onsdag 9. august 2023

Hvem styrer klodens ild i dag - Prometheus?

Dette har ikke skjedd:

Muslimenes bokbrenning var en kampanje iverksatt av myndighetene i det muslimske Norge for å brenne bøker som ikke var i samsvar med islamsk ideologi. Aksjonen ble gjennomført av det muslimske brorskap og … studentorganisasjoner i rituelle seremonier flere steder …

… I  ... begynte propagandaminister …. arbeidet med å ensrette kulturvirksomheten slik at den ble i samsvar med muslimske mål. De nye myndighetene begynte utrenskingen av jødiske kulturorganisasjoner og andre som ble ansett som suspekte. Brorskapet stod i første linje i denne islamske bevegelsen. …

Den 6. april 1933 proklamerte … en landsomfattende «aksjon mot anti-muslimske holdninger». 8. april offentliggjorde … sine tolv teser som innebar et «rent» språk og en «ren» kultur. De angrep «vestlig intellektualisme» og krevde at universitetene skulle være sentre for islam. I mai ble det gjennomført bokbrenninger av 25 000 såkalte «umuslimske eller «anti-islamske» bøker.

I de fleste universitetsbyene ble det gjennomført fakkeltog og på møteplassene ble det gjennomført ritualer med musikk, sanger og eder – mens islamistiske studenter kastet bøker de hadde samlet inn, på bålet. …

Kommentar: Ovenstående er en parafrasering. Den skal ikke på noen måte brukes mot muslimer. Spørsmålet er: Hva hvis det kommer til å skje? Har vi grunn til å frykte det?

Svaret er: Nei, vi har ingenting av dette å frykte. De som frykter at så vil skje, og virkelig tror at det kommer til å skje, er nok litt for «hysteriske» eller spesielt engstelige, eller «skadefro» og agiterende, uten saklighet.

Men når det gjelder Tyskland ca anno 1930: Det var da bokbålene begynte, på vårparten. Hitler ble ikke innsatt som Rikskansler før i januar 1933. Dette gir en noe å tenke på: Det er god grunn til å tro at den «vanlige» tysker allerede flere år før 1930 tok det for gitt at ytringsfriheten i hvert fall de socio om ikke de jure allerede var satt ut av spill. Den vanlige tysker kan antas allerede da å ha pålagt seg selv en slags selvsensur, i frykt for hva nazistene kunne finne på og på grunnlag av hva de hadde sagt, (eller fordi de var nazister).

Bokbrenningen kan da sies å ha kommet som en følge av innskrenkningen av ytringsfriheten, ikke som en årsak til den. Dette er noe de som er for å innskrenke ytringsfriheten i dag, ved å forby koranbrenning, bør tenke over.

Kan det hende at denne iveren etter å begrense ytringsfriheten i dag faktisk vil føre til at bokbrenningen vil bli enda mer konfliktskapende og destruktiv i morgen? Det kan ikke konkluderes med at et forbud eller en begrensing av brenningen per se og automatisk vil medføre færre krenkelser og mer samforstand mellom de ulike grupper og aktører i fremtiden.

Det kan tenkes at begrensningen heller vi medføre adskillig mer voldsomme saker enn at enkeltpersoner brenner visse bøker i dag. Og noen av denne eskaleringen vil da kunne tilbakeføres til visse tekster, - den gang Mein Kampf - holdninger og tanker som ikke akkurat er prinsipielt hyperdemokratiske i dag. Det er altså mulig at de som benytter sag av ytringsfriheten til å kvele ytringsfriheten her og nå, kan bli de første til å brenne bøker, eller annet, i den tro at de vil bli de siste til å forvare ytringsfriheten simpelt hen fordi den blir umulig.

For et paradoks og en djevelsk ironi!   

Videre – vi kommer til den moderne Promethevs om litt: Hanni Afsar på face: De som brenner Koranen er nazismens arvtagere, skriver Carsten Jensen i Aftenposten.

Han fortsetter slik: Koranbrenningen er en trussel mot demokratiet. Bokbrenning er i familie med fatwaer. Det starter med bokbrenning og det ender med drap.

Intet mindre. Nei, det er ikke bokbrenning som er en trussel mot demokratiet. Det er våre politikere som er en trussel mot demokratiet, som har tillatt flere hundretusen intolerante religiøse mennesker fra islambeltet å bosette seg i Skandinavia. … det finnes utallige måter å fornærme islam på.

Finn Ulrik Kvalheim: Koranbrenning er lovlig religionskritikk. Problemet er muslimer som ikke kan tåle at deres religion blir kritisert, slik kristne har måttet tåle, og tålt, kritikk av bibelen i hundrer av år.

Klipp fra Dagen: Justisministeren viser til det som er hovednøkkelen til å forstå norsk rettstilstand på dette området. Mehl skriver: «Høyesterett har trukket et skille mellom religionskritikk på den ene siden, og ytringer som angriper enkeltpersoner eller trosgrupper på den andre siden».

