligge en aldri så liten trussel: Han er ute etter makt – og med seg på laget, har han Gud.  

Gilje: «Grunnen til at Frp ønsker å avskaffe kirkeasyl er at kirkene ikke kan sette seg over norsk lov», sa Frp-nestleder Sylvi Listhaug til NRK i 2018. … ville hun sagt det samme også om det var noen andre som av samvittighetsgrunner gikk utover det lovverket gir adgang til?  (Gilje mener at Listhaugs anliggendet var rent prinsipielt, og at hun ville sagt det samme også om det var noen andre som av samvittighetsgrunner gikk utover det lovverket gir adgang til. Det kan også hende at Listhaug sa det hun sa fordi hun ikke likte det kirken gjorde. Det ville i så fall ikke være første gang makthavere reagerer mot kirkelig samfunnsengasjement).

I fjor sommer kunne vi lese om et sterkt lokalt engasjement mot vindkraftutbygging … folk har begått såkalt sivil ulydighet, noen begår lovbrudd (i full åpenhet) fordi de …  «føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven».

Kommentar: Har Gilje peiling på hva samvittighet er, at samvittigheten kanskje er mer komplisert enn han tror og at samvittighet faktisk er noe helt annet «de korrekte emosjoner»?

Se vår neste postering her på bloggen hvor vi bl a tar opphva samvittigheten er, hva den innebærer og hva den kan brukes til ...). 

Gilje viser til Store Norske Leksikons definisjon av sivil ulydighet og ikke kun til Bibelen her, - snakk om å sikre seg retrett, da! To hellige kilder Gilje kan skyve foran seg – det er all right med sivil ulydighet fordi Store Norske og Bibelen, Gud, eller Peter og Gilje selv i høy person sier det.

Vel, kan så være, men trenger han virkelig både leksikon og Bibelen for å understreke det? I hans optikk ja, med to store streker under; og han vil at folk skal vite det, og skjelve.

Moralen i dag synes å være at det er både moralsk forkastelig og minst mulig «emosjonelt korrekt» å være for Sylvi Listhaug, og hennes syn på kirkeasyl. Begge deler synes like «gode» og mest mulig bibelsk, eller biblisistisk, alt etter som.

Videre: … de fleste av oss vil antakelig … med åpne øyne hadde velge (eller ha valgt) å ikke følge loven. …

Kommentar: Her blir det klar at Gilje ikke hater Listhaug – han elsker i stedet folk som ville ha brutt loven … (folk som altså går inn for «lovlig» kirkeasyl, i protest mot Listhaug).Nå begynner Gilje for alvor å slå på krigstrommene, ut fra ren og hellig sivil ulydighet:

Gilje: Flere av Bibelens helteskikkelser er kjent for å ha begått nettopp sivil ulydighet i ulike former … Mordekai svarte for en høyere autoritet … profeten Daniel … nektet å følge påbudet om å be til kongen, … De religiøse myndighetene ville forby Peter og de andre å forkynne om Jesus. … «En skal lyde Gud mer enn mennesker … Det var viktig å følge lover og regler, men det var noe som var enda viktigere. Idealet om å lyde Gud mer enn mennesker skulle være noe som får frem det beste i oss.

Kommentar: Var det ikke det vi fryktet: Folk bør så absolutt nekte å følge Listhaug mer enn Gud og Gije. Det nærmer seg hatprat mot Listhaug personlig. Det synes å ha blitt en mer eller mindre addiktiv trend for Gilje å befinne seg på «den riktige siden». Eller rettere sagt: Blant de som har de mest korrekte emosjoner (slik får han nemlig fortalt publikum at godheten hans sitter i kroppen og sjelen hans på en særegent utvalgt måte, en måte som gjør ham nesten uangripelig. Han befinner seg derfor over politikken og nærmere Gud enn mange andre, som muligens kunne komme til å lide av en viss tvil. Gilje assosierer seg med «En»  som er større enn … (semper major). Og denne «større enn» er mye større en Listhaug, selvsagt. Om det hersker ingen tvil. Gilje legitimerer seg – selvsagt- via guddommelig deduksjon, eller i flukt med en «spesiell åpenbaring», som ikke overraskende primært befinner seg i ham selv? 

