Regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig
ekstremisme har laget en liste med forslag man kan anvende i møte med unge
mennesker med kontakt med eller som er på vei inn i radikaliserte miljøer:
Tåpelig, spør du meg:
Uttalelser og ytringer:
• Intoleranse for andres synspunkter – en eldre SV’er med
paranoide tendenser? Osama bin Laden i forkledning?
• Fiendebilder – vi og dem – ja, vær varsom overfor samer,
kvener, gringos. Eller overfor sionisten Menachim Begin, tidl. statsminister i
Israel, - en svært vellykket terrorist?
• Konspirasjonsteorier – folk som ikke tror at mennesket har
landet på månen er farlige, ja. Hvis du tror at jødene i Tvillingtårnene tok ut
kollektiv sykmelding for 9. 11, så er du i faresonen …
• Hatretorikk – en farlig person som rusler rundt og gjentar
for seg selv: Jeg hater hettemåker? Religiøse som tilsynelatende lider av
homofobi, eller islamofobi? Eller kanske bedre: Kristofobi.
• Sympati for absolutte løsninger, som avskaffelse av
demokrati – jøyemeg, og jeg som trodde at kommunismen var død … men hva med å
være for «shura», den islamske og rent islamske staten, som Allah har bestemt
skal være det beste folket og dermed også det mest demokratiske folket blant
alle folkeslag og alle ideologier og troer?
• Legitimerer vold – inkluderes det her en nymarxist som
tror at væpna revolusjon er et mulig nødvendig virkemiddel i en fjern fremtid?
• Trusler om vold for å nå politiske mål – enda en marxist
på frifot? Knebønn i snøen utenfor Stortinget? «Allah ser dere»-retorikk? En
åndsfrende eller inkarnasjon av Kjakan Sønsteby tilpasset vår tid?
Interesser, utseende og symbolbruk:
• Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på
nett – dette må henspille på en ungkar og en nerd av en onkel, eller en gammel
tante, som egentlig er passifist, men som tar professorgraden på ekstremisme og
skriver bok om det?
• Endrer utseende, klesdrakt m.m. – ahha, se opp for
skrullinger som leker Sherlock Holmes eller mikroutgaver av Osama bin Laden som
spiller fotball i røde longs på løkka i nabolaget.
• Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og
organisasjoner – her er man inne på noe: Ikke bær kors på bar hvis du er så deskreptiv
ekstrem at du tror på mirakler!
• Slutter på skolen eller med fritidsaktiviteter m.m. –
mange som gjør det: Kreative personer, gryndere, dropouts med IQ over 130 og
som sovner på skolen, eller menighetsstiftere og kommende oppdagelsesreisende
og oppfinnere, eller konstruktører av ulike slag.
Aktiviteter:
• Opptatt av ekstremisme på internett og i sosiale medier – her
er nerden eller professoren ute og går igjen, en farlig type. Rammer særlig
folk med Aspergren uten at diagnosen er stilt. Humanetikere er spesielt opptatt
av kristne, som de mener er ekstreme fordi de tror på det supranaturale, eller
overnaturlige og hinsidige, rett og slett.
• Deltar på demonstrasjoner eller i sammenstøt med andre
grupper – det var populært på slutten av 1960-tallet å kaste stein på ambassader,
men ingen muslim deltok, så vidt vi vet. I dag kaster man ikke stein på
ambassadene, man roper heller Khaibar, Khaibar ya Yahud, jaish Muhammad saya’du
på fredelig stands uten at det affiserer toppolitikere det minste. Tvert imot:
Noen av dem menger seg med dem som gjentar dette dødelig slagordet og later som
om det ikke har noen betydning.
• Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme – dette er
verre, ja: Noen ikke-muslimer som sitter på en benk i parken med en Koran foran
seg og driver høytlesning for diskusjonens skyld, be aware, be aware … !
• Hatkriminalitet – obs, obs, her lukter man kristenmanns
blod, men det skal man jo lukte i dag, med avsky og stor nedlatenhet. Man skal
hate alle «fobe», sianister og islamkritikere generelt. Det er obligatorisk og
en plikt «gruppen» krever tilslutning til.
• Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og
kontakt med ekstremister – all reisevirksomhet er mistenkelig, hvis man skulle
komme i kontakt med ekstremister, som f eks mennesker som tror på mirakler
eller mennesker som ikke vil boikotte Israel, men støtter lovlige bosettinger …
Venner og sosiale nettverk:
• Endrer nettverk og omgangskrets – det er farlig det: Å
slutte å omgås med selvdestruktive venner som f eks frekventerer menigheter i
storbyene som åpent og i media går inn
for å kappe hender av tyver og drepe homofile. Å slutte med å støtte slike
menigheter, det er mistenkelig adferd. Anders B. B. ville ikke ha noe med slike
menigheter å gjøre. Han kunne tenke seg å angripe slike, men rakk det ikke. Han
ble tatt og dømt til livsvarig før han rakk det.
• Omgås personer og grupper som er kjent for voldelig
ekstremisme – skal det bli forbudt å drive passiv misjonsvirksomhet og
formaning i moderate kretser om omvendelse til hellig krig?
• Omgås grupper der det utøves trusler, vold eller annen
kriminell virksomhet – ja, dette er skummelt, må vi tilstå. Det er best å holde
seg unna. Men av og til er det bedre å ha en familie som støtter såkalte
frihetsforkjempende terrorisme enn ikke å ha noen familie i det hele tatt.
• Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og
organisasjoner – innregne her visse karismatiske kristne grupper, og kanskje
til og med store skarer av fotballentusiaster eller fotball idioter, - og f eks Speiderne?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar