Utgangspunkt: «Trying to connect the many short and many great dots»
Deler av innledningen:
https://www.jpost.com/opinion/article-874139
- when Allah sits at the negotiontable …
https://www.frontpagemag.com/the-two-americas-2/
- hvem er eliten, og hva er hjemlig?
… the rich simply don’t have enough money to pay for all the
left’s utopian aims. Even if the government confiscated the $2.4 trillion of
America’s 540 billionaires, the amount would cover a bit less than half of this
year’s $4.4 trillion budget. Confiscating the total worth of the Fortune 500
companies, $22 trillion, would barely cover the $22 trillion (and still
climbing by the minute) of U.S. debt. The data used for decrying income
inequality are also misleading: they leave out the value of government transfers
to individuals, for example, and look at a single year rather than tracking
incomes over time, which would show people moving in and out of the upper
quintiles of wealth; from 1982 to 2012, 90% of the Americans on the Forbes 400
wealthiest list had fallen off. Se:
https://www.frontpagemag.com/bad-ideas-make-bad-progressive-policies-bruce-thornton/
Før jeg kommer til indrefileten, og den blir «lang», fordi
du fortjener den:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/treenigheten-og-vare-dagers-totalitre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html
William C. Placher i The Domestication
og Transcendens, 1996, s 88 ff, skriver: … (vi er i ferd med å skape en
rekke husguder …:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html
Niste på turen; … ipsissima verba, ikke ipsissima vox (… hvor
man ikke får med seg fylden). «Verba» blir en altfor snever måte og se og høre
på, i vår sammenheng. Stemmen blir en rettskrivingsmaskin. Se:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/stalsett-og-trumf-hva-er-sammenhengen.html
Stemmen:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/robotstemmen-som-overstyrte-opprret-mot.html
Og et stadig (mer) aktuelt «must»?
https://www.google.com/search?q=semper+reformanda&sca_esv=5a1ec5f7868eb06c&ei=kYQcaZv4GrmWxc8P9dS6GQ&oq=semper+referanda&gs_lp=EhNtb2JpbGUtZ3dzLXdpei1zZXJwIhBzZW1wZXIgcmVmZXJhbmRhKgIIADIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDUjW0QFQiSVYxrEBcA14AJABAJgB5QWgAYAVqgEKNi4xMC4xLjYtMbgBAcgBAPgBAZgCHaAC7hWoAgDCAgsQABiABBiwAxiiBMICCBAAGLADGO8FwgIFECEYoAHCAgQQIRgVwgIIEAAYgAQYogTCAgUQABjvBcICBRAhGJ8FwgIFEAAYgATCAgsQLhiABBjHARivAcICCxAAGIAEGJECGIoFwgILEC4YgAQY0QMYxwHCAgUQLhiABMICBxAAGIAEGArCAgYQABgWGB7CAgsQABiABBiGAxiKBcICCBAAGKIEGIkFmAMB8QUvQFNAVw28EYgGAZAGBZIHCzE1LjEyLjEuNS0xoAfDXbIHCjMuMTIuMS41LTG4B8cVwgcIMC45LjE5LjHIB4MB&sclient=mobile-gws-wiz-serp
Hvor vi finner: … Frasen er en forkortelse av den
fullstendige frasen ecclesia
reformata, semper reformanda (kirken reformert, alltid reformert). Selv
om noen har sporet den til St. Augustin,
ble den popularisert av den sveitsiske reformerte teologen Karl Barth på
1900-tallet.
Forrett:
Hører du noen si at «jeg har gjort meg ferdig med Janteloven
for lenge siden, fordi jeg er «imot den», så kan det kanskje være grunn til å
spisse ørene og du tror kanskje ikke det du hører, at noen kan være så dumme som
å si og tenke og føle og holdne helt i tråd med akkurat det som sies. (Performativt
– ordet skaper det det never – sirkelargument).
Det pussige, eller tragikomiske her, burde stå klart for
enhver, også for «hvermannsen»: Skal man avskaffe Janteloven, har man
misforstått. Riktig nok snakker man om en «lov», men ikke om en formelt vedtatt
lov, slik noen synes å oppfatte den, og selve problematikken.
Like vel sier predikant Hanvold akkurat dette, altså, at han
går mot denne loven, ja, sågar, at han er ferdig med den, så hva mener han, ipsissima
verba eller vox?
Poenget med loven er å beskrive et nokså vanlig fenomen, og
dette at de fleste, dessverre nok, går rundt og tror de er noe, at de er bedre
enn … du vet.
Når predikanten sier at han ikke rammes av denne loven,
bekrefter han selve loven, uten at predikanten skjønner det, og det er jo litt
sørgelig da: Han tror han er bedre, og han tror virkelig at han er noe, fordi
Gud selv forteller ham at det er nettopp det han er, (selv om han bedyrer at
han selv ikke er noe, utenom i Jesus, selvsagt).
Verst blir det vel, når selve Janteloven blir vedtatt
(ironisk) som grunnlov eller konstitusjon og da som et lovverks om er absolutt
bindene for alle og ikke kan forandres, se denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/allahs-og-profetens-lov-i-virksomhet-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-jdene-ma-flykte-og-muslimene-stikke.html
Her følger (snart) et utdrag av en avskrift av en preken
predikanten hold i slutten av november d.a. fra Kongsberg, på Studio Direkte:
Predikanten kommer inn på fortellinger om Pottemakeren fra
Bibelen. Tradisjonelt tolkes disse fortellingene dithen at mennesket ikke kan
frelse seg selv; et kar som ikke duger på dreieskiven, forkastes av Gud
(pottemakeren), rett og slett, og her er f eks kalvinisten White veldig klar:
Vi kan ikke «synergere» med Gud på vår frelse, fordi Gud og hele konseptet
bygger på «monergistiske» tankemønstre. Når Hanvold så trekker inn
Pottemakeren, slik denne beskrives i Boka, kan man få det inntrykk at Hanvold
mener at han selv og vi faktisk kan bli frelst i samarbeide med (synergistisk)
Gud. Vi blir dermed ansvarlig for vår egen frelse, eller det motsatte. Hanvold
henter frem eksempler fra eget liv der ting har gått skeis, men som like vel
fører til suksess, (noe som noen mener er sikre tegn nettopp på utvelgelse og
dermed frelse).
Man kunne tro at han bruker disse faktiske, historiske,
hendelsene, som analogt til dette å bli frelst, og dette å være frelst. Det
virker som om Hanvold tror at hans nåde fra Gud både er uimotståelig og at Gud
vil «holde ham fast» forever, uansett. Men han sier ikke at materiell
suksess, eller suksess med prosjekter (som f eks å starte Visjon Norge) beviser
frelse i seg selv, men det er nære på. Det virker av og til som om hanmener
det, og han kan derfor virke nokså skrytende; og noen av hans publikummere ser
ut til å elske tanken på å bli like materielt (prosjektmessig) like seiersrik
eller suksessfull som Hanvold selv, - men det er en anen sak).
Jeg tror publikum forventes å få eller ha den samme
grunnholdning som Hanvold selv har (selv om den for så vidt er uklar og ikke
uten indre kontradiksjoner). Gud frelsesverk i praksis og i fysisk form av
konkrete helbredelser og andre mirakler, står fast, uansett. Alt står
imidlertid på at man «samarbeider» med Gud, på en måte, samarbeider på en
riktig måte, med den samme porsjon av trosoptimisme, så vil det gå bra, for Gud
bruker også det som først mislykkes (og til det onde) til fordel for det som
alt i alt bare er til det gode, for de som tror rett.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/oppladning-til-neste-postering-sproul-m.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/om-hanvold-og-om-vi-kan-tilgi-oss-selv.html
Hanvold relatert til coram
homnibus og coram deo:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/en-liten-hyllest-til-jan-hanvold-man.html
Hanvold «samlet»:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/breaking-pa-visjon-norge.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/tro-fordi-det-er-absurd-var-jesus.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/er-frelse-mulig-i-dag-er-bare-redning.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/om-hanvold-og-om-vi-kan-tilgi-oss-selv.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/fra-visjon-norge-til-pave-leo-fra.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/a-gi-under-trussel-om-helvete-mulig-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
Hanvold:
… som det står i Salmenes bok, så tenkte jeg, ringte jeg, kan
du si, til han der jøken der, at jeg tilgir, he he he, så vi hadde det i orden
da, amen, for det er viktig å tilgi, vet du, halleluja, men det redda, kan du
si, livet mitt, hadde jeg kjørt den BMW’en, så hadde jeg vært grønnsak eller
død, eh … kanskje Gud sitter der og gir bort bilen din, eller hytta di, det
skjer kanskje brann og du dør, fordi du ga det bort, så redda du livet … amen,
ja … Gud ser lenger fram enn det du og jeg gjør, halleluja, så ikke bare … Han
vill at livet mitt skulle bli redda … jeg gir alle ære til Jesus, det høres
kanskje litt sprøtt ut det der, jeg er ikke så religiøs, vet du … jeg tenker på
2. Korinter, det 4. kapittel, det kan kanskje være noe for oss eller deg, vi
går aldri gjennom trengsler og prøvelser, vi har aldri forkynt det at: Kom til
Jesus, så skal livet bli så lett og … alt ordner seg, liksom, nei, … men du får
evig liv, et nytt liv, og Han er med deg over alt, i trengsler … vers 7, men vi har denne skatten i leirkar, for at den rike kraften
skal være av Gud, og ikke fra oss selv, halleluja, er ikke det herlig? Amen, vi
er bare ei leirkar (sic), og det er jo det Gud også sier til Jeremias, han sier
jo det … gå ned til pottemakerens hus, og se han lager, lissom, karet på denne
dreieskiva, og så sier’n … Og så går det i stykker … og da tar pottemakeren det
opp på nytt, og lager et nytt kar, amen, og det er sånn Han gjør med meg og
sånn Han gjør med deg, det e’kke sånn at Guds plan for ditt og mitt liv, det
kan gå i stykker, for vi er bare et leirkar, halleluja, og det er det vi
skjønner hele tida atte det er bare Jesus, bare Hans kraft og nåde, og det er
derfor Paulus sier det altså, atte, for den rike kraften skal være av Gud, og
ikke av oss selv, og det er nettopp derfor atte Gud fører oss inn i situasjoner
hvor vi i egen kraft, og egen styrke, ikke klarer å gjøre det, så vi opplever
bare den totale avhengigheten av Jesus, … det står: På alle vis er
vi trengt … opp i et hjørne, noen ganger … men ikke stengt (etc) … vi er rådville … men ikke rådløse … forfulgt, men ikke
forlatt, slått ned, men ikke utslått, alltid bærer vi Jesu død med oss for at
også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme, halleluja, … vi dør hver dag … fra vår egen vilje, fra vår egne kraft og styrke,
ikke hva jeg og du kan gjøre, og så kjenner vi det atte OK vi har del i Jesu
død … at Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme, halleluja, og Herren kommer med
styrke og kraft, han gir den trette kraft, og stor styrke, halleluja, vi blir
ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden, for Jesus skyld, … noen
ganger kan du vre så pressa på ulike måter og områder, og du lurer på: Hvor er
Gud hen? … det høres som om Gud ikke taler, Han er stille, lissom, og det er jo
en tøff situasjon, trøkka kanskje med sykdom, det kan være … i ekteskapet ditt,
på det økonomiske, …. det helsemessige … tid er det når helbredelsen kommer? ….
ser Han ikke mine behov osv … men Gud er der alltid, halleluja, vi har bare en
ting å gjøre, ha blikket festa på Han, og da sier Paulus det, men siden … vi
har den samme troens ånd, slik det står skrevet, så tror vi og derfor taler vi,
halleluja, amen, så det som er viktig, det er jo dette her i en håpløs
situasjon, at vi har blikket festa på troens opphavsmann og fullender, altså at
vi ikke blir et offer, … at du legger skylda på omstendighetene, andre mennesker,
eller situasjoner og så videre … så blir du et offer, men det kan du ikke være,
halleluja, for det du er hode og ikke hale … som jeg sier: «vi hakke råd til
det og det», ikke si det, sier jeg, si at du har nok av penger, kontoen er full
av penger, halleluja, selv om hun er blakk og jeg kan være blakk også, ikke
sant? Altså, amen … hvorfor det: Jo, for død og liv er i tungens vold, så
derfor må du høre Guds ord hver eneste dag, fordi troen kommer av å høre, ikke
det du hørte, …. så du har det usynlige for øye, og ikke det synlige, og det er
alltid sånn atte før et gjennombrudd, så er det alltid et trøkk, trengsel, og
vanskeligheter, det slår aldri feil, når Gud har noe på gang, så lukter
Djevelen det, og setter inn sine attakk og angrep, men den som holder ut til
enden (ja, hører vi fra salen), han skal bli frelst, skal bli redda, halleluja,
… dette med vekkelse, også, noen ganger tenker vi, nei, det blir ikke noe
vekkelse, … jo, selvfølgelig blir det vekkelse (ja fra salen igjen), vi tror på
vekkelse, vi lever i vekkelse, halleluja, takk og lov og pris, … halleluja, jeg
mener, det er bare, den innstillinga vi er nødt å ha, eller så … er vi ferdig,
Gud vil bruke oss, takk og lov … så det, dette her atte at vi er trengt, men vi
er ikke stengt, det er ei eller annen gruppe som vi kommer gjennom, og vi er
rådville, og det kan vi være, lissom, men, halleluja, for det vi har Den
hellige ånd, amen, som er Rådgiver, det er det som er så herlig, … hva vil Du,
hvor er løsningen? Amen, for det er det vi tror på, vi tror ikke på problemer,
det er slutt på problemer, det er bare løsninger, det er utfordringer, takk og
lov, halleluja, så derfor ser vi opp til Han, troens opphavsmann og fullender,
halleluja, derfor folkens, så er det dette med at vi blir overgitt til døden …
dette at vi ikke vil be, … de vil ikke lese Bibelen, nei, kjøttet vil ikke evangelisere,
det er bare sånn det er, Ok, så enten må du ta kontroll over kjøttet ditt (ja,
fra salen), eller så tar kjøttet kontroll over deg, og du lever et
intellektuelt kristent liv, at du ikke skjønner noen ting, egentlig, du har bre
teorien oppe i huet ditt, halleluja, så det er derfor du må disiplinere kjøttet
ditt, amen, for å få seier i livet ditt (ja, fra salen igjen), amen, takk og
lov og pris, så derfor er ordet så viktig, amen, det hjelper ikke å gå på møter
og bli bedt for – selvfølgelig helbreder Gud på mange måter, håndspåleggelse
etc, men i det lange løp så må du ta tak i det, det er lettere å få folk
helbreda ute på gata, som aldri har hørt evangeliet, enn folk som har gått i
menigheten i 10 20 år …
Kommentar: Hanvolds preken forsøker nær sagt på alle
vis å fremheve at det er Gud, Jesus, som «gjør det». Det som av Hanvold kan
oppfattes som mislykkede prosjekter, har en mening sett «i Kristus». Og så blir
utfallet like vel godt. Halleluja. Det er bare å se på Hanvolds personlige
bedrifter, som alt sett under ett, ender i seier, uansett feilsteg underveis.
Vi må tro det er Gud og ikke Hanvold. Hanvold selv er bare
en liten drammensgutt. Gud til ære og det fins et helvete å unnfly og en himmel
å nå (eller få).
Men hvem er egentlig Gud her? Hvilket inntrykk får man: Er
Hanvold selve pottemakeren, eller er det Gud som er pottemakeren, som velger og
vraker? Det ligger nær å innbille seg at det er Hanvold selv som bør få æren
for suksessen – han frelser jo sjeler fra fortapelsen, prosessen må være god og
Hanvold likeså. All beundring til Hanvold, alle ære til Gud – og folk forstår
det, tiljubler det, støtter med bidrag og «partnerskap» i Den store
visjonsfamilien. Saken er biff, med Hanvoldshjelp og støtte blir flere frelst
og slipper å havne i ildsjøen. Hvem kan protestere? Hvem vil vel hindre håndspåleggelse
og muligheten for helbredelse, ja, frelse? Hanvold er jo etter eget sigende
bare et lite redskap. Han skryter ikke av sine bedrifter, nei, han adlyder jo
bare, leser 6 kapiteler hver dag, innrømmer å ha har syndet mot sitt eget legeme
(ved bl a ved å ha inntatt for mye sukker, og driver med hagah (se andre
steder på bloggen).
Men – og dett er det store cruxet – er Gud mer lik på
Hanvold eller Hanvold «mer likest» på Gud (både ontologisk og relasjonelt og
operativt). Hvem er mest lik på pottemakeren: Gud eller Hanvold?
Slik han fremstiller saken, må det i alle vesentlighet kunne
sies – ut fra det han selv sier i prekenen over – at Hanvold er mer lik eller mer
gjenkjennelig Pottemakeren selv enn selv Gud er, i dette store narrativet.
I virkeligheten dreier det seg her om noen få enkle
teologiske prinsipper, for de som er interessert og for hvem dette er et spørsmål
om evig liv eller ikke.
Jeg kommer tilbake til dette i forsetningen idet jeg trekker
på spørsmålet om dette å kunne samarbeide med Gud, slik visse berømte teologer
forholder seg til dette, ut fra Skriften selv, dvs til forholdet eller
uenigheten mellom f eks Normann Geisler og James R. White, begge kalvinister, den
første etter eget sigende «moderat kalvinist», den siste en «hardbarket»
kalvinist, slik jeg ser det, (han vil ikke kalle Geisler moderat kalvinist
engang).
Vi skal komme inn på motsetningen mellom monergisme og
synergisme, gjerne kalt ulikheten (og kanskje inkompabiliteten) mellom
kalvinister (og visse «historiske» lutheranere)
og arminianere. Hanvold har selv sagt at han ikke er kalvinist. Han fremstår da
også som en som samarbeider med Gud – men går dette på selve frelsen? Eller består
frelsen bare «i praksis», er troen eller relasjonen vertikalt rettet, eller
horisontalt, i sitt vesen, for å si det sånn? Begår vi den logiske
feilslutningen det er å utelukke et både-og og at dette feilaktig er å
«excluding the middel»?
(… it must be either true or false, with no middle ground,
hvilket ikke kan gjelde absolutt, i henhold til store tenkere … ).
Jeg mener at det er mer fruktbart å se den teologiske
problematikken under synvinkelen coram deo og coram homnibus enn
å snakke om vertikalt og horisontalt forhold (til Gud og selve frelsen).
Geisler snakker mer coram omnibus og heller derfor
mot legitimiteten av synergisme, mens White holder blikket stødig, fast,
konsistent og konsekvent på det tradisjonelle biblisistiske perspektivet.
Okke som, frelse defineres i dag mer i forhold til mennesket
enn til Gud (iflg Skriften selv), vil jeg si. Om dette er bare bra, eller bare
dårlig, får være opp til enhver sannhetssøkende og troende.
Et mulig bærende perspektiv kan her være dette at i islam,
så «opererer» man ikke med den trossetning at mennesket er skapt i Guds bilde. De
fleste muslimer har her intet å innvende, men noen kan selvsagt bli fornærmet,
hvis de blir konfrontert med «dilemmaet». I islam er heller ikke mennesket
vundet til arvesynden eller originalsynden eller de føderale originallastene,
som det kan hete. Å synde i islam, har en helt annen valør og viktighetsgrad
enn i kristendommen, for øvrig. I islam ses synden mer som en «feil» enn som en
grunnleggende gudsbespottelse, med de resultater dette kan innebære. (I dag
trøster hele Vesten seg med drømmen om at alle mennesker kan nøye seg med en
universell eller allmenngudsåpenbaring i henhold til en eller annen oppfatning
av hva som er mer eller mindre naturlig (eller naturrettslig etter naturretten).
