Først av alt: Jeg håper Jan Hanvold snart får en ny nyre ...
Hvordan var kristdommen år 1300 e Kr, - her et etter min mening et lysende eksempel, men dog «lite» eksempel, og kun for for kontrastens skyld, i det som her følger under:
… de mongolske diplomatene hadde ikke fått noe klart svar fra paven eller de kristne kongene. I 1287 sendte nemlig Arghun Khan en ny ambassade til Europa, ledet av en kinesisk nestorianermunk … med samme oppdrag … å overtale de kristne lederne til å delta i et militært samarbeid mot mamelukkene og erobre Jerusalem fra muslimene … denne gang ble forslaget møtt med forsiktig optimisme … munken vendte tilbake til Persia med vennlige, men vage brev fra paven og bl a Edvard I av England og kong Filip «den vakre» i Frankrike.
I 1289 sendte Arghun en tredje ambassade ledet av en genoveser som forsikret de kristne lederne om at khanen ville stille 30 000 hester til korsfarernes disposisjon og alle nødvendige forsyninger og at de ville få Jerusalem i sin besittelse. Edvard ville gjøre sitt for å sette planen ut i livet … en stund så det ut til at et massivt nytt korstog og et storstilt samarbeid med mongolene virkelig ville bli til n. Arghun satte i gang et stort skipsbyggingsprogram i det mongolskokkuperte Bagdad og Genova sendte 800 skipsbyggere og sjøfolk, pluss armbrøstskyttere. Pave Nikolas annonserte at et nytt korstog var i vente og alle kristne riddere burde gjøre seg klare og Edvard skulle lede …
Men før planen kunne settes ut i livet, døde Arghun Kahn i mars 1291 og da Nikolas døde året etter, ble planene skrinlagt for godt, (etter Tore Skeie, Alv Erlingsson, (2009/2015).
Se denne, for et enda større perspektiv:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/islamske-angrep-pa-vesten-fra-632-til.html
Hvordan «ser så kristentroen» ut i dag? Jeg gjør oppmerksom på at Hanvold snakker om «vi kristne» som om dette bare gjelder de som følger og sluker hans «teologi», og hvor det heter at bare den er frelst som taler i tunger, dvs de som er født på ny. Jeg synes jeg på dette grunnlag kan snakke om en helt utrolig godt satt «gruppenarsissisme» her, og dermed også en slags «gruppefarlighet».
På kanalen her for noen dager siden, hørte jeg en svensk predikant formulere følgende:
Då Den helige Ande kom, då børjade mitt liv, … vi skal gje ære til Jesus Kristus … jeg har nogra bilder jeg skal gje dere i kveld … mange menneskje kjempar med mycket, og dom kjenner aldri godt om nogon, (nogon? - kjenner du igjen det her? … dom har fordømmelse … eller skuld, og jeg har forstått det jo mer jeg har vært med i kyrkan … en sjukdom som monga har: Skuld, aldri tilrekkeligt, men vi tykker nå at alt er så mycket betre, he, men jag har forstått at manga lider av skyld, og dom kjempar med sina synder, i sin egen kraft, men det går inte, det fins bara en som kan besegra synden, og det er Hjelparen, Den heliga Ande, det fins bare en sak, når vi kommer inn i Guds håg, og vi får tak på Den Helige Anda, så vi kan koma øver syndena, så vi kan segra, så vi kan leva i frihet …
Kommentar: Høres ikke dette fint ut, rett lære, hvem kan mistenke ham for noe som helst? Slik jeg ser det, begår denne svensken en feil når han singler ut DHÅ som om denne er en helt egen, en adskilt person i treenigheten; det er som om han gjør en husgud av DHÅ – en identitetsmarkør for den troende, en markør som skiller disse troende ut fra andre kristentroende, som gjerne ser på Gud som én mer sammensatt «størrelse» (som ikke er en størrelse).
Det er som om predikanten helst vil at vi skal hoppe over noe, f eks hierarkiet innen guddommen, og hvor Faderen da rager høyest. Uten med Faderen som en like viktig «komponent" i denne, Gud, står man med andre ord i fare for å objektivere noe som ikke lar seg objektivere (reifisere eller tingliggjøre, slik at denne guden, DHÅ, da blir «min» eller spesielt «vår» Gud, og kunne si: Vi eller jeg, altså, som har … og vi som tror … etc. (Her ligger det en felle, som i trichothomyen: Skillet mellom ånd, sjel og kropp … ).
Det blir litt som når Barlaam i sin tid, rundt 1330 e Kr, den gang det ble splittelse innen Øst og Vest, sa at doktrinene om treenighetene nå var blitt irrelevant siden ingen nå kan ha sikker kunnskap om Gud like vel.
Barlaam gikk til angrep på den spirituelle tilnærmingen i Øst … han lo av deres pusteteknikker og bruk av verbale repetisjoner og dette at kroppen kan brukes i bønnen … (Se Jonathan Hill, 2003, s 111, jfr Hanvold). Man kan ikke gjøre «de tre personene» til komponenter, heller; her snakker vi om Personer og noe høyere kan vi jo ikke snakke om).
Hva er så predikantens (se over) forhold til synden? Til synd, overhodet, mener jeg. Til synd som ontologisk, et objektivt faktum?
På forsiden av denne bloggen vil du finne en rekke artikler om Syndene og synden i … Det viser seg altså at han sier at «så vi kan koma øver den» - så hva betyr dette? Det viser seg ett spenningsforhold som ikke utløses (ennå) i det predikanten forkynner. Fins det ikke en ørliten forestilling her om at det er de troende selv som kan kaste av seg, eller bak seg, kaste synden med viljens anstrengelse, og annet, bak seg, for å bli kvitt den en gang for alle? Finner vi ikke litt av en synergisme i dette?
Det lyder som når andre på kanalen får si – rett som det er – at «jeg har beslutat å følja Jesus» – altså mennesket i sentrum, først, Jesus så? Er ikke det humanisme i denne forbindelse, en sak Hanvold taler sterkt imot?
Litt vanskelig å få tak i dette. Hanvold på sin side snakker som om «det jeg sier, det skjer», i den overbevisning at «ordet skaper det det nevner». Det forutsettes imidlertid vagt at det er «Gud som skaper det ordet som skaper det det nevner). For Hanvold – se referatet under – virker det som om det er de ordene han selv nevner, som skaper det de nevner (se om frieriet til kona Inger). For folk som kanskje hater å tenke for mye, kan det vitterlig være vanskelig å skille mellom hva Gud mener og hva Hanvold privat mener.
På et annet program på kanalen nylig, ble en mann i 50-60 årene intervjuet. Han var ikke nådig mot synden; han mente at den måtte må nå endelig bare kaste bak seg, glemme den – den er jo ikke oppbyggelig, liksom! Mannen er visst profesjonell musiker, en meget korrekt herremann, snakker pent, og kanskje overbevisende, men for synden, nei, den kan vi glemme – han var arg over at synden fremdeles «plager» noen av oss. (Akkurat som jeg har hørt uttalt på et barneprogram, at det ble snakk om «synd og sånt», som man ikke skulle tenke på den, eller ha noe med den å gjøre, som om den er helt irrelevant. (Barn kan ta skade av det?).
Karismatikere snakker vitterlig (i hvert fall) som om de er syndefrie, ganske ofte.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html
Ndgj.Hanvold, snakkker han performativt når det kommer til helse og helse synes å gå foran frelse. Men snakker Hanvold da coram deo eller coram homibus? (Både Augistin (jfr arvesynden), og Luther kan tale om menneskets frihet). Han snakker om «i Kristus», altså en objektiv person og denne personen, Kristus, som en som objektivt og historisk har fullbrakt verket, slik at vi faktisk kan kreve helse eller helbredelse, hvis vi bare tror nok, eller har stor nok tro. Hjelper det å kaste synden bak seg?
Hanvold snakker som en verdslig terapeut, på en måte, det gjelder om å tilegne seg teknikker, (se linkene på «Hanvold samlet» og bl a referatet eller sitatet nedenfor).
Det må være lovlig for en kristen å snakke terapi og teknikker, akkurat som man bruker legevitenskapen med stor takknemlighet. Men med synden er det noe unikt, som man faktisk ikke kan snakke seg bort fra. Men da må man huske eller ihukomme at Gud er treenig; det i seg selv kan være mer helsebringende enn å «satse» fullt på én av personene, her: DHÅ, til «fortrengsel» for de andre, for hvis han gjør det, kan man plutselig en dag stå tilbake forlatt av alle tre, alle som også hver for seg er fullt ut Gud, (selv om Jesus er Sønn, og med da en formelt lavere status i et Guds indre hierarki). Å tro på Gud, er ikke identisk med å tro på seg Selv i hovmodets selvaktelse! Treenigheten kan sikre at det ikke oppstår et 1 til 1 forhold til Gud! Og dermed sikre en viss begrensning på hovmodet, den største synden av alle. Hvis man stiller seg i et 1 til 1 forhold til Gud, kan man lettere falle for den illusjonen at Gud og Jeg er ett …
Av og til tenker jeg på Buddha, når jeg befatter meg med Hanvold (litt for mye, antakelig). Men Buddha mente ikke at de fattige skulle hjelpes, men overlates til lidelsene.
Buddha skal ifølge kilder ha sagt at «når alt jordisk er en illusjon», så er drap det også. Og dette forklarte Buddha til en konge som ville lette samvittigheten sin etter et mord.
Alt dette sterkt imot Hanvold, selvsagt, vil vi si.
Buddha forklarer: … som et ekko av en stemme … den kloke vet at det ikke er stemmen … slik er det også med drap … de uvitende tror at at det er virkelighet, men de kloke vet at det ikke er det … sagt for å berolige kongen.
Jeg lurer på: Hvis karismatikere ikke tror på synden, eller at man selv kan kvitte seg med den, er ikke dette da en illusjon? Med andre ord: Hvis man kan og virkelig tror at man kan tilgi seg selv – som karismatikere synes å ha en tendens til å tro - vil ikke det også være en illusjon, en «fin» og beroligende tanke med opphav i en selv, og derfor nettopp en illusjon?
Vi får bare håpe at karismatikere får bevisstgjøre seg litt mer på dette. Man kan litt for lett komme til å tro at drap da er en illusjon, eller? Buddha anbefaler teknikker som kan fri en fra livshjulet; det ser ut for at Hanvold gjør det samme. Hm. Snakker egentlig Hanvold og Buddha om det samme, når de snakker om gjenfødelse (pånyttfødelse)? Hanvold synes å forutsette at gjenfødelsen skjer bare en gang, Buddha mener flere ganger. Hanvold mener kanskje at den troende må gjennom en daglig omvendelse, at vi troende er både synder og frelst, samtidig? I så fall: Luther. Hanvold: Helst ikke synder …
I buddhismen vil de uheldige – han snakker ikke om virkelige syndere og en virkelig synd - risikerer å bli kokt, brent eller spist av ville dyr i helvete. Prof Matthias Gardell mener at buddhismen er en av de mest voldelig religioner. Buddhismen har vitterlig hatt store krigerherskere i historien, en av dem la hele Sri Lanka under seg med sverd.
Det fins de som hevder at buddhismen har sin mørke side, ved aksept av kvinneundertrykkelse og vold. (Noe som kan falle tungt for brystet for mang en godhetsapostel i dag å høre).
Buddha foreskriver 8 veier for hvordan man kan oppnå kontroll over kropp og sinn og dermed kunne frigjøre seg fra lidelse akkurat som Hanvold gjør. Det motsatte kan vi høre andre kristne si, idet man anbefaler å legge inn i Fader Vår en bønn om å få lide mer … se denne utrolige fra en kristen (?) redaktør:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html
Hanvold anbefaler – også - hagah, en form for kabbala, slik jeg ser det, en rutine eller et rituale, bygget på Gud ord, en prosess han gjentar og gjentar, og noe vi har skrevet om flere ganger tidligere.
Jeg siterer fra en tidligere postering her på bloggen, for å angi en «skeptisk» ramme:
… for Gud vil at de hellige skal ha «umåtelig my mer» enn bare dette å ha nok, slik at de kan få alle behov og begjær tilfredsstilt. I tillegg til trofast å betale tiende og «generøse ofringer», er det et sikkert våpen å bruke mot Satan for hånden, nemlig å be følgende bønn: «Nei! Du kan ikke ta noe mer av de pengene Gud har bestemt skal tilfelle meg. Du kan ikke hindre meg fra å få den rikdom som Gud ber meg om å ha og ta kontroll over».
Denne offensive bønnen forteller oss altså hvordan kristne bør få tak i de pengene Gud har ment for dem. Flid og trofast arbeid anbefales ikke. Man skal heller be om å bli utstyrt med «violent spiritual force» aggressiv åndelig kraft, i store mengder: Gud skal gi deg overmenneskelige krefter som kan gjøre deg mektig og rik, krefter som overgår dine naturlige evner, … ikke bare i en fjern fremtid, men like her og nå, i dette livet. Og hvordan får man så tilgang til denne overstigende åndelige kraften?
