1)
Vi begynner med et lite sitat fra en tidligere postering:
Har AUF-lederen glemt Hamas sin nedslaktning av sivile den 7. oktober?
Spørsmålet stilles på NRK, men det en referent der ikke får med seg, var en del av begrunnelsen til AUF-lederen, som var, at «det er ikke min samvittighet som er det viktige, men at barn lider på Gaza».
Hm. Dette var interessant, men folk ser ikke betydningen av det lederen sier, sett i et litt større perspektiv. Se:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/jerusalem-prayer-breakfast-med-john.html
2) Kort innledning: Hvis en muslim begår en ufattelig grusom handling, som de fleste ikkemuslimer vil si er virkelig syk, fordi den hjemles i islam selv, vil dette være forbudt for en psykolog eller psykiater å si, fordi «handlingen» per definisjonen i denne konteksten ikke har noe med islam å gjøre. Hans sinnssyke handling kan ikke – helt ifølge denne jussen eller disse forbudene psyykiatrien er blitt pålagt - umulig - altså tilskrives islam, med andre ord.(Muslimen kan imidlertid like vel dømmes ut fra straffeloven, idet man erklærer muslimen for ikke-psykotisk … underlig, ikke sant? Islam går fri: Islam kan ikke ha noe med psykotisk å gjøre). I tilfellet Anders B. B, var jo ikke spørsmålet relevant … ).
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/stanghelles-paradoks.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/den-muslimske-terroristen-psykotisk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/paradoksene-og-vart-instinkt-for.html
Vi husker – så godt vi kan her og nå - rettssaken mot Anders B. B. (som vi har skrevet mye om tidligere her å bloggen):To team av psykologer måtte uttale seg om Anders B. B. som person og hans eventuelle diagnose. Professor Malt uttalte seg uavhengig av disse, og bli filmet av NRK og der han sier, uten å diagnostisere, at han «han så i Anders B. B en «meget ensom ung mann». Malt fortale om to ulike manualer psykiatere skal bruke ved diagnostisering. Disse manualene ga uttrykk for heller ulike menneskesyn (eller livssyn, i det hele) og metoder og dette viste vel da i seg selv at «psykiatrien» ikke var helt klar – det avgjørende kunne dermed bli spørsmålet: Er dette en religiøs, ideologisk eller politisk motivert storforbrytelse, eller er den ikke, (eller noe midt imellom?)
(Dette måtte da avgjøres endelig av politikk og «allmuens» rettsfølelse eller allmennviljen (sml Rousseau) – en villet politisk strategi, med andre ord. Og som da åpnet for en rent politisk dom (men hvor religion ikke kunne blandes inn). Man kan derfor si at psykiatrien her hadde abdisert til fordel for den allmenne oppfatning, ja, den allmenne «emosjonelle rettstilstand», (berettiget eller ikke, dette er ikke mitt anliggende å diskutere eller konkludere på her).
Psykologiene og psykiaterne hadde dermed underkastet sin fag
«allmennviljen», en vilje som kan være like nådeløs og vilkårlig eller
tilfeldig (og derfor friunnleggene anti-juridisk) som feilaktig, dytopisk i seg
selv, urealistisk og ekstremt fremmedgjørende – muligens i full forvissning om
et allment destruktivt resultat, med uante – voldelige – tendenser og
potensialer i seg, som selvsagt kan ende i sterkt nihilisme og destruksjonskraft
for destruksjonskraftens egen del, per se. Det legge opp til en alles kamp mot
alle: Might makes right – i urokkelig eller logisk nødvendig principium.
En av psykiaterne som opptrådte under den andre rettsaken
mot Anders B. B, den som fikk han dømt, fordi man ikke fant noen diagnose som
kunne erklære Anders B. B for sinnssyk. Anders ble derfor dømt som en u-syk
mann, eller ikke-psykotisk i gjerningsøyeblikket, og mange jublet. For man var
det av største viktighet å ikke få Andes B. B diagnostisert som uansvarlig, de
beveget seg helst på venstresiden, hvor bl a Lars Gule var svært aktiv for å få
Anders B. B. dømt til fengsel, og ikke forvaring, for ugjerningene.
I sine instrukser, som psykiaterne i det andre teamet, ble
det forutsatt at f eks «religion» ikke skal tas med i analysegrunnlaget for å
kunne kategorisere, definere eller diagnostisere om en person og tiltalt er psykisk
syke, eller det motsatte, dvs. frisk og uten diagnose i det hele tatt.
Når professor emeritis Malt i disse dager går ut og hevder at president Trump både er psykopat og narsissist, bruker han typisk psykologiske eller psykiatriske begreper eller termer, dvs diagnoseredskaper som jo skriver seg fra psykologien eller psykiatrien selv.
Som vi husker, brukte – utenom selve rettssakene, for øvrig
- Malt «ensom» om Anders B. B., altså et ikke psykologiske eller psykiatriske
begrep, men dog: Ikke begreper som jussen eller rettsvesenet (domstolene) kan
bygge på når den bekrefter eventuell sykdom eller uansvarlighet.
Vi kan si at Malt i Trumps tilfelle, så bruker Malt ganske
enkelt nokså tilfeldige og i hvert fall ikke lødige psykologiske, men bare rent
hobbypsykologiske begreper. Han forlater dermed psykologien som fag og
vitenskap og hengir seg til det han vil skal være allmenhetens oppfatninger
av Trump. I seg selv er dette alvorlig, og et svært uheldig grep, og en
tilnærming som kan villede folk på det groveste. Malt blir derfor selv et tegn
eller bevis på at han – og hele psykolog- og psykiatri-mannskapet i dag – er på
ville veier og at han drar psykologien og psykiatrien med deg ned i søla, og
inn i det uvisse mørke, (som ingen kan ha håp om å komme seg ut av, i den tro
at det ikke fins noen vei uten å forgude både psykiatere og psykologer.