I grunnteksten på hebraisk heter det at Gud skapte mennesket
i sitt bilde og til Hans likhet. Noen vil da straks spørre: Hvem har størst
gudsbilde i seg, hvem ligner mest på Gud? Når Hanvold preker om Pottemakeren,
kan det virke som om det er pottemakeren som ligner på Hanvold mer enn at det
er pottemakeren som er Gud. Jeg bare spør. At mennesket ikke kan frelse seg
selv er vel en selvinnlysende sannhet for de fleste i vår kulturkrets, selv om
man kan begynne å tvile. En sangtekst som brukes mye på Visjon Norge er «Jag
har beslutat å følgja Jesus, og jeg ei tilbaka går». Er dette
synergisme, eller monergisme? Ja, men kan spørre, men her gis visst objektivt
sett ingen klare svar en gang for alle. Spørsmålet gir et uavgjort eller et
aldri helt avklart svar, men gjør det noe? Spennende er det lell. Det er ikke
hvordan man har det, men hvordan man tar det, sier Hanvold. Bare man ikke selv
identifiserer seg som Gud selv. Når en person sier at «jeg er den jeg er», så
mener hen neppe at hen er Gud, en egenskap som tradisjonelt bare kan tilskrives
Gud, men, men, vi nærmer oss … Derfor.
I det følgende har jeg «The Potter’s Freedom» av James R.
White for øyet, pluss, selvsagt, «The Justification of God» av John Piper
(begge kalvinister, henhv. 2009 av White og 8. utg. 2004 av Piper). White
kritiserer Geislers bok: Choosen but free, fra 1999. Her bør også
nevnes den meget inngående og interessante Predestination & Free Will
av 1986, der bl a Geisler, Feinberg og Pinnock figurerer som bidragsytere.
Se om Piper og et sitat av ham som vil sjokkere mange i vårt
land i dag, spesielt:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-islam-og.html
På denne posteringen vil man også kunne få mer info og
innføring i forskjell mellom arminianere og kalvinister, og dessuten en om
katolikkenes reaksjoner.
Men først og inkludert:
De fleste i dag, både prester og lekfolk, skulle man tro, og
kunne gå ut fra, vil ikke ha problemer med å godta følgende formuleringer, selv
om de i høyeste grad kan oppfattes som svært problematiske, for frelsens
vedkommende, tro det eller ei:
«En type – fra gresk typos
– kan være en person, en historiske begivenheter/ en hendelse/fortelling/et
hendelsesforløp eller en institusjon i Det gamle testamentes frelseshistorie.
Disse forutsetter eller skisserer en tilsvarende eller korresponderende
virkelighet i Det nye testamentet. «En type» er utgjør derfor en kopi, et
mønster eller en modell som derfor innebærer en ny, større virkelighet. (Ikke
til å forveksle med «topisk teologi», (jfr topic), se Timmermann Mjaaland,
Systematisk Teologi, 2017).
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/ma-du-ha-iq-for-kunne-tro.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/hadia-tajiks-verbale-perle-pluss.html
Hegstad? https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Denne større virkeligheten som typen peker tilbake på,
(eller peker frem mot), kalles en antitype.
Forfatteren av Hebreerbrevet bruker ordet antitype på den
himmelske helligdom i Det hellige land og Den hellige by og Det hellige tempel,
for disse er bare skygger eller typer (av det som kommer eller allerede er
kommet). Se Hbr. 9. 23-24..
I Hebreerbrevet – og i resten av NT - betraktes Israels
historie som en rekke påfølgende typer som finner sin avslutning eller
fullbyrdelse, eller begynnelse, i og med Jesu liv, død og oppstandelse. Som
sådan er denne typologien helt sentral skal man få en avgjørende tolkning av
Guds ord. Og Jesus blir so gar åpenbart som en antitype til de hebraiske
profeter, i og med Jesu forkynnelse, hans helbredelser og omtanke for de
fattige og utstøtte, og hans død nær Jerusalem, Luk. 13. 33.
Typologi må imidlertid ikke forveksles med den allegoriske
metode å tile tekstene på, en metode som i grunnen avviser selve det historiske
i Det gamle Testamentets fortellinger (og historieskriving). Tvert imot er typologien rotfast i de faktiske
og historiske fakta og forutsetter hele tiden historisk korrespondanse
(samsvar).
Antitypene i Det nye testamentet fremhever alltid den nye
typen i den eldre antitypen. Det går ikke bare på at Jesus erstatter templet,
men på dette at Jesus er langt større enn selve tempelet. Jesus er ikke bare en
profet i tillegg til de andre profetene i De gamle Testamentet, nei Jesus er
mye større enn dem. Den nye pakten utgjør ikke bare en «plan B» som Gud
etablerer som en parentes mellom to faser (tidshusholdninger) i sitt
frelsesarbeid overfor Israel. Den nye pakt er av langt viktigere enn Den gamle
pakt (en langt bedre, iflg. Hebr 7. 22, og dette i seg selv gjør Den gamle pakt
«obsolete», - uvirksom - skriver Hanegraaff, Hebr 8. 13. Akkurat som Josva er
en type på Jesus, som ledet Israels barn inn i Det evig lovede landet, er kong
David en type på «kongen over alle konger og Herre over alle herrer», som
regjerer fra Det nye Jerusalem, Åpenb 19. 16. I hvert tilfelle blir det mindre
fullbyrdet i det større.
Antityper kan også tjene som eksempler på fremtidige
fakta, nadverden (eller kommunionen), f eks, er antitypen på
påskemåltidet hvor Gud sparte de førstefødte som ble merket av Påskelammet, Luk
22, Ex 11-12, - Jesus er det ultimate påskelammet som ble ofret. Nadverden er
antitypen til Påsken (Passover) og peker fremover mot … det sanne
Israel, den rene bruden, …. vil forenes med sin brudgom i den nye himmel og den
nye jord, Åpenb 21. 1-2. ….
Hanegraaff skriver: Oppsummert er læren om de siste ting
tråden som vever Skriftens teppe av bilder frem til en herlig (glorious)
mosaikk; typologi utgjør materialet i den tråden som spinnes, se s 532 f i The Complete Bible Answere Book,
2008, av Hank Hanegraaff).
Hvordan ser Hanegraaff «mosaikken» her? Den ligner ikke
akkurat «fruktkurven», som brukes som metafor i stedet for «smeltedigel». En
mosaikk er noe som foreligger i fast form, kan an si.
Hva med grønnsakssalat, eller fruktsalat?
Bitene lager sammen et helhetlig bilde. Men i en modell er det
plass for «forandring», nye momenter, som til sammen ligner mer en ny hendelse
eller fortelling eller institusjon, en for alltid fastlagt struktur, men, men,
vi forstår hva Hanegraaff mener, og at bildet fungerer etter hensikten.
Hentet fra mer lokale forhold, kan det sies, helt
uproblematisk for mange:
«Det Åpenbaringen fører videre fra Daniel-profetien er mønsteret,
modellen. Daniels «Antikrist», Antiokus den 4. er modellen,
forbildet (ikke det forbilledlige, min mrkn.) for Åpenbaringens Antikrist. Også
han skal sette seg i Guds sted, også han skal forfølge Guds folk. For Daniel
var han Antiokus, for Johannes er han inkarnert i den romerske keiser. Modellen
er den samme, men den historiske referanse er forskjellig.
På lignende måte tror jeg vi skal forstå Jesu ord i Matt.
24.15. «Den ødeleggende styggedom» som profeten Daniel har talt om, skal da stå
på det hellige sted – «. Daniel talte om en «ødeleggende styggedom» i Guds
helligdom, (9. 27, 22, 31 og 12, 11), og den umiddelbare referanse var
utvilsomt det Zevs-alter som Antiokus lot oppstille i templet, det
fremgår v 11. 31. Men Jesus tolker dette som et forbilde på hva
Antikristen skal gjøre. Han skal sette seg i Guds sted. Han skal virkelig bli den
«ødeleggende styggedom» som Daniel talte om, Antiokus var bare et
forbilde, en foreløpig modell.
Forbilde, modell, heter på gresk typos. Det er det
ordet Paulus bruker i 1 Kor 10 der han taler om israelittenes gang gjennom
Sivhavet som forbilde på vår dåp: «Alt dette hendte som forbilder (typoi) for
oss». Vi står her overfor et fundamentalt prinsipp for den nytestamentlige
forståelse og tolkning av den gammeltestamentlige åpenbaring i sin helhet: Den
«gamle» frelseshistorien som GT forteller om, er full av forbilder, (nb:ikke
alltid forbilledlige), modeller, mønster på det som Det nye testamentet
forteller om.
Man kaller gjerne denne tolkingsmodellen den «typologiske». Den
har to kjennetegn: Den tar tekstens historiske mening alvorlig. Og samtidig
gjør den historien aktuell.
Det er dette som er det fantastiske i Det nye testamentets
måt å lese GT på. …
Og denne er forpliktende for oss … vi kan ikke gå i en stor
bue utenom … vi må spørre: Hvordan er denne profetien tolket i NT? Det gjelder
ikke bare Daniel-profetien, det gjelder all gammeltestamentlig profeti, og det
er det første spørsmål vi stiller når vi nærmer oss GT. …
Denne regelen syndes det mye mot, og resultatet blir da
gjerne er «profetisk puslespill» der den nytestamentlige tolkningen helt
forsvinner blant alle de fascinerende «bitene» til «puslespillet». … Det går
ikke an å overføre profetiske utsagn om det gamle gudsfolks fiende, f eks
Egypt, Assyria, «Nordens Konge» osv – direkte på de tilsvarende moderne stater,
…
-
Tilbake til James R. White og hans «potter», jfr Jeremia 18.
4-6::
God is the abolutely free Creator, the Potter, who has
completed sovereignity over the pots, humans, who, as fallen creatures, find
their wills enslaved to sin, in bondage and unable to «cooperate» with any
offered grace». s 36.
Man is dead in sin … the enemy of God, incapable to save
himself … does not mean that the image of God is destroyed or that will is done
away with …
God elects a special people unto Himself – His choice is
unconditional and final …
Lazarus – as dead – was incapable to resist the power of
Christ … (does not mean that men have not resisted God’s grace …
When Christ saves one of His elect, He will not fail to keep
that saved person throughout life and safely bring them into His precence –
Christ is able to save perfectly … (Jfr TULIP).
Geisler’s concept of «freedom» insist that man, to be man,
must be absolute free. To violate man’s freedom is to dehumanize … makes
salvation available but leave it to man’s free will … (this is not calvinistic,
sier White, it is armenian descriptions; the final decision is always man’s).
White: Massemedia forteller oss stadig at det finnes «en
gudegnist» i oss, i menneskets hjerte, som bare ligger der og venter på å
flamme opp. Så omseggripende er denne forestillingen blitt at mange kristne har
drukket av denne brønnen av humanisme at man har tillatt samfunnet, heller enn
Skriften, å få bestemme menneskesynet … sml. Ef 2. 3. og Jer 17. 9, Salme 51. 5
og 58. 3, s 80. (We cannot break the bondage of sin, which can only be removed
by a radical change of the heart – cannot start doing good. Spiritual death is
the result of the Fall of Adam …Regeneration must take place first).
Når Geisler mener at vi er født med en tendens til å synde,
men at vi har valget å ikke være bundet av «arvesynden», så går White mot denne
påstanden. s 87. Surgeon: What a vain pretens it is to profess to honor God by
a doctrine that makes salvation depen on the will of man … s 87.
Geisler: God’s grace works synergetically on free will … Faith
is the precondition for receiving God’s gift of salvation … Raith is logically
prior to regeneration …
White siterer den katolske katekisme, 1994: In faith, the
human intellect and will cooperate with divine grace: «Believing is an act of
the intellect assenting to the divine truth bu command of the will moved by God
through grace». s 92. Dette sitatet fra Aquinas brukes flittig av Geisler
skriver White. Og: Synergism is the hallmark of man’s religions: monergism the
mark of the biblical gospel (nb: Hanvold angriper titt og ofte «religion»).
Geisler: Mennsket må være fritt ellers kan Gud lastes for opphavet til det onde
og mennsket kan da ikke holdes asnvarlig. Arminianerne tror at fri vilje er en
del av gudsbildet og det som gjør oss mennskelige.
White: Arminianerne tror at ekstrem kalvinisme tror
at gudsbildet er totalt ødelagt ved fallet, mens Geisler sier at det ikke er
utrensket (erased), men bare (effaced).
White går ut fra at Geisler mener at «Gud ønsker å frelse alle
Han kan», men dette er anathema for den reformerte tro. White påpeker at
Skriftens Gud er i stand til å frelse helt alle de Han vil (desires), ved Guds
utvelgelse.
White presiserer: Det er ikke reformertes posisjon at
åndelig død betyr at all menneskelig evne til å forstå og svare tilbake
til Gud, men at mennesket ikke kan forstå og åpne seg for (embrace) evangeliet ,
og heller ikke svare i tro og omvendelse overfor Kristus utenat Gud først
befrir det fra synd og gir det åndelig liv … s 101
Geisler: Når en druknende person griper etter redningslinen,
så aksepterer han dette som en faktisk redningsmulighet …. White: Dette er den arminianske
posisjonen, analogien er ikke kalvinistisk. «Dead
men do not reach out for anything». s104. Når Geisler forutsetter at
vi har fri vilje, så sier tekstene at det falne mennesket ikke er i stand til å
motta nåden … . Geisler nekter for at for at Guds Ånd ikke kan motstås (i
frelsen). White: Guds valg kan ikke motstås.
Vi ser her at White tenker i det jeg vil kalles
analytiske/logisk formalistisk baner; i nomina mer enn res; ikke i syntetiske
baner, slik Aquinas gjør. Og her har vi med Vestens radikale dikotomier som
følger oss i nær sagt alt i ett. Erfaring/empiri som «frelsende» og sant? Kontigens/inkontigens?
Analytisk/syntetisk? Gud vil det fordi det er godt – eller det er godt fordi
Gud vil det? Non posse non peccare og/eller posse non peccare?
(Augustin-Aquinas). A priori? A posteriori? Term, definisjon, begrep? Nature –
nurture, arv eller miljø? Eksistens eller essens? Res eller nomina? Træll eller
slave? Realitet – illusjon? Lukket eller
åpent sustem? Lateral tenkning? etc etc. (for dette er vel først og frmest
«Vestlig» og derfor «oss, inn til kjernen.
Ligger roten (til frelse eller fotapelse i det lokale, og/eller
står treet på gode godt og vondt plantet i det global evige?
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/et-lite-kosmos-eller-avbilde-for-i-dag.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/arv-milj-eller-intet-i-mtet-med-islam.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html
White kan vise til og går gjennom på sine premissers
overbevisende måte disse bibelversene – fullstendig biblisistisk, (og derfor
helt uunnværlig eller nødvendig, vil mange med fornuft og hjerte i behold kunne
mene), kan vi si, (funnet på nettet):
Unconditional Election
- Ephesians
1:4-5: "For he chose us in him, before the foundation of the
world, to be holy and blameless in his sight. In love he predestined us
for adoption to himself as sons through Jesus Christ, according to the
purpose of his will".
- Romans
9:11-16: "though they were not yet born and had done nothing
either good or bad—in order that the purpose of God by election might, not
depend on works but on him who calls".
- Acts
13:48: "And when the Gentiles heard this, they began
rejoicing and glorifying the word of the Lord, and as many as were
appointed to eternal life believed".
Total Depravity
- Romans
3:10-12: "None is righteous, no, not one; no one
understands; no one seeks for God".
- Ephesians
2:1-3: "you were dead in your trespasses and sins...
and were by nature children of wrath".
Limited Atonement
- John
10:11: "I am the good shepherd. The good shepherd lays
down his life for the sheep".
- John
17:9: "I am praying for them. I am not praying for the
world but for those whom you have given me, for they are
yours".
Irresistible Grace
- John
6:44: "No one can come to me unless the Father who
sent me draws him".
- Acts
13:48: "as many as were appointed to eternal life
believed".
Perseverance of the Saints
- Romans
8:29-30: "For those whom he foreknew he also
predestined... And those whom he predestined he also called, and those
whom he called he also justified, and those whom he justified he also
glorified".
- John
10:28: "[I] give them eternal life, and they will
never perish, and no one will snatch them out of my hand".
- Philippians
1:6: "[B]eing confident of this, that he who began a
good work in you will carry it on to completion until the day of Christ
Jesus".
Vi ser at Geisler tenker mer syntetisk (enn White som tenker
analytisk) og jeg tror det er her «hunden ligger begravet» og «tuen» settes som
verdensstake. Vi må bare rett og slett leve med disse indre motsetningene, - er
og bør f eks, jeg tenker, altså er jeg, eller jeg er fordi jeg ikke tenker )- fordi
de hører sammen, og er både kongruente og nødvendig sammenhengende, i en
kontinuerlig indre og ytre, og gjensidige, kreative agens. Det gjør «oss»
sterke», fordi hele knippet hører selve mennesket til: God og ondt? Ikke noe
mer? Alt er usikkert? Både ja og nei. Helhet og del? Ja, takk, begge deler. Nei
takk, men intet finnes jo ikke!
Fasit er aldri klar og servert på et fat, eller en
gulltallerken. Usikkerheten er del av sikkerheten, og helheten. Derfor både
puritanisme, liberalisme, kontroll og frihet og spenningene – og derfor
sunnheten, innen rimelighetens grenser - og konfliktene dem imellom, pluss,
pluss. Vi får aldri nok fordi vi kanskje allerede har nok for lite fra før. Karismatikken
kan sies å være en flukt fra friheten, men hvem kan og skal og bør eller
ikke-bør styre den, diktere noe annet, selv være i sannhet som selve det bydende
imperativ, som hjemler alt i seg selv, som en alltid tilstedeværende seriøs
mulighet – for tyranner, og psykopater som f eks … ?
A propos: Et dilemma eller et paradoks, eller begge
deler, - tenke lateralt (for frelse – kanskje ikke så dumt, ja, kanskje hele
poenget – for alt og alle kan jo rettferdiggjøre seg både reelt og fantasifull
med at man «har det» fra Gud – eller, jfr islam?:
Noen vil finne trøst hos Justin Martyr: spor av sannheten
kan oppdages hos eldre vantro filosofer som skrev før Jesus Kristus. Disse
lånte fra De hebraiske skriftene, før inkarnasjonen av Logos (Ordet, fornuften
eller den makten, styrken, kraften i den som styrer og opplyser universet …
profetene forutså Jesu komme som den sentrale begivenhet i hele historien …
Det kan også virke som både Heraklit og Parmenides
hadde rett: Den første mente at «alt flyter», den andre mente at virkeligheten
var et kontinuum i og av alle deler; og der forandring bare så å si er bare en menneskelig
illusjon. Eller vi kan snakke med Pythagoras som mene at «alt er tall».
Eller ta Hulelignelsen av Platon: Det eneste de kunne se,
var veggen fremfor seg og Alt er tilblivelse, ingenting er … eller Sokrates,
som spurte: Hva er rettigheter? … eller Epikur: Døden vedkommer oss ikke … eller,
Empricus: Vi tar ikke stilling til om noe er sant eller ikke, og dette gir oss
sinnsro … eller Diagones: Jeg er en verdensborger … kynikerne forkastet alle
sosial konvensjoner … Aristoteles: Mennesket er av naturen et politisk dyr og
alle streber ifølge sin natur etter å vite … og: renselse ved medlidenhet og
frykt … den streke lurer alltid etter rettferdighet og likhet; den sterke er
ikke opptatt av noen av delene … og se litt om Zenon og gåtene – Akilles tar jo igjen skilpadden … se:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/paradoksene-og-vart-instinkt-for.html
Cuiius regio, eius religio? Vet du at hvis du har et hode så
kan du klø deg i kålen? Mennsket er alle ting målestokk. E pluribus unum?
Salatabolle, potetbinge, kurv, smeltedigel eller mosaikk?