Jo, ved at rikdommen overføres fra de onde til de hellige. Avanzini skriver: Gud skal bokstavelig talt konfiskere alt av gull, sølv, aksjer, obligasjoner … nær sagt alle former for rikdommer som de onde nå besitter, og, i disse siste dager, overføre den rikdommen til de «rettferdige», de dedikerte, informerte og engasjerte kristne. Den avgjørende hensikten med denne overføringen er å finansiere Guds endetidsplan. Den kommer imidlertid ikke før ale de helliges behov er tilfredsstilt … (s 182 ff i Rethinking Materialism, i Wutnow, 1995, av Miroslav Volf).
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html
Og se denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/tungetale-takeprat-fra-helvete.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/treenigheten-og-vare-dagers-totalitre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/den-russisk-ortodokse-kirke-putin.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/treenigheten-dens-utrolige-letthet-i.html
Talehandlinger, (og moral, etikk i dag), performative påstander, utsagn og «magiske staver», pluss retorikk:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html
Og nå, altså: Litt fortettet fra et av de mange program under vignetten «Skapende tro», (husker ikke når):
Hanvold: … Nå vet ikke vi alt, men som jeg sier, det eneste vi kan svare, er gjennom kapitler og vers … that’s it (Intervjueren, Gøril, humrer nå inderlig og på opptone, og på innpust, liksom innblæst … )
Gøril: Det har jo bare vært så spennandes å få still de disse spørsmålene, og sist gang … vi snakke om å høre og gjøre …
Hanvold: … for at vi skal kunne vokse i nåde og tro og få kjennskap til Gud, så må vi handle på det vi hører … derfor, da, at så få kristne opplever, da … mirakuløse tegn og under … og overnaturlige ... for som jeg pleier å si, når du tar det overnaturlige ut fra kristenlivet, så blir det bare et humant budskap … derfor er vi nødt for å handle på Guds ord, for hvis ikke bedrar vi jo oss selv, sier Guds ord, … Jakobs brev 21 … det blir som om at du går på kurs for å lære svømme … på gulvet her … he, he … ikke sant? … du kan ikke lære det uten at du hopper ut i vannet …
-Uhm, sir Gøril
-Det går automatisk, og du hører Guds ord og du begynner å praktisere Guds ord … og så erfarer du at det fungerer …
-Uhm, ja, amen … Kossen blir man sterkt i troen?
H: Jo, at du får åpenbaringskunnskap … det kommer fra Den hellige Ånd, du kan ikke lære det på et universitet … men ved å oppøve dine sanser da til å skille mellom godt og ondt … Heb 6 kapittel … det som er riktig, og eh, det som ikke er riktig, da … når i får forståelsen av ordet, da vokser vi i nåde og kjennskap til Gud og vi har jo mange eksempler … hvor Jesus snakker om stor tro, og liten tro, men så sier noen: Du skjønner, jeg er som Thomas … jeg må se det for å tro det … hør her, salige er de som ikke ser, men tror … i Den gamle pakta var basert på at man så det … følte det og opplevde det … men vi har jo aldri sett Jesus! … vi har ikke sett at han har helbreda syke … men vi har sett det i åndelig henseende … bygd ale på Guds ord … ikke at Jesus er fysisk til stede … Matteus … denne høvedsmannen som kom til Jesus …. min tjener ligge sjuk, kan du komme … og høvedsmannen sier at han ikke er verdig til at Jesus kommer inn under mitt tak … men si du bare et ord, så blir tjeneren min helbreda … Jesus: Ikke engang i Israel har jeg funnet en så stor tro … det har jo med å forstå hvem Gud er … og hvem du er i Jesus Kristus … du er ny skapning i Jesus Kristus … alt er blitt nytt … fantastisk å kunne identifiserer seg med Guds ord og se seg selv i speilet, da, … du behøver ikke å bry deg om hva som skjedde for 20 år siden … hvordan oppveksten og barndommen din var … alle som har gjort deg vont, eller skam eller skyld … nei, du har tatt imot Jesus nå … det er ikke lenger deg som lever … men Kristus lever i deg … jeg er korsfestet med Jesus … lever ikke lenger selv … tanene våre gir vi liv når vi begynner å snakke om det (fortiden), som jeg sier …. (forteller om seg selv nå om bruk av stoff, «jeg har aldri været noen narkoman, sånn sett, tak Gud for det » akkurat nå kan jeg hensette meg 50 år tilbake, og hvi jeg da begynner å snakke om hvordan LSD virka på meg da, ved at jeg taler ut de tankene, så hensetter jeg kroppen og det hele … i den følelsessituasjonen … og det er derfor jeg ikke snakker om mitt gamle liv, fordi det er begravet med såpen til døden, jeg er ferdig med det … jeg er en ny skapning i JK nå … hvis du begynner å tale om et overgrep du var utsatt for … så hensetter den personen seg følelsesmessig i den situasjon man var i …
-Ehm, sier Gøril.