Malt har selvsagt emosjoner og følelser, og hele spekteret imellom av mentale ressurser, å spille på, og han kan gjøre det med stor kløkt, for anledningene som byr deg. Men de i seg selv betyr ikke at hans «syn», oppfatninger, meninger og synsinger har noe vekt, eller verdi. Han tilnærming rettes ikke mot helbredelse og «frelse», men åpner for å skape større motløshet, forvirring. Han legger klare politiske føringer (manipuleringer) på allmenheten og kan derfor beskyldes for å drive en slags politisk komisarianisme eller politisk/ideologisk kamp, uten forbehold, uten motforestillinger, - uten grunnlag i psykologien og psykiatrien selv. Men helt kun i hans eget forhold mellom konstruerte følelser og emosjoner. Han gjør seg selv til offer for «det nye store emosjonelle credo) og mister derfor all troverdighet eller autoritet, som fagperson. Han valgte seg selv i stedet for det faglige, det nødvendig distanserte (henimot objektivitet) vitenskapelige, det fornuftige. Han har gjort seg til en servilt betinget emosjonelt korrekt «hvermannsen».
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html
Det er som om Malt legger opp til den falske frelse det er for mange liberale og tolerante mennesker, at vi ikke bare skal tåle, men også bli lik ellermest mulig identisk med ofrene de gjerne kan konstruere, man skal identifisere seg mer elle mindre utålelige og svært intolerante mennesker og mennskevaner.
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/relativisme-og-toleranse-et-farlig.html
Før vi går videre, og kommer til mer om AUF-lederen, kan vi verdsette litt fra Hanni Afsar på Face om Malt:
… Professor Ulrik Fredrik Malt er ikke i tvil:
"Donald Trump er både psykopat og narsissist. Begge deler." …
spesialist i psykiatri og prof emeritus ved Institutt for klinisk medisin,
Universitetet i Oslo.
- Han har ingen indre, trygg kjerne. Intet indre moralsk kompass. Det er bare
tomt der.
… Putin har også klare psykopatiske og narsissistiske trekk, men langt ifra så
alvorlig som Trump.
Trumps behov for å ta vare på sin selvfølelse er så stort at dette aldri vil
være nok. - I hans verden er det ikke så nøye om verden går til helvete, så
lenge han blir dyrket som en stor mann.
… det "bare er tomt der".
Dette er bemerkelsesverdig på flere nivåer – først og fremst fordi det er umulig å validere en slik uttalelse uten en dyptgående personlig og terapeutisk undersøkelse av Trump.
Når Malt sier at han ikke «ser noen ting der – Trump», kan man spørre hvilken kikkert han bruker, eller hvilket mikroskop han «ser» gjennom. Et apparat som stenger for synet? Mangler han en slags teknisk innretning i sin psykologi? Hvilket menneskesyn (og hvilket vitenskapssyn) er det han bringer til torgs? Etterligner han bare det bildet han oppfatter som «det gjense bildet» folk i sin alminnelighet bør ha på objektet, dvs på Trump? Er han ikke da en heller intetsigende politiker?
https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/konspiratr-mot-konspirasjon.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/muslimer-rusa-pa-frihet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/motgift-medisin-for-islamkritikere.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-moderne-mennesket-samvittigheten-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/psykolog-jordan-peterson-mot.html
Om bl a psykologspesialist Grøndahl:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/riksretten-og-enda-en-ynkelig-retrett.html
«Mikroskop-analogien» brukt av en professor i psykologi, reiser en rekke alvorlige spørsmål og problemer, og burde han vært unngått. Men når Malt bruker den, må det forutsette en slags kynisme, et avstandstakende (og fobiske) utgangspunkt, en fordom som gjøres til sannhet, eller forutsettes som sannhet, allerede før «analysen» begynner og altså lenge for noen konklusjon eller diagnose eller kategorisering kan trekkes, men hvor den trekkes, - på forhånd. Og dette er kaldt, isende kaldt. Det minner om en slags fascisme, en direkte farlig og skadelig doxologi. Malt ser ut til å mangle det viktigste perspektivet, det akademiske utgangspunkt som bør styre all forsking og alle uttalelser om ethvert menneske, og spesielt da et spesifikt nevnt menneske. Han ser ikke mennesket, individet, personen som er i fokus ut fra det «teorem» at mennesket ikke bare er et bilde, men også et ord, som igjen er en etterligning av ordet eller fornuften som sådan. Han ser ikke gudsbildet i mennesket; han ser ikke den finale årsak. Han ser ikke at mennesket er en bok – med kaptiler og vers, som Hellig Skrift, faktisk, en levende skapning som må åpnes, leses, tolkes og støttes fremover og oppover. I personlig relasjon.
Malt tillater seg å se Trump som «tom», og dette uttrykker jo da en holdning der han bryter med Vestens grunnsyn og dette at hver enkelt av oss er skapt bevisst, og en skapning som ikke bare har oppstått tilfeldig som en sammenrusking av atomer og urslim. Slik reduserer Malt mennesket is stedet for å augmentere det (i henhold ti psykologiens egen operasjonelle hovedtese eller ledestjerne. Hvis han tror han driver samfunnopplysning, kan man spørre om han ikke lider av et formørket syn på mennesket som vil styre hans emovernger og holdninger henimot en gedigen objektivisering (slavebindende tingliggjøring) av alle og enhver, også mytene selv, uansett politisk tilknytning og gudstro, og det er skremmende. Malt kan riktig nok si: Jeg ga bare uttrykk for det som er og burde være folkemening om Trump, i en meningsytring som jo er helt tillatt og som ingen kan unnslippe å bruke, gitt situasjon og kontekst, men uten ondskap eller destruktiv intensjon. Han fratar seg da det individuelle ansvar som fagmann og legger den moralskeliten skremmende lavt, nemlig ned på han eget nivå. Man kan da spørre: Hvor er hans moralske kompass? Det synes å ikke eksitere. Men det må være feil; det eksiterer, vær du sikker, men det er meget, meget formørket. Det gir ikke fra seg et pip. Og det er der, på det nivået, Malt mener at folk flest skal befinne seg. It will serve him and the people well, and the people will serve me, tror han.
Vel, da er man jo der man er … og den man er … men det er forskjell
på en mann med prumtiv faglig tynge, rollefigur og posisjon, og på et tilfeldig
menneske «på gata».
Malt blir som det lille, vevre barnet som forlanger av en forelder som leser Shakespear for barnet hver kveld, som sengelektyre. Barnet forbyr forelderen å lese tekster som inneholder skremmende eller for det ubehagelig scener, ordvalg og rolleperspill. Malt blir da selv som en Kong Lear:
… a
walking shadow, that struts and frets upon the the stage, full of sound and fury,
signifying nothing, and then is heard no more …
Man kan sannelig spørre: Er Malt en sannsiger, dvs en pathologisk sannsiger? He, he. Som man roper i skogen, får man svar.