Gilje, igjen: … Det å lyde Gud mer enn mennesker innebærer for eksempel et forbud mot egoisme. Det forbyr oss å hate andre mennesker.  …. Det påbyr oss å elske, og å glede oss over alle Guds gode gaver. Gudfryktige mennesker er gode samfunnsborgere.

Kommentar: Her nevner Gilje ordet «hat» for første gang. Han vil dessuten ha forbud mot egoisme, akkurat som han antakelig vil ha et forbud mot terrorisme? Gilje kommer her svært nær å oppfordre til hat mot Listhaud fordi hun ikke fører krig mot egoismen, slik han selv gjør.

Overdriver jeg? Nei, ikke i det hele tatt. Enten har man sans for virkelig drama – eller tragedie - eller så har man ikke. 

Gilje: Men gudsfrykten innebærer også en indre konflikt, … Det er derfor kirken snakker om nåde, fordi vi alle kommer til kort. … kirken kan ikke la være å holde frem disse idealene … under dekke av å lyde Gud har kristne mennesker begått de verste synder. Men ingen ting av dette rokker ved selve idealet. Det er naturlig at ønsket om å lyde Gud også har betydning for hvordan vi lever med menneskene rundt oss. … Da jeg var tenåring syntes jeg vi oftere hørte at kirken var alt for opptatt av sex. … Hva har da religionen lov til å uttale seg om?

Kommentar: Tilkommer nåden Listhaug? Står det kanskje ikke noe i «boka» om at man skal lyde styresmakter? Gilje står på den siste skanse; han identifiserer seg her med en slag siste bastion: Han er mot lovforbud mot kirkeasyl og Sylvi Listhaug og for fri wok-sex eller polymorf identitetssex, (han utdyper riktig nok ikke, men med litt fantasi kan man leke med tanken, ikke på sex, men på Giljes kamp mot makter og myndigheter).

Gilje fremfører seg selv i beste PR-stil som et godt eksempel på et noe forvirret og engstelig forbilde på dette å være et bolverk mot det som ikke er emosjonelt korrekt, her som ellers.

Abortspørsmålet er for lengst tapt, objektivt sett. Det er ikke lett nå å finne typsike vinnersaker med slagkraft og alvor. «Fråhald» lar man mer eller mindre nå ligge, i vinterdvale, kanskje. Men: Noe må man fortsatt ha å hate eller være mot. Gilje er helt sikker mot hat, akkurat som han er helt mot egoisme. Og terror. Han later til å hate alt hat og all egoisme. Han synes å ha tatt et slags munkeløfte. Kanskje noe prematurt, men … Han stiler mot helgenstatus, - jeg tviler ikke.

Nå dreier det seg om vindmøller og asyl, kirkens viktigste identitetsmarkører p t. Det er umulig for kirken og Gilje å tro at Jesus kanskje nå er på Sylvi Listhaus side, at politikk er politikk.  Det «må ikke skje», - komme Din vilje, Gilje!

Gilje ufortrødent: Fra et kristent ståsted … er det ikke opp til oss å si hva Bibelen kan uttale seg om og ikke … Men fra samfunnets side er spørsmålet høyst aktuelt. For en ting er hva den enkelte av oss tenker og tror inne i seg. … Men da har man allerede plassert religionen som en slags samling personlige betraktninger om abstrakte forhold …

Kommentar: Religion som personlige betraktinger om abstrakte forhold? Er det sin egen religion – eller forestillingsverden - han snakker om? I så fall er den høyst abstrakte betraktinger, ja, det har han rett i. Men hvilken kristen veiledning ligger i dette? Tåkeprat for tåkefyrster? En kamelhårsfrakk for kameler? Én sjefskamelon for en annen?