H: Alt er blitt nytt, og da må du, på en måte tro det, og så leve det Kristuslivet, djevelen vi alltid fokusere på fortida … fordi du skal gå glipp av det Herren har for deg nå og fremover i tiden … men … gud sier: All skyld er betalt, det var det han gjorde på korset (han ler nå, liksom godmodig, for at barna ikke skal bli redde, liksom) … halleluja …
-Halleluja … sier Gøril litt lavt, men fromt, istemmende …
H: Om du har vært morder … , ja, men det er brutt på korset … Guds ord sier, ikke sant? …
Folk er jo parkerte … jeg sitter og snakker med en kafegjeng, noen ganger, om morran … det døm snakker om er jo fortida … «husker du han, husker du det» … alt det gærne vi hadde gjort … og da blir jo jeg litt motløs, vet du, fordi det rørte følelsene mine, ikke sant, så sa jeg Ordet: Jjeg er korsfestet med Jesus jeg, det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg … OK … det husker ikke jeg, sier jeg, he, he, … du skjønner, han som dere snakke om, han er død han, sier jeg … åh, «nå har’n spist for mye LSD» …
Gøril: Ler, mildt godhjerta …
-Jeg fortalte åndelige ord, som de selvsagt ikke forsto … men det redda jo meg …
Halleluja, sire Gøril, litt høyere nå … Fantastisk, istemmer hun …
-Troen din vokser automatisk, fordi du praktiserer … Jesu sa til Peter: Hvorfor tvilte du, da han gikk på vannet … så kom vantroen inn, så Guds ord er nøkkelen over hele fundamentet vi står på … og så er det å tale det ut, ikke bare å tenke det … sjeliske kristne forstår ikke det … de tro de kan be inni seg … det er greit det … hvis du ikke gir tankene en stemme, så får dem ikke liv … død og liv er da i tungens vold … du skal ete dens fukt … altså … ord er ikke bare ord, men de skaper noe, ord skaper en atmosfære … ikke sant? … du bruker ord til å forbanne og velsigne … det er viktig, da, dette med bekjennelsen, det er jo da som da jeg … ble sammen med Inger, ikke sant?, Jeg fridde jo til henne noen dager, og så spurte jeg: Elsker du meg? Hun sa: Nei … Ja, men sa jeg, så si det, så vil du tro det …
Gøril humrer litt. Hun skjønner humoren, på sin måte.
-Nei, he, he, ikke sant, jo, fordi Romerbrevet, det begynner med at dersom du med din munn bekjenner, at Jesus er Herre, så vil du tro det i ditt hjerte, så bekjennelsen kommer foran troen … folk sier at nei, det oppleves ikke sånn, jeg føler ikke etc … nei, men begynn å bekjenn det … (at du er helbreda) … skjønner du? … så jeg hadde henne på telefonen, og jeg tvang henne mer eller mindre til å si det, ja men, si at du elsker meg da, så vil du tro det (heh, heh), ja, og så etter hvert så trodd’a det …
Gøril oppløftet … de ler nå godt … «I sitt hjerte, glad i deg», sier Gøril …
Ja, sier Hanvold, for det atte, når du bekjenner, så vil du tro det, det du bekjenner med din munn, det vil skape tro i ditt hjerte … for å si det sånn … det blir som du sier, og det er jo sånn med vantro … hvis du hører de gærne tingene, ja vel … så kommer automatisk vantroen i det … hør her, dette snakker vi ikke om. Vi gir ikke liv til denne konflikten eller … slutt … det blir et fokus på gale ting …
Gøril: Uhm … der er taushet gull … Jaaaa
-Guds ord må vi bekjenne for at troen skal vokse … det er så viktig, det må gjentas og gjentas og gjentas … det er for at folk også misser helbredelse, også, de blir bedt for, blir helbreda, og så etter en stund kommer sykdommen tilbake, hvorfor det? Jo, fordi de ikke har bekjent det, daglig, at ved Hans sår har jeg fått legedom, … jeg bekjenner det hver dag, … jeg bare proklamerer, «Herre», du har sagt, jeg vil velsigne ditt vann og ditt brød, og jeg vil holde sjukdom borte fra deg … amen i Jesu navn … takk at jeg har sunnhet og helse … om igjen, og om igjen og om igjen … hvorfor det? Jo, fordi jeg magnetifiserer meg sjøl, med sunnhet og helse, …
Jeg hadde ikke tro for å dø (rererer her til da han kom i koma i USA) … du kan forkorte livet ditt, og forlenge livet ditt … uvitenheten, folk dør før tida … mangler kunnskap … eller de har en gal kunnskap … om da Guds ord …
Gøril: Uhm …
- Det er jo bare å grave i denne boka her, så får du svar …
Gøril: Ja, (bestemt, overbevist) …
-Ikke bare pelle ut noen bibelvers her og der … det er det djevelen gjør … djevelen siterer jo Bibelen …
Gøril: Så alt handla om å ha tro på Guds Ord … det e noe vi kan voks i …
-Det er jo en prosess vi går igjennom … som i det naturlige livet … det åndelige livet, må du gjøre noe med, det naturlige går av seg selv … sinnet ditt, det må fornyes, det er som en have du må stelle … ugras gror av seg sjøl … må stelles hele tida, sånn er det med sinnet vårt også …
plutselig har vi frykt for ditt og datt … flyskrekk, tør ikke å ta hei, heh, heh, det kommer snikende, det må brytes i Jesu navn …
Vi skal ta Gud fulle rustning på (Efeserbrevet) … vi er rettferdige for Gud (Galaterne) … Kristus ble gjort til forbannelse for oss … dette skjede for at Abrahams velsigne skulle komme over hedningene i Jesus Kristus, Han brøt lovens forbannelse der, amen, gjennom at han betalte med sitt eget blod, så jeg bekjenner det, og så bekjenner jeg også Romerne 8: … Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus , for livets Ånds lov har frigjort meg, fra synden og dødens lov, amen, så jeg nekter å være under dødens og syndens lov, amen …
Gøril: Amen.
Ja, For Ordet sier: Jeg er ikke under forbannelse, jeg er ikke under synden og dødens lov, som tredde i kraft med Adam … han måtte synde, jeg måtte synde før jeg ble født på ny, men etter jeg ble først på ny, så kan jeg velge om jeg vil synde eller ikke …
(De ler nå begge hjertelig, lettet … selvsikkert, visst).
-Så valget er jo mitt … altså, velger jeg å leve i seier, eller velger jeg å leve i nederlag … så enkelt er det … det sjeliske i oss er komplisert, Gud er enkel, ikke leve i den sjeliske verden … jeg føler ditt, og jeg føler datt, og … åh, ditt og datt, he, he, sånn er det, og derfor sier jeg til kona mi: La oss le av dette her, og noen ganger må vi tvinge oss til å le … ha, ha, ha ha, he, he, he he, ho, ho, ho, ho … gjennom det så går vi mot disse følelsene … det er jo da bare å vokse i kjennskap og kunnskap, mangel på kunnskap gjør at folket går til grunne …
…
Så til et annet program på kanalen, som jeg bet meg merke i, fordi det her var et maktspill som utspillet seg for alles åsyn, et maktspill hvor en er «herre» og den andre «træll» - begge posisjoner, her i fullt dagslys, kanskje uten at noen av dem forstår hva dette innebærer, hva det viser om hva de tenker og tror, og hvilke grunnholdninger og interesser de har (de synes å være veldig gjensidig avhengige, men det er en av dem som styrer; den andre bare lytter, nikker, bukker og takker – i full glede, ser det ut for, aktivt, takknemlig, eller ydmyk, eller servil, får en vil si … :
Dette er referert tidlige her på bloggen, men først et aldri så lite spørsmål: Finner vi kult-tendenser på og i Visjon Norge? Er sekten i fullt spir? Har vi ikke sett det før nå? Kunne det ha vært unngått? Kan det være annerledes?
Hvordan skal det gå?
Hvorfor, i så fall, skulle det ha vært unngått.
Vel, se og hør: Her får vi altså møte to kvinner på Visjon Norge som tydelig vis knytter tette bånd mellom hverandre, fordi det synes nødvendig for dem å gjøre det; kan det bety at de begge føler seg truet, på en måte, føler at de ha for lite makt og får for lite beundring?
Denne gjensidige «scratsch-my-back-and- you -scratsch - mine» («du klør meg og jeg klør deg») i fullt dagslys på skjermen, under en av disse evinnelige innsamlingsaksjonene som går der, stadig vekk, uten stans, hele året, og år etter år?
Ragnhild: Det er fantastisk, Inger, atte det finnes å mang partnera, der ute, ti Visjon Norge, fantastisk, at det e …
Hver ganger jeg kommer her på Call-Senteret …
Ja
Og så se hva folk er med å gi …
Åh ja
Og folk fortsetter å gi!