Man kan
sannelig spørre: Er Malt en sannsiger, dvs en pathologisk sannsiger? He, he.
Som man roper i skogen, får man svar.
En annen
dimensjon kan legges inn i dette: Hans Nielsen Hauge skrev i sin tid, i «Religiøse følelser»: «Det var som en ild i
meg, at jeg ikke kunne tie, især når så mange kom, thi da hendte det, at jeg
undertiden ikke rett sansede hvad jeg sagde, thi Følelsen drev meg, og når jeg
siden ettertenkte om jeg talede rett, og tvivlende spurgte de mest Opplyste
mennsker om min Tale … også mine Motstandere tilstod, at jeg talede grundig, og
fulgte Christi Lære … «.
Hva er
sammenhengen med Malt? Jo, at Malt nok har følelser, til og med gode følelser,
spesielt om seg selv, og i seg selv, men hvilket fundament bygger han på? (Jeg
har kanskje alt skrevet altfor mye om dette andre steder her på bloggen). Hauges
fundament er Skriften og Gud. Malts fundament synes å ende i et «intet», i «inkjevetten»,
i «intetstedet» eller i Utopien? Nei, i «dystopien», det stedet man bør sky og
unnfly.
Hanni Afsar kommerterer bl a slik: At en fagperson uttaler seg på den
måten viser manglende forståelse for egne etiske grenser – eller en urovekkende
trang til å selv bli sett og hørt, kanskje som en slags intellektuell sjaman?
… er det kanskje er professorens eget behov for oppmerksomhet som gjør at han
oppfører seg så skråsikkert. … Snakker han virkelig om Trump? Eller speiler han
kanskje seg selv?
Malt undergraver tilliten til sitt eget fagfelt.
https://www.facebook.com/share/p/1DPRFdia5c/
På en helt annen klode befinner juristen Cecilie Cecilie
Hellestveit i en podcast der hun blir «grillet» av den nå bare så altfor «beryktede»
Ole Asbjørn Ness:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/folkemord-og-om-bl-jder-og-ansvar.html
Det jeg legger merke til her, er det viktige, at: Hellestveit sier at hun ikke er noe offer her, (når de diskuterer folkemord og krigen på Gaza).
Hvor mange i MSM vil kunne si noe sånt i dagens klima? Det var en befriende uttalelse. Det hun sier et at hun er forsker, ikke en «føler» - en enorm forskjell som flere burde legge seg ikke bare på minne, men ta inn over seg, i full dybde og mening. Hun lar jussens principium og høyeste autoritet trumfe de servilt betingede emosjonelt korrekte følelser og emosjoner. Fremragende, forbilledlig. Et ekstrakt av Malt burde ikke være gangbar mynt, men er det i praksis, i dag, dessverre. Malt er i tillegg til å være en «føler» også en «forfører» og «forvirrer» som på en måte har mistet kontakten med seg selv, (og kanskje derfor nettopp har funnet seg selv – er det helt tomt der? Han påstår det er helt tomt «der», når han håner Trump.
Det er skammelig gjort av ham. Man kan spørre om hvorfor han ikke mister sin troverdighet.
Hellestveit informer også om at for å kalle noe folkemord, må det være en intensjon om å drepe alle innenfor en gruppe. Å drepe et menneske med intensjonen om å drepe alle i gruppen, vil bli regnet som folkemord – noe de fleste vil protestere mot, men slik er jussen, da …
Et spørsmål:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html
Og hva så med AUF-formannen, (sitert i ingressen over)? Jo, han fremtrer som et offer. Han føler dypt – et dypt hat? Hevngjerrighet? Det er han personlig som blir angrepet i Gazakrigen, (litt løslig sagt, altså, fordi AUF jo ble angrepet på Utøya), av Netanyahu og Israel. Eller er det fordi Ander B. B angrep AUF-ungdommen der på Utøya? Det er nok barna der og på Gaza han tenker på, og forholder seg til, men han må jo føle det også, at det er han som er angrepet, og han i hvert fall lider med, ikke bare – barna – selvsagt, men hele befolkningen, hele den muslimske befolkningen (for jødene som angrepet folk hører vi ikke noe om). Skjønner han at han snakker for islam?
Jeg tror det ligger et dypt traume her, som burde tilnærmes med dype, profesjonelle, psykologiske innsikter, kunnskaper og profesjonell forstand og klinisk behandling, hvis det var mulig.
Jo da, lederen føler både sympati og empati. Han er ingen psykopat, (men har behov for å vise at han har en forbilledlig eller normativ empati). Det er han personlig som er angrepet. Han lider med sine avdøde kamerater og alle de overlevende, og deres skjebner, er han ute kun for hevn? Når kan noen som helst ha håp om eksistensiell forsoning her? Er det mulig? Gir man Israel og jødene skylden (ved overføringer) også for Anders B. B. sine ugjerninger og tror man at dette er legitimt både rent etisk eller moralsk rett, og nødvendig? Hvillek mørke krefter i sinnet er det som her kjemper om «førsteplassen» eller roret?
Se alt dette i perspektiv av Støre:
Støre, id, og Julie Dahle:
https://www.facebook.com/share/1APjkpwB8p/
… Muslimer i Norge fikk videohilsen på regjeringens Facebookside den 30. mars, der Jonas Gahr Støre ønsket “eid mubarak”, slik man ser i videoen jeg deler her. Det samme gjorde han på på sin egen Facebookside.
https://www.facebook.com/regjeringennorge
At Ap-regjerningen med Støre i spissen og vel mer enn bare halve partiet nå, går inn for palestinaarabernes sak, en sak som egentlig er Hamas og dermed islams sak, synes ikke å affisere dagens sosialdemokrater; de tror kanskje at dette å være sosialdemokrater, kan redde dem fra noen gang å bli satt opp som fiender av Hamas og derfor islam.