Med andre ord: Kritikk av religioner, trossystemer og ideologier er en grunnlovsbeskyttet rettighet for alle borgere i dette riket. Den innbefatter også, som Mehl bemerker i sitt svar, brenning av Koranen: «Religionskritikk som kommer til uttrykk ved symboltunge handlinger, slik som brenning av Koranen, vil ikke være straffbart selv om virkemiddelbruken støter og opprører». …

Det som er straffbart, er å angripe grupper eller enkeltpersoner på grunn av den religionen de bekjenner. Hvis koranbrenning brukes i en slik kontekst, for eksempel i kombinasjon med dehumaniserende uttalelser om muslimer, kan helheten av en slik handling rammes av straffelovens paragraf 185 om hatytringer.

Men en koranbrenning som gjøres i protest mot det gjerningspersonen eventuelt måtte mene er en undertrykkende, menneskefiendtlig og voldelig religion, er altså lovlig. Og det er ikke hatkriminalitet, Støre. Det kalles religionskritikk.

Julie Dahle på HRS: Nei, de som brenner koranen er ikke nazismens arvtakere, Publisert: 09.08.2023

"Det starter med bokbrenning. Og ender med drap." Slik innleder Carsten Jensen i dagens Aftenposten, utvilsomt med henvisning til det kjente sitatet av  den tysk-jødiske forfatteren Heinrich Heine: "Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker." Men koranbrenningene av i dag kan ikke sammenliknes med nazistenes bokbål. Jensen har ikke registrert det åpenbare: Der det ikke er lov å brenne koranen, brennes det mennesker.

… Kort tid etter at Hitler kom til makten i Tyskland i 1933, startet jakten på bøker som ikke var «i samsvar med den nasjonalsosialistiske ideologi». Bokbålene flammet opp i landet og over 20.000 bøker ble brent, deriblant også bøker av Heinrich Heine. …

Men det er ikke et knefall overfor noe som helst hvis man forbyr koranbrenning med henvisning til at det er en trussel mot demokratiet. For det er hva det er. Bokbrenning har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Det har alt å gjøre med nazistenes bokbrenning på 1930-tallet.

«Tenk om kommentar»: Stalin sier at bokbrenning er en trussel mot demokratiet. Bokbrenning har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Brenning har med nazismen å gjøre.

Dahle: Ender med drap: Da forfatteren Salman Rushdie ga ut romanen «Sataniske vers», oppfordret Irans ayatollah Khomeini til drap på ham i form av den såkalte fatwaen. Bokbrenning er i familie med fatwaer.

Forfatterens verk skal ikke finnes. Det neste steget er ikke stort: Forfatteren skal heller ikke finnes. …

Maktens krav om å utslette ideer og ord kan ikke sidestilles med enkeltmenneskets frihet til å uttrykke avsky mot ideer og ord. Hvor enn banal man må anse koranbrenning, er den fortsatt en ytring, en maktkritisk ytring mot undertrykking.

Muslimer og jøder: … Ved en opptreden sier Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at å brenne en Koran er en «hatkriminalitet som må stoppes», melder TT. ...

Den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Cavusoglu sammenlignet også Sverige med Nazi-Tyskland.

… Det er fascinerende i hvilken grad despoten Erdogan er villig til å sammenlikne muslimer med jøder. Og teknikken er velkjent. OIC er kjent for å sammenlikne muslimenes situasjon i Vesten med jødenes situasjon i mellomkrigstiden, men bit merke i det viktigste: De nevner aldri noe om at muslimer nyter godt av både rettigheter og goder i de vestlige samfunnene, mens jødene som gruppe ble drevet på flukt og diskriminert på svært mange måter.

… F Rose skriver i Taushetens tyranni at Holocaust kunne skje nettopp fordi folk ikke kunne ytre seg fritt. Da kunne folk nettopp ytret seg kritisk til nazistenes ord og handlinger.

… Markus Lindholm denne uken på Facebook:

To-tre mennesker har altså rømt halve jorda rundt og gjennomført en symbolsk demonstrasjon mot det despotiske samfunnet de måtte flykte fra – en demonstrasjon som utløste livslang dødsdom fra den kulturen de rømte fra. Og nå diskuterer vestlige mennesker for fullt alvor om slikt bør tillates. Det sier vel egentlig alt som behøver å sies om saken.

Hykleriet blir totalt når sammenlikningen mellom bokbål og koranbrenning og muslimer og jøder aldri inneholder den minste refleksjon over hvordan jøder behandles i muslimske land.

Carsten Jensen … «Vi er et land (Danmark) som i årtier har styrt målrettet mot konfrontasjonen. Nå har vi fått den», skrev Carsten Jensen i Politiken 16.02.2015, to dager etter terroren rammet København.