Ja
Det sånn … må Herren bare velsigne i overflod …
Ja
Og det er bare fantastisk og så, det er utrolig atte folk står med …
Ja
Og gjør det, og da tenker jeg atte det bare må være Herren …
Ja
Vi kan ikke drive på, altså, vi kan ikke, ja, for det, det er jo sånn, hver måndte, altså, så må vi være ny, altså, for det … noen ganger så prøver vi, ikke sant, å være med å gi, inn til andre, men så er jo … dette at vi er på lufta! …
Jaa
Og vi er her med tv-program …
Ja
24 timer i døgnet, 7 dager i uka, det er for nornemat …
Ja, hæh, hæh (kneggende)
Altså, det er lunsj ….
Ja
Det er sent, det er imddag, det er kveldsmat det er …
Ja
Det er midnattsmat …
Ja, hæh, hær hæh (trillende fornøyd, beundrende)
Det er hele døgnet …
Jaaa, (så medfølende)
Og det er, ikke sant, hva det koster, og rope dette her ut, og jobbe, det er jo liksom ikke som en liten menighet, som har møte på søndag … kanskje to dager … det er en hel annen økonomi
Ja
Og man er på over hele landet, og må utarbeide, amen …
Ja
Og det er dere med på, fordi nå dere er med og sår, så er dere også med og høster det vi sår …
Ja, amen
Og vi er med å nå ut til mennesker, er dere er med på det ! … Det spiller ikke noen rolle om du gir hundre korner i måndten, det er ikke det Gud ser til, Gud ser til hjertet ditt, altså du er med, amen, ikke sant, alle bekker små gjør en stor å, … ikke sant
Ja, ehm
Når man er med å og gir … helt utrolig …
Ragnhild: Tenk på alle de som elska visjon Norge, tenk det, det er fantastisk å vite, eg veit om fleir som sier di må se Visjon Norge hver dag, …
Og så har vi de som hater Visjon Norge … men de må se litt, de og, skjønner du …
(Kommentar: Hun kan ikke forestille seg at «de som hater» etc kan – helt legitimt. helt andre beveggrunner og premisser for å følge med på kanalen og dens budskaper, enn det hun, altså, selv går ut fra. Alle andre forestillinger enn hennes egne, blir irrelevante … ).
Jahhh, ha …
For det er noe som drar, det er Guds ord …
Ja
Ikke sant. Det er en sult, man kan være så irritert, jeg husker en gang …
Heeeh heeh, (hikster av «skadefryd»?) …
(Forteller en liten koselig frelseshistorie, til applaus fra Ragnhild, selvsagt) …
(De ler hjertelig og intenst venninne-aktig, her er det lagt et usynlig og ubrytelig bånd mellom dem, og dette er viktig å få frem: De står sammen personlig, i troen … sammen med hele «visjonsfamilien», må det være meningen å uttrykke og få forsikret om. Tviler de litt på seg selv? Rasjonaliserer de bort «ubehageligheter», dvs rasjonell og saklig kritikk, som går over hodet på dem? Sitter de på sin høye hest, eller urokkelig opphøyde i sine elfenbenstårn? ).
Inger fortsatt: Ikke sant, og du vet at … det er noe de må følge med på, like vel (sier Inger barnslig undrende) … (Kommentar: Dette sier hun om de hun antar hater kanalen; hun sier det i triumf, hun sier det for at eventuelle kritikere – og de som eventuelt overvåker henne, som hun sier annetsteds – skal skamme seg. Hun vet at de har tapt, at de ikke har noe å fare med: hun kapsler seg inn, blir intransigent, uangripelige, pukkende – ja, sånn er det i sekter og kulter! Bruker hun Ragnhild kynisk i denne maktkampen – eller dreier det seg om mer indre stridigheter blant de ansatte?).
Amen, og det er Gud, vet du …
Jahhh
Som drar i deg
Ja
Fordi han elsker deg så mye, amen, at Han ga sin Sønn … som den enste, for at enhver den som tor på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv … amen, og den .. og det som gjør at vi kan komme inn til bryllup (veldig fortryllende, barnslig, lys eufori, varm entusiasme, nesten litt for klengete) …
Ja, ha, ha ha ,..
Det er bare en … det er Jesu Blod …
Jaaa
Da blir alt rent …
Ja
Amen, og den er … så blir det bare skinnende hvitt, om synden er sånn purpur, så skal du bli hvit som sne … amen …
Jaa
Det er ikke det at vi kan streve etter Gud men vi kan bare si ja takk, Jesus, jeg tar imot Din nådegave, frelsesgave, vi skal til himmelen på fest, det står jo det, vi er invitert til bryllupsfesten ,,,
Ja, eh eh
Amen, og den enste … vi er vaska i Jesu blod, så om du ikke har mottatt Jesus Kristus, … akkurat nå ….
Ja, og så ber vi deretter …
Ja
Amen, Himmelske Far … jeg tror på Deg, Jeg tror på Deg … renser meg fra all min synd takk at jeg nå, inviterer deg inn i hjertet mitt, at jeg kan kalle Deg Far i himmelen … fordi du er Far til atl som er skapt … etc
Fød meg p ny, døp meg i Den hellige Ånd, tenn meg i brann … og gi meg frimodighet, og få vekk all feighet (eh) … så jeg frimodig kan fortelle hele verden, at du er blitt min Far, og at Du er min Gud, og at Jesus er min Frelser, åh, halleluja
Amen
Amen
Ragnhild; Tenk at de som bare løfta … no e det fest i himmelen, det står i Bibelen (søndagsskolestemme) at englan, de fryda sæ, …
Når en sjel omvender seg
Ja, ja
Er det en sånn glede i himmelen …
Jaaaa
Amen, og det er jo fordi de ser hele bildet, … det er en himmel å vinne og et helvete å fly …
Jaa
Og Helvete det er Helvete, det er ikke noe fint sted, det er et sted, amen, i Jesu navn, som Jesus sier det det det er det sted hvor ilden brenner … dette er grusomt … for det er et sted uten Gud ….
Ja
For Gud er liv, han er skaperen … blomster, blå himmel, vann … grønne trær, rare, morsomme dyr …
Og så ser vi Gud …
Jaaa
Det er alle de tinga som blir borte. Å dø, det er ikke noe vakkert, krig er … skada mennesker er ikke vakkert …
Nei
Der er Satans rike … denne verdens Gud som ønsker å ødelegge, amen …
Ja
Men Jesus han kom for å betale prisen, for å rive oss ut fra mørkets makt …
Uhm
For å sette oss over i sitt himmelske rike ….
Ja
Så bare løp inn til Jesus nå, ikke vent et sekund engang (barnlig, svært oppfordrende)
Uhm
Ragnhild: Hvis du va det einaste menneske som va på jorda, så hadde Jesus kome for å dø, for akkurat dæ, …
Uhm
For Du er spesiell for Jesus, for Gud … for om du hadde vært det einaste menneske på jorda …
(Er ikke dette et litt underlig bilde, ja, kanskje til og med litt grusomt bilde, dette å fremføre og si det slik?)
De begynner å synge sammen: … «spinger like ut som en kilde klar og ren etc»).
Ragnhild: Akkurat den sangen ho mamma, … den har vi på barne-TV også, sier Inger … nå er det kommet 2400 (kroner) fra Øvrebø … Det har også skjedd herlige ting på Vipps, 7000 kr …
Kommentar: Det er helt normalt å skaffe seg venner og bekrefte (nærmest intimet eller overstrålende vennskap). Men jo mer smisking - eller det som kan oppfattes slik - det blir av dette, jo mer burde man stusse litt, og distansere seg fra eget sentimentale vennesug.
Man kan spørre seg om det finnes underliggende og lite bearbeidede motiver, ønsker og incitamenter her, (underbevisste, så vel som implisitte) som ikke kommer åpent frem i dagen, eller lyset. Ligger det behov for subtil manipuleringstyn i dette?
Føler både Ragnhild og Inger seg nå av en eller flere grunner mer og mer presset, slik at det blir absolutt påkrevende for dem å vise hverandre slik felles tros-intimitet, slik overdådig og gjensidig servilitet, - eller hyllest? Virker ikke dette noe angstpreget, angst for å miste støtte, miste beundring, miste PR, omdømme? Hva trenger de hverandre til? Hvor mange «likes» øsker de, og hvor mange tomler ned frykter de? Til trøst? Oppfordring til felles forsvar, eller felles angrep? Hvem er i så fall ute etter dem? Vel, Inger ha har gått ut med at hun føler seg overvåket … (se linkene).
Se mer:
Tirsdag 20. mai 2025
Erik Selle på Visjon, om ytringsfriheten, pluss Ragnhild og Inger
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/erik-selle-pa-visjon-om-ytringsfriheten.html
Gøril:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html
Søndag 28. april 2024:
Hanvold, Ragnhiild og Gøril - underdanige disipler i klemme?
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html