Vi kan se en mulig følgende utvikling, et aspekt «sossene»
ikke vil, våger og ikke kan se, i dagens større paradigmatiske bilde, (og det i
seg selv er skummelt, for her dreier det seg ikke om følelser og emosjoner på
«våre premisser», men på islam og islamistenes premisser:
«Jevn og trutt, men i forsiktige
ordelag, forsøkte de (kommunistene), legge inn et godt ord for de arabiske
kommunister, som ofte ble forfulgt mer ubarmhjertig av de revolusjonære regimer
som Moskva samarbeidet med, enn i de fleste NATO-land. Dette gav imidlertid
bare små resultater, selv om de vestlige land med sine oljeselskaper og
turister ikke akkurat viste seg fra sin mest inntagende side … Araberne synes å
ha hatt en sikker sans for at deres muligheter for å utnytte
motsetningsforholdet mellom Øst og Vest ville bli forspilt hvis de kom inn i
lydsstasforhold til Moskva. Selv om Marx er blitt kalt den største
religionsstifter siden Muhammed, viste det seg at hans lære hadde like
vanskelig for å trenge inn i Islams verden som den kristne misjonsvirksomhet
hadde hatt. Alle de arabiske «revolusjonære» regimer kalte seg riktig nok
sosialistiske. Men Baath-sosialistene i Irak og Syria forfulgte ofte
kommunistene så hardhendt at selv russerne kalte dem fascister … s 320,
Grimberg, Erling Bjøl, Revolusjonens og sultens verden, bind 3. ca 1975.
Kommentar: Før vi vet ordet av det, vil kanskje Hamas en dag begynne å kalle AUF’ere og Støre for fascister – hvis de ikke er lydige nok, eller ikke har råd lenger, til å støtte Hamas og den ny konstruerte staten Palestina (slik AP vil ha det).
https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/sosialkonomiske-teser-om-den-tragiske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/sosialkonomiske-teser-om-godhet.html
Eller, vent nå litt: Blir ikke Hamas av flere land nå betegnet som en terrororganisasjon? Og en organisasjon med klare likheter med fascisme? Vil ikke da AP og AUF lederen da i det perspektivet også kunne kalles fasister, eller fascistoide, eller fascistsympatisører?
De vet selvsagt ikke hva som venter dem. Ikke jeg heller. Men det fins visse sannsynligheter, basert på «tekster», du vet …
-
… Det muslimske brorskap er en transnasjonal islamistisk organisasjon grunnlagt i Egypt i 1928, med mål om å fremme en samfunnsorden basert på deres tolkning av islam. I den vestlige verden opererer de gjennom et nettverk av tilknyttede organisasjoner, tenketanker og grasrotinitiativer, og deres påvirkningsarbeid kan beskrives som en form for propaganda. Denne propagandaen utnytter vestlige samfunns verdier og utfordringer – som inkludering, multikulturalisme og frykt for islamofobi – til å fremme sin agenda. Og de lykkes.
Som vi tidligere har skrevet, her hentet fra Et tilbakeblikk på norske aktørers spådommer:
al-Banna stiftet Brorskapet i 1928 med følgende programerklæring: «Allah er vårt formål, budbringeren er vår leder, koranen er vår lov, jihad er vår vei, døden for Allahs sak vårt høyeste håp.» Brorskapets emblem ble således en koran og to kryssende sverd. Både erklæringen og emblemet står like fast i dag.
Al-Banna fortalte åpent om sin beundring for Hitler og Mussolini, som han håpet ville stille sine styrker til disposisjon for å velte det egyptiske styret under 2.verdenskrig. Makten skulle overtas av Brorskapet og islamsk juss. I kjølvannet av krigen stod Brorskapet bak en rekke mord på dommere, intellektuelle og andre som ble definert som fiender av islam, altså personer som sverget til sekularitet.
Den som kanskje best har forklart hvordan Brorskapet
opererer er hedersmannen Walid al-Kubaisi, som døde i 2018. Hans film er
obligatorisk for å forstå hvorfor Brorskapet lykkes i Vesten.
Kommentar: Er ikke
Hamas en avlegger av Broderskapet?
https://www.rights.no/2025/04/propaganda-fungerer-ikke-slik-folk-tror/
https://www.rights.no/2025/04/nar-skjer-den-neste-henrettelsen-av-en-laerer/
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/kongsberg-full-empati-pott-for-islam.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/krisemarximering-i-sinnataggenes.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/eliten-er-like-lite-empatisk-som-like.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/terror-og-religion-politikk-eller.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/mellomkirkelig-rad-et-rad-besatt-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/fantastik-god-og-betimelig-artikkel-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/tffe-tider-forut-det-nye-viet.html
Ness og Hellestveit: Ikke offer:
https://youtu.be/WP6eE4WS_MI?si=Gwjj9HESt6kUAHZN
https://www.rights.no/2025/04/ekstremistiske-fatah-youth-er-aufs-sosterparti/
https://www.rights.no/2025/04/fatwaen-som-strammer-skruen-til/
Julie Dahle:
https://www.rights.no/2025/04/propaganda-fungerer-ikke-slik-folk-tror/
Dahle om Brorskapet:
https://www.facebook.com/share/1F25vo43Q7/
https://www.document.no/2025/04/10/britiske-myndigheter-har-mistet-sitt-moralske-kompass/
https://www.document.no/2025/04/11/oslosyndromet/
I dette bildet kommer dette perspektivet inn: Hanni -Kohn -Wolasmal
https://www.facebook.com/share/1FU4QUz7p5/
https://www.rights.no/2025/04/den-europeiske-menneskerettsdomstol-en-ekte-gjokunge/
https://www.document.no/2025/04/12/espen-barth-eides-fn-tale-8-april/
https://www.document.no/2025/04/13/storbritannia-eksplosiv-okning-av-unge-kirkegjengere/
https://www.gatestoneinstitute.org/21548/defending-israe-western-civilization
Scott Galloway «on men and woman» og hvordan kvinner overgår men, - i nesten alt og ett:
https://www.vox.com/the-gray-area/390781/masculinity-scott-galloway-young-men-struggling
https://www.profgalloway.com/boys-to-men/
https://www.mariashriversundaypaper.com/scott-galloway-on-the-gender-divide/
Emotions:
https://www.facebook.com/share/p/1EpuFEwiGM/
Hanni - tro og mangel …
https://www.facebook.com/share/1AMDCr7gG7/
Hanni, Trump skryt:
https://www.facebook.com/share/1AWMcpnZfi/
Okkupasjon?
