Muslimer er mer "fornuftige" enn kristne

Tror sosialister på Gud? Ja, det skulle man tro, - men sosialister tror i alle fall mer på Allah enn på Kristus som Gud og Guds Sønn. Sosialister er mer islamofile enn andre folk. Islam har en mindre farlig gud enn de kristne har, tror de, og muslimenes gud passer mer til fornuften enn den kristne Gud.

Innbiller de seg også.

Vanligvis vil en ateist eller en sosialist – hvilket er ”identiske” realiteter  - betakke seg for å ta ordet Gud i sin munn, han trives bedre med ”gud” i sin tale og i sine tanker. Det ligger en sosialist snublende nær å forstå muslimenes gud mer enn de kristnes Gud. Den muslimske gud har med politikk å gjøre, Allah overlater det meste til menneskene, han har gitt lovene en gang for alle og så trukket seg tilbake. Det passer godt for den ateistiske eller sosialistiske tanke: Jo mer fraværende og lenger vekke gud er, desto bedre.

At noen skulle sone andres synder og dø en offerdød for ”sine”, er en frastøtende tanke, både sosialister, ateister og muslimer. Fordi det er ufornuftig.

Samtidig så erklærer Allah seg å være både rettferdig og nåderik, og det passer godt inn det sosialistiske vokabular , en sosialist vil - som Allah -  selv skape fred og rettferdig fordeling av godene  på denne vår felles lille klode.For dette er fornuftig.

Dessuten gir Allah menneskene virkemidler for å nå sine mål, strenge straffer, offentlig uthengning, Allahs ord virker akkurat som resolusjonene i de marxistiske hovedkvarter. Mennesket skal kollektivt sett føle seg sterkt og effektivt på sin vei mot etableringen av det kommende gudsrike, paradistilstanden, menneskets ”naturlige” tilholdssted.

Islam fremdyrker det naturlige menneske, kristendommen fjerner mennesket fra sin naturlighet - og dermed virkeligheten i verden - og verden i virkeligheten. Kristendommen er livsbenektende mens islam er livsbejaende, og troen på Allah skal være lett for mennesket, Allah legger ikke på mennesker byrder det ikke kan tåle eller bære.  Dette liker sosialister og ateister å høre.

Kristendommen forlanger det umulige: Å tro på ting som ikke kan skje, på mirakler, Jesus Kristi oppstandelse fra de døde.

Tror man: Det strider mot fornuften.

Ateistene har ingen tro verken på at menneske har behov for å bli frelst eller at det trengs erkjennelse av mennesket faktisk trenger frelse, at det er nødvendig for menneskets salighet.

Ateistene tror ikke på eksistensen av synd og derfor trenger heller ikke ateisten syndsforlatelse. Man kan ikke ta bort noe som ikke finnes der allerede i utgangspunket. Slik er det også med islam og Allah. Mennesket bærer ikke med seg noen arvesynd fra fødselen. Mennesket begikk riktig nok en brøler i paradistilstanden, i himmelen iflg islam), men Allah så over med den og lot dem vandre inn i verden uten skyldfølelse og utan å skylde ”gud” noe som helst.

Livet skulle være lett å bære og Allah vil ikke pålegge mennesket byrder det ikke kan tåle.

Ateister forbinder den kristne synd med dysterhet og hykleri, i beste fall som et instrument i hendene på manipulatorer og maktmennesker. 

Jeg tror det kort og godt kommer av at de tror at Gud og Allah er den samme ”guden”.

De fleste sosialister er ateister og ingen ateist tror på ”Gud”, derfor tror de heller ikke på Allah. Begge disse to gudene regnes som illusjoner og blendverk av ateister og sosialister, så hvordan kan mennesker få seg til å tro på noen av dem?

Ateister og sosialister har fått oppleve at færre og færre mennesker i Vesten tror på Gud. Dette beviser at ateismen og sosialismen er rett, ifølge dem.

Gud eksisterer ikke, og dette vil før eller siden gå opp også for folk i Den 3. verden, spesielt muslimene.  De vil før eller siden forstå at det beste er å kvitte seg med troen på Allah, slik alle moderne og rasjonelle individer i Vesten kvitter seg med ”Gud”. Dette er en fordel for alle, ja, for hele menneskeheten, mener ateistene og sosialistene. Og jo flere muslimer som kommer til Vesten, desto flere muslimer i verden vil oppgi sin illusjon og sin tro på Allah.

Det er bare et spørsmål om litt tid, tilpasning og ikke minst opplysning og undervisning, så vil alle mennesker om ikke mange år kunne bli enige om å bygge all politikk og all samforstand mellom folk og land på en fornuft – og en konsensus - som ikke er avhengig av ”Gud”.  

Dette nye sivilisasjonsgrunnlaget vil muslimene få først og fremst i Vesten gjennom skoleverket og blant arbeidskamerater i fagforbundene eller på arbeidsplassene.  Muslimene vil før eller siden være nødt for å se og innse at den kollektivisme sosialismen står for, er langt å foretrekke fremfor den kollektivisme som islam tilbyr.

Kollektive forsikringer er bedre enn ”forsikringene” i Koranen for å skape fred i verden og fred i familien. Dermed vil også typiske muslimske familiebånd slippe taket rundt den muslimske kjernefamilie, og familiemedlemmene vil så begynne å tenke mer selvstendig, og med mer selvstendig tenkning, jo flere muslimer vil til slutt – om ikke mange år – bli ateister eller sosialister.

Og på denne måten vil tingene ordene seg og gå seg til – tros ateistene og sosialistene.

Når dette skjer, vil det også bli fred og fordragelighet i verden. Ingen trenger å frykte verken for ”Gud” eller Allah og ingen trenger å bruke verken Gud eller Allah til å trumfe gjennom sine særinteresser eller begå forbrytelser.

Rettferdig fordeling av alle goder uten guder som mellommenn er nå i nært sikte, mener sosialistene og – de vantro - ateistene.

Det er utenkelig for sosialister og ateister at selvstendig tenkende og utdannede mennesker skal kunne tro på ”Gud”. Det strider mot ethvert tenkende individs medfødte rasjonalitet.

Tror de og forutsetter de i all sin ferd og i all sin tankevirksomhet. Og i alle sine synder.

Men sosialister og ateister er mer redd for kristendommen enn for islam og Allah. Det vil bli lettere å ”omvende” muslimer til vestlig ateisme og sosialisme enn det var å få kristne til å avsverge sin tro.

Dette følger av at de tror at islam er mer rasjonell enn kristendommen, og slik de selv er, altså mer fornuftige. 

Og dette tar de for et aksiom å være, en selvinnlysende sannhet. Og i pakt med fornuften.

Derfor støtter mange ateister og sosialister muslimske regimer eller grupperinger, fordi de har tro på fremtiden, sammen med muslimene, mot kristendommen.

Samtidig angriper og kritiserer de vestlige ”kristne” regimer, som de mener er imperialistiske. De mener at disse regimene driver med strukturell undertrykking av muslimer og islamske land og at dette må opphøre. De mener at Vesten har noe å stå til ansvar for gjennom de siste 2-300 årene. De mener at Vesten bør be de fattige muslimske landene om unnskyldning og helst gi dem særfordeler. 

Til gjengjeld vil Vesten da oppnå store sympatier i de muslimske kulturene og sette i gang en utvikling mot mer ateisme og sosialisme i verden. Med denne utvikling vil så følge et samfunn som er mer rettferdig og fremfor alt mer realistisk: Vi vil da endelig få en rettferdig verden som ikke tror på EN Gud, dvs  på En ikke-gud, en tilstand som bare vil være til fordel for alle som en som bor på denne vår lille planet.

Tror de.

Men hva hvis sosialister og ateister tar feil og lever på en illusjon? Hva hvis Gud og Allah er to vidt forskjellige personer, eller to helt ulike ”guder” , ja, to motsatte guder og guder som overhodet ikke kan sammenlignes og overhodet ikke er kompatible?

Er det da realistisk å tro på fredelig og felles sameksistens på like fot mellom muslimer og vesterlendinger i Europa og andre kontinenter  hvor muslimene nå forøker seg med nær sagt over dobbel hastighet i forhold til vesterlendingene? Er det da sannsynlig at muslimer og ”kristne” kan begynne å snakke det samme språket og forstå hverandre bedre?

Jeg er stygt redd for at svaret må bli nei. Fordi jeg bl a ikke tror på "fornuften" som en Frelser.

Gud og Allah er ikke den samme, de er to ulike guder med to helt ulike agendaer i verden og to helt ulike metoder for å nå sine mål, ja, disse to gudene har i virkeligheten to helt forskjellige mål, mål som ikke kan forenes, nettopp fordi de er uforenlige.

Derfor blir det også en kamp på liv og død mellom de som tror på Allah og de som tror på Gud - til siste slutt.