Mordene i Paris, i Dagen

FRISPARK SHOAIB MOHAMMAD SULTAN: Ytringsfrihet (Dagen 311020):

… De siste dagers debatt med terrorangrep på sivile og angrep på muslimer i Frankrike vekker skremmende minner. Det er trist vi ikke har kommet lenger på disse årene (etter det første angrepet på Charlie Hebdo). …

…. Det som ligger under her som er veldig lett for mange her i Vesten å glemme. …kolonitiden er faktisk relevant her.

Kommentar: Nettopp. Muslimer over hele verden vil nå straffe Frankrike ... og dette sier også tidligere statsoverhodet i Malaysia: msulimer har rett til å drepe millioner franskmenn

Shoaib: Det handler om ganske makabre krigstrofeer tatt av franske soldater, avskårne hoder fra motstandskjempere i Algerie blant annet. 24 av i alt ca  30.000-40.000 er levert tilbake.

… Unnskylder det på noen måter angrep på sivile på franske gater? Nei, selvsagt ikke, … men det er greit å nyansere bildet litt, for å forklare og forstå den følelsen som mange muslimer sliter med.

Kommentar: Shoaib synes å ha en viss forkjærlighet for hodeskaller. De må ha en helt spesiell affeksjonsverdi for ham. Det synes å være noe med muslimske hodeskaller som «teller mer» en hodeskaller av ikke-troende. Hva med hodeskallene til alle de hindiene i India som ble drept? Noen anslår tallet til mange millioner; de ble stablet i store hauger, fortelles det. Stabler av hodeskaller er ikke et ukjent for muslimer: Historien vitner om millioner på millioner avkappinger foretatt av muslimer under profetens banner. Se bla denne oversikten over islamske angrep

Shoaib: … Det finnes ingen unnskyldning for angrepet, og drapene, på sivile i Nice …  ikke i tråd med deres (her må menes muslimene som gruppe) tro eller deres verdier. Norske Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk har vært raskt ute, og like tydelige. Tross dette vil noen garantert påstå at norske muslimer ikke har sagt noe, eller vært uklare. Utfordringen er også at man som muslim blir stilt overfor et falskt valg. Enten støtter man drapene, eller så støtter man karikaturtegningene. …

Kommentar: Her sier Shoaib at islam i seg selv ikke kan forsvare angrepene på læreren som ble drept i Allah’s navn. Man er ikke muslim hvis man støtter drapene. Hvis man støtter drapene er man ikke muslim fordi Koranen ikke støtter drapene, dvs jihad.

Falsk valg? Vel, for at valget ikke skal være falsk, må sitasjonen da oppfordre til å si at det ikke dreier seg om et enten eller, men om et både og. (Eller dette at man ikke vil forholde seg til fakta i det hele tatt, idet man kanskje ganske enkelt sier: Insha Allah … og går videre med sitt liv, idet jo Allah har bestemt alt like vel.

Drapene var med andre både moralsk riktige og moralsk feil. Her kommer islams sanne dualisme til uttrykk i tydelige fasong. Noe kan være både galt og riktig på en og samme gang (i moralsk forstand). Man kan finne gode og sanne begrunnelser for det ene like godt som for det andre i islam. Sannheten er relativ, selv om Shoiab tolker den absolutt. Shoaib sender dermed ut blandede signaler; han tale med to tunger; han hykler (noen vil si: Lyver) og er. i kraft av islam selv og i kraft av å være muslim – ambivalent. Og hva er ambivalensens formål? Jo, å får vestlige til å føle medskyld for drapene; Vesten skal gjøres til medvirker til drapene og dermed – i prinsippet – strafferettslig like ansvarlig som drapsmannen er for drapene. Han må mene at Allah vil at «vi» skal straffes like hård på den ytterste dag, som den muslimen som utførte drapene, hvis ikke enda hardere! Se om dualismen i islam og hvorfor islam ikke kan reformeres

Det store poenget er at islam selv gir alle muslimer to utganger ut av sin «hule», akkurat som reven. Hulene og utgangene tjener reven godt, han slipper unna angrep med livet i behold. Men «bildet» må suppleres: En rev er en luring, og det er visst også Allah, han sies i Koranen å være «den beste plotter». Og dette siste er ingen metafor. Nødutgangen kan være greit for reven, men for hønene og hønsegårdens rettmessige eiere, er det selvsagt ikke greit.

Muslimer seg imellom kan parere med at ethvert eksistensielt og teologisk spørsmål at det faktisk står begge ting om «saken» i Koranen. Det ene kan være like greit som det andre. Islam foregir da å være ekstremt tolerant. Det kan brukes hjemler i Koranen for å påstå at vi på den enes siden skal respektere jødene og samtid, på den annen side, finner vi vers som angriper jødene og essensialiserer dem negativt på det groveste.

Dualismen i islam gir muslimer en følelse av overlegenhet. Vi ser her Shoaib kan innta to motstridene standpunkter eller vinkler på terroren samtidig. Han føler seg vel med at begge deler kan være like dårlige. Eller verre: Like gode! Samtidig som han egentlig tar standpunkt som innebærer en bortforklaring eller bagatellisering av drapene, sett ut fra hodeskalle-synspunktet. Vi har like mye skyld, med andre ord, synes Shoaib å være nødt til å innrømme.  

Det høres så vist og klok ut å si det, slik shoaib fremlegger hele komplekset. Mange kristne kjenner seg igjen i påstanden fordi det påhviler en kristen å tilgi; i praksis betyr dette at vi skal tilgi terroristen også, vil mange tro. Man tror man blir spesielt empatisk av å innta en slik holdning, i motsetning til dem som ensidig fordømmer terroristen og legger skylden på islam. Å ikke ta standpunkt, men utholde eller tåle, blir da regnet for det høyeste moralske valget man kan treffe. Men dermed frikjenner man ikke bare morderen, men også islam. Og dessuten: Da har man lite å forsvare, lite å holde kjært. Da medvirker man til islamsk ekspansjon hvor det nå enn måtte være.

Baksiden av dette er at islam kommer «off the hook»., hvis man skal følge Shjoaibs lære. (Slik Koranen tvinger ham til å gjøre). Man gjør faktisk islam til en mer moralsk religion enn kristendommen! Og dette mener og skriver han for at kristne skal føle skyld for hva Vesten har gjort, i form av f eks kolonialisme, som forbindes med både kapitalisme og kristentro. Han nevner ikke med ett ord alle de som måtte børe med livet under de ulike jihad muslimene har ført mot «vantro» de siste 1400 årene. Så hvorfor stanse ved de hodeskallen Frankrike ennå ikke har levert tilbake? Grunnen kan være at hvis vi skulle sammenligne tall i form av antall drepte som offer for islam og Vestens kolonialisme, så ville tallene tale sin klare tale: Islam sies å ha drept nærmere 270 millioner mennesker. Islam står dermed for den lengste og mest utstrakte holocaust i verdenshistorien. (Hvis vi reduserer dette antallet til f eks 150 millioner mennesker, kommer vi ned på det nivå Staling, Hitler og Mao drepte – til sammen.

… vi vet egentlig ikke noe mer om personlige eller ideologiske tanker hos drapsmannen, som ble skutt og drept av politiet.

Kommentar: Men hva vet vi da, Shoaib? Vi vet at morderen ropte Allah hu achbar! Skulle man unnlate å trekke noen konklusjoner av dette faktum, men la faktum kun henge i luften uten noen tilknytning til troen på Allah og profeten? Skal man her nesten på impuls forutsette at drapsmannen var gal eller på annen måte utilregnelig, slik at han ikke kan straffes. Skal det være forbudt å trekke en linje mellom drapene og Allah? Hvis det er det Shoaib mener, er han militant imot ytringsfriheten. Noen annen konklusjon er vanskelig å trekke. Den eneste måten Shoaib kan forsvare seg med er å benekte alle jihad-versene i Koranen. Og hva står han da igjen med? Jo, en Koran som kan sies å være en dårligere sviske enn mange andre religiøse svisker som tar intet alvorlig annet enn søt musikk og klingende cymballer. Se her om "Stanghelles pradoks"

Eller er det slik at Shoaib tror at alle muslimer som dreper idet de roper Allah hu achbar må være sinnsyke? I så tilfelle: Sier han noen gang selv Allah hu achbar i sine bønner?

… Meldinger om angrep på muslimer, og for øvrig også flere angrep med muslimske gjerningspersoner, florerer. Viktig da både å holde hodet kaldt …

Dette er tu-qouqe argumentasjon. Det fins noe rottent hos oss, derfor må det fins like mye hvis ikke mer rotten hos dere. Detter er ikke noe argument, men åpner for en konkurranse om hvem som er verst eller best, uten å forankre standpunktet i noe konkret metafysisk, f eks i den konkrete troen som er basert på den konkrete boken Koranen. Her legges det opp til en rå kamp om makten og der den vinner som utøver sterkest makt, ikke de beste argumenter.

… Vi ser mange vanlige mennesker fra alle sider som kommer sammen, og vil både vise støtte, samhold og medmenneskelighet gjennom sosiale medier. … Ja vi må erkjenne mørket, men vi må også ta opp lyspunktene og være tydelige i støtten til disse. … Marine Le Pen som forsøker å bruke angrepene til å dytte frem sin politiske agenda, bør bli møtt med avvisning. Muslimske ekstremister som forsøker å male et bilde av en religionskrig, likeså. 311020

Kommentar: Drapene må altså ses helt isolert fra enhver politikk, slik Shoaib ser det. Han ser beleilig nok ikke at han selv driver politikk: Han advarer mot Le Pen for at hun driver politikk! Han ser ikke at han selv slår mynt på hendelsene. Han ser ikke at islam er politikk. For å innrømme det, vil ikke tjene hans agenda: Ved å isolere islam fra politikk, stiller han islam på like fot med kristendommen, som av de fleste oppfattes som en personlig tro, ikke som et politisk program, (som islam er det).

Er islam et politisk parti? Hodne-saken  og Hvis Alla ikke er politikk … om bla Hodne saken, juss, våre domstoler og advokater etc Og til dem som tror at kristendommen er absolutt inkluderende, ser her

Her om logiske førsteprinsipper og islamiseringen av ekteskapet og Er islam en religion? Og Kontradiksjonsprinsippet - politikk - religion? Er A - B?