https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/okkupasjonen-lovlig-og-ikke-ulovlig.html
Innvandrere, tåle, Israel:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/gaza-hva-som-star-pa-spill-om-en.html
https://www.rights.no/2025/04/med-rett-til-a-sverte/
https://www.jpost.com/opinion/article-849762
https://billmuehlenberg.com/2025/04/14/the-islamisation-of-europe/
Tilknyttet til Sahles kronikk om Broskapet og fatwaen over:
Ayn fard, mm – jiad, individuell plikt, eller kollektiv plikt eller begge, med nødvendighet? :
http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/himmel-pa-jord-i-henhold-til-islam.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/12/14-synden-og-synden-i-kristendom-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html
https://www.rights.no/2025/04/fatwaen-som-strammer-skruen-til/
Hanni – de norske prestene og Israel:
https://www.facebook.com/share/15zkcYNA6Q/
https://www.rights.no/2025/04/ekstremistiske-fatah-youth-er-aufs-sosterparti/
3):
https://www.document.no/2025/04/15/biskop-ber-den-norske-kirke-boikotte-israel/
https://www.document.no/2025/04/15/ny-fatwa-jihad-mot-israel-er-obligatorisk-for-alle-muslimer/
-
The inability of European countries to rebuild solid armies reflects the great taboo that grips the old continent: Europe is the demographic Titanic.
Italy continues to fall in an endless descent. This is from last year:
Births: 370,000
Deaths: 651,000
Immigrants: 435,000
Emigrants: 191,000
The average age of Italians has risen to 46.8 years (a
European record), fewer and fewer children are being born (1.18 children per
woman, a new negative record since 1861), young people are increasingly fleeing
abroad (up 36.5 percent compared to 2023) and families are getting smaller.
https://www.israelnationalnews.com/news/406412
Erdoğan has spent the last two decades dismantling secularism, replacing it with an Islamist-nationalist ideology that resembles regimes in Iran and Qatar far more than any European democracy.
The transformation has been deliberate and aggressive.
Schools now emphasize Islamic teachings over secular education, imams wield
more influence than academics, and dissenters who question this shift face
persecution. In 2020, Erdoğan turned the Hagia Sophia—a symbol of Turkey’s
secular identity—back into a mosque, an act that wasn’t just about religion but
a declaration that the country was officially departing from its secular roots.
This was not a European nation making a religious gesture; it was a Middle
Eastern strongman using Islam as a tool of power.
Turkey’s alignment with political Islam is also evident in its foreign policy. It has actively supported Islamist movements across the Middle East, providing political and financial backing to groups like the Muslim Brotherhood and Hamas. In the West, these groups are recognized as threats to stability, yet Turkey actively nurtures them, offering them safe havens and diplomatic legitimacy. If Turkey were truly a European power, it would be countering Islamist extremism—not exporting it.
For years, Turkey was seen as a “problematic democracy,” but that phrase no longer applies. It is an authoritarian state in all but name, ruled by a leader who has rigged elections, silenced opposition, and jailed thousands of political dissidents. Western diplomats still talk about Turkey as a democracy in distress, but they are deluding themselves. A country that arrests journalists, censors the internet, and jails political opponents is not a democracy—it’s a dictatorship.
If Western governments are serious about defending democratic values, they must stop pretending that Turkey belongs in their club. It belongs alongside the Middle Eastern regimes that rule through repression and fear, not alongside European nations that value free speech and fair elections.
While Western diplomats still hope for Turkey to be a stabilizing force, its actions tell a different story. Rather than acting as a bridge between the West and the Middle East, Turkey has become a primary source of regional instability.
In Syria, Turkey has backed Islamist militias, facilitated the movement of jihadist fighters, and launched military incursions that have displaced thousands. It claims to fight terrorism, yet it has attacked the very Kurdish forces that helped the West defeat ISIS. Turkey’s military operations in northern Syria have made it clear that its priority is not counterterrorism but territorial expansion and ethnic cleansing.
In Libya, Turkey has fueled conflict by sending Syrian mercenaries to fight for Islamist factions. While Western nations pushed for diplomatic solutions, Turkey chose escalation, directly intervening with drones and troops.
Even in the Caucasus, Turkey has sought to exert influence through military intervention. During the 2020 Nagorno-Karabakh conflict, it provided direct support to Azerbaijan against Armenia, sending weapons, intelligence, and foreign fighters. Its involvement turned what could have been a contained conflict into a full-scale war.
Everywhere Turkey moves, chaos follows. This is not the behavior of a responsible European power—it is the playbook of a Middle Eastern actor seeking to expand its influence through conflict.
If Turkey were truly a European power, its closest allies would be European states. Instead, it has deepened ties with Middle Eastern authoritarian regimes and adversaries of the West.
Its relationship with Iran has grown stronger in recent years, with the two countries cooperating on military and intelligence matters. While the West imposes sanctions on Iran, Turkey helps it evade them, facilitating illicit oil and gold trade. Turkey’s willingness to partner with a regime that openly funds terrorism should set off alarm bells—but Western governments remain in denial.
Turkey’s close ties with Qatar further expose its regional identity. The two nations share an Islamist ideological bond, with both funding and supporting Muslim Brotherhood-affiliated groups. When Saudi Arabia and the UAE cut ties with Qatar over its links to extremism, Turkey immediately sent military reinforcements, choosing to align itself with the region’s most notorious funder of radical Islamism.
Even its dealings with Russia have raised serious questions. As a NATO member, Turkey should be opposing Russian military expansion, yet it purchased Russian S-400 missile defense systems in direct defiance of Western sanctions. This move was not just a military decision—it was a geopolitical statement that Turkey no longer sees itself as bound to Western security structures.
Western foreign ministries must stop treating Turkey as a troubled European state and recognize it for what it has become: a Middle Eastern actor driven by authoritarianism, Islamism, and regional power ambitions. Keeping Turkey under European desks allows policymakers to maintain the illusion that it can be brought back into the fold. But the truth is, Erdoğan has no intention of realigning with Europe. His Turkey is an aggressive, ideological force that sees itself as a leader of the Islamic world, not a partner of the West.
