FakeNews: Utenriksminister Anniken Huitfeldt på vei i fly for å slukke brenning

Før vi gå i gang: du har sikkert hørt om at politimesteren i Oslo snakker om «våre ungdommer». Men er hun nå så sikker på det?

Hva betyr brenningen, du vet,  i seg selv? Dreier det seg om estetikk eller etikk når noen er imot og forferdet og tar «dypt» avstand? Hvis estetikk, kun, så trenger du ikke lese videre.

Viser brenning forakt for hele eller deler av Koranen? Forakt for Mill? Det står mellom Mill og Koranen, mellom «vår» Koran og deres Koran. om Mill og mer og mer her, ikke minst viktig.

Provoserer brennnigen frem en «berettiget» vold?  Er det slik vi skal oppfatte koranen? Er en slik «begrunnet vold» i så fall en fornærmelse mot Demokratiet og demokratiets begrunnelse, dvs dets menneskesyn og dets guddommelige utspring og som sådan da et angrep på vår Gud – eller ateismens gud? Vi noen si at vårt demokrati er fornærmet? At volden er en krenkelse av våre ideer og våre fundamenter? Stilles slike spørsmål i dag, fra «vår» kant?

Er brenningen å forstå som et uttrykk for vår arvesynd – hvordan skal vi da kunne frelse oss selv fra den? Dreier det seg egentlig om et spørsmål: Kristus eller Koranen?

Reaksjoner: Spørsmål: Hva skaper dem og hvem skaper dem?

Holdninger skapes, illusjoner kan skapes av holdningsskapende handlinger. Vi makter det, fordi vi er bedre enn … Her i landet tror vi at alt er bra hvis vi bare kaller det holdningsskapende arbeid. Vi sier derfor: Politiet handler derfor til vårt beste, fordi holdningsskapende arbeid er prisverdig i seg selv. Holdninger og handlinger er bra fordi det er «vi» som har og utfører dem. Hvor er logikken?

Brenningen skaper debatt, noe som er et gode i seg selv og fremmer demokratiet. Motstand mot brenning hemmer da demokratiet og essensialiserer både islamkritikk og islamkritikere som personer og samtidig islam (som da betraktes som en kategori som ikke kan forandre seg og gi de goder som vårt demokrati tilbyr).

Islamkritikk, til og med saklig islamkritikk, vil da – av noen svært naive og toleransenevrotiske mennesker - bli ansett som verre og mer kontraproduktivt enn selve islam. Hvis du, som kjent ikke-muslim - i en forsamling eller blant «venner», begynner å lese opp vers fra Koranen, svisker som snakker om fred og foredling, blir du umiddelbart buet ut. Du blir beskyldt for å hate. For å være islamofob. For å være høyreekstrem eller verre. Bare det å sitere korantekster, blir oppfattet som ondt og destruktivt, og særs fornærmende for muslimer, enten de er til stede eller ikke.

Fordømmelse av brenningen kommer primært fra «oss» og ikke muslimer. Muslimer antas da ikke å makte å forsvare seg på egenhånd og på fredelig vis uten trusler. Dett vil så i sin tur gjøre muslimene mer avhengig av «boka» og lettere for imamene å skjerpe sine krav overfor oss og vårt samfunn, pussig nok basert på «våre» begreper som «identitet», i synergi med «deres» Koran og deres ufravikelige skrifter for øvrig.

Muslimer her stoler på at protester i utlandet skal forbedre deres vilkår her. Men vil muslimene selv – her – kunne hevde at de trenger mer beskyttelse mot å bli krenket, her? Dette blir de aldri spurt om. Stoler de på at protester med vold i utlandet skal bringe oss i kne her? Har de virkelig behov for dette? Beskytter ikke vår ytringsfrihet dem bedre enn deres frykt for den? Muslimene forstår – må forstå – at ytringsfriheten her beskytter dem bedre enn «ytringstvangen» der beskytter dem.

Og burde ikke det være selve poenget? Hvorfor tier vå begredelige elite og våre enda mer begredelige media og våre meste begredelige myndigheter – vårt etablissement - om dette?

Jo mer svekket muslimene selv sier de føler seg, og jo mer angrepet og urettferdig behandlet de sier de føler seg, jo mer vil og må politiet arbeide for å styrke islams stilling, (på bekostning av så mye annet verdifullt, som bl a kvinners rettigheter, spesielt mentalt-sosiologisk). Politiet har ingen mulighet for noe annet, innenfor det jeg kaller vårt SAP-paradigme,  SAP ,  som er helt avhengig av de bløte akademiske disipliner som sosiologi, antropologi og psykologi.  

Ramme: Liberalteologien: https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/liberalisme-og-hypermagi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/det-liberale-det-iliberale-og-det-mulig.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/liberaleren-nar-slvsinn-slakksinn.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html

«Vi» splittes innad. Politiet tror at de skal lykkes i å samle oss. Mot hva? Islamkritikk og islamkritikere?

De forsøker å homogenisere «oss» mot islamkritikk, i det nye store støre Vi’et.  Men det er en objektiv sannhet at dette forsøket ikke har noen garanti for å lykkes. Spenningen øker i takt med at den paradigmatiske eller doxologiske «forsoningsmodellen» eller «konsensusideologien» utprøves og skal implementeres med et stadig mer svulmende behov for økt og mer aktiv statsstøtte. Med den konsekvensen at vi aldri når «målet».

Sannheten er at Vi, - stadig raskere, obligatorisk på vei mot det stadig større støre Vi’et -, er fulle av fordommer, nevrotiske, feige og destruktive nevroser. Vi tror – vi er og blir opplært til å tro – at Islam ubetinget betyr Fred, og vi skal opplæres til å tro det. Ubetinget og for all fremtid! Tenk på det!  Og ser ikke at vi på denne veien faktisk gjør oss komplett og fullstendig sett til tvers igjennom servilt emosjonelt betinget korrekte undersåtter, ikke sanne eller autentiske borgere. For det er slik «de» ønsker vi skal være, for godt. Lydige, snille, kontrollerbare. Og jo lenger søvn, desto bedre, tror de.

Kortsiktige gode intensjonserklæringer fremmer langsiktig dårlige konsekvenser. «Vi» skal ikke tenke invasjon, men evolusjon eller evig fremskritt på våre premisser, premisser vi aldri klargjør, men holder for oss selv, fordi vi lever i frykt for å fornærme og bli betraktet som «bedre». Vi må bare spørre: fins det noe bedre enn vårt demokrati? Hvorfor skal vi skjule våre fundamenter?

Vi skal og må tenke metamorfose, - ett nytt VI - en påtvunget convivenzia, vi skal bli – lokkes til å bli, manipuleres til å bli nye mennesker, vi skal skapes i vårt ateistisk-fundamenterte etablissements bilde.

Muhammeds voldelige invasjon av Spania for rundt 1000 år siden, var mindre vellykket enn vår frivillige og fredelige og villede invasjon i dag. Denne invasjonen må alle nå kalle invitasjon. Noe annet er utenkelig. Og derfor makter vi ikke å kritisere den, motsette oss den, motarbeide den – og «tilintetgjøre» eller snu og erstatte den. Båtflyktningene strømmer på og selv ikke verdensmakten Storbritania makter å stoppe denne trafikken.

Vi tror at islam kan styre vårt demokrati på en bedre måte enn vi selv, uten islam, kan, på sikt. Vi stoler ikke lenger på oss selv, vi er blitt grunnleggende usikre på oss selv.

A heaven lost, an other gained?

”Våre» ungdommer? Fobi for ild?

FakeNews: Her må utenriksminister Anniken Huitfeldt nå inn på arenaen. Hun er psykolog, eh, filolog. Hun må si at det ikke er kreativt å bli forbisk for ild og bokbrann, og derfor heller ikke fobisk for koranbrenning. Troende mullaer, imamer og teokrater må opplæres til å si at Koranen også kan betraktes som en bunke papir.

Hun må ta flyet over til sine muslimske venner langt unna. Hun må forteller lederne at det går an å lære opp folk til å takle manglende impulskontroll. Hun må forklare dem at det ikke er noe å være stolt av at visse mennesker går berserk pga koranbrenning. Hun må forklare at de som lar seg hisse opp og lar seg provosere og blir sinte og voldelige, undergraver både sin egen og vår kollektive identitet, fordi de sinte forveksler sinnet sitt med sannheten. Og tror derfor at de bare blir mer og mer «viktige» jo sintere de blir. Og jo mer oppmerksomhet de får.

Hun må ta dem i lekse. Hun må peke å universelle psykologiske grunnsannheter som ikke trenger å oppildne noen, heller ikke taliban eller ISIS. Eller det islamske universitetet i Kairo, hvor en lærd faktisk har uttalt at IS handler helt i tråd med boka. 

Våre ungdommer sett fra vår side, sett fra deres side, det generelle eller overordnede perspektivet, må være at koranbrenning i seg selv ikke er vold, men kan sies på som en helt ufarlig islamkritikk.

Er muslimske foreldre og deres oppdragelse av sine barn ikke bra nok, Huitfeldt? Er deres identitet «tvilsom» og uvelkommen? Forstår vi deres barn, at barn ikke er ”våre barn» eller «våre ungdommer»? Men muslimenes egne barn?

De som er imot at samfunnet betaler for et større ansvar for ungdommene, kan risikere å bli kalt rasistiske. Dette legitimerer politiets homogeniseringsarbeid! Vi skal bli mer muslimske, samtidig som muslimene selv skal bli akkurat det samme eller mer muslimske, hvis mulig. Paradox?

Ikkemuslimer tror at de har bedre innsikt i og forståelse av hva islam er enn oss muslimer. Så hvem vet best? Politiet først og så politikerne? Burde ikke politikerne styre politiet og ikke politiet politikerne?

«Vi» vil omvende «våre barn»  - er ikke det utsagnet et direkte angrep på religion og muslimenes selvbilde, selvrespekt, selvfølelse, identitet og tro?

Alt dette forutsetter at politiet skal ha rett til å diktere hva folk skal mene om islamofobi og «toleranse».

Detter er politisering av politi og rettsvesen.

Politiet bekrefter det normløse og dette er troskrenkende i seg selv.

Underminerer muslimske foreldres rett til å oppdra barna og deres og gi dem sin egen autentisitet?

Samtidig fratar politiet og de politiske og kulturelle myndigheter og autoriteter ungdommens rett  og plikt – i et demokrati - til å utsette seg for religionskritikk.

Politiet angrep på ytringsfriheten oppfattes som farlig. Hvis man ikke angriper ytringsfriheten er man faktisk og i praksis farlig! Tenk på det! Er det mulig?

Muslimer blir av oss oppfattet som svake og hjelpetrengende, uten at vi våger å si det, samtidig som muslimene ifølge Allah skal vite og forstå, og tro, at de er overlegne og derfor vet best. Å si dette høyt i godt lag i dag, blir automatisk oppfattet som et ondsinnet angrep på muslimer rivat og på islam som deen. Og det er supramaschistisk og stridende mot Allah.

Fra utlandet, og dette er ikke FAKE:

Everyone should have the right to insult Islam: No religion, idea, prophet or god should be protected from ridicule.

It might soon be illegal in Denmark to make fun of Islam. … The state might soon have to start intervening, it said, in situations where ‘other countries, cultures and religions are being insulted’. In short, a Dane’s right to mock all nations, gods, prophets and ideas might have to be sacrificed at the altar of protecting people’s feelings. This represents a deadly blow to freedom of expression.

… And the leaders of Sweden and Denmark are panicking. They’ve received a wave of hate from Muslim countries. Turkey is threatening to stall Sweden’s entry into NATO until it shows ‘respect to [Muslims’] religious beliefs’. Muslim leaders have damned the Swedes and Danes for their profanity. Their embassies have been stormed in Iraq. Feeling the heat – no pun intended – Denmark is essentially offering to appease this Islamist fury by making it a crime to insult Islam’s sacred text. It is hard to think of anything more craven than a democratic nation restricting the rights of its own citizens to placate the wrath of foreign tyrants.

Strikingly, the Danes are not only looking into how to ‘stop protests involving the burning of holy texts’. No, it is ridicule of ‘countries, cultures and religions’ more broadly that they’re promising to police. Especially if the ridicule could have ‘negative consequences for Denmark, not least with regard to security’. …

Denmark and Sweden are allowing themselves to be held hostage by Islamist leaders. Indeed, the Swedish PM’s comments about the ‘dangerous situation’ created by Koran burnings followed hot on the heels of a furious statement from the Organisation of Islamic Cooperation. The OIC, which represents 48 Muslim-majority countries, slammed the recent Koran burnings as ‘despicable acts of aggression’ and demanded that the UN intervene …

It will be a dark day for freedom in Europe if Sweden and Denmark restrict their citizens’ free expression in order to protect the feelings of Islamists. This would elevate the Muslim world’s emotions over Danes’ and Swedes’ freedom. Worse, it would give the Muslim world a veto over speech in parts of Europe. Islamic leaders would feel emboldened to threaten any nation that permitted its citizens to engage in ‘blasphemous’ speech, whether the threat took the form of exclusion from NATO, a telling-off from the UN or mob gatherings in the streets.

The Koran-burning controversy actually handed Denmark and Sweden a great opportunity to signal to the world, and their own people, that they will defend freedom in the face of any external menace. But they fluffed it. Instead they have advertised the flimsiness of their belief in liberty; their willingness to subjugate their own citizens’ fundamental rights of expression, dissent and, yes, blasphemy to the jealous demands of offended foreign leaders.

… The very idea of ‘Islamophobia’ sends the message that criticism of Islam is a kind of malady, a sick bigotry. People in the UK have lost their jobs for mocking Islam. People in France have been taken to court. …

Not only are they threatening to sacrifice their own constitutional commitment to free speech – they are also inflaming the expectation of Islamists that any speech that offends them will be crushed, or else.

https://www.spiked-online.com/2023/08/03/everyone-should-have-the-right-to-insult-islam/

-

Statens oppgave er å beskytte vår frihet, ikke islams lov, av Kjell Skartveit   06.08.2023 09:27

… Igjen raser debatten: Skal vi tillate at demonstranter brenner Koranen som et innlegg i den politiske debatten, eller skal vi forby det?

… Vi kjenner Koranens posisjon blant muslimer. Den er bokstavelig talt Allahs eget ord, og vi bør ikke bli forundret over at de opplever det som en provokasjon at noen brenner den som en protest mot deres tro. …

Spørsmålet blir da om vi elsker Gud og våre fiender ved å gjøre det som må kunne karakteriseres som en dypt uvennlig handling. Svaret er selvfølgelig nei. Vi vil aldri klare å få tillit hos, og mulig omvende, muslimer dersom vår tilnærming til dem handler om latterlig­gjøring og krenkelse.

 

Men som kristne skal vi ha to tanker i hodet samtidig. Det som gjelder for oss som enkelt­personer, gjelder ikke nødvendigvis for staten. Staten er til for å beskytte våre liv, vår frihet og vår eiendom, og det er statens oppgave å vurdere hvem som er våre fiender og hvordan den skal forholde seg til disse.

Staten må først vurdere om den virkelighets­forståelsen vi finner i islam kan fungere hos oss, og deretter må staten vurdere om det muslimske samfunnet vil si seg fornøyd dersom staten innfører et forbud mot å brenne Koranen.

… muslimske stater ikke kjenne­tegnes av demokrati, ytrings­frihet og respekt for retts­staten. Det må også være lov å si at muslimske stater reflekterer den virkelighets­forståelsen vi finner i islam. Islam handler om under­kastelse, ikke individets frihet til å søke egen lykke. Sagt i en politisk terminologi: Islam handler om å leve under et amoralsk enevelde, kristen­dommen om moralsk demokrati. Et sekulært samfunn der områder ikke er underlagt religiøs kontroll, er i strid med islam …

Det bør derfor være klart: Islam er vår fiende. Den store utfordringen er at det knapt finnes kristne ledere som våger å si at islam er en trussel mot den friheten vi finner i den kristne tro.

… Vi finner ikke lignelsen om den fortapte sønn i islam. Jesu lignelse om den fortapte sønn viser oss en Gud som er diametralt forskjellig fra Allah. Den fortapte sønn krevde sin farsarv, reiste bort og sløste den bort. I jødisk tradisjon var det den verste krenkelsen en far kunne bli utsatt for. Men straff er ikke farens tanker der han springer sin sønn i møte da han forstår at sønnen er på vei hjem. Det er fest som venter sønnen da han kommer hjem. I en islamsk tradisjon ville sønnen blitt henrettet, og det er de troendes plikt å utføre drapet. Det er derfor såkalte æresdrap er så vanlige i muslimske samfunn.

Det er altså ikke bare det å brenne Koranen som krenker Allah. … Det er en farlig forenkling å tro at et forbud ikke vil få konsekvenser. Et forbud innebærer at staten prioriterer kravet til våre fiender fremfor rettig­hetene til dem som kjemper for demokratiet. Vi må gjerne finne brenningen smakløs, men våre følelser knyttet til handlingen er irrelevant. Ytrings­friheten forutsetter ikke dannede former.

… Vi må forstå at vi er vitne til en strid som handler om langt mer enn det å brenne muslimenes hellige bok. Det er vår sivilisasjon som står på spill. Selv om vi som kristne skal velsigne våre fiender og ikke gjengjelde ondt med ondt, er det statens oppgave å beskytte vår frihet, og til det skal den kunne bruke alle nødvendige midler.

https://www.document.no/2023/08/06/statens-oppgave-er-a-beskytte-var-frihet-ikke-islams-lov/