Multi – kulti, homo hetero, jo da, diakron og synkron, Logos
eller Gnosis? Politics, policy eller polity? Agape – Eros? På nytt eller fra
Oven? Gi meg et fast punkt, så skal jeg jammen … primær årsak – sekundære
årsaker, integralregning, algoritmer. Hva mer? La langue eller parol? Alleegori
eller metafor? Synekdote, metonymi eller metafor? Ubikvitet? Kan et legeme være
på jorden samtidig som det er i himmelen? Mens sana korpore sano? Autoritær
– liberal – totalitær? Tyranni, diktatur, demokrati? Relativmen er absolutt. Ekstremisme?
Samhold splittelse? Hyperboler? Symboler? Pust, stønn og drønn? Du kan faktisk
bli syk, eller være syk, av friskhet.
Og kjærlighet? Less is more?
Du har hørt det før, og det vil fortsette. Trøst i tørst? Kvantesprang,
mitokondrisk superbia?
E er me2. (Æ e me-too too). Debet – balanse – kredit. Tese –
antitese – syntese. Ikke greit å holde orden på alt dette, men til hver sin
tid, på hvert sitt sted, veldig OK. Skillet f eks mellom Øst og Vest. Identitet
– inkongruens, kompatibel -ikke-kompatibel. Alle skal med. Det vil gå seg til. Deen
er bedre enn religion? Og du forstår. Tid og evighet. Lokalt og globalt – når,
hvor? Hvem, hva, når og hvorfor? Syntese og analyse. Humor alvor. Tragedie –
kaos – humor. Bananskall. Banalskall. Etikk, estetikk og hikk.
Kontrast eller sammenligning – epler eller pærer eller
begge. Konsistent, inkonsistens. Sublimt – grovt. Platt, plukk og pukk. Transcendent
– immanent. Ekte falsk. Nominativt – analogt – presupposisjon. Ingenting er i
ånden før det var i sansene. ? ? Tabula rasa, tilbakevist. Og den hermeneutiske
sirkel – er en sirkel. Tåken blir tettere. Ah ha: Parablene, lignelsene. Forløsning
bedre enn forsoning? Emokrati? Lav impulskontroll?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/reformasjonen-som-imploderer-og.html
Og: Logisk feilslutning: Erasmus bruker en deduksjon
(slutning) som sier at siden en sten ikke kan fly og Nille ikke kan fly, må
Nille være en sten. … (Aristoteles, neppe).
Relax and make yourself comfotable, as long as you can, if
you can.
Og mye mer, å stri med, glede seg over og leve for og med.
Uten å gå «mad». Bomme på målet. Behov for synd, skyld, nåde, mildhet, (cyrie
eleison), forsoning, forløsning og frelse og eller katharsis?
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/3-syndene-og-synden-islam-kristendom.html
Trope? De levende organismer har sanseorganer, forskjellige
forestillingsbilder. Eplet er gult eller rødt for øyet, søtt for smaken; typos,
tropos. Doxisk.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/kjempefarlig-stort-fakkeltog-for-strre.html
Faktarute: Den katolske doktor, Thomas Aquinas om tro,
sitert i Geisler bok om Aquinas, s 62 ff: se: https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-gud-gud-og-allah-diskuteres-i-den.html
og: https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/personlighetstest-kommer-du-noen-gang.html
Tro defineres da som en sinnets vane – habit – og hvor
det evige livet begynner i oss og som får sinnet til å istemme – assent – til
ting som ikke er for hånden, (eller synlige). Tro skiller seg fra viten –
science – idet troens objekt ikke kan sees. Tro skiller seg også fra tvil,
mistanke eller mening – opinion – idet det foreligger bevis – evidence – som
støtter den.
Aquinas siterer velvillig Augustin: «tro er en dygd som
medfører at ting man ikke ser blir trodd … å tro er en mental handling hvor man
istemmer til den guddommelige sannhet i kraft av den viljesbefaling som drives
frem av Gud gjennom nåde; i denne prosessen står handlingen under kontroll av
den frie vilje og retter seg mot Gud. Troshandlingen er derfor
fortjenestelsfull. dvs at man blir belønnet for å tro på det man ikke ser. Det
er ingenting fortjenestelsfullt i dette å tro på det som sees, siden troen ikke
er involvert. «Filosofene» tvinges til å istemme på grunnlag av tilstrekkelige
bevis. Slik er istemmelsen ikke fortjenestelsfull».
Troen er en mental handling inkludert i viljen. … «Vi har
konkludert med at tro er en bevisst handling under innflytelsen av en vilje som
styrer den mot istemmelsen; troen utledes dermed både av bevisstheten – the
mind – og viljen, og hver av dem, slik vi har vist, kan ut fra sin natur
perfeksjoneres ved å trene den opp (til å bli en vane). Dersom en troshandling
skal være ubetinget god, må derfor vanen være til stede i både bevisstheten og
viljen. Vi kan med andre ord ikke bli frelst hvis vi ikke er villig til å gjøre
noe med troen. Frelsende tro vil produsere gode gjerninger.
Tro er fortjenestelsfull fordi den impliserer viljen til
å tro. Den er avhengig av viljen i tråd med selve dens natur. …
Selv om Aquinas ikke egentlig skiller troen fra
fornuften, så skjelner han mellom dem fomalt. Vi kan ikke både kjenne – vite –
og tro samme ting på en og samme gang. … Det er umulig å ha tro og
«vitenskapelig viten» om den samme tingen.
Troen objekt står over sansene og «forstanden». Troens
objekt er det som er fraværende fra vår forstand (understanding). Som Augustin
sa: Vi tror det som er fraværende, men vi ser det som er foreliggende. Så vi
kan ikke bevise og tro (på) den samme tingen. … En og samme person kan ikke
både ha tro og bevis for det ene og samme objekt.
Frykten for at det motsatte skulle være sant gjelder ikke
i trossaker. For troen bringer med seg en større forvissning (certitude) enn
det fornuften bringer med seg.
Den viten eller kunnskap troen innebærer, forutsetter
naturlig kunnskap, på samme måten som nåden forutsetter naturen. Troen er
avhengig av viljen og forstanden (understanding). … Og siden kjærligheten
innebærer perfeksjoneringen – eller bedre: fullkommengjørelsen – av viljen, så
er troen formet og fullkommengjort ed kjærligheten. Ikke bare er kjærligheten
nødvendig for å fullkommengjøre (foredle, utfylle, rense?) troen, men nåden er
nødvendig for at troen skal kunne produseres. «Nåden er den første – dvs lengst
«unna»- fullkommengjøringen av dygdene, men kjærligheten - charity - er
dens nærmeste fullkommengjøring.
… det var nødvendig at den urokkelige visshet og sannhet
angående guddommelige ting skulle bli presentert menneskene via troens vei. …
Sikkerhet når det gjelder guddommelige ting beror på tro.
… Skal mennesket kunne lære å kjenne sannheten, trenger
mennesket guddommelig assistanse slik at sinnet kan blir beveget av Gud slik at
det kan realisere seg selv (actualize). Mennesket trenger imidlertid ikke noe
nytt lys, et lys som utfyller hans naturlige lys, for i sin alminnelighet å
kunne lære seg sannheter å kjenne, men bare i visse tilfeller som transcenderer
naturlig viten (eller kunnskap).
… Men menneskets intellekt kan ikke kjenne dypere
realiteter med mindre det er perfeksjonert ved et sterkere lys, som f eks det
lyset profetiene vitner om; og dette kalles nådens lys, i den grad det utfyller
naturen.
… Aquinas tror ikke at synden har ødelagt vår rasjonelle
evne, våre fornuftsevner, for da ville ikke mennesket lenger være i stand til å
synde. … Mens fornuften ikke kan begripe troen, så er den innledningen til den
(the preface to it).
… Hvis fornuften skulle være troens basis, ville ikke
troen bero på et fritt valg fordi den da ville være en istemmelse forårsaket av
bevisstheten eller sinnet (the mind).
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Jeg må bare presiserer før vi går videre: White
presiserer at kalvinismen ikke sier at … «total depravity» (helt igjennom
fordrevet natur) does not mean that man is as evil as he could be (før frelsen)
… not that the image of God is destroyed, or that His will is doneaway with … s
39.
https://www.google.com/search?q=is+geisler+calvinist&sca_esv=fcbfcae5e87b23b9&biw=411&bih=755&ei=gG4jacmJEamIxc8P4_Pd6QM&oq=is+geisler+calvinist&gs_lp=EhNtb2JpbGUtZ3dzLXdpei1zZXJwIhRpcyBnZWlzbGVyIGNhbHZpbmlzdDIGEAAYFhgeMgYQABgWGB4yCxAAGIAEGIYDGIoFMgsQABiABBiGAxiKBTILEAAYgAQYhgMYigUyCxAAGIAEGIYDGIoFMgUQIRigATIFEAAY7wVIotEBUJIRWJO-AXACeACQAQCYAesBoAGBF6oBBjAuMTkuMbgBA8gBAPgBAZgCFKAC-BeoAgDCAgoQABiABBhDGIoFwgIFEC4YgATCAgsQLhiABBjRAxjHAcICBRAAGIAEwgIIEAAYFhgKGB7CAgcQIRigARgKwgIEECEYFZgDAfEF67x1LIWQcmCSBwYwLjE5LjGgB7V5sgcGMC4xOS4xuAf4F8IHBjItMTguMsgHdA&sclient=mobile-gws-wiz-serp
https://www.google.com/search?q=is+geisler+amyraldian&sca_esv=fcbfcae5e87b23b9&biw=411&bih=755&ei=YXEjaZmrA8yL7NYPw8mLSA&oq=is+geisler+amyraldian&gs_lp=EhNtb2JpbGUtZ3dzLXdpei1zZXJwIhVpcyBnZWlzbGVyIGFteXJhbGRpYW4yBRAAGO8FMggQABiABBiiBEio_gRQu8sCWJLmBHACeAGQAQCYAdUBoAHXF6oBBjIuMTguMbgBA8gBAPgBAZgCFKACixeoAgDCAgsQLhiABBjRAxjHAcICBRAuGIAEwgIFEAAYgATCAgoQLhiABBhDGIoFwgILEAAYgAQYkQIYigXCAgYQABgWGB7CAggQABgWGAoYHsICBRAhGKABwgIHECEYoAEYCpgDAPEFf1u-8yNi26KSBwYxLjE4LjGgB4xasgcGMS4xOC4xuAeLF8IHCDAuMi4xNi4yyAdm&sclient=mobile-gws-wiz-serp
https://www.google.com/search?q=tulip+calvinism+vs+arminianism+chart&sca_esv=fcbfcae5e87b23b9&biw=411&bih=755&ei=Mm4jafeWC6WWxc8Ps6rvuQQ&sclient=mobile-gws-wiz-serp&udm=50&fbs=AIIjpHxU7SXXniUZfeShr2fp4giZ1Y6MJ25_tmWITc7uy4KIeoJTKjrFjVxydQWqI2NcOha3O1YqG67F0QIhAOFN_ob1xGdzU5Cnyn-oUzTul2B5TfPM2NnDzLPgL0CyoIAnI3TPm3GbtW1P5hWx2UQWr3f83bnlNqgtjIiyxTxr2apVrMYPv4UpjuPG-EMKbXUxSZu21DWv&ved=2ahUKEwjwiIqnjomRAxWuVPEDHROqAkIQ0NsOegQIBBAB&aep=10&ntc=1&mstk=AUtExfD4Li4cEWM5-62WSIyZWE4IyPfA_41aWJ4TILvH6d7AY3_qaUVHTuqOr9o9Had2riM2-4zWp1tqwo7ztzL7QmlvL5VpMkVBAKro20QQKQOHAXL64SC24iFWZXmVUuRWhJjSiVDlKD8skIjOg630DjP3dF8ldN_PpbkCD4QKwvBvsZ3lE7jrN96Cbw1NfSRU9OVTtS2W9UpSkLMIIOY6ZyyRaQcKNs8livfHR8t7Hr5QVg1DA_a9I3R6IQ&csuir=1
https://www.gotquestions.org/Sandemanianism.html
https://sb.rfpa.org/who-were-the-marrowmen/
https://en.wikipedia.org/wiki/Marrow_Brethren
Og vanskeligere kan det kanskje sies og gjøres, se denne fra
noen hundreår tilbake, i Skottland primært!:
Auchterader Creed: «It
is not sound and orthodox to teach that we must forsake sin in order to our
coming to Christ».
The General Assembly condemned the statement (1717) … they
were opposed by the Neonominians who saw faith and repentance as fullfulling
the legal conditions of th «new law» that was necessarty for salvation … (s 70f
i A field Guide on FALSE TEACHING, 2003, Ligonier Ministries, (Sproul).
«What is true religion? … Edwards:
It is what we today call an existensial meeting with God … God and myself, these
«two only realities» … for Edwards something that belongs to the heart».
(Fra The Puritans, D. M. Lloyd-Jones, 2016, s 357).
https://www.gotquestions.org/Sandemanianism.html
https://sb.rfpa.org/who-were-the-marrowmen/
https://en.wikipedia.org/wiki/Marrow_Brethren
Kanskje litt vel mye bakgrunnsstoff?:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/reformasjonen-som-imploderer-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
Generelt og mulig «universalistisk»:
«To «forsake sin»
means to abandon or give up sinful practices and attitudes completely.
It’s an activ decission to turn away from wrongdoeing and is
often seesn as necesseray part of true repentance. This includes feeling genuin
regret, confessing your sins, and then making a conscious effort to stop the
sinful behavior and follow a new pathof reigteousness. … involves a choice … to
give up sinful habits … and in thought. It is not a passiv feeling … requires
prauing more … avoiding situations … change of heart … God’s help is necessary
to overcome sin … (hentet fra nettet).
Spørsmål noen kanskje vil stille: Do we forsake sin in
order to come to Christ, or do we come to Christ in order to forsake sin?
(Også hentet fra nettet, jfr «The Marrow Controversy i Skotland på
17-100-tallet).
(Monergism goes wrong in denying that human beings are able
to cooperate in the process of regenereation and salvation, kommentar på nettet
22022014).
Egenkommentar: Vel, så mye om Hanvold som Potter, for
denne gang. Vi må videre, for å utfylle litt om endetiden og utdraget fra Hanegraaff
og Skarsaune om typologi, type og antityper.
Jeg lurer litt på hva Hanvold mener når han snakker om at
han holder følelser og omstendigheter utenfor. Og hva man egentlig mener om
«synd» og relevansen av den i kristenlivet i dag. Jeg har hørt det er sagt noe
nonchalant på et barneprogram der på kanalen «at synd og sånt» kan man nærmest
hoppe over, og i «voksenprogram» hører jeg en innhyrt gjest fortelle at vi må
kaste synden bak oss, at vi ikke trenger å ha med «det der» å gjøre … så hva
skal man tro?
Som vi så over, - Auchterader Creed: «It is not sound
and orthodox to teach that we must forsake sin in order to our coming to
Christ» - så er det i så fall ikke helt fremmed i kristen sammenheng at man
«forkaster» synden. Er det dette Hanvold forsøker å innynde seg
med?
Eller lar Hanvold seg primært styre av dette: «What
is true religion? … Edwards: It is what we today call an existensial meeting
with God … God and myself, these «two only realities» … for Edwards something
that belongs to the heart». (Fra The Puritans, D. M. Lloyd-Jones).
Sist søndag hadde Veronika Sandaker et flammende innlegg på
Studio direkte på kanalen.
Hun forteller beskjedent, men like vel ildfullt om at hun da
hun var mellom 13 og 19 år og hadde syndet litt, drukket litt alkohol etc.
Først da hun kom inn i Visjon Norge, fikk hun «the real thing», nemlig ånden,
slik jeg tolker det.
Hun etterlyste vekkelse med ild, en tanke Hanvold selv
støtter og snakker om nødvendigheten av. Hun forteller om at hun daglig må bli
fylt av Ånd og ild. Hun er en flammende taler, for å si det sånn, ektheten er
påtakelig, bekymmeret for Norge og alle, er i fokus, og kraften i dette ser ut
til å virke, man klapper fra salen etc.
Noen vil kanskje synes synd på Veronika. Hun forteller om
sin og Hanvolds begeistring for Howard Rodney Browne, (som jeg omtaler annet
steds her, med bakgrunn fra Hank Hanegraaff, se under).
Jeg forsøkte å sette ord på det og slo opp på nettet: Hva
betyr «Spiritusime»? Men fant ikke noe, ord
ukjent: Jeg må ha kommet på ordet helt av meg selv … ! Så hva legger jeg i det?
Jeg tenker på «entusiasmen» og Luther.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hvem-sier-du-at-jeg-er-et-lite-dykk-i.html
Om Münzer, polygami med mye mer:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/09/fjern-sikkerhetsbeltet-vi-er-i-ferd-med.html
Det er lett å få sympati med Veronika, så varm som nå hun nå
engang er, så glødende og intens for saken, så lojal overfor sin mentor, så
medfølende, kan vi si, Jan Hanvold: Frelse så mange som mulig, og ja, hun kan
takke - og faktafeste det denne kvelden, etter «noen misjonsturer» på by’n, sammen
med andre som hun har inspirert, innad i fokken, på gatene i lille Kongsberg
med den store historien.
Men «forsaker» hun synden? Å, ja, det må vi tro og
forutsette. Men hvordan? Hvor sentral eller desentralisert er synden? Behovet
for renhet er klart til stede, akkurat som det er for Hanvold selv.
Veronika ser ut til å ha blitt en slags «spirituiker»
- en «addict» av Ånden og påfyllingen, for henne selv en helsebringende
prosess, hver dag, vil jeg tillate meg å tro. (Sikkert et veldig upassende ord,
en ubrukelig term, men, men).
Det virker som hun er blitt helt avhengig av å døpe seg på
nytt, på en måte, hver dag, - ikke helt ulikt Luther som snakket om æ «døde»
den gamle Adam daglig, (fordi vi både er syndere og frelst» samtidig, hele
tiden?). I kirken ellers, nøyer man seg med å være døpt en gang, for resten av
livet. Her må dåpen gjentas og gjentas – antakelig fordi man ikke er sikker på
frelsen, eller fromheten, som man aldri kan få nok av, akkurat som Luther før
«tårnopplevelsen», Luthers omvendelse der og da. Frelsen er for Veronika noe
man tar som en selvfølge, ironisk nok; man er sikker på å havne i himmelen, i
og med bortrykkelsen (se andre steder på bloggen). Åndsdåpen, eller gjendåpen, og
til og med tungetalen, er forutsetningen for frelsen, men er visst ingen
garanti for korrekt fromhet, garantert frelse, eller sann helliggjørelse, like
vel?
Det kan virke som barnedåpen ville ha vært en lettelse for
mange, - man får legal mulighet til å foreta seg noe annet enn å søke «påfyll -
sett i det jordiske langtidsperspektivet, oppgjennom livet. Før i tiden var det mange prester som pukket
på dette; det ble det slutt på for noen år siden. En gang døpt, alltid døpt, i
stedet for å søke påfyll hver dag, dag på dag, hele tiden? Hvorfor ikke? Det
ligger stort rom for kreativitet og arbeidsflid og fryd over yrkene sett som
kall, (fra Gud), som Luther kaller dem.
«Vi kan ikke alle bli tiggere», snakket Luther om, og tenkte
på resultatet hvis alle skulle bli munker eller nonner. Han var inne på noe.
Litt «generelt» før jeg går videre: I tradisjonell,
vanlig, kristendom er følgende fundamentalt og forstått av de fleste, og noe de
fleste, lunkne eller ildfaste, har et visst forhold til:
Skapelse, syndefall, forsoning og gjenopprettelse.
Og der har vi den store fortellingen. Selve narrativet, (som
nå, i resten av verden, er tapt for godt, skal vi tro noen «lærde». Myten om
man vil – men derfor ikke lett å «unnfly».
Hva med: Hovmod, grådighet, utukt, misunnelse, fråtseri,
vrede og latskap? (Av noen kalt dødssyndene eller av atter andre mer «blyge» og
ikke-fornærmende, som lever i frykt for å fornærme eller krenke noen).
Og gjerrighet? Vel, så, og du skal høste, sier
karismatikerne. Jo mer du sår inn, jo mer får du tilbake. Det står i Bibelen.
Også dette med tiende. Enhver karismatiker vil neppe fornekte dette og betale, pliktskyldigst,
for den gode – eller sin egen dårlige? - samvittighets skyld, og – for å få
tilbake mer enn det som gis, i en eller annen form, visstnok.
Karismatikere ser ikke ut til å nøye med det helt store –
sjels- og hjertegjennomgripende, og omfavnende, ja, alt-omfattende - i
denne enkle fortellingen; de stiller seg til rådighet for noe mer, mer opphøyd,
enda mer sikkerhet, enda mer tro; dekan være ute etter noe mer, en ekstra
fortjeneste, en egenskap i tillegg, og å påta seg mer enn bare villig en ekstra
tjeneste, kanskje mer krevende enn noe annet, med alt de har.
Slik er det med tro: Jo større behov, jo mer får du, sies
det. (Programleder Liv Søvde Kallevig, i et annet program, forteller at hun vil
gjøre det Far i himmelen vil hun skal gjøre, - er det ikke mektig, stort,
gripende, ærlig, forbilledlig og vakkert? Og kommer nesten på gråten. Det er tydelig det
her foregår det mye på innsiden, som det gjør hos Veronica; er ikke følelsene
her viktigere enn både tungetale og det daglige påfyll av Ånden, medfølelse,
innlevelse, håp, mening, tro – visjon, og hjelpetrang (og kanskje trang til å
betale tiende?). Liv synes å være den eneste som vet å forstå å
oversette med å overlappe den hun oversetter direkte nå hun har gjester i
studio, slik at det blir mer flyt i det både intervjuer og intervjuobjekt sier
og forsøker å få frem. Mange andre oversettere venter høfligst med å oversette
setning for setning, slik at det hele blir svært oppstykket, og mange lyttere
blir utålmodige, dette bare for å nevne en detalj de aller fleste, riktig nok,
gladelig bærer over med, for alt skal jo tjene Herren, ikke sant?
Ingen kan betvile at Veronika – på sin side – også mener
det; og alle skjønner jo at dette er stort og ikke til å forakte; man kan
gjerne lese seg opp på Freud og Marx, men det kommer man ikke langt med, og man
vil vel neppe med Freud forstå bedre hva islam er og hva islam vil innebære, (ved å bi karismatiker).
Det høres «teknisk ut». Og er det. Gjør du A, får du B. Mer
eller mindre garantert, det kommer an på hvor stor din tro er, i hvert fall
ofte, vil jeg tro. «Det virker» sier karismatikere og ler og koser seg nærmest,
som litt overaskede barn som med store øyne får leketøyet til å virke etter
egne kommandoer. Alt helt på verdslig
vis. (Jo «voksnere» man blir i disse miljøer, jo mer ler eller skratter
man når miraklet inntreffer, når man får omvendelsen eller Den hellig Ånd og
kan begynne å tale i tunger – på egenhånd, fordi på «egenhånd» betyr for mange
Den hellige ånd.
Veronika er helt klart et menneske med stor «nød» for de som
kanskje vil gå fortapt (en bedre oversettelse er kanskje «de som vil gå tapt». Hun
vil hjelpe folk over kneiken og utstyre dem med helbred og helbredende gaver,
helst. Selv er hun hel, helbredet, fullkommen, men ikke perfekt, vil jeg tror
hun tror hun ikke er. Hun har omsorg, også for verdens fortvilte og alle
verdens forvillede.
Så hvem kan betakke seg for Veronika? Hvem kan kritisere
henne? Hun er da ikke farlig, hun er jo bare bunn ærlig, som vi sier. Varm. Hun
er på livets høyde, stråler, er vakker, pågående, snakkesalig, beåndet. Hun får
brukt alt hun har, og er, og er fornøyd; hun har finnet meningen og sannheten,
hun er trygg på det, frelst. Født på ny. Noen bedre?
Hun kler av seg og sitt følelsesliv i Kristus, på en måte,
eller avkler seg, gir det et mer fyldig bilde? Apostelen Paulus snakket mye om å kle seg,
eller dekke seg, i Kristus. Paulus har stor «nød» for nakenhet, det mennesket
som «liger under». Han vil beskytte troende fra fornedringslegemet, eller
skammens legeme (?), fra å bli kledd naken, og sårbar på det mest ydmykende, som
individ og troende. Vi skal slå beltet om livet, kle oss i brynje, med skjold
og sverd, alt i åndelig forstand, metaforisk. Eller? Skal det være så
spirituelt?
Her skal det indre menneske, og helt nye menneskets indre
beskytte. Vi skal kle oss i en habitus, ikke vike unna fra strid. Kristne er
egentlig krigere, og kan med sikkerhet regne med å bli forfulgt. Vi må ta hjelm
og brynje på. Det er legitimt. Selv er vi ikke mye tess innvendig, uten den
ytre nåde, kledebonet.
Paulus er ikke interessert i vår indre, ofte skrøpelig
verden, vår psyke, våre høyst private og ofte mikroskopiske tragedier (kanskje
spesielt for hypokondere eller folk som gråter for det minste skrubbsår og
forventer helbredelse der og da, hvis ikke …) . Her er ingen grunn til å sture,
selvpålagte «vondter» er irrelevante,får en inntrykk av, (men ikke
helt); det er budskapet (både i intellektet og i kroppen, både i emosjonene og
i kognitiv rasjonalitet som teller og som virker. Det er snakk om å ta på seg
en ny maske, ikke kaste alle masker, alt rollespill, all sentimentalitet. Så
gled dere, da, står det. Vær takknemlige praktisk talt! Objektivt. Det kommer
an på hva du kler deg i: Kler du deg i Kristus vinner du mer enn seier; du har
valgt det største narrativet; du bygger da liver ditt på selve myten, myten om
oppstandelsen, som angår deg, helt inn til margen, så å si. Ofte blir det da
myten i seg selv som redder, frelser deg, fra dødens makt og endelige sluttord.
For Du skal oppstå! Veronika synes
overbevist om at hun (sammen med kollegaene) primært skal opprykkes med
Kristus, der han kommer på skyen. Slik trenger man ikke frykte endetiden, men heller
ønske den velkommen, så snart som mulig, Helst i går. (En forkynner sa i går at
han kunne garantere deg, lytteren, at hen vill komme til himmelen, hvis
hen ber «frelsesbønnen», etter ham, (eller andre som leser den opp), som det
heter).
Det ytre plagget synes for Paulus ikke bare å være for
beskyttelse, men også for skapelse; den styrker troen innvendig, selv om troen
er utvendig, men innkledd. Den bidrar
som en gave, en nåde, fra Gud selv. (Husk Gud sydde klær av skinn til Adam og
Eva! vil jeg legge til).
Så kle oss i nåden! Troen er en vakker og for så vidt
uskyldig bunad og en uniform, metaforisk, selvsagt, med denne erkjennelse: Vi
skal ikke forlange et helt ut perfekt indre, for vi kan jo like vel ikke sjekke
det indre menneske, - som jo er nakent og «i forderv». Vi kan ikke påberope oss
å vite noen om det indre mennesket som befinner seg under dekket, under
drakten, under klærne. Med brynjen på, som er en krigsutrustning. (Vi ser noen
ganger på kanalen at det står en full middelalder-rustning utplassert i
rommet).
Vi skal ikke forakte den tro som kler seg i Kristus og dømme
noen for å mangle «indre» tro, i den mening at en slik indre tror er sterkere
og mer frelsesringende, enn det som viser seg når vi tar den fulle rustning på
…
Paulus så nok ganske sikkert ikke for seg noen moderne
moteshow, en skjønnhetskonkurranse eller klesmotekonsern; han så kanskje er
glimt av Tiberius som i romersk kledning la Jerusalem i grus? Eller lengre frem
mot Konstantin, som muliggjorde er helt utrolig og stort og mektig kirkelig hierarki
som ville støtte keiserne, mot på sin side å få tildelt økonomisk og åndelige støtte
fra ham?
Det fins ingenting som tyder på at Paulus tenkte på en «cat-walk»
her, selv om Roma jo liker å fremstille seg i prektige og prangende, gull- og
edelstensbeslåtte bunader, tilhørende det
mektige hierarkiet, rikdommene og stillingsbeskrivelsene, ved visse
anledninger, og for å bekrefte også verdslig makt. legitimitet og autoritet.
Paulus oppfordrer selvsagt ikke til hykleri når han nevner
dette med å «kle seg». Påkledningen skal symbolisere noe, reelt, dog, den skal
vitne om makt, visshet, identitet, tilhørighet i noe større; i det dypeste av
eksistensen, for hvordan være sikker på at en er ekte sette utenfra, fra de
andre, og ikke minst: innenfra, inne i en selv – er man skråsikker? Tenger man
ingen korreksjon, ingen supplering, ingen nye innsikter? Stil i utsikt selve
intetheten, eller tilintetgjørelsen?
Formen både skjuler, beskytter og forkynner eller
tilkjennegir. Den verner – og er mulig å legge av seg, ved da å forandre seg,
tilpasse seg, gjøre seg naken og liten, svak, hjelpetrengende utover hva formen
i seg selv kan bidra med; formen kan fjerne eller lindre «selvtvilen», styrke
en i troskampen, omforme anfektelsen, for å styrke den og for å kunne frigjøre
seg fra den.
Kledet, påkledningen, er også en uniform som signaliserer
relasjoner til andre enn sitt eget private liv; formen er, på en måte, «det»
objektive med en, og den bevegelse man legger seg inn under. Er ikke rustningen
et klarsignal for utmars?
Inderligheten skjules, men det kommer an på hvem som ser og
betrakter utenfra. Man gjør det ytre aspektet beskyttet og respektert, for
kledet referer til gruppen, som har dette felles, noe, en agns, som ikke kan
rokkes, men som like vel kan være både fleksibelt og kreativt, innstilt på «det
nye». Man ber om å bli født på nytt, eller ovenfra, det kommer vel ut på ett.
Ingenting kan presses inn i en form for alltid, og
dette vet man, men i situasjonen som den er nå: her er jeg, jeg tilhører, jeg
er ikke alene, jeg har støtte fra Den høyeste og eneste, «vi har sett noe og
fått det gratis» og bygger på det, på troen, som er den høyeste form (om ikke
uniform); selvet og selvfølelsen styrkes, egosenteret svekkes lunt og kreativt,
man forbereder seg samtidig på noe nytt, nye utforinger, nye oppgaver, det vil
bli stadig nye ting å skjøte om i Herrens have og man vet det; man lærer seg
tålmodighet, kunsten å kunne avvente, endre premisser; man får, blir gitt, og
tilkjemper seg legitimitet; kledebonen kan være felles, utbredt i bruk,
noe som styrker, gir styrke, selvsikkerhet, det motsatte av motløshet, vi klarer
noe sammen, vi leverer, vi ser resultater, vi lever ikke bare for oss selv, for
å få tilfredsstilt det egne behovet for inderlighet (som kan slå ut i
sentimentalitet, som vi ikke trenger og som ikke vil hjelpe noen og ikke avhjelpe
noe i det som situasjonen krever;
Kledebruken er en talehandling, som kan hielpe og beskytte i
seg selv, passivt til sted, like vel levende og aktivt, agensielt; det
representerer en troshandling, et slags stilleben blant mange urolige og
vanskelige og fremmede ord og vendinger; det rent verbale eller semantiske, det
fonetiske, og det syntaktiske skyves i bakgrunnen, for det verbale kan
oppfattes som bare ord, som ordvaner uten tro og ekthet, visjoner, hjertevarme,
felles mål, kjærlighet. Kledet får reservert det verbale til noe i det indre,
det uutsigelige, uformulerbare, det som understøtter bekjennelsene, det som transcenderer
det muntlige og skriftlige, og som ligger i det mystiske, den virkeligheten som
er der som overtreffer alle konflikter mellom res og nomina, (tingen or
ordet). Kledet, påkledningen, dekket, verner om det man ikke kan hykle om, så
langt man evner å forstå dette; det viktigste er gudsrelasjonen, den ovenfra,
og den innenfra og nedenfra eller innenfra en selv, for hvem er Gud? Ja val,
Ordet, så klart, visdommen, men Gud lar seg ikke bevise, trekke ned på jorden;
ingen kan romme hele Gud i sitt lille, egne hjerte. Det må være noe som
forbinder oss utenfra oss, og som leder oss inn til en kommunion, et
felleskap av hellige, med både levende og døde.
Plagget er et støtte- og hjelpemiddel til beskyttelse av det
indre, det helt private, dybdene, om en vil, i en selv, renheten der, det sted
hvor ingen hykling eller forstillelse er mulig. den relasjon der bare Gud
kjenner hele sannheten, og som kan skjenkes oss, faktisk og reelt, bare man
tror (og ikke trenger å bevise hverken overfor seg selv eller fellesskapet). og
det er dette som er det hellige, det som ingen får berøre, bruke, forføre påvirke
eller ødelegge, fordi man mangler retten til å forsøke seg på dette. Kledet
reduserer en kanskje altfor stor og intens åndelighet til det håndterbare,
konkrete og synlige og sansbare.
Hva med rustningen? Den er mer enn bare en uniform. Den er
faktisk en krigserklæring, en proklamering, man har valgt side – for romerne,
for Romerike? Vel, Jesus var i det meste av sitt virke vennlig stemt overfor romerne,
og noen mer eller mindre forskere hevder nå for tiden at Paulus var en
rekruttert spion for romerne, med tanke på keisernes (alltid prekære og
strategiske) behov for å holde jødene i sjakk som undersåtter (se …. ).
Vi hører ellers, titt som ofte: Dere skal herske med
Kristus! Rom 5. Kanskje ikke rart at statsprester i sin tid fikk hvit krage og
sort kappe, eller kjole. Hvorfor? Jo, fordi kroppen skulle skjules, under
er alle like for Gud, ikke kroppen, men budskapet og virket var jo det
viktigste, det sentrale; fysikken (eststikken) det sekundære; drakten kunne
lede tankene henimot blomstrende enger, til Herrens blotte nytelse og evig for
Hans velsignende Åsyn. Men ikke for det: Paulus var nok ikke fremmed for tanken
på at «a thing of beauty is a joy for ever».
Ragnhild Angel Sagen står så søtt, en kveld på callsenteret,
hvor det ellers ringes med «bjødlo», til stor åtgaum for mange barn, når det
kommer meling om en ny, frivillig partner med månedlige trekk, rett inn på
konto, og hun bedyrer at det er viktig å gi nå, for Herren vil gi større høst.
Hva hvis Norge blir fattig og Moldova rik? Kan vi få hjelp derfra hvis vi ikke
sår inn og hjelper dem der nå? Å gi er å låne til Gud, antakelig helst penger,
i våre dager … Man er overbevist om at «det er fullbragt», sagt av Jesus
på korset, også omfatter å bringe rikdom tilbake, ikke bare garantert og legalt
– som det heter - krav på helbredelse og frelse …
Jeg skriver litt på slutten her om bruken av torgspråket
Paulus brukte; det snakkes med termer fra handel og vandel, om transaksjoner,
om løsepenger osv. – alt hentet fra markedet, ansamlinger som ikke først og
fremt forholder seg til «følelser» og illusjoner, men om realiteter og profitt,
eventuelt tap i kjøp og salg eller fortapelse, hvis det ikke lykkes og man er
for dum …
Man kan lure på om karismatikere flest setter opp Den hellig
ånd som en slags overgud i treenigheten. I så fall glemmer man at Gud i den
kristne tro er 100% Gud (og Far), 100% Sønn og 100% Helligånd, akkurat som han
ellers har alle gudsegenskapene i full monn, fullt og for evig: Rettferdig,
sann kjærlighet etc. allestedsnærværende, altseende og evig og uforanderlig Én
og ikke oppdelt osv! Det ligger ikke akkurat til «revisoriene» å
bestemme hvem Gud, Majesteten, her.
Og, en liten tanke i et lit sidespor: Hvis troen kan
sammenlignes med dette å lære seg og beherske syklingens kunst, blir man ikke
mer frelst jo mer herlig det blir å sykle, og hvor mye mer herlig man da
vil føle seg, og sykle fortere og lengere, for i tilfelle å kunne hove inn en
seirespris.
Kanalen synes å legge mer fokus på herliggjørelse enn på
helliggjørelse, noe som for mange sikkert er helt umulig å se og forstå
forskjellen på, sett i perspektiv av tradisjonell luthersk ortodoksi. Men
kanalen holder regnskap, til alle for å se, og stemningen hausses opp utover
kvelden, med stadig større og mer smittende begeistring over givergleden, som
på en bo-auksjon av den helt profesjonelle sorten, og dessuten: Alt er
offentlig her, midlene legges smått om senn til på tavlen og søylene, alt bortsett
fra giverens navn, selvsagt, og det forsikres at «alt kommer frem dit det
skal», i motsetning til hos andre, der man kanskje aldri kan bli helt sikker.
Men kan spørre: Hvor blir det av de konkret oppsummerte
regnskapstall i totalregnskapet? Stemmer det at kanalen ikke tar et øre for
selve «showet», alle reisene ned til de virkelig trengende, for alle reiser og
opphold frem og tilbake, og til alle gjester? Jobber man helt gratis?
Jeg tviler ikke på at kanalen holder seg innenfor de
lovfestede plikter når det gjelder å ta seg betalt – fradrag som ikke vises i
oversiktene på «tavlo», på Call-senteret. Svein og Miriam Lindset opptrer ofte
der og han kommanderer som en korporal, på dårlig nærmest overpåståelig
militært tysk -norsk, på en måte, i felten. Svein er innkasteren, moralhausseren,
gruppens og den lille flokkens oppglødde patriot som liksom går foran,
oppmuntrer, og fremfor alt stimulerer, og nærmest kommanderer, og som derigjennom
da viser den enste rette vei fremover. (Noen vil si at hele greia er et eneste
langt forsøk på å kreere den best mulig imperialisme i Kristi navn, (rosa
søtladent, lilla, grønn, alt etter som), navnet over alle navn og Kongenes
konge). Fint skal det være. Vi skal ikke fornærme noen, eh? Nevnte vi opium for
folket, Hanvold og Lenin?
Han er en slags syning, en bas, en slags kommisær ansatt med
det ene formål å holde moralen oppe og gjøre entusiasmen mer glødende og sikker
og uten tvil og baktanker. Han forlanger på en slags stilltiende eller underfundig
måte å bli oppfattet som «the little big man» som er blitt utvalgt for denne
sære oppgaven av Gud i himmelen selv. Så nærheten til Gud og Frelseren skal det
ikke herske tvil om: Man skal være så from og ungdommelig sterkt naiv som bare
mulig. Ikke rart at det kanskje er naiviteten og servilitet som en slags agens
proper, som terapeutisk objektivert, som her settes i høysetet, som
eksempel på det forbilledlige, det eneste mulige det absolutte emosjonelle
credo.
Gliset hans når han snakker som at «vi skal redde dem» er
ubetalelig og til å gremmes av. Husvarmen og nærhet til publikum, skal være optimal! «Bestemor som sitter hjemme i stua og ser på,
skal være stolt: Han er den uskyldige som for alt i verden må vise seg som en
slags «svigermors» favoritt, på grunn av smilet og den innyndende stemmen eller
appellen i hele fremtoningen. Det er nesten kvalt å «bivåne», men igjen, her må
det sies at det jeg sier (primært om formen) og mener og føler, er helt uten
relevans for det gode arbeidet kanalen og partnere får utført. Det er jo mye
mer objektivt sett godt enn ikke å få gjort noe i det hele tatt, ikke?
Disiplene skal nærmest innpiskes til å gi, og gjerne til å
gi stadig mer, og han stråler av selvgod tilfredshet over alle den fantastiske
støtte kanalen, og budskapet har, med ham selv som sann formidler, fullmektig
og mellommann mellom han selv og publikum, og den tilsynelatende u-påtatte
eller naturlige makt og suggesjonsevne han selv tildeles, (hvor har han lørt
dette? På de sivile eller rent sekulære «markedsføringskursene?), - mens den
«hellige Miriam, hans vakre kone, er overbevist om at Herren selv ber henne om
å be for at sykdom og elendighet bare skal gå og forsvinne, ofte med lukkede
øyne, intenst og overbevist om kallet; hun også som på kommando, idet hun bare proklamerer,
slik Herren har fortalt henne hun skal gjøre, med hjemmel i Bibelen selv, til
supplement og overstyring av all legevitenskap, (en disiplin de selvsagt
hyller).
Det nærmer seg et dogme på kanalen nå, at man ikke må se frem
mot en større vekkelse blant folket, men heller se tilbake til tiden på
apostlenes tid, og lære av aposelene den gang ja, og bli apostels selv i dag (jfr
Remi André Hornes). Hanvold selv proklamerer at Apostelgjerningene er en bok
som ennå ikke er ferdigskrevet! Ikke rart at de vil ha et ord med i laget …
Og så noe som er fullstendig irrelevant og kanskje fullstendig
bomskudd: Jeg liker ikke oppsynet på Svein; han virker sleip, tiggende,
innsmigrende, altfor kameratslig overfor de naive han forsøker å overbevise – og derfor nedlatende og som en falsk høkrer
som vil imponere folk han forsøker å innbille at de er bikser i en kommende
verden med ham selv da som den mest velmenende «ordstyrer» og eller «forfører»,
og som de da oppfatter som en real hurragutt og en velfrisert, men like vel
litt bondsk «trollman fra Hammelen».
Jeg vil selvsagt ikke med vilje og omhu forsøke å fornærme
noen, men må få lagt inn at Lenin faktisk hadde et poeng da han i 1909
forkynte: «… liberal intellektuelle som er redde for å kjempe mot religionen,
(og som glemmer) at det er hans plikt … og lar seg lede av smålig og ynkelig
beregning: ikke fornærme noen, ikke støte noen og ikke skremme noen … «. (Fra s
25 i Lenin om Religion, forlaget ny dag, 1976).
Fra samme bok: Sosialdemokratiet (som Lenin etter hvert
kalte kommunist eller bolsjevikpartiet), bygger hele sitt livssyn på den
vitenskapelige materialisme, … er en absolutt ateistisk og avgjort fiendtlig
mot alle religion … (ser du serviliteten ifh. til islam i dag?) – Engels
kritiserte Feuerbach ( og Dÿring) fordi han ikke bekjempet religionen for å tilintetgjøre
den, men for å fornye den og skape en ny «opphøyet religion» … mens Engels kalte
deres høyrøstede krigserklæring mot religionen for dumhet … for en slik
erklæring er den beste metode til å gjenoppvekke interessen for religionen og
hindre at den virkelig dør bort … han fordømte Dÿrings kvasirevolusjonære idé å
forby religionen … «Religionen er en privatsak», - ble den politiske taktikken
for «det tyske sosialdemokratiet». … dette opportunistiske synet fant Engels grunn
til å opponere mot, og sa: «Sosialdemokratiet» betrakter religionen som en
privatsak i forhold til staten, men slett ikke i forhold til seg selv, ikke i
forhold til marxismen, ikke i forhold til arbeiderpartiet … Vi må kjempe mot
religionen. Det er ABC … og vi må vite hvordan religionen skal bekjempes, vi må
forklare årsakene til troen og religionen blant massene på materialistisk vis …
kampen må ikke begrenses til abstrakt ideologisk forkynnelse … kampen må knyttes
sammen med det konkrete, praktiske arbeidet til klassebevegelsen som tar sikte
på å fjerne religionens sosiale røtter … Frykten skapte gudene … mot kapitalens
herredømme i alle dens former: – kjempe samlet, organisert, planmessig og
bevisst – sosialdemokratiets ateistiske propaganda må underordnes dets
hovedoppgave: utvikling av de utbyttede massers klassekamp mot utbytterne … en
anarkist som prekte krig mot gud for enhver pris, ville i handling hjelpe
prestene og borgerskapet … arbeidere som fremdeles tror på gud, må vi ikke bare
slippe inn i partiet, vi må bevisst gå inn for å verve dem … vi tillater
meningsfrihet innenfor partiet, men innenfor visse grenser … som bestemmes av
gruppe grupperingsfroheten … men vi er ikke forpliktet til å marsjere side om
side med aktive propagandister for synsmåter som partiets flertall tar avstand
fra … proletariatets parti krever at staten skal erklære religionen for å være
en privatsak, men det betrakter ikke kampen mot folkets opium som en privatsak.
Opportunistene forvrenger saken dithen at det sosialdemokratiske partiet
betrakter religionen som en privatsak.
Borgerlig antiklerikalisme som et middel til å avlede arbeidernes
oppmerksomhet fra sosialismen – det var det som i Vesten gikk forut for den
nåværende (ytterliggående) «likegyldighet» for kampen mot religionen som er
utbredt blant sosialdemokratene.
Og dette: … fra begynnelsen av 1900-tallet ble ført en
debatt mellom reformister og en mer radikal fløy som kulminerte med et endelig
brudd mellom sosialdemokrater og sosialister/kommunister ved slutten av første verdenskrig. Allerede tidlig under første
verdenskrig hadde reformfløyen gått av med seieren i partiet i det viktige
spørsmålet om man skulle støtte den borgerlige regjeringens politikk. Etter
dette var forholdet mellom sosialdemokratene og kommunistene preget av at begge
leirer anså hverandre som hovedmotstandere.
https://no.wikipedia.org/wiki/Sosialdemokrati
Tiltakene mot religion, kom i bølger: Den første mot slutten
av borgerkrigen (i Russland) i 1922;
Den andre, under kollektiviseringen fra 1928-31 og den tredje
under «den store terroren (Stalin) fra 1936-39.
Noen regner med at kommunistene tok livet av 20000 prester,
nonner og munker i denne perioden.
De måtte tåle den verste terror før de ble henrettet. «The Soviets
did not use gaschambers, but they murdered on a vast scale. Under order 0047 no
fewer than 767 397 were sentenced by troikas … of whom 386 798 were
given death penalty». … does not include the thousansds sent to Gulag». … i
1938 ble tusener av familier fordrevet for den forbrytelsen det ble ansett for
å være å være i slekt med noen som var blitt anklaget … partiet i Leningrad og
Moskva begynte å drepe fysisk handicappede fanger … mange viste ingen sympati
for for de terroriserte blant eliten …
Lenin skrev til Molotov: «… sulten utgjorde en perfekt mulighet
for å knuse fiendens hode med 99%’s sannsynlighet. Det er akkurat nå og bare
akkurat nå, når folk spiser menneskekjøtt og hundrevis, hvis ikke tusenvis av
lik ligger strødd langs veiene, at vi kan (og derfor må) konfiskere kirkens
verdier med den størst mulige brutale og nådeløse energi, og nedkjempe enhver motstand».
Lenin tok forbilde for handlingene fra Machiavelli: …
hvis det skulle vise seg nødvendig å ty til brutalitet, for å realisere et
politisk mål, må den utføres med største kraft og på kortest mulig tid, for
massene vil ikke kunne tåle en lengre periode med bruk av brutalitet».
Den kulturelle revolusjonen som begynte i 1928 resulterte i
mer restriktive tiltak mot religionen. Partiet konkluderte med at enhver kommunist
var opplyst og progressiv, mens de som trodde på Gud var tilbakestående og
endatil kontrarevolusjonære … (det kom som et sjokk på mange da det i en spørreundersøkelse
i 1937 kom frem at l et brev fra nær 60% i befolkningen svare ja på spørsmålet:
Tror du på religionen? …
Molotov refererer i et brev fra Stalin til ham: … konfiskasjonen
av de rikeste kirkegodsene, klostre og kirker skal utføres med besluttsom
nådeløshet og ingenting skal stoppe den, og på kortest mulig tid … jo fler vi
klarer å henrette av de reaksjonære klerkene, jo bedre. Vi må lære disse
folkene en lekse slik at de ikke engang vil tenke på å øve noen motstand for flere årtier fremover …
Molotov skrev
senere: Det er selvsagt trist og noe man kan angre på at så mange uskyldige
måtte dø. Men jeg tror at terroren i slutten av 1930-årene var nødvendig. His
vi hadde vist mer hensyn, vill det selvsagt blitt færre ofre, men Stalin sto
fast ved at vi måtte sikre oss dobbelt og ikke spare noen, men garantere absolutt stabilitet i
landet i lengre tid … noen han lykkes med. Jeg legger ikke skjul på at jeg
støttet hans syn … jeg hadde ingen mulighet til å studere hver enkelt sak … det
var vanskelig å trekke en klar grense for hvor vi skulle stoppe … terroren var
den eneste muligheten for at vi kunne være trofaste til leninismen … i dag vil
en slik politikk selvsagt være umulig å gjennomføre … (fra en bok av Chuev og V
Molotov fra 1991).
(Over fra kap 15 i Lenin, Stalin and Hitler av Robert Gellately, pocket 2007).
Se forresten denne «kostelige» der Hanvold sier han er enig
med Marx om at religion er opium for folket:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-binder-seg-til-marx-slagstad.html
Og:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/09/uthengelsen-av-rollnes-og-storhaug-en.html
Og om at kristenfolket stjeler milliarder:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/kristne-stjeler-8-milliarder-kroner-i.html
Og om kristne som hyller dokumentforfalskning:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/karismatikere-dokumentforfalsking-er.html
Og om og fra bl a Sløk:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/tre-superviktige-artikler-pa-hrs.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/ma-du-ha-iq-for-kunne-tro.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hanvold-nietzsche-og-maslow-m-fl-en-nr.html
Sløk om den utro tjeneren:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kan-noe-som-helst-sjokkere.html
En smakebit på en av Hanvolds nylige, rett etter felttoget
på «Kongsberg»:
… da ville de fleste kristne ha sagt, at hør her, Gud har
ikke lagt det til rette, at det er Hans vilje, at det er Hans vilje at vi skal
starte en tv-kanal. og da er det klart, at da vi kjørte inn til det store
konsernet, satellittselskapet, og de skulle komme fra London og skrive under …
og da kom direktøren bort til meg og sa, fordi jeg skulle ha den bankgranstien
der, … det sveiva mye i hodet, nå dummer du deg ut … den norske representanten
tok meg til side og sa ja, Hanvold, vi ble jo enig om denne garantien, du,
kunne vi bare droppe den, for det er så mye byråkrati med det ? …
he, he, he, og måtte jeg bare bite meg i leppa for ikke å si
halleluja (latter) … da ser vi lissom drama, kunne du ikke sagt det før, Herre,
… det er trengsler og prøvelser av ulik karakter … men når vi står igjennom
det, så går det til seier … halleluja, på en eller annen måte … amen (klapping)
… så det er liksom ikke på en motorvei til himmelen, nei, det er en smal og
humpete vei, og det er derfor egentlig så få som opplever salvelsen, … amen, og
opplever store ting med Herren, for det man da ikke er villig til å betale prisen,
… på det økonomiske plan, men når du er en tiendegiver, som jeg er … jeg sier
til Herren, Du har lovt og sagt i ditt ord at når jeg gir tienden og hellige
gaver, så skal du åpne himmelens sluser … jeg bare forventer at Du gjør ett
eller annet .., den økonomiske biten er så utrolig viktig … at enhver gir …
ikke av ulyst eller tvang … Gud elsker da en glad giver … Gud er god og full av
nåde … vi kan være med å velsigne andre … en nasjon blir forvandla … gjennom
det vi gjør … takket være alle partnere … vi må også satse her hjemme … det er
like salig å gi her i Norge som i … vi må stå på her i Norge … ikke prester,
kirker står tomme … 90 åring ble frelst fordi hun så på Visjon Norge … vi er et
tastetrykk unna … men det er ikke bare som ser på TV Visjon Norge … å nå alle
de ensomme, det er den store sykdommen i Norge … og så har vi 300 filmer, og
Kongenes Konge …
«Alt er blitt til av
Han og uten Han er ikke noe blitt til … alt dette er skapt av Guds ord … ditt
gen kommer fra Guds ord … det er sterkt … nå er jo jeg oppreist fra de døde … det
var 71 tusen som leste det intervjuet med meg i VG … hvis noen ser på TV Visjon, så er det verdt
det … det er seier gjennom alt, halleluja … det er mer enn seier, og det er
uansett hvordan du måtte føle, hvordan omstendighetene din er … Rom det 8.
kapittel, så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus, livets
ånds lov har frigjort meg fra synden og dødens ånd … Gud, han, er alltid
for deg … hvordan skulle Han annet enn gi oss alle ting ved Ham … skulle Han
ikke være i stand til å møte alle våre behov? … alt det vi ber om … hvem vil
anklage Guds utvalgte? … Gud er den som rettferdiggjør, er du glad for det? he,
he. Jeg er veldig glad for det, det er ikke mennesker som har rettferdiggjort
meg … så vi kan komme fram til Gud … hvis du har noe å klage for meg på, får du
gå til Jesus, han er min verge … vi er absolutt ingenting i oss sjøl, … Kristus
som er oppstått går i forbønn for oss … for seieren er vunnet allerede … alle
mine misgjerninger har han tatt på seg og jeg proklamerer alle mine sjukdommer,
har han helbredet meg fra … vi må ta et valg hele tida … Hbr. det 11 kap. … jeg
er glad for at Han ikke har skapt oss som en robot … Moses tok et valg … vi står på ordet og proklamerer
det inn i situasjonen .. , Jesaya – det Gud er bundet til, det er Hans ord, Han
er ikke bundet til mine smerter, 43. 26. …
https://neitilislam.blogspot.com/2025/11/positiv-tenkning-i-karismatikkens-ofte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/11/joda-han-er-en-kjempe-som-bade-kan-le.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/11/den-store-visjonsfamilien-og-om.html
En stor fare, slik jeg ser det, med særlig den karismatiske
troen, slik den ytrer seg og fremtoner, nokså stereotypt, og åndsdåpen, og alle
håndspåleggelsene den i realiteten krever (pluss spesielt og direkte åpenbarte kunnskapsord
der og da, etc.) kan skape falske forestillinger, et falskt eller
utilstrekkelig og heller naivt gudsbilde og at denne troen kan virke
katastrofalt splittende i de større sammenhengene.
Remi André Hornes sier det som Hanvold sier når de troende nå må
vende frem til urkristendommen for å få større vekkelse, ikke
tilbake til urkristendommen … Apostelgjerningene
er en bok som ikke er ferdigskrevet, sier Hanvold, til ettertanke,
forhåpentlig. Og: Vi vil jo at alle skal ha det så godt som mulig, mens vi er
her, sier Jostein Kirkenes. Han synger kraftig: Og jeg er herlig frelst … på
vei til himmelen, hvorpå hele koret istemmer gladelig og overbevist.
Det var ikke alltid slik i pinsebevegelsen, som
karismatikken springer ut fra. I 1910, noen år etter det vi kaller Azuza åpenbaringene,
og hvor man for alvor begynte å tale i tunger og syke ble helbredet, nærmest
«obligatorisk», begynte William Durham,
som selv hadde talt i tunger, å skrive mot visse «sannheter» som ble forkynt av
John Wesley, om Christian
perfection, og en «instant« erfaring av «entire sanctification», og
at disse var helt adskilte fra omvendelsen.
Weley prekt om en «second blessing, (- a necessary
preparation for a third experience) …
William H. Durham forfektet motstand mot at det skulle
kreves to steg for å rense og frelse et menneske. Hele mennesket blir frelst
fordi det gamle menneske og dets natur var syndig før omvendelsen. Dette kalte
han «finished work at Calvary» (jfr. «Det
fullbrakt- utsagnet» fra Jesus på korset som karismatikere i dag mener – helt
uberettiget etter min mening - gir en legal rett på helbredelse og helse). Ti å
begynne med fulgte halve pinseflokken Durham, men så har vi altså fått oppleve
at karismatikken så å si har valset over hele Vesten og nesten overveldet til
og med de fleste lutherske »statskirkene».
Parham, som mange vil kjenne til, sa om Durham: His denne
mannen doktrine , så la meg gå ut og bevise den, men hvis vår lære om en
spesifikk nåde for helliggjørelse er sann, så la ham betle erstatning … (fra Vinson Synan, The Century of The Holy Sprit,
2001.
Vi ser konsekvensene av denne indre spliden den dag i dag:
Se The Complete Guide to Christian Denominations av Ron Rhodes av
2015.
Det er et langt sprang fra det ovenstående til dette: Universet
krever en årsak. Da har vi to muligheter … noen tredje mulighet finnes ikke. …
Problemet er at ikke finnes bevis for makroevolusjon … i dag vet vi at livet
krever informasjon og denne finnes i DNA. En stein har ikke DNA. Informasjon
bygges opp av bokstaver som danner ord – ord danner setninger og setninger
danner mening. Bokstaver må komme etter hverandre på rett måte for å danne
meningsfull informasjon. Skriver vi «skal» baklengs, får vi ordet «laks». Så de
3. 2 millioner inne i hver enste celle i kroppen, å danne en korrekt rekkefølge
… Selv uten å ha studert i mange år forstår vi at det bare er en intelligent
Skaper som makter å få det til … DNA er det mest fantastiske molekyl i hele
universet … DNA strengen vil rekke frem og tilbake fra sola 60 ganger, står det
å lese i Det kristne verdensbildet av Kjell
J. Tveter og Kjell Skartveit av 2021,
på Ventura. Vi er kanskje kollektivt på vei mot en ny forståelse og verdsetting
av «gamle « Thomas av Aquinas, med sine diverse veier mot Gud, og da ikke
logiske eller såkalt vitenskapelige bevise for Gud?
Tveter har gjort en fenomenal innsats for gudstroen og har
hatt en programserie om Livets Mysterium på hanvoldkanalen. Hanvold selv priser
jo legevitenskapen, som reddet livet hans for et par år siden, i USA, med det
tillegg, vel og merke, at Hanvold formulere det som om selv har stått opp fra
de døde.
Tveter på sin side har skrevet en rekke popuariserte bøker
om «mysteriet» og fått dem illustrert på en svært heldig, eller herlig, måte.
Veronika og «alle de andre» bruker begreper når de skal tilkjennegir
trosposisjon overfor de kristne dogmer og trosbekjennelser, begreper som da for
så vidt stemmer overens med treenighetslæren, noe også karismatikere og
pinsevenner, kan gjøre, inkludert baptistene, men i praksis kan det skapes en
mistanke om at grunnkonseptet er at DHÅ er en overgud innen den treenige
guddommen og derfor den reelle ene Gud – for dem, jfr «subjektiviteten er
sannheten – for meg!» - man forholder seg til.
Noen forholder seg til forestillingen om at «de tre» i
virkeligheten bare er en – og man får «Jesus only». Men dette strider mot
ortodoks kristentro. Se bl a om Melanchton her:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Mer om «oneness»:
https://www.google.com/search?sca_esv=d6f214ffcf398723&q=Are+Oneness+Pentecostals+saved&sa=X&ved=2ahUKEwjpxYOwi5iRAxXjZ_EDHXT0IGwQ1QJ6BQiXARAB&biw=411&bih=811&dpr=2.63
https://holyjoys.org/oneness-pentecostals-christians/
https://www.gotquestions.org/oneness-Jesus-only.html
https://www.google.com/search?q=jesus+only+movement&sca_esv=d6f214ffcf398723&source=hp&ei=nkgraY-rHoiHxc8PsPXLyAI&oq=jesus+only+movement&gs_lp=EhFtb2JpbGUtZ3dzLXdpei1ocCITamVzdXMgb25seSBtb3ZlbWVudDIFEAAYgAQyBhAAGBYYHjIGEAAYFhgeMgYQABgWGB4yBhAAGBYYHkjcjgFQpAtY84QBcAF4AJABAJgBuAGgAasTqgEEMy4xNrgBA8gBAPgBAZgCE6ACpxSoAgDCAgsQLhiABBjRAxjHAcICCBAuGIAEGNQCwgIFEC4YgATCAgsQLhiABBjHARivAcICBRAhGKABwgILEAAYgAQYhgMYigWYAwHxBRAUC1NNOQt6kgcEMS4xOKAHq5wBsgcEMS4xOLgHpxTCBwYyLTE2LjPIB3g&sclient=mobile-gws-wiz-hp
https://www.google.com/search?q=cover+yorselves+in+christ&sca_esv=90ae87e741ae3c67&source=hp&ei=lP8qafCDKtWrxc8P_oP1mQI&oq=cover+yorselves+in+christ&gs_lp=EhFtb2JpbGUtZ3dzLXdpei1ocCIZY292ZXIgeW9yc2VsdmVzIGluIGNocmlzdDIHECEYoAEYCjIHECEYoAEYCkjt0AFQrRRY3McBcAF4AJABAJgBoQGgAeEVqgEEOC4xN7gBA8gBAPgBAZgCGaAC8xaoAgDCAgUQABiABMICBRAuGIAEwgILEC4YgAQY0QMYxwHCAggQLhiABBjUAsICDRAuGIAEGMcBGAoYrwHCAgcQABiABBgNwgIGEAAYDRgewgIIEAAYBRgNGB7CAgsQABiABBiGAxiKBcICBRAhGJ8FwgIGEAAYFhgemAMB8QXcXAM5SZ7ltJIHBDQuMjGgB6ChAbIHBDQuMjG4B_MWwgcGMi0yMy4yyAeMAQ&sclient=mobile-gws-wiz-hp
Se også min egen om «oneness» eller «unitarian»:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/det-miserable-i-var-kultur-og-les.html
Fokuserer man eller blir for avhengig av ett aspekt av
guddommen, i kristentroen, risikerer man å havne i triteisme, (tre-guderi),
noe som er akkurat det Koranen og islam gjør (selv om mange lærde muslimer
nekter for at Koranen skal forstås «bokstavelig» i dette). Mange interessante
spørsmål som overses eller bortforklares både i karismatiske og muslimske
kretser:
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/jesus-som-gud-i-koranen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/ble-muhammed-bedratt.html
Karen Armstrong med nyttig «informasjon»:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/allah-hvem-sier-du-han-er-allah-skapt.html
«Hanvoldkanalen» kan – på den andre siden - minne litt om «sandemanismen»,
men bare et stykke på vei. Det er som om det er synd å nevne synden, inkludert dette
å trive til omvendelsen. Det er bedre å oppleve Ånden, erfare, … og her
benyttes flittig »fantastisk» nesten i alle produksjonene på kanalen. Det er
store, virkelig store, og uforglemmelige ting som skjer når Gud kommer og
frelser deg, ofte helt uten at man selv har bedt om nåden. Det nevnes at «Jeg
har besluttet», men denne siden av det, blir antakelig klokelig nok ikke hevdet
som det eneste idealet, den eneste forbilledlige løsning, det eneste man har å
gjøre, men like vel. I Barnedåpen trenger ikke barnet selv gjøre det; det er
Gud som skaper tror, gir barnet tro, i dåpen. Barnet kan så selv gå ut i livet
når den tid kommer og oppleve verden ut fra «den naturlige» eller allmenne
Åpenbaring, (som også hedningene har skrevet på (eller i) sine hjerter, iflg
Skriften selv).
Når det gjelder Veronikas tidligere karriere på Visjon
Norge, se denne, nederst på siden, hvor jeg tror å huske at jeg mer eller
mindre bevisst kalte Veronika for Vibeke. Se der hvordan Inger behandler henne
som menneske, intervjuobjekt og kollega. Etter intervjuet ble «Vibeke» borte
fra Visjon Norge i lang tid. Hvorfor? kan man bare spørre om. Jeg vet ikke, men
kan tenke visse muligens helt feilaktige og kritikkverdige spørsmål. Nå er
Vibeke tilbake, antakelig med Jan’s støtte, i hvert fall takker hun Jan … :
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/helbredelser-og-hersketeknikker-pa-tv.html
Veronika er helt klart i stort behov for å bli «født på ny»
hver dag (dvs født ovenfra). Og hvem har
vel i dag ikke, i voksen alder, ikke et stadig sterkt sug, eller en sterk «desire»-
et veldig begjær – et eksistensielt behov for nettopp å få sjansen til å bli
født på ny? Virkeligheten ville vel da bli mye lettere å hanskes med, er det
lov å tro. Lenge leve de «positive tanker», jfr Peal i forrige
postering. Men «gewiss»: Dette kan selvsagt forstås i mer åndelige baner, mer
tilfredsstillende baner, mer sanne baner – for er det ikke i idéverden alt
ligger og blir til, eller ikke?
Men spørsmålet, mye mer enn svaret er, som det alltid har
vært, og dette er det som er så vanskelig å forstå, spesielt for de «inertiske»:
Tilbyr Veronika den ubetingede frelse eller kjærlighet? Vel,
alle vil ikke mene det. Men bør vi ta det for det er, nemlig et enkelt eller
komplisert/helt eller delt menneskes simple (enkle) forsøk på «det ubetinget
vakre, gode» og i alt «sanne»? Er subjektiviteten sannheten? Gjelder både og,
eller bare enten eller? Vel, noen bør vite og ha oversikten, og det er
definitivt i absolutt forstand ikke mennesket – som vel riktig sant og godt kan
betraktes både som syner og frelst, og samtid synder og frelst og (som den
stadig potensielle tyrann).
Å ha et inderlig behov – en trang, en disposisjon, en
konstitusjon, en «lidenskap - for å bli åndsdøpt på ny og ny forekommer ikke
særlig forskjellig fra det ortodokse: Vi trenger å bi fri, frelst, fri-hals. Vi
må daglig døde Den gamle Adam … (Luther). Vi kan i hvert fall ikke godta og
leve seg inn i og, og etterleve, som forbilledlig, og bli det skrekkscenario,
at tingene skal ta full kommando over - og muligens presse/forme eller overvelde
og knuse - ideene. Hypotetisk, deduktivt og/eller induktivt? Coincidencia
oppositorum? Mystikk (idealisme) eller realisme. Ja, takk. Vi må bare ta
det og det kommer an på ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det, som
Hanvold sier. De lege lata? De lege ferenda? Konsekvensetikk, voluntarisme, libertanianisme,
liberalisme, Sparta – Athen? Plikt, konsekvens; likhet eller rettferdighet (jfr.
equity/equality)?
Tenk hvis samvittigheten ikke finnes lenger? Samvittigheten
slik den er for Paulus – et grunnlag for det naturlige, den naturlige loven,
loven som ikke trenger noen positiv lov (forstå det riktig), fordi hedningen jo
gjør det Loven sier, uten Loven (men bare med evangeliet/de gode nyhetene – en
term også romerske keisere brukte om den gode nyheten at de selv hadde fått eller
tatt makten!).
Tenk hvis vi har forkludret den for alltid og ugjenkjennelig
til evig tid? Tenk hvis vi har drept den en gang for alle fordi vi bare trodde
at vi levde i, styrte, formet og bare ville og måtte ville selve det
frigjørende og frigjorte samfunn?
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/gule-oikofascist.html
Om positiv lov (ikke nødvendig vis positiv tenkning):
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html
Ellers: Er du klar over at et kålhode kan klø seg i kålen?
Og er skapningen god fordi Gud vil det, eller er skapningen god fordi den er
det?
Teologiske floker er både spennene og ofte uløselige, og det
at man kommer til kort, kan faktisk ses på som både en renselse og en
befrielse.
Ndgj. Veronika, kan vi kanskje med fordel gå helt tilbake
til Augustin og hans teorier om illuminasjon og til dels animasjon.
I en moderne utgave av katolsk teori, (John A. Hardsin, S.J.),
kan jeg vise til at «Illuminism»
beskrives som en form for gnostisisme, som regnes for heretisk,
og som en tro på ens egen guddommelige opplysning som grunnlag for
misjonsvirksomhet, går mot det katolske magisterium.
Til dette kan det vises til moderne vitenskap ang.
diskusjonen om problemet sjel (mind) og kropp (body): Ludger Holscher, (1986), - har undersøkt
augustinske tekster for å uteske den immaterielle side av menneskelig
aktivitet. Han konkluderer: At mennesket er i stand til å overskride seg selv
og nå frem til kontakt med en meningsfull «kognitiv kontakt» med verden og
andre personer og bevisstgjøre seg selv fullt, på en moralsk forsvarlig måte,
ved å bestemme seg av fri vilje og på moralsk uklanderlig vis, er et faktum som
ikke kan erstattes av noe annet, og som er helt unikt. … i en analyse av kunnskapstilegnelse,
kan det demonstreres at egenskaper ikke hverken tilhører sjelen alene eller til
kroppen alene, men bare til en psyco/physical beeing» … to komponenter … som
til sammen utgjør en person … i kraft av en åndelig sjel … (Holcher, The Reality of Mind, 1986, s
209).
Augustin: Bruken av tro for å fremme forståelsen for de
kristne doktriner en rimelig eller fornuftig holdning i søken etter sannheten,
som overskrider de naturlige evner eller egenskaper hva angår dette å vite, dvs
å tilegne seg kunnskap. Det trengs noe mer enn bare vilje og fornuft (intellect).
Søk og du skal finne – gir den evig glede (happiness) som flyter av
troen (faith). s 24f. Det fins en umiddelbar bevissthet om de evige
sannheter … sinnet er både aktivt og passivt … Gud er den direkte illuminasjonen
når det gjelder menneskets viten, sann viten vitner om affiniteten til Gud …
til forskjell fra den naturlige illuminasjonen … vi kan ha a priori sannheter
… Christ is the interior teacher through whom all have access to truth … the
source of objectiv and immutable truth has to transcend the human mind … (sml. esse,
vivere, intelligere) … such wisdom is the Good, sought by all … (beviset
for sjelens udødelighet i det universelle behovet for lykke /happiness)… appriciated
the material world in all its aspects … only a new relation of the human being
to God, to selv, to neighbour can conquer sin … s 101.
Millard J. Erickson,
s 101 i Concise Dictionary … 2001: «Inspiration» kan referere til alt som kan bevege
eller stimulere en person; spesielt Den Hellige Ånds handling med de bibelske
forfatterne slik at de kunne være sikre på at det de skrev ned var Guds ord. (Ikke
nødvendig vis ved å diktere det konkrete ordvalget). Også: Høy grad av religiøs
innsikt!
Donald K. McKim, Dict.
of Theologigical Terms, 1996: Illuminasjon er Den Hellige Ånds verk idet
den overbeviser syndere om kunnskap og nåde
fra evangeliet via Guds Ord. Bibelens bilde bruker «opplysing», Ef 1.
18, Heb 6. 4, 1032. … term for det lyset som frigjør ånden fra mørke og tvang
eller slaveri (imprisonment), spesielt i den mystiske tradisjonen. … den andre
av tre stadier; -rense fra synd, mystisk forening med Gud. (Mrk,: Mine
oversetelser).
Man kan spørre om man ikke ser at Veronika her står i en
mystisk tradisjon. Det jeg er mest «bekymret» for er at
troen/gudsfrykten/frykten for Helvete brukes instrumentelt: Gjør A og B, og du
får C. (Man skal ha dum tro for å ta dette bokstavelig, også i misjons- og
innsamlingsammenheng, selv om det ser ut til å virke akkurat i det sist). Og at
man får andre til å innbille seg at dette er den enste frelsesbringende metode
og garantist.
Instrumentelt er her noe mer enn bare vane eller rutine,
eller en «habit», bare for å si det. Ved å gjøre troen eller gudsfrykten
instrumental, stiller du deg selv utenfor og kan betrakte deg selv og «gjøre
deg selv» til sentimental, pueril eller subtil manipulatør opphengt eller
«innkrøkt» i deg selv ikke bare i teori eller analyse, men i realitet. Man kan
erfare eller føle så intenst at man mistar inbilling og forstillelse for selve
sannheten. (Det moderne eller aktuelle eksempel på servilt betinget emosjonell
korrekthet).
Og litt mer: Lov eller evangelium (nåde-grace)?
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/09/livsfarlig-farvann-forut-som-vil-redde.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religion-flere-spennende-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-den-oppstandne-doktor-og-hva-er.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html
Funnet på nett:
Fokus på utfall: Teorien fokuserer på resultatene av en
handling, snarere enn selve handlingen i seg selv.
Etisk riktighet: En handling er riktig hvis den gir gode
konsekvenser, og galt hvis den gir dårlige konsekvenser.
Utilitarisme:
Den mest kjente formen for konsekvensetikk. Målet er å maksimere lykke eller
velferd for alle berørte individer.
Motsetning til pliktetikk: I konsekvensetikk er utfallet
viktigere enn reglene eller pliktene (som i pliktetikken), selv om en handling
kan være riktig hvis den har gode konsekvenser. Etisk
egoisme: En annen form for konsekvensetikk der handlingen vurderes
ut fra om den gir best mulig resultat for aktøren selv
https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/sosialkonomiske-teser-om-godhet.html
En strøtanke: Jeg lurer på om de mest ihuga karismatikerne
i dette miljøet virkelig ser hvor storforlangende de er mot seg selv og potensielt
troende, målgruppen for hele virksomheten. Jeg lurer på om de ser hvor høyt de
da setter seg selv i sentrum og hvor mye de forventer seg av Gud – noe som
høyst rasjonelt-psykologisk, (med fornuften, ikke primært med emosjonen)i hvert
fall hobbypsykologisk, kan oversettes til: »Meg selv», «oss slev», eller dem
selv, i sentrum. Hva kalles dette, eller i hvert fall tendensen mot det:
Histrionisk? Maniert? (Nei, gi deg, da).
Ved nærmest å identifisere seg med Gud selv ( i en slags
selvutslettende kadaverdisiplin) – noe de benekter at de gjør – tilskriver de
seg selv en nærhet til Herren som setter dem høyt over alle andre ikke-troende,
og andre mindre troende. Dreier det seg om makt? Føler de seg bedre enn andre –
tenk hvor mye utøvelse av uheldig makt dette kan innebære. Er de klar over at
de bruker «teknikker» for å tekkes, ja, manipulere Gud? Teknikker som kan minne
om NewAge, som kanalen forakter og tar aktivt avstand fra. Alt synes å være
konsentrert om at «det skal virke» å gjøre og si og det sånn og sånn, både
utad, og innad, ikke minst innad i seg selv, (selv om følelser iflg. Hanvold må
holdes utenfor).
Men, OK, teknikker er ikke galt i seg selv. Enhver
kristen har vel sine ritualer som skal hjelpe en til å be riktig, tenke riktig,
bevege seg riktig, si det riktige, tro det riktige osv.
Men teknikken, akkurat som mammon, kan aldri bli det
viktigste for en kristentroende. Man skal ikke la seg suggerere av forlokkende
musikk og nærmest «skjønnhets» eller godhets show.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html
Og hva mer med Hank
Hanegraaff? Jeg hører Hanvold (og evangelisten Veronika Sandaker
bl a), prise Rodney Howard Browne (navnet uttales her bare Brown), på
Studio Direkte. Browne er virkelig salva, bedyrer Hanvold og Hanvold
presenterer ham både som venne og «helgen», får en vel si. Browne, eller opptak
og snutter av Browne, har versert på kanalen og det skremmer meg. Hanvold har
ofte ikledd seg en jakke han har fått av Browne i «statene», den er glorete,
«strikket» sammen som et lappeteppe av tilfeldig påsprøytede farver. Den er
fæl, men Hanvold sier at den jakka vil han aldri gi fra seg, for han har fått
den av Browne. Så hvem er denne Brown? Jo, noe mer og noe mye mindre enn hva
Hanvold vil ha ham til å være. Jeg skjønner ikke vennskapet, hvem det forteller
mest, Hanvold eller Browne selv. Browne er en «gudsmann» jeg ikke ser mye «gud»
i, selv om han lirer av seg korrekte setninger fra Skriften, slik jo også
Hanvold gjør. (Hanvold har hatt litt av en kamerat og læremester!).
Hanegraaff er ikke nådig med Browne, dvs Hanegraaff
er ikke nådig overfor de «scener» og de fakta han presenterer om Browne, fakta
som er godt dokumentert og etterlater liten tvil om riktigheten av, se boken Counterfeit
Revival av 1997. (En bok som bør utgis på nytt og på nytt). Jeg leste den
for mange år siden og ble sjokkert, enda mer sjokkert ble jeg da jeg tok den
for meg på nytt nå nylig, sammen med Hanegraaffs andre bøker: The Apocalypse
Code av 2007. Denne siste boken er det blitt skrevet en motbok om: Breaking
the Apocalypse Code av 2007. Hangraaff skrev også boken: Christianity
in Crisis, hvor han angriper karismatikken eller (spirituismen?).
Hanegraaff forteller at Browne har fortalt at han i 1979 ga
Gud et ultimatum, enten kommer du og berør meg, eller så kommer jeg og berør
deg – Gud jeg ønsker meg samme makt som Du har (I want your power). … hele
kroppen min var i flammer … ilden kom over meg … den startet på hodet mitt,
Hans kraft brant i kroppen, og ble der i 4 dager … fra maven min begynte det å
renne levende vann … jeg begynte å gråte og så snakke i tunger … mitt liv ble
radikalt endret … fra den dagen var han plugget inn på himmelens lysforråd og
begjæret (desire) har siden vært å gå
ut og plugge andre mennesker inn … salvelsen for direkte inn i henne … de falt
til gulvet som om noen hadde slått dem i hodet … hvis Gud ga meg det nå, ville
jeg bli som en fireåring med skytevåpen … Gud du ødelegger mine møter … Gud
innhyllet dem i tykk tåke … folk begynte å hoppe opp fra rullestolene uten at
noe berørte dem … Gud kom som en virvelvind over skuldrene hans … det var som
om en tornado kom inn der … kvinnen ropte: Jeg kan ikke komme meg opp, jeg er
«limt» til gulvet … i 7 timer … hun forsøkte å snakke, men bare tunger kom ut
av munnen hennes … hun ble helt oppfylt …
I 1990 fikk Browne et stort gjennombrudd etter at Benny Hinn inviterte
ham til å tale i en menighet i Orlando … Browne befalte Gud å sende doble eller
tredoble doser av «den nye vin». Et år senere opptrådte han med Kenneth
Copeland, som la hendene på ham og Gud skal ha bekreftet av Copelands profetier
snakket gjennom Browne … dette er dagen jeg skal få dere til å tre inn i det
overnaturliges rike … det var en flamme på innsiden av dem … som skal komme inn
i menigheten (church) … vi drikker tunger (he laughs – han ler) …
latter i Den hellige ånd spredte seg raskt … åndelig drukkenskap … fill fill
fill! More, more more! … den mektigste menifistering av Gud jeg noen gang har
opplevd …
Latteren som brøt ut i Lakeland var tilstrekkelig til å dra
til seg tusenvis av spirituelt utsultede hellige til kirkens helligdom.
Jo mer han lo, jo mer penger sendte Gud … Oral Roberts hørte
Guds stemme helt konkret: Den samme måten du ler på nå, skal du le når jeg
sender deg til nedbetaling av din forty-million dollar debt. I feel like you
feel, jeg kommer til å le meg selv ut av gjeldsforpliktelsene, og inn i
Jesu rike i Jesu navn … alle fikk av dem fikk hellig latter … han kom og så:
Fyll! og de falt om på gulvet … ingen har tidligere fått så mye applaus … the
Hunters ble så imponert at de kalte «hellig latter» for en endetidsvekkelse
… en kvinne som kjørte bil i en tilstand av hellig latter måtte blåse i et
alkometer, hvorpå politimannen falt latterhikstende ned på gaten … en annen
kvinne, kreftrammet, fikk mirakuløst et
helt nytt bryst mens hun lo i hellig latter … en annen var så sulten at hen
ønsket full salvelse der og da …
Browne forteller at en annen evangelist, ofte nevnt av
Hanvold, en herr Wiggelsworth, slo ham i magen så hardt at han fløy i luften og
falt død om på gulvet. Brown skal ha kopiert Wiggelsworth’s teknikker, som
hevdes å være mottatt fra Jesus selv.
Om Kenneth Hagin,
se også linkene: … the pastor fell dead in the pulpit … because he didn’t
accept the message that God gave me … from the Holy Spirit … (Years before
Howard-Browne began popularizing «holy» laugheter, Hagin preached and practiced
it … ).
«… hun lå der og lo, ha, ha, ha, ha, ha, ha … i førti
minutter, whoop … boom, booom, boy, this is fun … boom, boom, s 43.
Arnott (en annen
karismatiker) tror at mange har gått glipp av å seile på bølgen, fordi de de
ganske enkelt ikke kunne å slippe sine emosjoner … å kontrollere emosjonene er
ikke bare skadelig for den enkelte, men kan også påvirke andre … break those
controls off the people and boom, they’ll take it just like that … s 51. Vi befinner oss nå i en tid som ligner
på den som Johannes døperen levde i, … (pesher, igjen, altså). … God is in the
process of offending our minds in order to reveal our hearts … Caveat: Jonathan
Edwards: «As long as a person has a notion that he is guided by immediate
direction from heaven, it makes him incorrible and impregnable in all his
misconduct».
Randy Clark seems convinced thet God’s present priority is
entertainment rather than evangelism, to make us haapy as opposed to make us
holy s 99. J I Packer bruker ordet eudaemonisme … it loses sight of the place
of pain in sanctification … financial healings … Allen:
I believe I can command God to perform miracle for you financially …
Hanegraaff: If Howard Browne had «tested the spiriits» in
light of Scripture, he would immediatly realiszed that his revelation was bogus
… s 156 … etc. etc.
Lutheranere er vel viden kjent for å være så glade, at … det
er Luthers fortjeneste, eller, eller så -naive at … ?
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religionen-putin-og-vesten.html
Hanegraaff er blitt sterkt kritisert, bl a fordi han fører
rasjonelle argumenter for at Johannesevangeliet må ha blitt skrevet en tid før
år 70 e Kr. (Johannes nevner ikke denne katastrofen med et ord!) De fleste
teologer mener imidlertid at evangeliet er skrevet rundt år 95 e Kr. eller til
og med senere: https://en.wikipedia.org/wiki/Gospel_of_John
Den vel viktigste boken som kom mot Hanegraaff er Breaking
the Apocalypse Code av 2007. Boken tar ikke Hanegraafs stor poenger. Jeg
fant noe morsom som kan være interessant, ikke minst for forfatterne av denne
boken, hvis de skulle finne å bruke innsikten på seg selv og sine innsikter og
metoder (her er det snakk omflinke teologer her):
Literal Interpretation: One meaning, either Plain
Litteral, explicit asseertion of the Words – DENOTATIVE, eller
Figural-Litteral: … the specific intention of the figure – CONNOTATIVE, s 77.
Hvis du er god til å hoppe langt, kan du hoppe over
følgende, på eget ansvar og i full bevissthet om at du kanskje går glipp av
noe:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Fyldig:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/norge-og-hele-norden-ligger-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-vil-undergrave.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/helbredelser-og-hersketeknikker-pa-tv.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/tungetale-takeprat-fra-helvete.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/treenigheten-dens-utrolige-letthet-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hanvold-nietzsche-og-maslow-m-fl-en-nr.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/kirken-var-tradisjon-faktisk-har-gjort.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html
Også nevnt over: tirsdag 22. april 2025
Har Jan Hanvold og
karismatikken beseiret Den norske kirke for godt?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
Og før vi går videre: Se om «dispensasjonalisme», (tidshusholdninger),
pre- og a-millennnial etc:
At dette er alvor, er ingen spøk:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/om-endetiden-og-guds-to-viljer.html
Er man faktisk redd for endetiden på Visjon Norge
(Hanvoldkanalen)?:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
https://www.google.com/search?q=semper+reformanda&sca_esv=5a1ec5f7868eb06c&ei=kYQcaZv4GrmWxc8P9dS6GQ&oq=semper+referanda&gs_lp=EhNtb2JpbGUtZ3dzLXdpei1zZXJwIhBzZW1wZXIgcmVmZXJhbmRhKgIIADIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDTIHEAAYgAQYDUjW0QFQiSVYxrEBcA14AJABAJgB5QWgAYAVqgEKNi4xMC4xLjYtMbgBAcgBAPgBAZgCHaAC7hWoAgDCAgsQABiABBiwAxiiBMICCBAAGLADGO8FwgIFECEYoAHCAgQQIRgVwgIIEAAYgAQYogTCAgUQABjvBcICBRAhGJ8FwgIFEAAYgATCAgsQLhiABBjHARivAcICCxAAGIAEGJECGIoFwgILEC4YgAQY0QMYxwHCAgUQLhiABMICBxAAGIAEGArCAgYQABgWGB7CAgsQABiABBiGAxiKBcICCBAAGKIEGIkFmAMB8QUvQFNAVw28EYgGAZAGBZIHCzE1LjEyLjEuNS0xoAfDXbIHCjMuMTIuMS41LTG4B8cVwgcIMC45LjE5LjHIB4MB&sclient=mobile-gws-wiz-serp
http://neitilislam.blogspot.com/2025/04/jerusalem-prayer-breakfast-med-john.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/kirken-var-tradisjon-faktisk-har-gjort.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/05/jan-hanvol-er-jde-og-erstatningsteolog.html
A propos, fant denne «dype» i The Apologetics
Study Bible, CSB, Understand Why You Believe, Holman, general editor Ted Cabal, 2007, med en rekke prominente
bidragsytere. Her finner jeg følgende fotnote:
Har endetiden alt skjedd? Er det allerede over? Ja,
noen mener det; og da vil Roma ha vært et dyrebart instrument for Gud selv, da
han raserte tempelet og knuste jøden rund 70 e kr. Nero tolkes som Anti-Krist.
Tvilsomt? I dag, i vår tid, er det de tungetalene og gjendøpte Gud bruker for å
hente inn jøder til Kristus. Noen ber for at Israel skal bombe Iran (slik John
Hagee har gjort), for å fremskynde Armageddon – de kommer mye lidelse, med
Guds forutviten.
… Noen ber for at Israel skal bombe Iran (slik John Hagee
har gjort), for å fremskynde Armageddon – de kommer mye lidelse, med Guds
forutviten.
Det fins også de som mener at det ikke vil komme noe
tusenårsrike og som tolker «armageddon» som åndelig eller ikke-bokstavelig, de
kan kalles amillianistiske, bla a J. I Packer, Stanley Grenz, Abraham
Kuyper og Augustin av Hippo.
Det fins dem som mener at Jesus vil komme tilbake først
etter tusenårsriket, som f eks Lorraine Boettner og R. C Sproul. Begge
staute teologer med stort nedslagsfelt og popularitet.
De som mener at Jesus vil komme tilbake til jorden etter en
periode på 7 år med trengselstid og så styre med fred i tusen år. Gud vil gi
Israel landet, Gen 15. 28. Mange jøder vil omvende seg. Gud vil ta opp kristne
før han øser ut sin vrede, ----1 Thess 5. 9, Åpenbaringen 3. 10. Guds løfter
til Abraham var betingelsesløse. Disse synsmåtene kom først frem rundt 1820.
Forgrunnsfigurer: Nelson Darby, C. I Scofield, Hal Lindsey, John MacArthur,
Charles Ryrie, Norman L. Geisler og Tim Lahey.
…
Se denne:
http://neitilislam.blogspot.com/2025/04/jerusalem-prayer-breakfast-med-john.html
Og bare for å ha nevnt det, og for ordens og interessens
skyld, Leif S. Jacobsen, som jeg har
nevnt før, se linkene, i sin Jesus kommer igjen, 2003, skriver: « Parentesteorien
sier at det er en tidsperiode mellom den sekstiende og den syttiende uken (i
Danielprofetien). Det er hendelsene i den syttiende uken som skal skje i
fremtiden. Dette er den eneste fortolkningen som legger en bokstavelig
forståelse av profetordet til grunn, og følger dermed et viktig prinsipp for
hvordan man bør utlegge profetier om endetiden. Det er ikke mulig å harmonisere
Daniel 9. 26 med 27 dersom man ikke legger inn et historisk gap mellom den
sekstiende og syttiende uken, ettersom hendelsene som nevnes i 26, strakte seg
fra år 33 til år 70 e Kr. Det er mer enn sju år. s 93.
Om når hendelsene i Åpenbaringen skal skje, viser Jacobsen
til at «det skal skje raskt/»soon» o l,
kan bety en del forskjellige ting f eks snart (tachos)
brått (tachos), om kort tid, for tiden er nær (engys). se s 52. Det
strides om hvilken om betydningen av «raskt» eller «snart» går på måten det
skal skje, eller om det er adverbet som egentlig menes, mao et
tolkningsspørsmål som til og med Daniel selv kanskje lot stå åpent for svaret
på …
Se mer om prof Skarsaune og
dispensasjonene eller tidshusholdningene:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/03/homo-oeconomicus-i-dagens-og-historisk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nrmere-oss-enn-halspulsaren.html
I eller PÅ våre hjerter og betydningen av dette
(semantiske) skillet?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/er-frelse-mulig-i-dag-er-bare-redning.html
Jeg har tidligere skrevet:
Thomas av Aquinas:
Evig salighet er målet, nåden er den kausale drivkraft,
sinnelaget og troslivet som «lov», etterfølgelse av Kristus permanent eller
tilfeldig lydighet, kyskhet, evangeliske råd.
Martin Luther:
Budene sammenfattes i det første budet, nåden som kausal
drivkraft, sinnelaget – du skal elske og frykte, Den sann kristnes
etterfølgelse ved i enkelttilfeller avstå fra ens rett
John Kalvin: Alt i lydighet overfor Gud, nåden som
kausal drivkraft, sinnelaget, selvfornektelse etterfølgelse som for alle
kristnes grunnregel
Luther mener at Loven aktualiserer menneskets innsikt om
skyld slik at det drives til Kristus for i tro å omfavne ham, usus
theologicus.
Denne bruk tilsvarer Kalvins den anklagende bruk, usus
elenchitus, og hvor det kreves et uselvisk sinnelag. Dette budet er
imidlertid ikke det fremste, som er lovens tredje bruk hos den pånyttfødte, usus
tertuius in renatis. Kristusetterfølgelse og selvfornektelse settes opp som
moralsk grunnregel i et lovregulert kristent liv. Selvfornektelsen innebærer å
tilkjenne seg selv mindre verdi enn sine medmennesker. Ut fra dette bæres den
asketiske livsholdning som betegnes som puritanismen. s 121.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html
Kommentar: Pastor (hvis ikke nå professor?) Leif S. Jacobsen (som
har skrevet Jesus kommer igjen … og er en mann jeg har nevnt flere ganger her
på bloggen) har en lærerik artikkel i Dagen 11. mai 2022:
De ti bud gjelder ikke bare jødene … hedningene gjør det det
likevel av naturen … loven er skrevet i hjertene deres, noe også samvittigheten
vitner om … da loven ikke sulle være skrevet på steintavler, men i menneskets
hjerter … Jesus summerte budene i et nytt bud: Kjærlighetsbudet, John 13. 34. Kjærligheten
er lovens oppfyllelse … budene har vært en objektiv dommer … I og med Phillipp Melanchton, d 1560 – en støttespiller
for Luther - ble det snakket om «lovens tre bruk» - tre ulike virkemåter, mot
den falske nomismen og antinomismen som fremmet en løssluppet livsstil. Usus
politicus – Gud bruker loven for å opprettholde en ytre lovmessighet i
verden. Lovens andre bruk: Føre mennesket til syndserkjennelse så det kan søke
frelsen i Jesus Kristus, usus spritualis. Lovens tredje bruk: Usus
didacticus viser veien og hvor grøfta er.
De ti bud er uttrykk for Guds hjerte og vilje.
-
Vi må ha med noe om pesher-tolkingen som spesielt ble brukt i Qumran-samfunnet (og som
noen mener Jesus hadde vært et medlem av).
Qumran er kjent for teologisk, og vel også praktisk, å sette
opp et klart skille mellom gode og onde troende, altså svært «manikeisk», slikt
som f eks mørke – lys, godt – ondt, kosmisk kamp og krig etc. (slå opp selv!).
«Pesher» var mye mer sensitiv overfor det symbolske
og tanken om den hemmelige mening bak det som nå ble åpenbart. Pesher ble ansett som en ramme rundt
forestillingene (og troen på) oppfyllelsen (av løftene) … fortidens
formuleringer kunne anvendes på samtidens forhold og slik realiseres. Man kan
forstå Jesu tolkninger som en eneste samlet pesher-tolkning av Det gamle
testamentet (Tanak). Det anonyme Hebreerbrevet oppsummerer et
totalforandret «landskap».
«Det er ikke rart at det oppsto egen kristen apokalyptikk og
at spor fra Qumran, f eks, ble fordelt på ulike deler av det nye testamentet» skriver
Anthony Towey, 20013-20015 i Christian Theology.
Han advarer mot å bruke dagens forhold på fortidige
kontekster og viser til det fånyttige i f eks å tillegge Dyrets merke, 666, på Ronald
Reagan eller Saddam Hussein. (I numerologi blir f eks keiser Nero lest som 666).
«The new Testament may be understood as an extended Pesher interpretation of the ancient Scriptures in the light of the
Jesus revelation. … became even more important in the light of tribulations i
Judea which loosened the connection to YHWH faith with Tempel ritual. … kap 12.
Nettbibelen: Hebr 1. 1-4;
1 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere
tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har
han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting,
for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og
bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde
fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i
det høye. 4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i
arv, er så mye større enn deres.
Om Åpenbaringen skriver Towey: … and since part of
the subject matter is the end of the
world as we know it, it seams reasonableto be a little curious. This i classic
Pesher interpretation instinct and is more tha manifest in the Gospels which
themselves seem to indictate tensions and speculation among the disiplec
regarding a gloroius future intervention by God, jfr Mark.
Innsmett: En kvinne som er godt kjent fra før på
Visjon Norge, forteller om sitt opphold i Israel under og like etter 7.
oktober-massakren på Gaza. Hun var ikke redd, fortalte hun selv om det fløy
raketter rundt omkring. Hun leste Jeremia 49 – (les hvis du våger, den er
nærmest plagsomt «fæl», men dog … ) – som ikke legger skjul på uhyrligheter, og
fant der et vers som omhandler Iran og hva som vil hende med det landet, - i en
tekst, altså, som er skrevet for kanskje 2000 år siden. Dette kan være et
eksempel på pesher-tolkning, kanskje helt uten at hun er klar over det
selv. Gamle tekster leses eller tolkes som om de gjelder i dag, bokstavelig, en
ikke helt uvanlig tilnærmingsmåte på Visjon Norge generelt. Her er tidslinjen i
sin seg selv irrelevant; i stedet ser man tiden i en sirkelformasjon, som
i mange andre religioner til forskjell fra i kristendom og jødedom, kanskje.
Riktig nok er man klar over at bibelen er en veldig historisk rettet bok og at tiden
følger en linje fra før til nå og så videre, lineært, altså.
Å hevde, f eks, at Jesus kom i Ånden, og med makt kom til
Jerusalem i 70 e Kr, er falsk, står det i en kommentar til Åpenbaringen 19.
11-16 i CSB.
Og, obs, under kommentaren til Daniel: John Crystomos, d
407, did not take Jeremiah’s prophesy of 29.10, as the reference point, but
«the issuing of the decree to restore and rebuild Jerusalem» by Cyrus at the
end of the Babylonian exile. He therfore understood the rebulilding of
Jerusalem to be that under Nehemia a half century later, and the desturction of
the sanctuary to be that under the Romans-Pompey and Vespasian and Titus , 70 e
Kr. … but only the Messias is abel to bring about the cessation of sin etc … associated
with the end of the 70 weeks. s 1287 i CSB.
Se ref til Valiant og Fahy her:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/tro-fordi-det-er-absurd-var-jesus.html
Vegar Marthinsen har en lenger artikkel bygget på Valiant og
Fahy her:
https://www.gullstandard.no/2019/08/07/ble-kristendommen-skapt-av-romerske-keisere-for-a-svekke-opprorere/
Og denne: https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/tilfyelser-om-hypermagi-og-hypermoral.html
Om etikk:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html
Om rettferdig juksing, legestudent, sensor eller sensur,
professor:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/dipus-den-kollektive-slavemoral.html
Se for øvrig denne der jeg mer utførlig behandler ulike, men
likevelkomplementære, tolkningsprinsipper:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/nar-sansal-arresteres-dr-europa-litt.html
Og:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/avisen-dagen-nar-livstolkning-trumfer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/den-vakre-miriams-inderlige-bnn-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/min-kjledegge-i-dagen-no-hard-feelings.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/02/nar-kristne-professoreer-svikter.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-binder-seg-til-marx-slagstad.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hvorfor-islam-vil-seire-eller-vi-tape.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/reformasjonen-som-imploderer-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/fascisme-pa-kristen-kanal.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/katar-og-albigensertendenser-i-var.html
Jacobsen m fl om preterisme
osv:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/jerusalem-prayer-breakfast-med-john.html
Bl a fra: Defining Deception av Costi B. Hinn og
Anthony G. Wood, 2018):
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html
Om bl a de ulike paktene, tidshusholdningene: Leif Jacobsen,
og prof Skarsaune m fl:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
Endetiden, Guds to viljer:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/om-endetiden-og-guds-to-viljer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html
Se denne om bl a tolkningsprinsipper i jødedommen, pluss
dens historie poengtert:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
… I jødedommen kan ulike aspekter av tolkningspremissene
føre til nokså divergerende verdier og synspunkter, alt etter som, hadde jeg
nesten sagt:
Peshat – den bokstavelige mening, Remaz – den
antatte betydning, Derush – bygger på lang forskning, Sod – den
implisitte eller bakenforliggende mening betydning og mening. Pesher -
unikt for Qumran; hvert vers i Skriften tolkes som en direkte profeti for
Qumran's daglige "gjøren og laden", (kanskje ikke helt ulikt hva
karismatikerne i visse miljøer praktiserer i dag?).
Jesus kan ha tilhørt dette samfunnet, sterkt kritisk til
Jerusalem den gang, i en periode.
Fra mer hjemlige trakter, ikke glem: usus spiritualis, usus politicus og usus didactus.
Se noen konsekvenser av våre tolkningsprinsipper:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/den-store-undergravende-puerilisering.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/nar-sansal-arresteres-dr-europa-litt.html
Framåt: Jeg ser heller ingen vits i å skille mellom
et tusenårsrike før eller etter «opprykkelsen» eller Jesu annet komme. Men jeg
har tatt for meg litt av problematikken andre steder her på bloggen, se
linkene. Jesus forblir en historisk skikkelse, fint, sant og tilstrekkelig
beskrevet i Bibelen. Oppstandelsen er dessuten konkret, ja, sanselig, og heri
ligger Ha Tikva, også. Jøder og kristen bør ha et felles håp, et felles
grunnlag, mest mulige identiske tankeforutsetninger, (om enn ikke like dogmer,
formelt sett).
Forskjellen mellom premillianister og postmillianister:
De første unner seg den letteste løsningen, Jesus vil komme og selv etablere
tusenårsriket. Postmillianister velger den «smale» sti, de pålegger seg
selv og sine trosbrødre å arbeide i all sin møde hele tiden før Kristus vender
tilbake, for å få etablert Utopia, etter de tusen år, før han endelig kommer,
og hvor strevet da blir en tilbakelagt prosess. (Mange dyktige teologer
bekrefter denne lette utvei). En kritiker av karismatikerne, Michael
B. Moriarty, The New Charimatics, 1992, foretrekker opprykkelsen og den
korte veien.
Jesus og Paulus søkte begge Guds rike på jorden, dvs sann
tro og gudsfrykt, vel vitende at dette riket også eksisterer i himmelen, og
«inni dere», eller midt blant dere (hvis vi bare evner og vil og ønsker å «se»
det. Derfor Evangeliene, «det glade budskapet», en term også romerske keisere
brukte for å annonsere sitt komme og sin maktposisjon i og det høyeste, jfr
Augustus som ble benevnt som Guds Sønn, (se under). Jesus kunne si at gudsriket
er inni dere også til fariseerne, dvs jødene. Gudsriket må da være et «tilbud»
til alle mennesker, et universelt budskap, med andre ord. Det kan ikke
begrenses til hverken kristen eller jøde, høy eller lav, eller hva?
Se denne om bla quadriga,
om anagogisk tolkning, og om ethos, pathos og logos mm:
https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html
Hvordan skal man så forstå den følgende salme, fremført solo
på «Hanvoldkanalen for ikke mange dager siden, i fullt barnslig alvor, av en
langtidsgift kvinne (Randi Pedersen, ja, kona
til «pastoern») som akkompagnerer seg selv så søtt og korrekt på
gitar?
«Guds sønn steg ned, til oss,
fra lyset «stiger» (?) til vår skikkelse Han tok på seg, … sendt fra himmelen, var
han dog vår like, … han fristet ble på fristelsenes vei, Han går omkring og hjelper
alle, Han letter byrder, leger hvert et sår, Han lar en Hellig ild i hjertet
falle, og tenner lys, i mørket Han formår, ennå i dag Han … kan du høre, tenk,
ditt eget vel, … legedom inn i din sjel, Han går omkring, gjør vel og hjelper
alle, … leger hvert et sår … du må bekjenne, du var for svak, og falt i dødens
stund, Han venter deg, du mot Ham vender, …».
Beklager for øvrig unøyaktig gjengivelse (lydproblemer) her,
men essensen skulle tre tydelig frem. Hvordan tolke dette? Randi synger som om hun
var et barn, eller som om hun har sin kokrete og kjødelige eller taktile barnetro
fullt intakt. Hun tar det helt bokstavelig, må vi tro. Jesus ble sendt, som menneske
av kjøtt og blod, direkte ned fra himmelen, i egen synlig og virkende person,
men ikke syndig … Se det for deg! Herlig, ikke sant? Men … sier du, og mener
det du mener er rett mening, også …
Det er som om vi skal se det, og Herren helt konkret, helt
bokstavelig. Ingen tvil. Jesus lever, dessuten, den dag i dag, Han er den samme
i går som i dag … Og her dreier det seg ikke om teologi eller teori, det går på
å «se» konkret», selv om Randi og publikum nok forstår at «seeing» her betyr
mer å forstå eller ha en idé eller forestilling om, om enn så konkret som
mulig, et gedigent narrativ eller tegn, som ingen trenger å bevise, men desto
mer å tro. Man tenker vel som de gamle
grekere snakket, når man identifiserte dette med å se med dette å ha en idé om:
Oide – å se på gresk - har etymologisk korrespondanse med idé fra
indoeuropeisk språk!
-
Frelsesformidling via «matrosspråk» og uttrykk fra torg og
markedsplasser, i smug og streder, blant profitører, handelsmenn og luringer,
og den store teologen Tillich
forteller at folk i byen tok aktivt del i debatten den gang trosbekjennelsene
skulle formuleres. Man ropte og skrek og kranglet om hvorvidt Kristus var ett
med Gud og hadde samme natur som Gud, eller om at man burde skille mellom Gud
og Jesus, i Jesus:
Joda, Paulus språkbruk ble for øvrig karakterisert litt
nedlatende av den greske overklassen og klassifisert som et matrosspråk, men vi
må videre:
Gud bruker seg selv som et offer for vår frelses skyld ved å
skjenke oss gratis nåde og andre konkrete frelsesmidler som Han selv befaler
oss å bruke. Ikke slik i islam. Heller ikke i islam: «Det er fullbrakt» eller «finished», John 19. 30, viser til
at Jesus, som menneske og prest, har fullført sin tjeneste som offerprest, så
sammenlign med islam: Islam har ingen prester i denne konteksten, og om dette
syndes det mye blant viss islamkritikere …
Ta en kikk på følgende og få et inntrykk av «fylden» i det:
https://www.groupbiblestudy.com/engjohn/39.-the-seven-sayings-from-the-cross
https://www.gotquestions.org/it-is-finished.html
og
It is finished" (Greek: tetelestai) were
some of Jesus' final words on the cross, recorded in John 19:30 of the New Testament. The phrase is a cry of triumph
and completion, signifying that the work of salvation and the fulfillment
of God's redemptive plan were fully accomplished.
The phrase holds several key meanings:
- A
Debt Paid in Full: In the commercial context of the time, tetelestai
was stamped on receipts to mean "paid in full". When Jesus
used this word, he was declaring that the debt of sin humanity owed to God
was completely satisfied through his sacrifice, leaving nothing for people
to add to their salvation through their own efforts.
- Mission
Accomplished: Jesus had prayed earlier to the Father to "finish
the work" given to him (John 17:4). This declaration on the cross
signaled that his earthly mission—to seek and save the lost, provide
atonement for sinners, and destroy the devil's work—was successfully
completed.
- Prophecy
Fulfilled: Jesus' life and death fulfilled over 300 Old Testament
prophecies concerning the Messiah, from Genesis to Malachi. Saying
"It is finished" confirmed that all scriptural predictions
related to his suffering and sacrifice had come to pass.
- The
End of the Old Covenant: The declaration marked the end of the need
for the continuous animal sacrifices of the Old Testament law. Jesus'
single, perfect sacrifice became the ultimate and permanent atonement for
sin, initiating the New Covenant.
- A
Lasting Effect: The Greek word tetelestai is in the perfect
tense, which indicates an action completed in the past with effects
that continue into the present and future. This means the salvation
and forgiveness achieved on the cross are permanent and eternally
effective for all who put their faith in him.
Jesus' pronouncement was a loud, triumphant statement of
victory over sin and death, not a quiet sigh of defeat, offering assurance that
the way to reconciliation with God was made open and complete.
Se:
https://www.google.com/search?q=it+is+finished+jesus&sca_esv=808073c6bb6cc239&ei=TowbafGXLdeG7NYP7pDK6Qg&sclient=mobile-gws-wiz-hp&udm=50&fbs=AIIjpHxU7SXXniUZfeShr2fp4giZ1Y6MJ25_tmWITc7uy4KIeoJTKjrFjVxydQWqI2NcOhYPURIv2wPgv_w_sE_0Sc6Q1Di21vD3ZLaTShwPPhT8HdsnvweC9_9NYTBGEU62Yz684xcVHJvVA2iFV7ueSGHOqIfJNX2gMmMeqfgB5zSb0BCXoyFrtacYsXFsuC8Jtpd9Prze&ved=2ahUKEwia8Z7YifqQAxWCQ_EDHdb4MXYQ0NsOegQIBBAB&aep=10&ntc=1&mstk=AUtExfDDZrJVTIILi-Zl-EzIjupfZB-uBUX24r_dISD1TJtWXSjCzZH_ikoBO5pPRGYJkzL8ZJhroBWgXB4_Z8YAcs_NYbmzSo7bLbmzmRIFB8TdW6NWKjOon84gAYsM0quNZmTdncNBVw4K-SlEPPDUvhfzC18jBJkAp8N-9HaWQHTuZXQykOgTpIUrN-5E93_tbV0MZR4FHE_XP48yANavsf9c9t_h1-Tw-vWqvVoq1y9YoKEvUR5HcqZ4WQ&csuir=1
Kanskje mange millioner kristne kunne for 20 til 30 år siden
med stort utbytte lese bøker som How to read the Bible, Book by Book, av
Gordon D. Fee og Douglas Stuart, eller av de samme: How to read the
Bible for all its worth, av1993.
Gordon D. Fee ga ut et hefte :«The Disease of
the Health and Wealth Gospels, i 1985 og 2006.
Men ingen av disse bøkene vitner om noen bekymring eller
dybde for all den karismatikk (og f eks spørsmålet omkring f eks «It’s finished»,
se over, som skulle komme til å dominere «bildet av kristentroen» bare noe få
år senere og fremover. En hel verden av kristne ble overrumplet og har ennå
ikke kommet seg av sjokket. Mange har «konvertert», eller falt for fristelsen
for «a quick fix», ser det sannelig ut for.
Frelse/salvation/»fri hals»?:
1.
… preservation or deliverance
from harm, ruin,
or loss- "they try to sell it to us as economic salvation"
Similar: lifeline, preservation, conservation, means of
escape -a source or means of being saved from harm, ruin, or loss.
noun: one's salvation; plural noun: one's
salvations, "his only salvation was to outfly the enemy"
Theology: deliverance from sin and its consequences,
believed by Christians to be brought about by faith in Christ. "the
Christian gospel of salvation for all mankind" ...
Jeg anbefaler å «lese seg opp» på begrepet «religion»,
som brukes så foraktelig i karismatiske kretser (sammen med dette at man der
mener det er «bevist» at «det er fullbrakt» betyr at Jesus har betalt med sitt
blod for at vi skal ha frelse i meningen å bli helbredet fra alle sykdommer,
sår, kutt, verk, brudd og traumer etc etc.
Eusebeia på gresk fremheves av William Barclay
som «the word of true religion».
Jeg traff en gang en yngre islending som var kommet til
Norge og nå levde på bevilgninger fra stat og kommune. Vi ble flere akademikere
som satt der med ham, rundt bordet, på en uterestaurant. en ls sommerdag. Jeg
sa at jeg hadde hørt at «frelse» kommer fra ordet «fri hals», (uten forsøk på å
presse am på noen måte, eller lokke ham i en felle, eller i forførelse). Og jeg spurte fordi han jo snakket islandsk
(et slags gammelnorsk). Men nei, dette kunne han ikke få til å stemme.
(Antakelig ikke nok skolegang, og fullstendig mangel på filologiske
innfallsvinkler, med andre ord et svært barnslig forhold til ord, termer og
begreper generelt). Ikke engang en kvinnelig filolog fikk seg til å se at «fri
hals» er en helt kurant oversettelse av «frelse», til min store skuffelse, men
jeg forsto straks at hun var ute etter noe annet …
Så jo: Frelse kommer av «fri hals» oversatt tilbake til
islansk fra norsk. At folk ikke skjønner slikt, er meg en gåte, men men men,
mange overlever på å dyrke misforståelser. lukke seg til helt instrumentelt og
kroe seg i skadefryd over egen selvtilfreds vranglesing. Og de blomstrer på
det! En «fri hals» på «gammelnorsk» var betegnelsen på en frigitt slageslave,
fordi jernringen rundt «nakken» ble da tatt bort.
Frelse (salvation/redde etc) på gresk heter soteria og
sozein og Barclay skriver 7 sider om dette, meget lærerikt og
forstandig. (Se andre steder på bloggen hvor jeg behandler flere greske ord I
NT-kontekst ut fra Barclay).
Hvem er Gud og hvem er Jesus og hvem eller hva
er … ?
Viste du at Johannes bruker hankjønn om Den hellige Ånd – ekeinos,
han, altså, når han refererer til Jesu bruk av ordet, og ikke ekeino
(intetkjønn? Av gresk grammatikk skulle det følge at Jesus bruker ekeino,
som er intetkjønn. (s 24 i Packer).
Og:
«Kristne hevder at Guds kraft til å gjenføde mennesker,
kommer inn i deres liv; nå kjenner de Gud og erfarer hans nærvær; og er
overbevist om dette ut fra Ordets autoritet; og så mottar de styrke til å leve
for Ham og gaver som de kan tjene Ham med. Men hvis det her ikke er Gud selv
som virker i oss, er en kristen påstand om at det er Den Hellige Ånd en
illusjon (delution/vrangforestilling), helt uten til en overnaturlig
virkelighet … Bare hvis den hellige ånd som virker i oss er Gud selv, kan vår
erfaring sies å være frelsende (redemptiv), (Bruce
Milne, Know the Truth, 1998, s 78).
Milne har dett å si om de som absolutt vil at vi skal se
Jesus som vår representant overfor Gud: … it cannot tell the hole story, for it
implies that the representative is provided and put forward by those he
represents. At this point the word is fundamentally misleading: we don no put
Christ forward on our behalf. We are hopeless and condemned, seprated from
Christ … and without God in the world, Ef. 2. 12, his is wholly a work of grace
… s 199 ibid.
Det meste du trenger å vite i denne forbindelse finner du
her, bl a om D Sølle om «representant»:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
De som like å lese i Bibelen kan kanskje bli litt overrasket
av hvor mye «torg-språk» - i pastoralbrevene ikke minst - det finnes og
brukes der; dvs handelsspråk, i juridiske termer, ikke bare i filosofisk eller
etisk forstand, men praktisk, for folk å kjenne seg igjen i, analogier,
allegorier (lignelsene) osv. Frelse skulle være noe å ta og føle på, nærmest,
og ikke dreier seg om luftige drømmer eller svært lærde eller fjerne metafysiske
spekulasjoner; her et utvalg, (og se over hvor jeg skriver om dette å dekke seg
i Kristus, kle på seg, altså).
Jesus er Gud i treenighet: Personen tillegges guddommelig
natur: Joh 5. 19, 1. Kor 2. 8, Apgj. 3. 15 og 20. 28. Menneskelig natur: Matt
20. 18, Joh 6. 62, 1. Tim 2. 5. Begge naturene: Hebr. 13. 8, Luk 2. 11, Rom 6.
3, 1 Pet 3. 18 og som Frelser, (bare Gud kan): Salme 106 - 21, Også: Mellomann,
Stedfortreder. Representant brukes av visse interessegrupper, men det er som
Opphøyd over alle ting: Ef 1. 20 ff. Har/ER del i
Guds majestet og allmakt: Matt 28. 18. Vår store Gud og frelser: Tit
2. 13 Vår Gud og frelser JK: 2. Pet 1. 1. Den sanne Gud: 1. John
5. 20. o Gud, din Gud: Heb 1. 9. Englene skal tilbe Ham: 1. 6. Han
er ingen engel: 1. 5. Ordet ble menneske: Joh 1. 14. Min Herre og min
Gud: 20. 28. Jeg og Faderen vi er ett:10.
30. Han gir evig liv: 10. 28.
Hele guddomsfylden tilstede: Kol 2. 9. I, (ved), Ham er alt skapt:1.
16.Han er før alle ting og alt består ved Ham: 1. 17. Førstefødte fremfor
enhver skapning: 1. 15. Rom 3. 24
ff Rettferdiggjort ufortjent av hans nåde gjennom forløsningen i JK (justified freely by His grace through the
ransom that JK provided), … I Hans blod som en nådestol ved troen for
å vise sin rettferdighet (as a
reconciling sacrifize through faith in his blood. That was for the vindication
of His righteousness). 5. 11 ... som vi har fått forlikelse ved (through whom we now have received
reconciliation)… 8. 23f
…for- løsningen av vårt legeme (our
bodily redemption). I håpet er vi frelst (saved). 10. 10 Hjertet tror til rettferdighet, munnen
bekjenner til frelse (right - saved).
2. Kor 17 – 19
Ny skapning – Gud som forlikte oss med seg selv (reconciled). Heb 2. 14 -
befri for frykt for døden (set
free). Ef. 2. 8 f Av nåde ved tro (saved by grace through faith). Forlike ved korset (through cross reconcile). Mark 10. 45
- livet som løsesum (ransom). Gal
3. 13 kjøpte oss fri fra lovens forbannelse (ransomed us), - inasmuch he became a curse).
Titus 2. 11. … nåde som kan frelse alle mennesker (saving grace has appeared for all people).
Jesus Kristus ga seg selv for å løse oss ut fra urettferdighet. (for
us to redeem us from all iniquity).
Rense/clean/Katharos:
Matt 23. 25 f, 2.Kor 7. 1, John 13. 10 og 15. 3, Heb 10. 22, 9. 14 og 1.
3, Apgj 15. 9, 2 Pet 1. 4, 1 John 1. 7-9, 2. 12.
Tilgi/forgive/remission/release: Aphiemi: Matt 9.2, 12. 31f,
Apgj 8.22, Rom 4. 7.
Hamartia=Luk 5.
20=aphiemi. 1. Pet 4. 8 kalupto=dekke over. Charizomai: Ef 4. 32 og Kol 2. 13 og 3. 13. Apoluo/jur. frita: Luk 6. 37. Frelse/redde/frigjøre: Apalasso: Heb 2. 15, Luk 12.
58=frifinne. Apolutrosis/redemtion/deprive
or release/deliverer: Heb 11. 35.
Exaireo: Gal 1. 4 (redde ut av verden), Apgj 7. 10, (redde
fra slaveri), 12. 11 (fra fare).
Forløse via stedfortredelse/ gjenløse: lutron=løsepenge/redeem.
Exagorazo/Kjøpe
ut: Ef 5. 16, Kol 4. 5.
Lutroo: Matt 20. 28 og Mark 10. 45.
Apolutrosis: Forgivness+justification as result of
expiation, deliverance from the gilt of sin: Rom 3. 24 og 25 -cross the expiatory act by which
barrier of sin is broken down; hilasmos=sonemiddel.
Kol 1. 14, Rom 6. 4 og Heb 9. 15: - sacrifize of atonement.
Forlike/forsone/reconciliate - å bytte fra fiendskap
til vennskap initiert av Guds nåde: Gudløshet invitert til
forlikelse/forsoning:
Katalasso:
For verdens synd, 1. John 2. 2 og 4. 10, 2 Kor 5. 18-20, Rom 5. 10-11 og 3. 25 (atoning
sacrifize while still enemies; "atonement"
ikke noe vi får, det er ofringen selv, (løsepengen), totalt skifte av
forutsetning: Ef 2. 16. I og med Jesu korsdød, forsonte (reconciled- katalagemen) Gud oss med seg selv slik
at Hans vrede mot oss, på grunn av synden, ble blidgjort (overcoming His
hostility, Sproul), Rom 5. 10, 2 Cor 5. 18 – katalaxanchos), Col 1. 14. Korset «propietated» Gud og strøk ut vreden ved å «expiate» - hilasterion -
våre synder og fjerne dem fra Hans blikk, Rom 3. 25, Heb 2. 17- hilaskesthei - og 1 Joh 2. 2 og 4. 10.
Jesus påtok seg vår identitet og den straff som tilkom oss ved å gjøre vår
straff til sin lidelse og vår frelse. J. I. Packer, s 181 ff: Propietation
(sone, soning, soningssted iflg norske overs.), ikke expiation: Rom 3. 21-26
RV, Hebr. 2. 17, 1 John 2. 1-2 og 4. 8-10.
Tim 1 4. 10 – «særlig for dem som tror» kan overs. som «det
vil si: De som tror». 2. 4 – «Han vil at alle mennesker skal bli frelst», kan
oversettes «alle vi som tror» … «wants
all to know the truth».