… Ghozlan er forstander for Rabitamoskeen i Oslo, som knyttes til Det muslimske brorskapet og har fostret en voksende rekke terrorister. Mens Ghozlan selv er kjent for å snakke om diskriminering av muslimer og den norske islamofobien, kan man også minnes hva som skjedde da Flemming Roses bok skulle lanseres i Oslo. – Måtte de brenne i helvete var Dagbladets overskrift da de dekket truslene mot forlaget og gjengav de muslimske aksjonistenes oppfordring på Facebook:

… Ghozlan forteller at muslimer er diskriminert i Norge, … spesielt ille er alltid den påståtte islamofobien. … 

Dahle: Ingen argumenterer for at man alltid bør ytre seg krenkende, men at det må være mulig å gjøre det. Dermed må det også være mulig å brenne koranen.

Kritikken mot ytringsfrihet også for koranbrennere … kravet om at man ikke skal krenke inneholder også en form for stempling. Du er ond dersom du krenker, du er uhøflig, du bør skyves ut av det gode selskap, latterliggjøres og henges ut. Dermed sprer også kravet om å ikke krenke en frykt om at det over tid vil bli umulig å fremsette slike ytringer. Påfølgende vil det unektelig bli enklere å stilne islamkritikk. …

I et demokrati plikter man å jobbe mot dem som etterstreber å få respekt gjennom frykt. Slik praksis er et trekk ytterliggående krefter bruker for å tilegne seg makt, noe man like enkelt kan se av å betrakte Tyskland på 1930-tallet i bakspeilet. …

https://www.rights.no/2023/08/nei-de-som-brenner-koranen-er-ikke-nazismens-arvtakere/

Så, den moderne Prometheus:

 

Er Leif Thorsen i SIAN og R Paludan en slags Prometheuser av i dag? Et menneske med guddommelige kvaliteter som kjemper for fremskritt, kreativitet og vitenskap? Brenner han Koranen for å frigjøre muslimene, og bør de takke ham, i stedet for å forbanne ham?

Prometheus stjal ilden fra gudene, som hadde enerett på den. Han hadde de beste intensjoner. Han ville ha viten om tingene, industriell revolusjon, men fikk klimakrise og rama-skrik mot seg. Straffen ble grusom: Hver natt kom en ørn fra Zeus og spise opp leveren hans. Leveren var emosjonenes sæte. Bare Herakles kunne redde ham. For ikke lenge siden ble han i romantiske miljøer hyllet som det ensomme geni, i menneskeham, med stort potensiale for tragedie, riktig nok.

Ild har alltid fascinert og skremt. Magikere er overbevist om at de kan skape hva som helst bare ved å ta etter, eller her: etterligne ilden. Det gir dem makt. Han kan også tro at han kan overføre til personer hva han gjør med et objekt som personen har vært i kontakt med. Vi har mange magikere i sving i dagens emosjonsbetingede samfunn.  Tjente Prometheus først og fremst seg selv, eller tjente han menneskeheten?

Thorsen og Paludan vil tjene menneskeheten; de har de beste hensikter. Men så er det altså noen moralsk overlegne som begynner å hakke løs på leveren hans, selve senteret for alle emosjoner, i den tro at han kan brenne i helvete, på en måte. Noen av disse roper om at han sjikanerer. Det er forkjært; det er en bortforklaring, akkurat som islamofobi er det, og derfor usaklig. Saken er at muslimer over hele verden får oppleve at vi har i Vesten – hittil – har hatt en rett til å brenne, om så er foran moskeene og ambassadene – hvis sikkerheten ivaretas, der og da. hvor hen man vil, for så vidt. Hittil.

Koranbrenning kan ses på som en prometheansk solidaritetshandling, og som et konkretisert ønske om å bli kvitt undertrykkelse og rensing fra religiøs og kontraproduktiv fundamentalisme. Prometheus var ikke bare en tilskuer, han var en deltaker, ja, initiativtaker – en «do’er».

Den kan anses som en fredelig gest, som et håp om mulig samforstand. I seg selv er selve handlingen nøytral, men tilskrive enorm emosjonell betydning, og projiseringer: Prometheus tillegges egenskap han ikke har fordi det er de som projiserer som har disse negative egenskapene, som f eks skadefryd.

Prometheus viser holdning i motsetning hva de likegyldige gjør, de som er livredde for å fornærme og se på muslimer som ute av stand til å argumentere som modne mennesker og uten å ty til vold og slåsskamper. Brenningen er en uskyldig talehandling, med et klart budskap og en klar avstandtagen til det du vet. Den innebærer en oppfordring om a ta del i den allmenne folkeopplysning. Den er som å tenne et lys, som en «lykt for min fot».

Brenningen handler om liv og død. Om en fellesinteresse med de undertrykte. Hensikten er edel og fortjener et adelskap. Men helliger hensikten (isamkritkk) midlet (brenningen)? Det kan diskuteres, men likegyldighet eller talende taushet er også i høy grad en handling (for de moralsk overlegne).

Skal vi gå i fakkeltog? Det krever intet mot, ingen høy moral. Relativisme er et annet ord for feighet.

Brenning er for så vidt Bibelsk; tenk på Apokalypsen, om det som komme skal; jorden skal brenne. Svært mange mennesker i dag er livende redd Bibelen. De tillegger – i sin uvitenhet eller dumhet - den med urette svart magi. Det krever mot, utholdenhet og dette å ha et mål, å brenne en Koran.

Prometheus var et fyrtårn, slapp livet og kreativiteten løs. Men, som vel sagt, mange sammenlignet med det bibelske fallet og Adam og Eva ble forstøtt fra Edens hage og hvor portene ble lukket og voktet av engler med brennende sverd, så vidt jeg husker. Herren bruker ild, ja, han er vel også beskrevet som «en ild».

Å brenne Koranen kan oppfattes som en slags harselering, men når noe snakker om sjikanering, så vet de ikke bedre, de stiller seg indirekte på undertrykkelsens side, i sin moralske ubehandlede sadisme.

En Prometheus er også en varsler med høye idealer; slike bør forsvares, ikke drepes. Prometheus varsler mot kognitiv dissonans og emosjonell servilitet. Prometheus hater «smart» opportunisme, selvbeleilig høkring på demokratiske forbilder og «etisk» korrupsjon.

Brenningen er en del av åndskampen, ikke en kamp mot kjøtt og blod. Her fins ingen oppfordring til drap og vold.  Brenningens hensikt er å avdekke for å avklare angst og frykt; brenningens hensikt kan en katharsis, som de gamle grekere snakket om, en lindring eller en renselse for «sjelen» eller hjertet.

Brenningen er derfor en del av kunsten, slik katharsis’en var det, ikke først og fremst i legekunsten, eller psykiatrien, eller i psykologien og sosiologien. Brenning i denne kontekst er noe helt annet enn å brenne søppel. Langt fra. Her dreier deg som om noe mer subtilt, høyere, noe for høyreiste. Brenningen skal motvirke instrumentell frykt, og fremm rasjonell, begrunnet frykt.

Prometheus var villig til å ta konsekvensene. Han visste at noen heller vil skyte budbæreren enn avsenderen. Han ble frels, som nevnt, og fikk beholde sin lever i ro, sine emosjoner intakte, får vi håpe.

Koranbrenning er i dag som vardebrenning var i tidligere tider. Et opprop til samling og kamp mot utsugere, angripere, en oppfordring til å våkne og se. Skape debatt, ja, latterliggjøre alle som vil legge lokk på meningsutveksling og verdivalg. Prometheus ville kanskje først og fremt rense seg selv i ilden, og bli renset eller lutret på den måten. Men han delte kraften med andre. Ingen må tro at Prometheus så for seg krematorier som løsning på menneskets grunnproblemer.

Koranbrennningen er som en forbrenningsovn og en luftvifte samtidig. De krevet energi. Dvs ild. Mange aner røkelse i kirken – den tok sikte på rensing av og blant de hellige. Stearinlys er allmuens svar på røkelsen. Røkelsen fordriver ondter. Men begge tjener det samme mål. Men alt er blitt sekularisert. Derfor forstår vi heller ikke hva koranbrenningen innebærer på det metafysiske og kreative planet. Vi er blitt fullstendig fremmed for sanne og livgivende myter, og for åndelig liv, eksistensielt og prinsipielt.

Vi snakker hverken om brennoffer eller blodoffer i dag. Vi skjønner ikke engang symbolverdien i slike begreper eller konsepter. Like vel kan en koranbrenning antakelig gi noen både en legemlig og åndelig helbredelse, idet den faktisk gir mening, hvis man forstår hva det dreier seg om.

I Sør-Afrika under kampen mot Apartheid, hendte det at svarte mennesker ble drept av sine egne, for å ha tystet. En gruppe mennesker hentet et utslitt bildekk, samlet seg om forræderen, helte bensin i dekket og trakk den over hodet på synderen. Jeg har med egne øyne sett en dokumentar om dette. Det var grufullt, umenneskelig. Men det var krig, vil noen si. Skandinavia spesielt er sikker på at det var verdt det. Brenne mennesker …

Like fullt kan man høre en «revolusjonær» i dagens Sør-Afrika synge i full offentlighet og til millionvis av tilhørere: «Burn a boer, brun a boer». Se utdrag av nylig artikkel under.

Det er reist sak for domstolene om denne oppfordringen. Man forsøker å vri seg unna beskyldninger om hatytringer. At det går an. Våre hjemlige protheuser er for smågutter å regne i denne sammenhengen. Uskyldige som noen lysets engler. Men om rasistene i Sør-Afrika, hører vi ikke et ord.

Ilden er til for temmes, ja, odles og begrenses. Ingen kultur uten ild. Helt fra begynnelsen av ble mennesket sett som nær guddommelig i og med evnen til selv å skape ild og kontrollere den.

Det fins ildpåsettere i alle kretser. Dydsposørene føler seg krenket, på andres vegene over brenning med det ene formål å sette mennesker fri for undertrykkene regimer, undertrykkende ideologi, undertrykkende tro. De lukrerer på å skape seg «mentale ofre» de vil hjelpe, uten at ofrene selv har bedt om det.

De er hypermagikere, stjeler magisk kraft, ild, fra disse ofrene, for selv å oppnå anerkjennelse.

Prometheus’ene er ingen ildpåsettere, ingen pyromaner, noe mange «gode» forsøker å gi inntrykk av. De er røykvarslere.

Olje gir liv, «oil» på engelsk. Etymologisk kan det ha med ild å gjøre, - megetsigende, spør du meg.

Og hva kommer Salve av – om ikke olje? Den salvede Messias, hører vi. Han «salver», frelser, han er selve salven, frelsen, og alt har med ild å gjøre, by assosiation, og det står jo om ikke ordrett i Bibelen.

Ojen driver alt fra luftrensere til forbrenningsovner. Petroleum betyr jordolje. Bensin er renset jordolje. Til velsignelse, ja, men det forutsetter en velsignet forståelse av hva forvalteransvaret går ut på. Fra «Arilds tid», sier vi. Det har visst intet med ild å gjøre. Men det kan bety ur-tiden, fra begynnelsen av. I begynnelsen var ilden, kan man tenke. I begynnelsen var Ordet, fornuften inkludert Kjærligheten, er bedre. Vi skal forvalte ilden, ikke ilden oss. Mange ord har «br» i seg, de brenner. Bror, brud, brudgom, Bruse. Brunst. Brynje? Bryst? Bli døpt i Den hellige Ånd og ild? Røkelsen var sammen med fragransen eller velduften en formidler mellom himmel og jord. Dåp i vann er et renselsesbad, fra syndens fortærende ild.

Energeia betyr virksomhet eller virkende kraft, som oljen. Energeia og dynamis er en tings virkelighet og mulighet, dens indre ild, dens arbeidende formål, dens entelechy.  Ilden er viktigere enn vi gjerne tror. Vi tror vi har hemmet eller temmet den. Er islam klodens ild? (se lenkene). Er det å poetisk si at islam er klodens ild rasistisk?

For å repetere litt: Man skulle kanskje tro at temperatur eller temperament har med ild å gjøre, (og det har det bestemt med å gjøre, etymologisk, slik jeg ser det):

Gjennom historien har temperament vært forstått på ulike måter.

  1. Det sangvinske temperamentet (av latin sanguis, 'blod') var kjennetegnet ved en «brusende», «blodfylt» og lett bevegbar væremåte, lystighet og letthet, glede og munterhet.
  2. Det melankolske temperamentet (av gresk melas, 'sort', og khole, 'galle') var kjennetegnet ved tungsindighet, dysterhet, lukkethet og kontemplativ grubling.
  3. Det koleriske temperamentet (av gresk khole, 'galle') var kjennetegnet ved hissighet, oppfarenhet og irritabilitet.
  4. Det flegmatiske temperamentet (av gresk flegma, 'slim, seig kroppsvæske') var kjennetegnet ved sindighet, støhet og ro, men også ved en viss treghet.

Robert Cloninger skiller mellom tre grunntyper av temperament:

  1. ubehagsunnvikende (harm avoidance, HA)
  2. belønningsavhengig (reward dependence, RD)
  3. spenningssøkende (novelty seeking, NS)

https://snl.no/temperament

Når jeg nevner «typene» her, er det for å spørre: Hvem er Prometheus i dag i forhold til koranbrenningen og hvem er ikke? Ifølge siste spørreundersøkelser er et snaut flertall for at det skal være tillatt å brenne Koranen. Vi kan derfor synes å være et folk med et lite flertall av «spenningssøkende», men dette blir selvsagt for dumt å si. De fleste nordmenn er ubehagsunnvikende eller belønnings avhengige. I seg selv varsler dette ille for ytringsfriheten. Men slike som Paludan og Thorsen i SIAN vil jeg si heller mer mot de spenningssøkende, selv om dette er et altfor utydelig og lite beskrivende ord. De synes å forstå mer av hva alt dette dreier seg om enn det store flertallet i befolkningen. De vet både hva de har og hva vi får. Det er ikke alle unt.

Mange andre typetester kunne ha vært nevnt, men ingen av dem kan på forhånd spå om hvem som blir en sann Prometheus eller ikke.

At kristne er så tilbakeholdende når det gjelder brenning, ja, fordømmende, kan ha sammenheng at de ikke helt stoler på den autoritet og den makt de har fått som kristne, den dynamis og den euxousia de har fått av Kristus selv, og den plikt dette medfører. De foretrekker et «stille og rolig liv» som det heter i Bibelen. De fleste ser ut til å være konfliktsky og ubehagsunnvikende. De synes ikke å være autentisk opptatt å befri folk fra islam, Allah og profeten. De kvir seg veldig for forsøk på å skjære opp tvangstrøyene og sette fangene fri, for å si det slik. Dessuten overlater de det alltid til andre å kritisere islam med sikte på å bevisstgjøre den del av befolkningen som er tilgjengelige for det. De kristen lar andre kjempe for seg og vil antakelig ta noen av æren for at muslimer senere konverterer til kristentroen.

Det er ingen ukjent tanke i religionshistorien at ild kan brukes rituelt som et offer for å sikre bedre grøde etc. Koranbrenningen i dag an også ha en purt symbolsk mening, og vil kunne sees på som en bønn til en eller annen guddom, en annen guddom enn Allah med større styrke til å innfri.

Når en iraker i Sverige brenner en Koran, kan man tenke på tiden før islam erobret Irak. Zorasterne er i dag nesten ikke eksiterende i landet, men forestillingene om at ilden er en rensende kraft lever videre i folkedypet. Jeg har selv snakket med irakere om dette. De er ikke begeistret for islam og jeg vil tro det fins ganske mange av dem, selv om de ikke utgjør noen samlet trussel mot nåværende regime. I zoroasterianismen var det et sentralt poeng at ilden evnet å rense fra syndens skamflekk, som det heter.   

Zoroasterianismen skilte skarpt mellom lys og mørke, det onde og det gode. Kirkefaderen Augustin hadde som yngre stor sans for Manikeismen, som hyset lignende forestillinger og hadde en slags løsning på Det ondes problem. Han fant imidlertid ut at manikeismen ikke ga ham styrke nok til å leve et dydig liv. Han vendte seg da mot Ny-platonismen, som han mente la altfor stor vekt på fornuften. Rett innsikt fører ikke (nødvendig vis) til rett handling, mente han. Og så ble han kristen.

Farene ved offentlig koranbrenning ligger i den begrunnelse for den man kan komme til å gi på det metafysiske planet. Hvis man ser brenningen som et nødvendig ledd i kampen mot mørket, og de onde, kan man lett tvinge seg selv til å innbille seg at man alltid er på den rette siden, på lysets, livet og kjærligheten side. Da stiller man seg inn i et kosmisk drama som heller dikterer hva man skal tro og mene, spesielt om seg selv, enn frigjør og som gjør selvstendig og sunt selvreflektert, (på f eks grunnlag av et bibelsk verdenssyn eller virkelighetsbilde).

Vi skal også minnes farao Akenathen for over 4000 år siden som avsatte de gamle egyptiske presteskapet og formante undersåttene til å tilbe Solen, som jo er ildens kilde. Læren i seg selv kunne kanskje være nokså logisk feilfri, man gikk fra en slags polyteisme til monoteisme. Men folket protesterte. Tiden var ennå ikke moden. Mange religionsforskere mener at soltilbedelsen var en direkte forløper for den hebraiske monoteisme. Om Akenathen var inspirert av Zoroaster, eller omvendt, vet jeg ikke. Sannsynlig er det at det kan være en viss sammenheng. Også under Akenathen ble det et viktig spørsmål om hvem som var for en og hvem som ikke var det. I slike tilstander er det lett å utpeke mørkemenn og lettere å gi sitt liv – f eks i krig - ved å satse på en til fortrengsel for den andre.

Når man brenner Koranen, er det derfor viktig å se også muslimer som mennesker på lik linje med en selv. Man må ta åndskampen og ikke gå løs på kjøtt og bod. Når så få nordmenn støtter koranbrenning, kan det bero på en misforståelse, at brenningen er et direkte angrep på hver enkelt muslim personlig. Da har man ikke forstått islamkritikk og heller ikke noen annen religionskritikk.

Muslimene på sin side bør gjøre en kjempeinnsats både utad og innad i rekkene for å takle spørsmålene og senningen og se agget, uroen, angsten, frykten og forvirringen i en større kontekst, ut fra forholdene her i landet med alle våre tradisjoner og vårt fundament i den kristne tro.

Rita Karlsen, HRS: … forskerne Mchangama og Holtermann peker også på at ytringsfrihet er en så avgjørende verdi for våre samfunn at vi også må erkjenne at denne retten til frihet ikke er gratis. «Å stå fast i å forsvare retten til å krenke i en globalisert verden, der liberale verdier er på retrett, kan koste diplomatisk innflytelse, jobber og, ja, i ytterste konsekvens, menneskeliv. Men når man sammenligner Danmark, Norge, Sverige og Nederland med Saudi-Arabia, Iran, Irak og Tyrkia, er det tydelig for oss at prisen er verdt å betale.»

