Hvorfor klarer ikke sosialistene å motstå islam?

La meg begrense spørsmålet til å gjelde visse komponenter i det sosialistiske menneskesynet og dette menneskesynets implisitte teologi.

Har sosialismen et gudsbegrep? Eller har kort og godt sosialismen avskaffet gudsbegrepet og erstattet det med andre begreper som bedre tegner og representerer moderniteten og det moderne mennesket, altså mennesket på det høyest tenkelig utviklingstrinn, hittil?

Har sosialistene til sin rådighet begreper som gir en bedre forståelse for menneskets radikale eksistensielle situasjon enn andre?

Går det med andre ord an å forstå mennesket bedre gjennom å frata mennesket de klassiske teologiske grunnbegreper som synd, fall og frelse og erstatte dem med overflatiske begreper som tilfredsstillelse, tilfredshet  og  smertefritt liv begrenset  til jordisk livslengde uten mulighet for evighetsperspektiv både her og nå – og i det hinsidige?

Symptomet på at du er sosialist er at du fnyser over begrepene og retorikken jeg her brukes, og stiller deg helt likegyldig til dem. De raker deg ikke. De er kontraproduktive og arkaiske , meningsløse og helt uten nytteverdi. Dessuten er de falske og hyklerske og mest av alt like usunne som usanne.

Gudstro er løgn og Gud kan ikke bevises.  

Beviset  på at du er en sosialist er, at du ikke makter å forholde deg til andre begreper enn de jordiske, timelige, dennesidige begrepene -  alle  like begrensede som begrensende begreper.

Begreper som utelater en hel rekke fundamentale bestanddeler – eller transcendentaler - av dette å være menneske og dette å være menneskelig. Det er som å gå eller fly med begge beina ”trygt” plantet på jorda.

Du stenger deg dermed ute fra en ny og kvalitativt helt annen horisont som du skygger for nærmest med livet som innsats. Og som du nødig slipper.

Men du mangler genuin metafysikk, et utsyn mot og en mulighet for eksistensen av det ikkematerielle. Det gjør sosialister og ateister til selvavstympere. De havner i kronisk kognitiv og affektiv dissonans og inkreativ, rigid og synergisk fortrengning. De ernærer seg på å benekte i stedet for å slippe taket og bli fri, fleksible og varmeskapende.

De føler deg ikke vel i andre begreper enn de nevnte typisk verdslige begrepene, begreper som er radikalt tomme for – ja, tømt for - enhver metafysikk. De føler deg ikke vel med tanken på at de faktisk kan utvide seg selv ved å utvide begrepene sine, transcendere dem og gi dem et nytt tolkningsinnhold!

Nei, de skygger heller banen og legger på sprang inn i verden igjen, så snart de stilles overfor muligheten av å miste forankringen der, og ikke i det hinsidige, for å si det sånn. De foretrekker det snevre og innsnevrende blikk, fremfor et utvidet perspektiv, ja, det for det alltid utvidende og nyskapende perspektivet, det perspektivet du ikke vil ta imot, som gave.

Sosialister og ateister mangler potens for transcendens.

(Man kan si: At da har du heller ingen genuin metafysikk som et fundament, og at uten slik metafysikk har du heller ingen ”hel” personlighet. Du ønsker å forbli og bli betraktet som kun fysikk, noe annet er for skremmende og vil fremmedgjøre deg overfor dine ”kamerater” som tenker akkurat slik du selv gjør, kanskje for evig og i evigheten, men mer om dette en annen gang).

Til ateisten: Du svømmer imidlertid som fisken i vannet nettopp i disse jordiske begrepene, ikke de metafysiske – eller skal vi si: Religiøse – begrepene. Du kan med andre ord – på en måte - ikke forestille deg å kunne fly. Du forbyr deg selv tanken. Du kan ikke forestille deg å bli løftet opp, uten at du anstrenger deg eller gjør deg latterlig, hvis du skulle ytre et slikt fantastisk ønske, eller en slik fantasi.

Du kan ikke forestille deg noe annet enn den jordiske vandring på jorden, selv om du sitter i et fly, for flyet tilhører også jorden, selv om det på en måte løfter både deg og seg selv.

Men det du kanskje frykter mest er, at andre skal tro at du føler deg ensom her på jorden og i dette livet. Det er en tanke du nesten ikke kan utholde, over tid. Du frykter at det fysiske skal tas fra deg og ikke minst – at det fysiske også skal fratas dine kamerater, som du vil ha med deg på vandringen.

Du ser riktig nok at jorden er fantastisk vakker og god - , men du går gladelig rundt og rundt i den, i sirkel, uten å gi deg en enste mulighet for et virkelig  ”himmelflog”, rett oppover og ut over horisontene, i form av å tro, å ta troen til deg og åpne deg for den. Og se at den er fornuftig, og at selve Fornuften er betegnelsen på det troen bygger på, nemlig LOGOS, dvs. Messias, Jesus, Kristus. Som er sannheten, ikke bare fornuften, som også er Logos.

Intet mindre. Og akkurat slik det er i islam. For i islam er det også slik at Sannheten aldri kan være en person og spesielt ikke Gud som er kommet i kjødet. Det er en like umulig tanke for muslimer som det er for sosialister og ateister.

Det du frykter mest er Frelse, dvs en Frelser. Selv om du vet at intet menneske kan frelse deg, tilgi deg, forsone deg med din Far og forløse deg til alt som holder deg i det fysiske, hvor du sitter fanget uten mulighet for å bli løskjøpt, for alltid, og for herligheten og saligheten i det evige.

Det er kanskje det er dette du mangler og som du stenger for.

Jeg vet ikke. Men jeg vet at det er mulig å se det sånn og derfor denne lille dagens forkynnelse, denne dagens lille misjon.

Ha meg unnskyldt!

Men det turde i flukt med dette stå klart for enhver at sosialister og ateister mangler noe, noe vesentlig, nemlig et litt videre eller romsligere perspektiv på tingene, og på selve livet.

For ikke å si: På sannheten … som de fleste spør seg hva er for noe, uten vite at svaret fins der man ikke leter, helt til man mirakuløst nok - blir funnet, hvis man virkelig ønsker og vil det.