Reclassifying Turkey under Middle Eastern desks would not
just be a bureaucratic adjustment—it would be an essential step toward dealing
with Ankara as the strategic threat that it is. It would allow Western
governments to craft policies that acknowledge the reality of Turkey’s
ambitions, rather than clinging to outdated diplomatic frameworks.
https://www.israelnationalnews.com/news/406475
-
Muslims who merely beat their wives are not extremists. Muslims who merely cut off the daughters’ clitorises and sew up their labia are not extremists. Muslims who merely marry off their underage daughters to adult strangers are not extremists. Muslims who merely want to impose a barbaric system of law are not extremists. Muslims who would merely want to see apostates killed and homosexuals thrown to their deaths off high buildings are not extremists. Muslims who merely believe a Muslim’s life is worth more than a kafir’s are not extremists. Muslims who merely feel they have nothing to explain when one of their own beheads a teacher in the street or an old woman praying in a church are not extremists. Muslims who merely have God on their mind for the entirety of their waking hours are not extremists. Muslims who merely send their young children for indoctrination are not extremists. Muslims who merely teach the Qur’an are not extremists. Muslim parents who merely pressure their traumatised daughters to return to their violent abusive husbands are not extremists. Muslims who murder their daughters for being “too Western” are not extremists. Muslims who insist, “I do not have to respect the laws of the land,” are not extremists. All these lovely moderate Muslims are highly sensitive and we must take great care never to offend them lest we “drive them into the hands of the extremists.”
Thus have we been co-opted, through corruption of our language, to the cause of Allah. Of course Western feminists were not going to come out against Hamas for all the barbaric rapes, mutilations and murders they had perpetrated on Jewish women and girls on October 7 and thereafter. They know that “not all Muslims, etc.,” and in any case, they are still mulling whether Muslim wife-beating, paedophilia, infanticide (almost always daughters), clitoridectomy, instant divorce, pimping reconciliation (nikah halala), automatic paternal child custody, etc., are really iniquities.
The impact of pressing the word extremist into service for sinister political ends corrupts our measure of ethics well beyond the cynical expediency of supporting “our moderate Muslim allies,” you know, the ones who lovingly share pastries, against “the extremists,” the ones who sling living babies into ovens. Thus, for example, Western observers and commentators, especially law-enforcement officers and judges, do not seem to think it odd that Muslims who murder their wives and daughters “to restore their honour,” do so in front of their little children, if they can, and rarely go on the run. On the contrary, such honour-restoring murderers go to relatives, friends, and even the police, covered in blood, murder weapon in hand, and calmly declare their deeds.
Understand this, dear reader, please, in their mind they
have done nothing wrong, indeed, they have done a virtuous deed that,
fortunately, their little children could learn from. It is responsible and
thoughtful for a father to kill a mother in front of her children. …
https://www.israelnationalnews.com/news/406495
-
https://www.israelnationalnews.com/news/406591
-
… But if supporters of the Palestinians knew the whole
truth, as the Palestinians tell it, they might reverse their sympathies.
Indeed, when we listen to what the Palestinians say, and what they do, their
underdog image is betrayed by belligerent goals, cruel methods and values
anathema to Western civilization.
Understandably, liberals sympathize with the Palestinians
out of “humanitarian” instincts. To them, the Palestinians are an oppressed
group fighting bravely for their freedom. These defenders see Israel, the
Palestinians’ foe, as having, for 78 years, tried to deny innocent people
self-determination and their rightful share of a Middle East homeland.
But this sympathetic portrait of Arab-Palestinians is purely
the product of Western projection—an imagined assignment to the Palestinians of
motives, goals and values characteristic of a Western mindset. Western liberals
are often shocked when they’re exposed to the portrait Palestinians paint of
themselves—as Arabs and as Muslims—which embodies characteristics in direct
contradiction to peace-loving Western values and aspirations.
Perhaps the most significant reason the Palestinians are still fighting is that Israel and its Western allies continue to offer what we think the Palestinians want—or should want—rather than what they actually do want. Westerners have steadfastly believed that Palestinians want a state and to live in peace with Israel, and that Israel is preventing the Palestinians from achieving this goal.
… The problem turns out to be ours. Palestinians tell us
what they want and pursue what they want, but we ignore their message. We
prefer our enlightened translation. To gain insight into this contradiction, it
helps to highlight exactly what the Palestinians tell us—and what they tell
themselves—about their goals and values. …
https://www.jns.org/western-myths-about-palestinians-vs-what-they-say-and-do/
-
… islamophobia, with its “phobia” suffix, implies that any fear or criticism of Islam itself is irrational and racist. This linguistic imprecision has real consequences for civil liberties and public safety. The guide does reference “anti-Muslim hatred,” but wrongly conflates it with Islamophobia.
...
When we intentionally conflate criticism of ideas with
hatred of people, we betray both liberal principles and the Muslims fighting
for change within their own communities. These Muslim voices are often the
first to be silenced by accusations of enabling Islamophobia and find
themselves abandoned by the very western liberals who should be their natural
allies — a perverse outcome of supposedly “progressive” thinking.
...
the guide’s recommendation to “centre diverse Muslim voices”
sounds admirably inclusive until one realizes which Muslim voices are
systematically excluded: secular and reformist Muslims, as well as those who
reject the injection of extremism and antisemitism into Islamic doctrine.
-
-In Germany there are around 2800 mosques today.
-In France there are some 2600 mosques (there were just 8 in 1975).
-In the UK there are over 1500 mosques.
-London has the greatest number of mosques outside of Turkey.
And many mosques in Europe today were formerly Christian churches! This is the real act of colonisation taking place. Forget about so-called Western imperialism. The traffic is all one way. Muslims are well on the way to taking over many Western cities and towns, if not entire nations. And this is being achieved by various means.
It can be by much higher birthrates. While Muslims still have large families (and often multiple wives), Westerners are on a massive demographic decline, being far more willing to abort their babies than allow them to live. Thus we keep hearing that the most popular name today for baby boys in the UK and elsewhere is Muhammad.
Add to this the almost unchecked immigration policies of most Western countries, where open borders allow millions of Muslims to pour into the host countries. Very few Western nations are even properly vetting these masses of migrants, and they often tend to get special consideration over other people.
While some of them seek to fit in, so many do not. They simply do not share Western values and beliefs, wanting instead to import their medieval way of life into their newfound homelands. And many often refuse to even learn the host country’s language. All this is a recipe for disaster. No nation can allow its social and cultural fabric to be shredded like this and long survive.