Nemlig. Det koster å stå for noe, og da må man spørre seg: er det verdt det? Herfra lyder et unisont ja. her

Så en liten «sketch»:

Trenger du søknad til politiet i Oslo for å brenne Bibelen, offentlig og under brannsikrede forhold?

Søker du, hører vi mange gjesp.

Utenfor Stortinget? Utenfor rådhuset? Utenfor Stortinget?

Søker du politiet om å få brenne Koranen, mobiliseres troppene og du blir henvist til et jorde langt ut på landet. Minst mulig åtgaum, med andre ord: minst mulig effekt; mest mulig «godhet».

Når en tidligere muslims vil brenne en Koran, aner vi at handlingen i seg selv betyr noe annet enn når en tilfeldig ikke-muslim gjøre det, for å protestere, fredelig.

Men selv om du har vært forfulgt i et islamsk land fordi Koranen sier at du skal ha en slik og slik straff, ja, at du primært skal dø, for å ha valgt å bli en frafallen, så vil du hånes av Skandinaviske land for å begå en syndig handling, mot islam, (selv om du ikke kan straffes for dette i Skandinavia).

Når en tidligere muslim brenner Koranen, vet man at han ser og mener og føler noe annet enn en tilfeldig skandinav som brenne Koranen, for her gå det dypere, handlingen gir uttrykk for en seriøsitet og en erfaring «den vanlige skandinavia» ikke kan kjenne, ikke forstå, for han har selv ikke blitt forfulgt i et muslimsk land, og fordi han ikke har vært tidligere muslim.

Hvorfor vil du brenne Bibelen?

-Jo, fordi jeg vil se hvordan folk vil reagere på brenning av papir, eller om det vekker religiøse følelser og ekte harme.

Politiet gir deg løyve. Bare ikke utenfor Stortinget, Rådhuset etc.?

Vi ser straks det latterlige i dette. Men også det dramatiske, det som media og de som hater koranbrenning og koranbrennere ikke skriver om, de emosjoner de ikke kan fange opp, fordi de kanskje ikke er der. Fordi våre fundamenter er undergrav.

Men hvis du sier det samme ndg søknad om å få brenne Koranen, forandrer bildet seg radikalt. Nå er det skjending og det er ikke ytringsfrihet. Det er handling, ikke ytring. Du har til hensikt å såre noen følelser, muslim så vel som ikke muslim. Mest ikke-muslimer, skandinaver som ikke har noe forhold til sine fedre og mødres tradisjon og religion, dvs tro. De fleste av dem har ikke noe å kjempe for, annet enn sin egen comfort, sitt eget dennesidige.

Sier du at Koranen er en bunke papir som ikke kan snakke, som ikke kan lide, som ikke kan la seg fornærme – da får du smake kjeppen, fra Skandinavia, på Skandinavias servilt betinget emosjonelle korrekthets alter. Du skal skamme deg. Du skal ikke kjempe for ytringsfriheten som prinsipp og forsvare for våre tradisjoner, vår tro, (inkludert din ateistisk funderte tro). 

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/kristenfundamentalisten-eller.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/vrbitt-varde-varselsang.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/alarmisme-rasisme.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/02/ofres-na-frankrike-pa-frihetens-alter.html

Sier du at du vil brenne for å sende den muslimske verden et signal om hvor du står og hva du tror på, er det ingen som tror på deg; du vel heller sanke forakt enn beundring. De vil si at du må tenke på konsekvensene. Du sier: Ja, funksjonen av islam et påtakelig: piskeslag, henging, fengsling, kvinner og vantro kan drepes tilnærmet straffefritt.

Vil de fatte poenget? Nei, de vil ikke det. De vil si at vi må tenke praktisk politikk; de vil ikke forstå at vi må kjempe for verdier uten å tenke på konsekvenser, spesielt de som vi da blir påført av andre, flok med helt andre fundamenter, en helt annen tro, en helt annen Gud.

Hvorfor kan Bibelen bli ansett for å være papir, mens Koranen ikke? Jo, fordi Koranen har med muslimers følelsesliv, innlærte holdninger og emosjonelle reaksjoner å gjøre; handlinger som skaper frykt og tyr til vold. Ingen vil vel si at Vestens hovedbegrunnelse for å nekte brenning kun ligger i konsekvensene, økonomiske og politiske etc. Nei, Vesten dikteres av muslimenes følelsesliv, påtvunget dem av sine mullaer, imamer, sheiker og tyranner.  Og selve trossystemet, som en aktiv og aldri hvilende agens eller ild.

Frykter vi en ny oljeboikott? Økonomiske sanksjoner? Tap av liv og skade på eiendom?

Er det i så fall «brennernes» skyld?

Halvor Fosli på face: Det er ingen overveldende støtte til koranbrenning i Norge viser en meningsmåling, rundt 40 prosent. Som ventet er også vet ikke-kategorien høy; spørsmålet er jo komplisert, med mange hensyn.

