Frifinnelse av islampromotører?

Vil det faktum at Anders B. Breivik nå har fått dommen sinnsyk få innvirkninger på hva vi tenker - og vil tenke – fremover,  i forhold til den venstreside i norsk politikk som i flere tiår nå bevisst har forsøkt å drive frem en urealistisk positiv holdning til islam i  befolkningen?

Vil ”sinnsykdommen” frita denne venstreside, som dessuten også har sine tentakler godt integrert i visse borgerlige miljøer, fra å bli beskyldt for å ha utløst Anders B Breiviks frustrasjon, hat og sinne over denne utviklingen?

Vil disse islam promotører og muslimsponsorer nå bare begrave seg ytterligere ned i sin uskyldsrene selvforståelse – en selvoppfatning som nå automatisk reiser bust bare man berører eller nevner noe som kan oppfattes som islamkritikk eller islamskepsis?

Vel.

De KAN jo nå unnskylde seg selv med å si at det var en gal mann som hadde sett, reagert og agert på denne skjevutviklingen som har vart de siste 20 – 30 årene og som kommer til å forsterke seg med bare enda mer tydelige og tunge skritt for hver dag som går fremover.

De vil ikke, tør ikke og kan ikke se hvilken gratisplattform de har servert islam her i landet. De skjønner ikke at de har promotert islam på bekostning av alt annet  de kunne ha brukt tid og ressurser på, jeg orker ikke engang begynne å remse opp av alle gode tiltak de kunne ha satset på i stedet for å ha gjort seg til mesener for et trossystem som truer med å legge hele verden i flammer og grus.

De har tatt det for god fisk at islam er en fredens religion per se og at muslimer per se er lyttende, moderne, konsensusfleksible, fornuftige, sindige, rolige, disiplinerte, flinke, arbeidsomme og  reformvillige og prodemokratiske, fremfor alt.

Alt dette fordi de ikke har skjønt og aldri vil komme til å skjønne de mørke krefter og den destruktive dynamikk som ligger i, ja, nettopp islam, per se, i sin essens.

De kan unnskylde seg med at det bare var en ung, gal og ubetydelig mann som så noe betenkelig eller forkastelig i utviklingen, en prosess som nå i stadig økende grad fører oss bort fra de tradisjonelle kristne verdiene vi til nå har hatt rotfeste i og som har tjent oss gjennom tusen år nesten ufattelig bra.

De kan nå tro at de kan slå seg for brystet å si at denne galningens illusjoner og vrangforestillinger nettopp gir dem ny motivasjon for å stå på på samme måte som de har turt frem til nå fremover.

De vil imidlertid ikke innse at det de er i ferd med å gjøre, det er å gjøre oss stadig mer fremmedgjorte overfor hverandre, de ser ikke at de er i ferd med å splitte befolkingen og legge grobunnen for enda større problemer enn det vi her og nå har godt av å tenke på fremover.

Deres politikk har ikke hatt annen funksjon enn ubevisst å forberede oss på muslimsk dominans på store områder, både fysisk og mentalt. Effekten av deres politikk, deres holdninger og deres tenkning er at vi stadig blir mer og mer integrert i et forberedende og islamske paradigme som senere har som sin finale årsak å oppsluke oss, slik at vi mister vår identitet og blir tjenere for muslimene og slaver under islam.

De ser ikke at islams eneste hensikt er å omforme oss i islams og muslimenes bilde, og ikke at det burde være omvendt.

De skjønner ikke at det som foregår uten at vi er klar over det er en internaliseringsprosess og at denne prosessen nå faktisk er kommet så langt at vi ikke kan reversere den uten at vi vil føle det som et karakterdrap på oss hvis noen nå skulle forsøke å ta dette stadium av utviklingen fra oss, eller lette på sløret for oss. 

Vi ville nå ha tatt det som en krenkelse hvis noen forsøkte å bevisstgjøre oss om hva som virkelig har foregått og at det fortsetter, uten at vi ofrer det en enste lødig tanke eller refleksjon. 

Vi er som halvvoksne barn som tviholder på sine mistak og ikke vil innrømme feil, bare fordi vi er prepubertale barn.

De ser ikke at internaliseringsprosess skjer sakte og at den ikke baserer seg på bevisste valg. De ser ikke at internaliseringen skjer i det kollektivt underbevisste og at den er snikende, eller at den kommer som små drypp av kjærkomne, perverse tilbud. 

De ser for eksempel ikke at islam kan fremstå som mer liberal eller human enn det de selv fremstår som og tilbyr på visse områder, i visse relasjoner. De ser ikke at islam flørter med de mest selvdestruktive tendenser i menneskets psyke. 

De lukkerøynene - bare for å ta et eksempel - for at det rent faktisk ligger et stort potensiale for pedofili i befolkingen, et potensiale som undervurderes fordi det ikke er kommet til uttrykk hos oss og fordi det  ikke har fått sine formelle, religiøse og guddommelig aksept hos oss, fordi  det til nå er blitt holdt i sjakk av de tradisjonene vi har vært knyttet til og som på sin side har ligget internalisert seg i oss, og som har hindret disse tendensene fra å komme til overflaten for der å bli legitimert.

Men dette kommer til å skje, at dette potensiale vil vokse seg sterkt og tydeligere og at det i seg selv før eller siden vil bli oppfattet som så uskyldig i seg selv at det ville stride mot all fornuft å forby eller undertrykke det. 

(Vi viser her til hva som er tilfellet i store deler av den muslimske verden, en verden som oppfatter seg selv nettopp som SÅÅÅÅ liberal og menneskevennelig!)

De vil ikke se at det er det kristne verdigrunnlaget som har forhindret at pedofili for lengst ikke er blitt vanlig kost lenger og ”naturlig” hos oss. 

Vi ser ikke betydningen av dette, så hvorfor skulle vi ha noe imot det, når de blant oss nå før eller siden får det gratis servert ved at islam blir en stadig mer integrert del av vårt tanke- og følelsesliv og vårt verdigrunnlag?

I kristendommen er mann og kvinne skapt likeverdige, og mannen og kvinnen er ment fra Guds side å leve sammen i monogame parforhold, til døden skiller dem ad.

Ikke slik i islam, hvor en mann kan ha flere koner og dessuten ha guddommelig sanksjonert tilgang til sine slavekvinner, som det ikke blir regnet for utroskap å ha et seksuelt forhold til uavhengig av slavinnens vilje og lyst. 

Islam advarer ikke om at den mann som ligger med en hore blir ett med henne. 

Islam skjønner da heller ikke at i jødedommen og kristendommen så er det den gifte mann og kvinne som skal bli ett. 

Islam kjenner ikke dette skillet og skjønner derfor heller ikke den inderlighet og sanne nærhet et ekteskap er ment å frembringe mellom menn og kvinner.

I kristendommen fortusettes likeverdet at mannen og kvinnen er så nogen lunde på samme alderstrinn og at de er voksne når de skal ”smi hymens lenker”. Barn trenger et vern om sin integritet og sitt sexliv til det er så gammelt at det av fri og moden vilje kan flytte fra sine foreldre og bo sammen med sin like modne mann, uten at det er nødvendig med noe samtykke fra foreldrene.

Ikke slik i islam. 

Vi vet bare så altfor godt hva Khomeini hadde å si om noe av dette: Et pikebarn kan av en nær slekting brukes for seksuell tilfredsstillelse allerede som barn, bare det ikke skjer noen penetrering av vagina. (Hvordan det er med anus, kan vi bare ane). En eldre mann kan med Allah’s velsignelse gifte seg til et barn på 9 år, akkurat som profeten gjorde, og slikt kan derfor overhodet ikke tenkes som noe moralsk forkastelig eller frarådelig innen ”lærd” islam.

Ikke slik i den judeo-kristne verden. Snarere tvert om.

Men det er dette alvoret islampromotører og islamsupportere ikke skjønner. De skjønner ikke at alle med mer eller mindre bevisst pedofil legning – og andre perverse - før eller siden vil foretrekke islam fremfor den kultur vi har nå, en kultur som altså har invitert islam inn og som tillater islam å internalisere seg i oss. 

Promotørene vil ikke tro det når den dagen kommer at disse perverse da  vil argumentere for sitt valg av islam med at islam er et så mye mer liberalt paradigme enn deres eget, at det jo bare skulle mangle at de ikke valgte islam i stedet for det paradigme de selv tross alt står i nå og velger ut fra.

De vil til og med kunne bli overasket over at de samme perverse til og med vil bruke vold for å hjelpe islam til makten, når den tid måtte komme.

Men da vil det være for sent. I stedet for å høste takk for at de åpnet for mer islam, vil de nå høste straff for at de ikke føler etter og blir fullblods muslimer de også.

Og dette er bare noe få aspekter av det hele! Vi skal her og nå spare leserne for flere ...

For en skjebnens ironi, en ironi vi kunne ha vært spart for og en tragedie vi ikke fortjener, hvis vi bare ikke hadde glemt Gud, Jesus Kristus, jordens frelser.

Og de skjønner ikke at det er den veien høna sparker, at det er den veien utviklingen uavvendelig går. De er for hovmodige for å skjønne det og ta det på alvor og dette har vi skrevet om flere andre steder på den bloggen.

Men ikke bare dette: Islamsponsorene vil nå trekke på en annen fordel de tror de har vunnet ved at det var en sinnsyk som så det de selv ikke så: De vil hevde  ”by association” at alle islamkritikere har og lider av noe av det samme som Anders B Breivik hadde og led av , nemlig dumheten, kynisme, psykopati og voldsromatikk  og det samme potensiale for å bli voldelig,  og dessuten for til og med å ville fremprovosere borgerkrig og det som verre er.

Og dette vil smitte av på all form for islamkritikk og alle islam kritikere. Og hva dette i sum kan vi bare spekulere på, men fascistoidene er i anmarsj og kommer snart for fullt, noe som vi har skrevet om annetsteds her.

Anders B Breivik har dermed gjort islamkritikken og islamkritikerne en veldig bjørnetjenste, det skal være sikkert.

Men det vil ikke være bare være hans skyld at islampromotøren nå kommer til å generalisere all islamkritikk og alle islamkritikere og demonisere eller bagatellisere dem mer enn noen gan før.

Det vil i aller høyeste grad også islamsupporterne gjøre uten hans hjelp og dette selv om han er blitt dømt sinnsyk og derfor ikke burde ha hatt noe ord med i laget om dette i det hele tatt.

Og det er dette som er det farligste av alt, etter min mening. Nettopp fordi det bunner på en misforståelse som kunne ha vært unngått hvis promotørene hadde turt å sette seg skikkelig inn i hvem Gud er og ikke-er og og inn i hva dette store dramaet som foreligger og utvikler seg egentlig dreier seg om, men som de nå mer enn noensinne ikke verken klarer eller vil forholde seg til eller forsøke å finne ut av.

Men det er ikke over med dette. Det vil bli sinnsykt mye sinnsykt å forholde seg  til fremover.