As mentioned, political Islam is an expansionist ideology, and Muslims are working overtime to take over the West by any means possible. Mass murder, killing sprees, and vehicular terrorism by jihadists is simply one part of this. And in places like the UK, Christians are being arrested for sharing the gospel in public, or praying silently outside of abortion mills, while mass Muslim religious meeting are allowed to be held in public with no questions asked by authorities.
And the horrific Muslim rape gangs that were allowed to thrive and flourish in places like the north of England has also been a massive failure on the part of authorities. There still is no real closure on what took place there, with thousands of girls raped, imprisoned and even killed. But fear of being seen as ‘racist’ has kept the authorities from properly doing their job. See more on this here: https://billmuehlenberg.com/2025/02/01/grooming-gangs-multiculturalism-and-barbarous-britain/
Consider also the rapid change in the religious makeup of Western nations. A friend just posted this on the social media: “ENGLAND: Catholics are on track to outnumber Anglicans for the first time since Henry VIII”. I replied with these words: “The real issue is whether Muslims will soon enough outnumber both Catholics and Protestants there!”
That is now a very worrying reality that we face. Here is another vignette worth mentioning. One meme making the rounds says this:
Islamic preacher Zakir Naik entered a taxi in London and said loudly to the taxi driver:
-Brother, please turn off the radio, because according to the instructions of the Holy Quran, I am forbidden to listen to music, because during the time of Prophet Muhammad there was no music, especially Western music, which is the music of the infidels (kafirs).
The taxi driver politely turned off the radio, stopped the taxi and opened the door.
Zakir asked him,
-Brother, what are you doing…?
The taxi driver politely replied:
-In the time of the Prophet:
There were no taxis;
There were no bombs;
There was no theft;
There were no speakers in the mosque to wake up the children, the elderly or the sick;
There were no suicide attacks;
There were no AK-47s;
So shut up, go outside and wait for your camel…
Whether that exchange actually occurred or not is in some ways immaterial. It certainly represents exactly what is happening all over so much of England, Europe and the West. Hate preachers in mosques do not even hide their intentions to see the West fully Islamised. And we are simply sleeping through it all.
Another meme features nine actual front-page headlines from British newspapers from recent years. They are:
-‘Muslim convert’ beheads woman in garden
-Christmas is banned; it offends Muslims
-Muslims tell British: Go to hell!
-Sniffer dogs offend Muslims
-Millions are eating halal food without knowing it
-Muslim-only public loos
-Jihadi John family’s 20 years on benefits
-Muslim thugs burn poppies
-Now Muslims get their own laws in Britain
And please watch this short video of a British cop telling an elderly man that saying “speak English” is a hate crime! I kid you not! https://www.youtube.com/watch?v=dYtls8E4naU
And consider this: American Vice President J. D. Vance, who has been very good in warning Europe about how freedom and democracy are quickly being decimated there, was speaking about nuclear proliferation a few months ago. Half-jokingly he said this about the possibility of the first truly Islamist country to get nuclear weapons. He said ‘maybe it’s Iran, maybe Pakistan, but maybe it’s actually the UK, since Labour just took over’. He may not be wrong there!
Another meme making the rounds on the social media is as telling as it is sobering. It features a museum-like building with a Muslim woman and her children (all fully covered in black Islamic garb) looking at an exhibit piece – a blonde-haired, white couple. The caption to it reads as follows:
Mom, what is this?
-These are people from Europe.
Who are the people from Europe?
-They are those who lived in Europe before it became ours.
Did you fight them to get it?
-No, they just gave us their land because they were afraid
of being called racists!
Astute observers of the scene in Europe have been warning
about all this for quite some time now. Just two books of many can be
mentioned, and both are now two decades old!
-Eurabia: The Euro-Arab Axis by Bat Ye’or (Fairleigh Dickinson
University Press, 2005)
-Londonistan by Melanie Phillips (Encounter Books, 2006)
Let me offer a few quotes from each. In the very important book Eurabia Ye’or says this in her Preface:
“The book describes Europe’s evolution from a Judeo-Christian civilization, with important post-Enlightenment secular elements, into a post-Judeo-Christian civilization that is subservient to the ideology of jihad and the Islamic powers that propagate it. The new European civilization in the making can be called a ‘civilization of dhimmitude’.”
And in her conclusion she writes:
Islamism has entrenched itself in Europe’s strategic nerve centers, engineering the irreversible process of Europe’s dhimmitude: its respectful obedience to shari’a rules relating to social and political behavior, teaching, and gender. This signifies the definitive affiliation of an aging, confused, and timorous Europe with an assertive, demographically booming, Arab-Muslim world. The EU policy of impotence was planned, proclaimed, and implemented over the years by Europe’s democratically elected leaders and its spiritual guides.
And early on in her volume, Phillips says this: “For more than a decade, London had been the epicentre of Islamic militancy in Europe. Under the noses of successive British governments, Britain’s capital had turned into ‘Londonistan’ – a mocking play on the names of such state sponsors of terrorism as Afghanistan – and became the major European centre for the promotion, recruitment and financing of Islamic terror and extremism.”
The book’s final paragraphs deserve our close attention:
Britain is the global leader of English-speaking culture. It
was Britain that first developed the Western ideas of the rule of law,
democracy and liberal ideals, and exported them to other countries. Now Britain
is leading the rout of those values, allowing its culture to become vulnerable
to the predations of militant Islam. If British society goes down under this
twin assault, the impact will be incalculable – not just for the military
defense of the West against radical Islamism, but for the very continuation of
Western civilization itself.
The West is under threat from an enemy that has shrewdly observed the decadence and disarray in Europe, where Western civilization first began. And the greatest of all is in Britain, the very cradle of Western liberty and democracy, but whose cultural confusion is now plain for all to see in Londonistan. The Islamists chose well. Britain is not what it once was. Whether it will finally pull itself together and stop sleepwalking into cultural oblivion is a question on which the future of the West may now depend.
Note, I did a review of Londonistan when it first appeared: https://billmuehlenberg.com/2006/08/31/a-review-of-londonistan-how-britain-is-creating-a-terror-state-within-by-melanie-philips/
If they were writing such things a full twenty years ago,
imagine just how much worse things are today. Indeed, their words largely went
unheeded, and we are now paying a steep price for this. But thankfully others
have been warning the West about where we are heading.
https://billmuehlenberg.com/2025/04/14/the-islamisation-of-europe/
-
https://www.jpost.com/opinion/article-849762
http://neitilislam.blogspot.com/2024/11/800-000-med-iq-under-85-i-norge.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
http://neitilislam.blogspot.com/2025/02/kan-de-gode-bli-demonisert-om-bl.html
http://neitilislam.blogspot.com/2025/02/om-hvorfor-vi-ndvendig-vis-vil-la-oss.html
http://neitilislam.blogspot.com/2025/03/nar-en-utenriksminister-gar-fra.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/09/har-vi-i-det-hele-tatt-lrt-noe-og-hva.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-forker-manipulere-gud.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/mer-teologi-karismatikk-emosjoner-og-om.html
-
Crescent rising over Russia: the numbers that keep Putin awake
From Marseille to Moscow, the “multi” will eventually give way to a single “uni.” Or, more precisely, a single ummah. Faster than you think. Look at the numbers. Opinion.
Giulio Meotti Apr 11, 2025, 10:13 AM (GMT+3) …
… Khomeini knew about numbers and in 1989 he wrote a letter to Communist Party Secretary Mikhail Gorbachev in which the ayatollah invited the Soviet leader to embrace Islam to “fill the void in your system.”
The Soviet Union fell, Khomeini and Gorbachev died, but that letter seems to have found its way thanks to numbers.
There are 25 million Muslims in Russia, or 17 percent of the total population. They are the majority in 7 of the 21 republics of the Federation. Not only does Russia have a far greater percentage of Muslims than any other European country (almost double that of the UK), but China and the Islamic Ummah have only to watch the war in Ukraine and alternately root for both sides while waiting for a historical phenomenon ignored by Western newspapers to run its course.
… Responding to Rybar, Ria Katyusha, another nationalist channel, compared the situation in Kotelniki to “similar stories about Paris, Hamburg or British cities”. Boris Rozhin, a blogger with over 850,000 subscribers, says Moscow’s transformation is reminiscent of “minority-dominated neighborhoods in Marseille and Paris.”
St. Petersburg in recent days: 150,000 Muslims gathered for prayers at the walls of the central mosque, near the Gorkovskaya metro station. The mosque could not accommodate everyone who wanted to come, streets were closed, changes were made to the operation of public transport, and tram service was suspended.
Political scientist Yuriy Podorozhniy says: “The Muslim population of Russia is growing. In a certain period, the share of Slavic and Muslim populations will change. Russia will naturally turn into a Muslim country. That is why Putin is negotiating with them, this will be a significant topic in the future.”
Sergey Mironov of the Duma said in December that Russia’s demographic rates were driving the country to “extinction.” Extinction.
By the middle of this century, Russia could have a Muslim
majority.
According to Paul Goble, a leading analyst of Russian affairs, Moscow will be Islamic in 20 years.
Last year, more than 8.5 million migrants arrived in Russia, including more than a million from Tajikistan. And that’s not counting the growing number of Russians who have converted to Islam.
Russia imported 11 million migrants between 1991 and 2023
(officially, 11 more are needed million by 2040), while the population of the
federation has shrunk by 16.7 million.
The Atlantic Council, a US think tank, said: “Vladimir Putin’s war has virtually guaranteed that for generations to come, Russia’s population will not only be smaller, but also older, frailer and less educated. It will certainly be less ethnically Russian and more religiously diverse.”
In 1991, 120 mosques. In twenty years, they have built
8,000. The largest mosque in Europe is in Moscow.
And the imam of the Great Mosque of Moscow, Ildar Alyautdinov, said: “Muslims have a great demographic mission: because of the high birth rate, to make Russia a Muslim majority country.”
A Jamestown Foundation report, “How Islam Will Change Russia,” explained what is to come: “Given demographic changes, Muslims will represent between a third (according to the most conservative estimates) and half (according to the most ‘alarmist’ assessments) of the Russian population by 2050”.
A third of Moscow will be Islamic by 2035, said the mufti. Sometimes the sensation caused by particular events plays a role, such as the Muslim prayer meetings that filled a large Moscow street, Olimpiyskiy Prospekt, giving the impression of an apocalyptic prophecy for the future of Russia.
Russian essayist Sasha Lensky writes in the Spectator: “In Moscow, the Muslim population has increased fivefold since the late 1990s. In St. Petersburg, in 2022, Eid, the Muslim holiday, was celebrated by 160,000 people; in 2023, the number doubled. Even if Muslims do not constitute 30 percent of the population by the end of this decade, as the Mufti has claimed, there will be enough of them to change the ‘Russian way of life.’ If things continue on this path, my children may see radical changes – in schools, legislation, dress codes and so on – and my grandchildren may study the Koran, rather than Tolstoy and Dostoevsky.”
It almost sounds like Aleksei Navalny’s prophecy.
“There is no prison in Russia where you can’t hear a Muslim praying on the other side of the wall,” Navalny said in a video link from the Siberian penal colony where he would die a month later. He was speaking to the Supreme Court against the ban on keeping more than one book in solitary confinement, a restriction originally imposed to ban the Koran and Islamic texts from prisons: “The system considers any element related to Islam to be a threat.”
Putin says that “Russia is a multinational and multiconfessional.” The European Union argues the same thing. The difference between the two cultural goulashes is that only in Europe do we see Ramadan in churches. But from Marseille to Moscow, the “multi” will always eventually give way to a single “uni.” Or, more precisely, a single ummah.
And as Andrei Kazantsev-Vaisman writes in a paper for the Israeli Begin Center, “the influence of radical Islam, with its anti-Western and anti-Semitic tendencies, could spread throughout Russia and begin to influence federal government policy. This could pose significant threats to Europe and Israel.”
Numbers, numbers and more numbers. And in the long run, all Europe is condemning itself.
https://www.israelnationalnews.com/news/406754
-
https://www.document.no/2025/04/11/moskeboom-i-sverige-4200-prosent-okning-kirkene-legges-ned/
https://jihadwatch.org/2025/04/vox-populi-in-eastern-germany-remigration-by-the-millions
-
https://www.facebook.com/share/p/18uFyEekYK/