… "Den ferske undersøkelsen viser at nordmenn i aldersgruppen 65 år eller eldre, er de største tilhengerne av et forbud mot koranbrenning.

… Jeg legger merke til at noen av dem som vil verne retten til å brenne koranen og andre religiøse tekster offentlig opptrer svært autoritær mot oss som vil problematisere ytringsfrihetens grenser i den saken.

Debatten blir skrudd til slik at man enten er for eller imot ytringsfrihet, enten er man på parti med demokratiet eller så løper man islamisters ærend.

Det er fordummende, ja, anti-intellektuelt. Det har også ofte et tydelig element av dydsposering: "Se hvor frihetsvennlig jeg er! Jeg står opp mot alle feigingene som vil selge dyrekjøpte rettigheter til brutale regimer i Midtøsten!"

… Kjent er lovforbud mot oppfordringer til vold, mot trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og mot grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn. § 185 sier at med bot eller fengsel inntil tre år kan hatefulle ytringer straffes. …

Jeg tror alle pionerer og forsvarere av ytringsfriheten vrir seg i graven over hvor forenklet og polariserende noen i dag forsvarer ytringsfriheten, fra John Locke til Francis Sejersted.

 Det er en sterk stat med et effektivt voldsmonopol som beskytter individets ytringsfrihet. Ytringsfrihet trenger en instans som garanterer for liv og helse til den som ytrer seg.

En grunn til at det ikke finnes særlig ytringsfrihet i mange land, ikke minst islamske, er at staten er svak; selv om et land som Pakistan skulle avvikle blasfemilovene, ville islamkritikk likevel være livsfarlig. Mobben tar jobben.

Masseinnvandringen til vestlige land har svekket statens evne til å opprettholde voldsmonopolet …

Så det er også en del av ytringsfrihetsdebatten: Hvordan opprettholde rettsstater som kan garantere for denne viktige, grunnleggende rettigheten?

Det er demokratiske nasjonalstater som jeg mener best har evnet å både legge forholdene til rette for konstruktiv, fri debatt og sannhetssøken, og samtidig levere den fysiske beskyttelsen som individuelle rettigheter er avhengig av. Om ytringsfrihet ikke bare blir et tomt honnørord.

 Appendix:

 'Burn the boer' is just like 'kill the boer', EFF says: Not about Afrikaners, and perfectly legal, Julius Malema, 29. juli 2023. https://www.news24.com/news24/politics/parliament/burn-the-boer-is-just-like-kill-the-boer-eff-says-not-about-afrikaners-and-perfectly-legal-20230803

 The EFF Doubles Down: ‘Burn The Boer’ And ‘Kill The Boer’ Synonymous And Not Hate Speech, As The Supreme Court Prepares To Hear AfriForum Appeal.

With the South African supreme court preparing to hear a landmark appeal against an equality court ruling on hate speech, the Economic Freedom Fighters claim that their use of the song ‘Burn the Boer’ is synonymous with ‘Kill the Boer’ insofar as both chants are ‘non-literal political speech.’ 

‘Call the fire brigade/Burn the Boer’ was sung by EFF members, most notably MP Mbuyiseni Ndlozi, outside of a Free State court in support of those appearing in court over the murder of Senekal farmer Brendin Horner in October 2020. Horner’s remains were found tied to a metal post with a large rope fixed around his neck, strangulation was determined as the cause of death, although signs of torture were visible. Additionally, he had stab wounds to his face, head, shoulders, arms and hands. 

According to journalist Jason Felix, the EFF is arguing that due to the Equality Courts’ previous ruling on the matter, the Supreme Court of Appeal should either fully prohibit or fully clear both chants. Claiming that in the chants, ‘Boer’ only figuratively means farmer, Malema and Mbuyiseni continue “Had [we] intended to use the word ‘Boer’ as reference to an ethnic group of Afrikaaners, then the interchangeable use of the term from Afrikaans to English would have been ‘kill/kiss the Boer, kill/kiss the Afrikaner.”

The threat of violence continues: 

With appeal court proceedings convening in September, AfriForum leader Kallie Kriel claims that the law of incitement has been long established “as just that: instigating others to do something.” Furthermore, the group stated that the issue was not about protected speech, “Section 16 of the constitution protects freedom of expression, but not ‘advocacy of hatred based on race, ethnicity, gender or religion and that constitutes incitement to cause harm.” 

The landmark ruling stands to protect or endanger thousands, with the body of 60-year-old Biesiesvlei farmer Dr Carel Nel found this morning. Preliminary reports claim several gunshot marks were found on the walls and doors of the home. Although nothing of value was stolen, a common modus operandi of farmer attackers whose intent is solely to kill. 

 

https://theatlasnews.co/latest/2023/08/03/the-eff-doubles-down-burn-the-boer-and-kill-the-boer-synonymous-and-not-hate-speech-as-the-supreme-court-prepares-to-hear-afriforum-appeal/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar