Tilregnelige islamkritikere nå frikjent?

Bør ”frikjennelsen” av Anders B Breivik nå i dag også føre til en "frifinnelse" av edruelige, tilregnelige, ikkevoldelige og opplyste islamkritikere og saftig, frisk, nødvendig  og sunn islamkritikk ?

Spørsmålet kan høres en tanke underfundig eller underlig ut, men med det psykiske press og den mistenksomhet, forakt og mer eller mindre uttalt hat islamkritikere er blitt utsatt for etter 22. 7, er det nok ikke så rart likevel, at spørsmålet kan reises på denne måten.

Mange islamkritikere har gått under jorden eller i dekning på andre måter ette 22. juli.  Flere blogger eller nettsteder har moderert seg i omtalen av viktige samfunnsspørsmål som har med islam og muslimer å gjøre. Til og med hos ”Opplyste muslimer” kan man merke en viss økt forsiktighet i tilnærmingen og i formuleringen, hvis man ”ser” godt etter og kjenner hovedaktøren der fra før, fra den offentlige debatten. 

På document. no og på HRS merket man også en viss besinnelse og på begge steder har driverne stilt seg spørsmålet om i hvilken grad deres samfunnsmessige bidrag med hensy til islamkritikk eventuelt kan ha påvirket Anders B Breivik eller lagt føringer på ham. 

Begge steder tok selvsagt tydelige og klart avstand fra Breiviks metoder og hans udåd, men man har ikke her like tydelig tatt absolutt avstand fra absolutt alt som kom frem i ABB's Manifest 2083.

En blogg som var over gjennomsnittlig kvass, uredd, skarp og pågående, men meget godt fundamentert rent faktisk og med visse forbehold - intelektuelt velbegrunnende var Anti-Jihad, et meget populært nettsted med høye besøkstall og et nettsted som kom på banen tidligere enn SIAN’s nettsted, et nettsted som er langt mer moderat og forsiktig enn AntiJihad var, både når det gjaldt form og ordbruk, og analyser og kommentarer på allslags aktuelt stoff innhentet fra overalt i verden hvor islam nå byr seg frem og setter sitt preg på ”bybildet”.

AntiJihad ble nedlagt omtrent i samme øyeblikk som massakren på Utøya ble kjent i media.

Dette sier kanskje noe om i hvilken grad driverne der var seg meget bevisst muligheten for den store påvirkningskraft nettstedet potensielt kunne bære til torgs, et potensiale man antakelig regnet med ville bli brukt mot stedet for alt det var verdt, nettopp fordi påvirkningskraften var så potensielt stor.

AntiJihad sto med andre ord i fare for å få all skyld for hva Anders B Breivik gjorde.

Det kan godt tenkes at AntiJihad ble lagt ned i frykt for hva ”folk flest” ville komme til å foreta seg  og at reaksjonene ville bli så utholdelige at det islamkritiske arbeidet heller fikk ofres med tanke på å beskytte privatlivets fred og sikkerhet.

Det er ikke vanskelig å forstå denne reaksjonen, hvis dette medfører riktighet. Alle vet hva en mobb kan gjøre.

Jeg tror derfor at AntiJihad gjorde rett da de dro inn årene. Stedet sparte mange mennesker for en "hate-driver", for å si det sånn. Stedets drivere ble da heller ikke trukket inn i den generelle dekningen av saken i MSM og ingen syntes å ha interesse av den ekspertise på islam her i verden AntiJihad tross alt besatt og viderutviklet nærmest til det "kunsterisk brilliante", hvis man kan si det sånn, verken i retten eller i media.

Men hva nå?

Er det noen som savner AntiJihad? Har vi behov for AntiJihad?

Bør nå mainsreammedia og de såkalte politisk korrekte nå bli litt mer forsiktige med hva de mener selv og som de tillater å komme på trykk av nedlatenheter og hatske utfall om f eks FJORDMANN, alias Peder Nøstvold Jensen?

Bør man bli mer forsiktig med å klistre limet "høyreekstrem" eller "høyreradikal" og "rasist" eller "fascist" på islamkritikere?

Bør AntiJihad og Fjordmann ”på luften” igjen?

Vi er av den mening ja. Men vi "ber og trygler" om en gjenoppstandelse i en viss moderert form, ikke hva angår innhenting og valg av faktagrunnlag for kommentarer og analyser, og konklusjoner, men om en viss moderasjon  av temparament og ordvalg, så langt det er mulig uten at det går på "personligheten" og helsa løs.

Vi ønsker derfor AntiJihad og Fjordmann velkommen tilbake på banen og i arenaen i det håp om at MSM nå går litt i seg selv. 

For står det ikke nå klart at det er den norske stat i form av påtalemyndighetens tolkning av norsk rett som nå har gått av med den moralske seieren i dette kappløpet og ikke den kollektiv autoritære samstemmigheten blant de moralsk korrekte mistenkeliggjørere og såkalte "antirasister" (som på sin side kan mistenkes for å være like rasistiske som de konstruksjonene de selv bekjemer er)? 

Vi synes kritikere og hater av islamkritikere nå besinner seg, går i tenkeboksen og kommer med en aldri så liten "unnskyldning" i en eller annen form overfor alle de som etter 22. juni er blitt beskyldt mer eller mindre direkte for å ha stått bak ABB eller promotert ham på noen måte eller for å ha vært en direkte uløsende faktor i det handlings- og tankeforløp som fikk ham til å begå udådene. 


De hatefulle kritikere av islamkritikere bør med andre ord ta seg sammen og spørre seg seg selv om de har ydt aktørene rettferdighet. De bør nå lære seg å tenke høyverdig demokratisk, slik aktoratet i 22. juli-saken nå har gjort, for det vil det stå respekt av. 

Hatere av islamkritikere har med andre ord mye å lære av det verdigrunnlag vårt rettssystem bygger på og står fast ved og som nå er kommet til uttrykk for fullt i og med aktoratets påstand om "frifinnelse" i dag.

Bør derfor Fjordmann og AntiJihad nå komme på banen igjen?

De som måtte mene det er kanskje et lite mindretall. Foreløpig.

Men dette vet vi: Vi trenger mer  frisk og freidig islamkritikk fremover.

ABB - som "sak" - må ikke få den triumfen at hans gjerninger nå blir ansett som objektivt kontraproduktive for all islamkritikk. Det er ingen tjent med. ABB's sykdom ble ikke skapt av en "flokk" han påstås å ha kommet fra.


Han forlot flokken fordi han var syk eller brygget på en sykdom som flokken ikke har gitt ham.

At han nå må anses som ikke strafferettslig tilregnelig bør være en oppmuntring for islamkritikere, ikke det motsatte.

Men selvsagt: Det kan komme en dag da professor Gule får rett. 

Han skriver i KK i dag:

" ... det er ikke tilstrekkelige holdepunkter på individpsykologisk nivå for å prøve å forstå hvorfor folk blir involvert i terrorisme ... det må legges vekt på "kollektiv identitet" ... for å forstå terroristens psykologi og adferd".


Gule harselere over Sørheim og Husby i dagens KK.


Han bør kanskje ikke være så skråsikker som han gir uttrykk for. Han beskylder de to sakkyndige for å bygge på "å tro", hvilket man ikke skal gjøre, ifølge Gule.


Han ser selvfølgelig ikke i sin egen blindvinkel, men der står det klar og tydelig på et stort skilt: 

"Dette er Gules tro. Dette er hva Gule tror".


Ja, nettopp.

(Gjør forøvrig oppmerksom på at denne bloggen tidligere har forutsatt at ABB var tilregnelig. Nå etter aktoratets formelle tiltale, retter vi vår tanke inn etter denne, i hvert fall intil videre).