Gilje avslutter like vagt som han begynner: Det skulle ikke være det minste rart at kirken har noe å melde i den offentlige samtalen om seksualitet … Og med tanke på hva kirken er, skulle det ikke være overraskende at den formidler andre holdninger enn trendene i tiden. Enten det gjelder seksualitet eller kirkeasyl. … … kristendommen er en hjelp til å forstå livet og som hjelp til å leve det. Politikere …, tror at de … kan tvinge kristne mennesker til lydighet.  … disse politikerne overvurderer sin egen makt. For … «En skal lyde Gud mer enn mennesker».

Sluttkommentar: Vi skal altså tro at Sylvi Listhaug overvurderer sin egen makt. Gilje er overbevist om at samvittighetene er sterkere. Dette nærmer seg følelsesmessig fundert utpressing fra Dagens og Giljes side. Er du ikke servilt betinget emosjonelt korrekt nok, er du mot oss – og Gud.

En «leder» i den kristne avisen Dagen burde utvise en viss form for lederskap. Den burde heise en fane, et flagg eller et ubetinget gode. Den burde være et talerør for Herren. I stedet blir Dagen et talerør for Giljes dydige følelsesliv, et følelsesliv som han foregir å fremlegge saklig og – riktig nok - uten ild og torden som kulisse. Han synes å leve blant de riktig stille her i landet. De som riktig hever røsten med ekstra bøyd hode.  

En leder bør være klar og veiledende og ikke uklar og villedende. Og den bør være tilstrekkelig kort, fyndig og lett å forså. Denne lederen fra Giljes hånd er både uklar og villedende. Den oser for så vidt av servil menneskefrykt, ikke nødvendig vis av gudsfrykt. Lederen er tvetydig, ambivalent – og lang. Overflødig. Har noen her noe å lære og bli klok av? Vel, vi får vite at Gilje mener noe, helt abstrakt, og det skal visst holde: at det er selve det faktum at han mener noe, om enn vagt, som er av betdydning, ikke hva han måtte måtte mene. 

En leder burde ha en viss høytid over seg, den burde heve seg opp mot det sublime, til Herrens ære. Men her skjer det motsatte. Lederen er derfor egentlig ingen kommentarer verdig. Når jeg like vel kommenterer her, er det i undring over hva Dagen kan få seg til å bringe til torgs.

Har Dagen mistet sitt grep om virkeligheten og et større mangfold av den, og de store linjene? Gilje advarer mot «betraktninger om abstrakte forhold». Det er komisk. Sikkert ufrivillig komikk. 

Får vi vite noe om hva Gilje mener om nåværende sex-opplærig i barneskolen? Får vi vite noe om det har noe med dårlig eller god savittighet å gjøre når man deltar eller ikke i pride-tog? For meg henger dette i tomme luften. Og hva mener han med at politikere overvurder sin makt? Er det den genrelle samvittighetens makt i befolkningen han snakker om og er den større - enn hvem sin makt? Elitens makt, den makt Gilje selv tilhører?

Kan vi noen sinne få vite hva Gilje mener om islam og Allah?

Det har ikke vært uten en viss følelse av håpløshet jeg har befattet meg såpass mye med Dagen den siste tiden. Jeg har gått til oppgaven nærmest ut av plikt, og fordi dagen fortjener å «få noen øyne på seg. Avisen må tross alt forutsetter å være av stor viktighet for en ikke så liten lump av kristenfolket her i landet. Når så ingen fokuserer på hva f eks Gilje og Morken skriver, men føyer seg i taushet og lar det passere helt uten kritikk og synspunkter, burde det begynne å lyse visse lamper om dagen i Dagen.

At folk ikke gidder, skjønner jeg godt. At jeg her gidder, ser jeg, som jeg sa, på som en plikt, ja, til og med en motbydelig plikt og noe jeg kulle ha vært foruten, bortsett fra at Dagen burde få tilbakemeldinger som den fortjener. For også det kjedelige og vanvittig korrekte fortjener «sin tid» i kritikkens dagslys.

Før lyset går.