Andrew Tate, Sinéad O'Connor og Sure 2 – et spørsmål om å overleve?

Om S O’connor: Nothing compares … to you! og A Tate, (som vi kommer tilbake til nedenfor):

Sangen og opptredenene hennes var på sin måte imponerende, syntes jeg. Her var kameravinklene upåklagelige, ansiktet i seg selv, måten hun beveget seg på, nesten uttrykksløst, hvis man ikke med frodig fantasi kunne se bak masken, sjatteringer og fremførelse utmerket og «fjetrende» - ekte. Og nytt. Og noe å nyte, i fullt alvor, for så vidt. Men var det en maske? Var da ikke det som befant seg bak masken det som var hennes egentlige jeg – det som alle så, men ikke vill sette ord på? Var dette planlagt eller koreografert i minste detalj fra begynnelsen av? Var det PR som skapte henne, ut fra ingenting annet enn stemmen og ansiktet? Å snauklippe seg, kan ofte være tegn på et behov for å gjøre bot. Ikke bare for å få umoden oppmerksomhet i seg selv. Var hun selv boten – og frelsen?

Men like vel: Var hun et mysterium, et genuint mysterium, både for seg selv og alle andre? Hva var det egentlig som ble så tiltrekkende? Hun kunne jo virke som en snurt og furten tenåring, og overdådig vakker, til og med, men var der noe mer? Noe dypere, noe vi ikke kunne se, fordi vi var forblindet og barer så altfor for opphengt på «det egne»? Hun hadde noe å fortelle både kvinne og mann. Skimtet vi ikke en kollektiv Oedipus her? Et behov for å være Oedipus selv? Er det virkelig sant at vi er syndere alle sammen, som ikke kan noe for akkurat våre overtredelser, hva de nå enn kan bestå av?

Bunnet det hele i uteblitt sann, verdslig erotikk? Bunnet det i avvisning, hat og hevn? Hvor kom forakten fra? Hvem var den guden hun søkte? Hun ble jo også katolikk, før omvendelsen til islam.

«Fordelen» med en fjern gud, som like vel har bestemt enhver skjebne – og befrielsen i dette: Dette har Allah villet. Det er hans ansvar, ikke mitt For en lettelse i et furtent, men egentlig vakkert sinn?

Vi husker Rudolf Otto: mysterium tremendum (“mystery that repels”), in which the dreadful, fearful, and overwhelming aspect of the numinous appears, and as the mysterium fascinosum (“mystery that attracts”), by which humans are irresistibly drawn to the glory, beauty, adorable quality, and the blessing, redeeming, and salvation-bringing power of… (Britannica).

Av erfaring vet jeg at mange muslimer i dag faller inn i en salgs mystisisme som hjelper dem til å overse de intellektuelle sidene ved troen og religionen. Var det slik det var?

 Vi tenkte kanskje: Nothing compares – to me. At det er meg hun synger om. Hun synger om at jeg «fortjener det», jeg som tross alt bærer i hvert fall på noen traumer, om ikke akkurat den eneste

med traumer her i verden, men dog.  ”Nothing compares to me” – nettopp meg. I det store anonyme felleskap av hvor tristess er det eneste sanne «lim», det som bringer oss sammen, det som er vår religion. Var det ikke dette som fremtvang det første opprør mot Gud selv?  

Men her så jeg en svært selvhøytidelig artist, en «trist som fa’n», nesten truende i sitt alvor, ja, i sin dysterhet. Hadde hun bare ikke vært så vakker!

Her var det ikke lagt skjul på sentimentaliteten i dette menneskets psyke og personlighet. (Vi var redde for å mene at hun bare hadde seg selv å takke). Hadde det ikke vært for stemmen og det overbevisende i hele settingen, arrangementet, hele stuntet, hadde jeg skrudd av og glemt det hele. In disgust, kanskje.

Hvordan var hun i det private? Hva var hennes egentlige motivasjon? (Se utdrag av artikkel under). Hva sang hun egentlig om? Var hun en «tornefugl», simpelt hen, en som ingen kunne redde? Sang hun med en torn i brystet, i hjertet, en torn hun presset seg mot, bare lenger og lenger inn?

Var dette kun et vakkert forsøk fra en noe plaget eller omtåket tenåring, en illustrasjon på hennes forsøk på modning? Var det en protest mot verden og menneskene i det hele? Hvorfor dette alvoret, som kunne minne om et ubearbeidet og kanskje til og med farlig sinne?

Var dette en slags protest mot alt og alle – bortsett fra prinsen på den hvite hest, ridderen som ville og måtte komme til hennes unnsetning, uansett?  

Hvordan skal man tolke «nothing compares – to you»? Hvordan kan bli noenlunde sikker på at tolkningen er sann, entydig og ikke noe annet enn sannheten? Var dette et lappeteppe av eller kort og godt et knippe av selvkontradiktoriske vinkler og meninger, som i sin helhet, til tross for det forvirrende i dette, utgjorde en sannhet eller realisme som publikum kunne ta til seg og være enig eller uenig om at slik «er det» - dette at livet er slik, broket, utydelig, uten klare retningslinjer, uten klare målsettinger. Kanskje det var dette livet var, nå etter at «alt» var dekonstruert og ingenting, egentlig var sant og sto fast?

Jeg vet ikke.

Hun synger: «nothing compares to – you”. Hvem er adressaten? Du – sin alminnelighet, alle snille mennesker, alle «framifrå» som lider og har det vondt og som nå kan forvente frelse, i frelsens neste øyeblikk?

Eller var sangen rettet til ett bestemt menneske – kanskje et menneske som hadde gjort det så godt det kunne, til tross for sine feil og mangler, kanskje, og derfor et menneske som her og nå skulle få sin oppreisning for tort og svie, så å si, og for evig?

Eller var setningen rettet til en kjærest, en mannevenn, eller en annen kvinne, et erotisk vesen nå gjort platonsk og udødelig?

Hvem vil hun favorisere? Dere, deg, dem? I så fall: På bekostning av hvem? Vel, elsker man en, så er det til fortrengsel for en annen. Var det hennes mor hun hadde i tankene? (Det påstås av noen).

Var dette en oppfordring til nær sagt alle om «å finne seg sjæl», «feel good og safe» - var hun selv på en slags «quest!? Det skulle jo være så viktig å «høyne selvbildet» - man lære om «self-esteem» på skolene, - som et høyeste gode.

Kunne man ane en hellig gral i, under og over hele forestillingen? Ingen tvil om at hun hadde musikere som forsto henne. For meg var det enda en ny innfallsvinkel til «sang og musikk», for å si det ærbødig. Men jeg ante et «kategorisk imperativ» i undertonene og overbygningen. O’connor synes å være på et agg hun forsøkte å projisere over på andre – uskyldige, eller skyldige, i behov av forløsning.

Og dette klare hun. BBC viste noen eldre dame som ikke var i tvil om O’conner hadde noe å fortelle verden. Når eldre damer reiser ånden og peker akkurat som O’connor gjorde, er det alvor, ikke bare komisk. Hva lå det i den pekende fingeren og hånden til O’Connor  et pek til verden. Hvor mye selvforakt og forakt for alle andre og livet lå det alt dette? Ja, Vi så noen ikke lite aggressive eldre damer hylle henne, «damer» som kanskje hadde noen ubearbeidede agg å demonstrere.

Jeg vet ikke. Men så konverterte hun til islam. Forstå det som du vil.

Jeg trodde kanskje noen øyeblikk at det var troens venn og fullbyrder: Jesus Kristus? O’connor er eller var jo tross alt irsk. Eller at det var et purt idealbilde hun tegnet opp, som et håp i dimman som det var verdt å streve etter. Man skal ikke gi opp håpet, heter det jo. Det er kanskje det eneste man måtte ha, og få.

Så fra en artikkel om O’Connor, fra utlandet:

“I’m sorry I did that, it was a disrespectful thing to do,” she told the BBC. “I have never even met the Pope. I am sure he is a lovely man. It was more an expression of frustration.”

The lovely Irish lass emerged once again, this time as a penitent — the little girl who gets beaten by her mother and who is then forced to apologize for making her mother angry.

“Sinead is not the tempering type,” her longtime musician friend Bob Geldof stated. “In that, she is very much an Irish woman.” An Irish woman who suffers from occasional bouts of mental illness, bipolar disorder and (the required) suicide attempt, but still somehow someone keenly interested in the transcendental — why we live and why we die — and, above and beyond, in the materialistic and mundane. This explains why Sinead eventually had herself ordained a priest in an independent Catholic church by a “bishop” and became Mother Bernadette Mary.

‘Bernadette,’ of course, is the namesake of the saint who received visitations from the Virgin Mary at Lourdes. The Catholic imagery here is so thick Sinead even began to wear a Roman collar and a large pectoral cross.

But no matter how many crosses she put around her neck, she could not escape looking like a WICCA priestess or an adherent of Aleister Crowley.

Apologies about the pope photo notwithstanding, she still hated the institutional Catholic Church.

In an interview with The Guardian in 2010, she said the Vatican was “a nest of devils and a haven for criminals.” (Ironically, you’ll find many Traditionalist Catholics saying similar things today.)

“Do we need a f–ing pope? Why do we need a pope? Christ doesn’t need a representative,” Irish Central reported her as saying.

Now, even if one had issues with the belief that the Bishop of Rome does in fact hold the Keys to the Kingdom, the nasty-girl-in-the-back-of-the-bus way in which Sinead expressed her thoughts would certainly disqualify her from being taken seriously in theological circles.

On-stage charisma, while getting you fan clubs that perceive you as sexy, does not equal theological brilliance.

Sinead explained how in August 2018 she wrote an open letter to Pope Francis asking to be excommunicated from the Catholic Church.

“I have several times requested from the Vatican a certificate which I could proudly display to my grandchildren to prove that Ratzinger and Pope John Paul II excommunicated me for being ordained,” she stated.

Sister Bernadette Mary was married four times (Sinead once admitted that she was “a handful”) and had four children from these various unions, including son, Sean, who committed suicide at age 17.

Before the birth of her first son, Jake, her nihilistic advisers tried to convince her to get an abortion, but the singer refused. This shows a respect for life and an authentic spiritual grounding despite the trouble Sinead had when it came to Christianity.

The loss of son Sean crushed her spirit but by then she was already well over the ordained priest thing. Been there, done that.

Besides, Sister Bernadette Mary was far too SNL-sounding (much like the Church Lady).

Far better to reach into the upper stratosphere of controversy, such as she did in 2014 when she backed Ireland’s Sinn Fein and called for Gerry Adams to step down.

Or when she came out in 2000 as a lesbian, later revising that to ‘bisexual’ because ‘lesbian’ seemed too narrow a path to maneuver.

In her last incarnation, she would become a Muslim, taking the name Shuhada Sadaqat.

Renouncing her Catholicism, she wrote,

“This is the natural conclusion of any intelligent theologian’s journey. All scripture study leads to Islam. Which makes all other scriptures redundant…. I will be given (another) new name….”

O’Connor claimed that she was always a Muslim but just didn’t know it, even when she was Mother Bernadette Mary. …

https://www.frontpagemag.com/sinead-oconnor-nothing-compares-to-a-hijab/

Her følger, under innledningen, et utdrag av sure 2 i Koranen, en sure som O’connor altså leste og en sure som kanskje ledet henne mot det avgjørende skritt, som gjorde «utslaget». Hvorfor møtes O’Connor og Sure 2 i Koranen? Hva er det som trekker? Hun eller Koranen? Sier hennes underkastelse og dette at hun lar seg overvelde noe mer om henne, enn om Koranen? Dette er vesentlige og skjebnesvangre spørsmål som vi Vestlige i dag må stille oss. Hva er det vi gjør feil, og hvorfor? Er det noe feil med oss og ikke dem?

Jeg tillater meg å stille spørsmålene: Var det hennes mentale tilstand som bragte henne over «kneiken». I denne posteringen ser jeg helt og fullt «sekularisert» på dette. Jeg forutsetter ingen Gud, jeg forutsetter at jeg har en rett til å stille spørsmål og at jeg har en rett til å forsøke å forstå. Kan noen forstå O’Connor, på bakgrunn av hennes livshistorie og hennes mentale tilstand og personlighet?

Jeg vet ikke. Allah’s ord må ha hatt en enorm innflytelse på henne, i den hun «forlater Irland og landets historie og for så vidt alt det Vestlige».  Hatet hun seg selv og alt hun kom fra ag alt det det hadde å by henne? Jeg tror hun gjorde det i protest, kanskje ikke så mye i hat og skuffelser over alt Vestlig, for å si det sånn. Var hun synsk? Så hun at motstand mot Alle er fåfengt, hadde hun vyer, hadde hun visjoner, kunne hun spå om fremtiden? Var det frykten for den, som førte henne over kanten, så å si. Hun må ha hatt et enormt behov for trygghet, et sted å være, et paradis å komme til. Vare det er flukt fra noe konkret hun ikke klare å beseire i sitt personlige liv, dypt inn i selveste eksistens kilde og rot?

Kanskje man skal hedre henne for å ha forsøkt å svare på de dypere, eksistensielle spørsmål? Var det i så fall det metafysiske svaret som hun nå var sikker på kunne redde henne, og hele mennesket, ja, universet? Hun stilte seg kanskje fler spørsmål enn de alle fleste i Vesten våger å stille seg selv. Og så fant hun svaret? Hun måtte finne svaret, det endelige, den ene og sanne tro. Hun må ha vært sikker på at veien videre vill føre henne trygt i havn, inn i en urokkelig favn av trygghet, sikkerhet, trøst.

Skal man ikke hedre – ja, etterligne - et slikt menneske? Et menneske som stiller spørsmålene og som gir og får svar, det endelige svaret? Eller er dette ikke godt nok? Visste hun hva og hvem hun trodde på da hun døde – bare 56 år gammel? For å bruke et misforstått uttrykk fra Kirkegaard: Subjektiviteten er sannheten. Kan vi heller spørre: Sentimentaliteten er sannheten, serviliteten er sannheten og frykten, forstillelsen det eneste sanne, hvis jeg bare tror fullt og fast på den? Er ikke «emosjonene» sannheten, spesielt de servilt betingede korrekte emosjoner? 

Er det dette siste som er sannheten om og forklaringen på O’connor? Og er det dette som virkelig er sannheten om Tate, som jeg «omhandler» om litt – denne mannen, som noen vil kalle en slask og stormanipulator, som nå har funnet Allah og profeten og som det viser seg hater vesen, spesielt det feministiske Vesten?

De har antakelig noe mer til felles enn man skulle tror disse to, O’connor og Tate. De har noe sant å fortelle oss. De har noe sant vi kan ta lærdom av.

O’Connors terskel inn til den muslimske verden, (utdrag fra Bergs oversettelse, som bruke Gud der han burde bruke Allah). Jeg ber leseren «streke «under» alle sitater som kan ha ansporet O’conner og gitt henne «gyldig grunn», gyldig eksistensiell grunn. Hva forteller setningene om mentale forutsetninger og tekstens forløsende agens? Hvorfor magnetiseres det? Hva sier det om oss, våre tradisjoner og våre troer, hvis man kan si at vi har noen troer i dag, da, annet enn troer på at «nothing and no-one compares»?

Skal vi, trenger vi, å begynne å føle synd på oss selv? Glede oss i skadefryd over forfallet i den tro at vi er de eneste som det ikke finnes noen andre å sammenligne oss med, så unike og ufeilbarlige som vi er blitt? Noen vil ha og oppfordrer til ressentiment – det blir en fideistisk tro, en nye sentimentalitet. Hus forbi. Legg merke til at Berg konsekvent bruker Gud om Allah.

Chapter 2 (Sura 2), 1Alif Lam Mim

2Dette er skriften, tvil har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige,

3for dem som tror på det skjulte, forretter bønnen, og som gir av det som Vi har gitt dem,

4for dem som tror på det som er åpenbart for deg, og som er åpenbart før din tid, og som er fullt forvisset om det hinsidige.

5Disse er det som følger Herrens ledelse. Dem vil det gå godt!

6De vantro, for dem er det likegyldig om du advarer dem eller ikke. De vil ikke tro.

7Gud har forseglet deres hjerter og ører, og deres øyne er dekket. For dem er en svær straff i vente.

8Det er slike som sier: «Vi tror på Gud og dommens dag,» men de er ikke troende.

9De vil lure Gud og de troende, men de lurer ingen, unntatt seg selv. Men de fatter det ikke.

10De har en sykdom i sine hjerter, og Gud har latt sykdommen øke på. For dem er en smertelig straff i vente, fordi de har løyet.

… 12Sannelig, ufredsskapere er de. Men de fatter det ikke.

… 16De har kjøpt villfarelse for rettlednings pris. Men dette er en dårlig handel, og de er ikke på rett vei.

17De kan sammenlignes med at noen tenner opp ild, men når den lyser opp, tar Gud deres lys bort og lar dem sitte i mørket uten å se.

18Døve, stumme, blinde, finner de ingen vei tilbake.

… 21Dere mennesker, tjen Herren, Han som har skapt dere og dem som var før dere, så dere må bli gudfryktige –

… 23Om dere huser tvil om det Vi har åpenbart for Vår tjener, så bring en sure like godt, og kall frem de vitner dere har, som ikke er Gud, om dere snakker sant!

… 25Men bebud for dem som tror og lever rettskaffent, at det venter dem haver, hvor bekker sildrer. Når frukt derfra blir gitt dem å spise, sier de: «Dette er jo som det vi før fikk å spise,» og det de får, ligner på det. Og det venter dem rene hustruer. Der skal de være og bli!

… De vantro derimot sier: «Hva kan nå Gud mene med noe slikt?» … Han villeder bare de syndefulle,

… 28Hvordan kan dere avvise å tro på Gud? Dere var uten liv, og Han gav dere liv. Så vil Han la dere dø, og så vil Han atter gi dere liv og la dere vende tilbake, til Ham.

… 31 Og Han lærte Adam alle tings navn – viste dem derpå for englene, og sa: «Si meg disses navn, om dere skal være ærlige.»

32De svarte: «Priset være Du, vi vet ikke annet enn det Du har lært oss! Det er Du som er den Allvitende, den Vise.»

… 34En gang sa Vi til englene: «Fall ned for Adam!» De gjorde det alle, unntatt Iblis (Satan). Han nektet og var hovmodig, og var en gudsfornekter.

… 36Men Satan forårsaket at de gled ut og ble jaget bort fra der de var. Gud sa: «Kom dere ut (ned)!

… 37Så fikk Adam ord fra sin Herre, og Han vendte seg mot ham i nåde. Han er den Tilgivende, den Nåderike.

38Gud sa: «Ut med dere alle herfra! Dog vil det komme ledelse til dere fra Meg. Og de som følger Min ledelse, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.

39Men de utakknemlige vantro som holder Vårt ord for løgn, de skal bli Ildens folk, og der skal de være og bli.»

… 41Tro på det Jeg har åpenbart, som stadfester det som før er blitt dere til del. Vær ikke de første til å avvise det. Selg ikke Mitt ord for en billig pris! Meg skal dere frykte!

42Kle ikke sannheten i løgn og skjul den ikke når dere vet bedre.

43Forrett bønnen, gi det rituelle bidrag og bøy dere sammen med dem som bøyer seg.

… 45Be om hjelp i tålmodighet og bønn. Dette er hardt, unntatt for de ydmyke,

46for dem som regner med at de skal møte sin Herre, at de skal vende tilbake til Ham.

… 59Men de urettferdige byttet og forvred disse ord til noe annet enn det som var foresagt dem. Så sendte Vi over de urettferdige en straffedom fra himmelen for deres ugudelighet.

… 62Men de troende, og jøder, kristne og sabeere, alle som tror på Gud og på dommens dag, og som gjør det som er rett, de har lønn i vente hos sin Herre. Over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.

… 67Og den gang Moses sa til sitt folk: «Gud befaler dere å ofre en ku,» og de svarte: «Spøker du med oss?» Men Moses sa: «Jeg tar Gud til hjelp at jeg ikke er uvitende.»

… 74Men så ble deres hjerter forherdet etter dette og ble som stein, eller enda hardere. …

76Når de møter de troende, sier de: «Vi tror.» Men når de er alene med hverandre, sier de: «Har noen fortalt dem hva Gud har åpenbart for oss, slik at de kan argumentere med det mot oss overfor Herren? Forstår dere da ikke?»

…81Nei, sannelig, de som begår misgjerninger og domineres av synd, disse er Ildens folk, og der skal de være og bli.

82Men de som tror, og lever rettskaffent, disse er paradisets folk, og der skal de være og bli.

… 87Vi gav i sin tid Moses skriften, og Vi sendte sendebud etter ham. Jesus, Marias sønn, gav Vi klare bevis, og Vi støttet ham med Den Hellige Ånd. Er det ikke slik at hver gang et sendebud kommer til dere med noe dere ikke liker, så opptrer dere hovmodig, beskylder noen av dem for løgn og dreper andre?

… 89Da det så kom en bok fra Gud til dem, som stadfestet det de allerede har – og før hadde de bedt om fremgang overfor de vantro; når det nå fra dette hold kom til dem noe de kjenner, så ville de ikke tro på det. Guds forbannelse hviler over de vantro!

90Hvilken ussel pris de har solgt seg for! Å fornekte Guds åpenbaring i uvilje og nag over at Gud sender Sin nåde over hvem Han vil av Sine tjenere. De har pådratt seg vrede på vrede. De vantro venter en ydmykende straff.

91 Og når man sier til dem: «Tro på det Gud har åpenbart,» så svarer de: «Vi tror på det som er åpenbart for oss.» De fornekter det som er kommet senere, selv om det er sannheten, som stadfester det de allerede har. Si: «Hvorfor drepte dere i tidligere tider Guds profeter hvis det er så at dere er troende?»

… 97Si: «Om noen er Gabriels fiende – og det var han som brakte Koranen til ditt hjerte med Guds bifall for å stadfeste det som forelå før den, og som ledelse og gledesbudskap for de troende –

98om noen er fiende for Gud og Hans engler, for Hans sendebud, for Gabriel og Mikael, så er Gud de vantros fiende.»

99Vi har åpenbart for deg klare ord, bare de syndefulle fornekter dem.

… 103Om de hadde trodd og vist gudsfrykt, ville Guds belønning vært bedre. Om de bare visste!

104Dere som tror, bruk ikke uttrykket «pass på oss», men si «se hen til oss», og legg dere dette på minnet. De vantro venter en smertelig straff.

105Ikke ønsker de vantro, verken blant skriftfolket eller blant hedningene, at noe godt skal bli sendt ned til dere fra Herren. Men Gud utmerker med Sin nåde hvem Han vil. Gud har godhet i overflod.

106Hvis Vi annullerer et skriftord, eller lar det gå i glemmeboken, sender Vi et bedre eller et tilsvarende. Vet du ikke at Gud har makt over alle ting?

107Vet du ikke at Gud alene har herredømmet over himlene og jorden? Utenom Gud har dere ingen beskytter eller hjelper.

108Vil dere vel forhøre deres sendebud, slik som Moses i sin tid ble forhørt? Den som bytter tro mot vantro, er sannelig kommet bort fra den strake vei.

109Mange blant skriftfolket ønsker igjen å gjøre dere til vantro etter at dere er kommet til troen, av nag i sitt indre når nå sannheten er blitt klar for dem. Men overse og tilgi inntil Gud gir Sin avgjørelse til kjenne. Gud makter alle ting.

… 111De sier: «Ingen kommer til paradiset unntatt jøder og kristne.» Dette er hva de ønsker. Si: «Legg frem bevisene deres, om dere snakker sant!»

112Sannelig, den som gir seg inn under Guds vilje og handler vel, han får sin lønn hos sin Herre. Ingen frykt skal hvile over dem, ei heller sorg.

113Jødene sier: «De kristne har intet å bygge på,» og de kristne sier: «Jødene har intet å bygge på.» Men de leser skriften! De uvitende sier det samme! Men Gud skal på oppstandelsens dag treffe avgjørelse mellom dem, vedrørende det de er uenige om.

114Hvem gjør større urett enn de som stenger veien til Guds tempel, så at Guds navn ikke skal påkalles der, og som vil ødelegge dem? Slike mennesker skulle ikke tre inn der uten frykt. For dem venter skam i jordelivet, og stor straff i det neste!

… 116De sier: «Gud har lagt seg til barn.» Ære være Ham! Nei, alt som er i himlene og på jord tilhører Ham, alt er Ham underdanig.

117Han er himlenes og jordens skaper. Når Han har besluttet en ting, sier Han bare «Bli», og så blir det.

118De som intet vet, sier: «Hvorfor taler ikke Gud til oss? Hvorfor kommer ikke et tegn til oss?» Slik snakket også tidligere generasjoner. Menneskehjertene er like. Men Vi har klargjort ordet for folk som har visshet.

… 120Jøder og kristne vil aldri bli fornøyd med deg før du følger deres lære. Si: «Guds ledelse er ledelsen.» Om du følger deres meninger etter all den viten du har fått, da vil du ikke ha noen venn eller hjelper overfor Gud.

… 123Frykt den dag når ingen kan tre i en annens sted, når ingen løsepenger godtas, og ingen godtas for å tale en annens sak, når ingen hjelp kan gis dem.

… 128Herre, gjør oss til Dine hengivne tjenere og våre etterkommere til et folk av hengivne tjenere. Vis oss vårt tilbedelsesritual, og vend Deg i nåde mot oss. Du er den Tilgivende, den Nåderike.

… 134Dette er et folk som er gått bort, de får etter sin fortjeneste, og dere får etter deres fortjeneste. For dere vil det ikke bli spørsmål om de henfarnes gjerninger.

… 137Og hvis de tror på det samme som dere tror på, så er de på rett vei. Men hvis de vender seg bort, så skaper de splid. Gud er tilstrekkelig for deg mot dem. Han er den Hørende, den Allvitende.

… 140Kanskje vil dere si: «Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene var enten jøder eller kristne.» Si: «Kjenner dere bedre til dette enn Gud? Hvem er mer urettferdig enn den som skjuler et vitnesbyrd han har fått fra Gud?» Sannelig, Gud overser ikke hva dere gjør!

141Dette er et folk som er gått bort. De får etter sin fortjeneste, og dere får etter deres fortjeneste. For dere vil det ikke bli spørsmål om de henfarnes gjerninger.

… 143Således har Vi gjort dere til et folk av formidlere så dere kan bære vitnesbyrd til menneskene, idet Sendebudet bærer vitnesbyrd til dere.

… 146De som Vi har gitt skriften, kjenner den som de kjenner sine barn, men en del av dem skjuler sannheten mot bedre vitende.

147Sannheten kommer fra Herren, så vær ikke du av dem som tviler.

148Enhver har sin retning som han følger, men konkurrerer i å gjøre det gode. Hvor dere enn ferdes, så vil Gud samle dere. Gud makter alle ting.

… 152Så kom Meg i hu, og Jeg vil komme dere i hu. Vis Meg takknemlighet, og vær ikke vantro.

… 154Dere skal ikke si om dem som har mistet livet for Guds sak at de er døde! Nei, de lever, men dette kan dere ikke fatte.

155Vi kan saktens stille dere på prøve med frykt og hunger, med tap av liv, eiendom og avlinger. Men bring de tålmodige det gledelige budskap,

156dem som som når ulykken rammer dem, sier: «Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake.»

157Over dem hviler Guds velsignelse og nåde. Disse er på den rette vei.

… 162Under denne skal de forbli. Det blir ingen lettelse for dem i straffen, og de gis ingen appell.

…

… 169Han oppfordrer dere til ondskap og skamløshet, til å si om Gud ting dere ikke vet.

170Sier man til dem: «Følg det som Gud har åpenbart,» så svarer de: «Nei, vi holder oss til våre fedres tradisjoner.» Og dette selv om deres fedre intet forstod og ikke var på rett vei?

… 177Fromheten består ikke i at dere vender ansiktene i bønn mot øst eller vest. Sann fromhet er: Å tro på Gud og på dommens dag, på englene, skriften og profetene, og gi bort av det man har, om det enn er kjært, til slektninger, faderløse og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjøping av slaver, å forrette bønnen, å utrede det rituelle bidrag, å overholde inngåtte avtaler, å være tålmodig i ulykke og nød og i trengselens tid. Disse gjør troen sann. Disse er de sanne gudfryktige.

178Dere som tror, det er foreskrevet dere gjengjeldelse for drap, fri for fri, slave for slave, kvinne for kvinne. Men om noen ettergis noe av sin bror, så skal det følges opp på sømmelig vis, og betaling skje på tilbørlig måte. Dette er en lettelse og en nåde fra Herren. Men den som etter dette går over grensen, ham venter en pinefull straff.

179I gjengjeldelsen er det liv for dere, dere som forstår, så dere må bli gudfryktige.

… 181Hvis noen forandrer det etter at han har hørt det, så hviler synd på dem som forandrer det. Gud hører, vet. … Dog, at dere faster, er det beste for dere, om dere bare visste.

… 186Når Mine tjenere spør etter Meg, se, Jeg er nær. Jeg svarer den bedendes bønn når han ber til Meg. Måtte de så høre på Meg, og tro på Meg, så de må finne den rette vei.

… 2. 190 Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikke de aggressive.

191Drep dem hvor dere påtreffer dem, og driv dem ut fra det sted (Mekka) som de har drevet dere ut fra. For prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. Men bekjemp dem ikke ved den hellige moské før de angriper dere der. Men hvis de angriper, så drep dem. Det er de vantros lønn.

192Men hvis de gir seg, så er Gud tilgivende og nåderik.

193Bekjemp dem til det ikke lenger finnes prøvelser for troen, og forfølgelse, og religionen tilhører Gud. Hvis de gir seg, skal det ikke være fiendskap mer, unntatt overfor dem som gjør urett.

194Den fredlyste måned mot den fredlyste måned. Det fredlyste krever gjengjeldelse. Så hvis noen angriper dere, så angrip ham på tilsvarende måte. Frykt Gud, og vit at Gud står de gudfryktige bi.

195Gi av det dere har for Guds sak. Styrt dere ikke i undergangen med egne hender, men gjør det gode. Gud holder av dem som gjør godt.

… 198Det er ingen synd om dere under pilegrimsreisen søker Herrens gaver ved handel. Når dere strømmer videre fra Arafat, så påkall Gud ved det hellige veimerket. Påkall Ham så som Han ledet dere, skjønt dere tidligere fór vill.

199Strøm videre fra det sted folk strømmer fra, og be om Guds tilgivelse. Gud er tilgivende, nåderik.

200Og når dere har fullført seremoniene, så kom Gud i hu, som dere kom deres fedre i hu, eller med større inderlighet. Det er noen som sier: «Herre, gi oss dine gaver i denne verden.» Men han får ingen andel i den hinsidige.

201Det er andre som sier: «Vår Herre, gi oss gode gaver i denne verden og godt i det hinsidige, og bevar oss for Ildens straff.»

202Disse vil få sitt av det de har fortjent. Og Gud er rask i avregningen.

… 206Og sier man til ham: «Frykt Gud,» så driver hovmodet ham synden i vold. Helvete er til pass for ham. Et dårlig hvilested!

207Men det finnes også noen som gir sitt liv for å vinne Guds velbehag. Og Gud viser godhet mot Sine tjenere.

208Dere som tror, søk hen til fred og harmoni alle sammen. Følg ikke i Satans fotspor. Han er deres erklærte fiende.

209Og om dere skulle snuble etter at den klare beskjed er kommet til dere, så vit at Gud er mektig, vis.

… 212Jordelivet synes herlig for den vantro, og de gjør narr av troende. Men de som frykter Gud, er ovenpå på oppstandelsens dag. Gud gir sine gaver til hvem Han vil, uten å holde regnskap.

213Menneskene var en gang ett folk. Så sendte Gud profetene med gledesbudskap og advarsler, og Han sendte med dem skriften med sannheten, for å avgjøre det folk var uenige om. Men de som hadde mottatt denne, ble uenige om den etter at den klare beskjed var blitt dem til del, av gjensidig nag. Men Gud ledet de troende til sannheten, som de var uenige om, ved Sin velvilje. Gud leder hvem Han vil på rett vei.

214Mener dere at dere kan gå inn i paradiset før det har overgått dere det samme som vederfartes dem som gikk bort før dere? Trengsel og nød rammet dem, og de rystedes så at Sendebudet og de som trodde med ham, ropte: «Når kommer Guds hjelp?» Sannelig, Guds hjelp er nær.

… 216Det er foreskrevet dere å kjempe, selv om dere føler motvilje. Det kan være at dere føler motvilje mot noe som tjener dere til beste. Det kan være at dere liker noe som er til skade for dere. Gud vet, men dere vet det ikke.

217De vil spørre deg om kamp i den hellige måned, si: «Å kjempe i den er stor synd, men å legge hindringer i Guds vei og fornekte Ham og den hellige moské og drive dens folk bort derfra, er større synd i Guds øyne. Prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. De vil fortsette å bekjempe dere til de får vendt dere bort fra deres religion, om de kan. Men de som faller fra og dør som vantro, deres innsats er verdiløs i denne verden og den hinsidige. De er Ildens folk, og der skal de være og bli.

218Men de som tror, og de som drog ut og kjempet for Guds sak, de kan håpe på Guds nåde. Gud er tilgivende, nåderik.

…. 221Gift dere ikke med hedningekvinner før de har antatt troen. En troende slavepike er bedre enn en avgudsdyrkende kvinne, selv om hun tiltaler dere. Gift ikke bort deres kvinner til hedninger før de har antatt troen. En troende slave er bedre enn en avgudsdyrkende mann, selv om han tiltaler dere. Disse innbyr til Ilden. Gud innbyr til paradiset, og tilgivelse ved Sin velvilje. Han klargjør Sitt ord for folk, så de må komme til ettertanke.

223Deres kvinner er en åker for dere, så gå til deres åker slik dere ønsker, alt på beste måte. Frykt Gud og vit at dere skal møte Ham. Bring det glade budskap til de troende.

… 227Hvis de beslutter skilsmisse, så er Gud den som hører, vet.

… 231Når dere gjenkallelig skiller dere fra kvinner, og de har nådd sin termin, så behold dem på sømmelig vis, eller la dem gå på sømmelig vis. Hold dem ikke tilbake med makt for å gjøre urett.

… 234Når noen av dere dør og etterlater enker, så skal disse personlig avvente fire måneder og ti dager. Når de har nådd sin frist, har dere intet ansvar for hvordan de ordner seg, på vanlig måte. Gud er vel underrettet om hva dere gjør.

235Det er ingen synd å antyde ekteskapstilbud til dem, eller å ha tanker om slikt. Gud vet at dere vil tenke på dem. Men gjør ingen hemmelig avtale, med mindre dere fører redelig tale. Bestem ingen ekteskapsavtale før den foreskrevne termin er utløpt. Dere skal vite at Gud vet hva som bor i dere. Ta dere i akt for Ham. Og vit at Gud er tilgivende, mild.

236Dere rammes ikke av skyld om dere skiller dere fra kvinner som dere ikke har rørt eller satt brudesum for. …

238Pass på bønnene, også den midtre. Stå for Gud i ydmykhet.

239Hvis dere frykter fare, så be til fots eller ridende. Men når dere er i sikkerhet, så påkall Gud, så som han har lært dere ting dere ikke visste.

… 244Kjemp for Guds sak og vit at Gud hører, vet.

245Hvem vil gi Gud et godt lån som han får mangfold igjen? Gud er påholden og raus. Til Ham vil dere vende tilbake.

… 256Det er ingen tvang i religionen. Rett vei er tydelig skilt fra villfarelse. Den som avviser avguder og tror på Gud, han har grepet det påliteligste håndtak, som aldri svikter. Gud hører og vet.

257Gud er de troendes beskytter og leder. Han fører dem fra mørket til lyset. Men de vantros ledere er avgudene. De fører dem fra lyset til mørket. Disse er Ildens folk, og der skal de være og bli.

258Du vet vel om ham som tvistet med Abraham om hans Herre, om at Gud hadde gitt ham autoritet? Og Abraham sa: «Min Herre er den som bestemmer liv og død.» Han svarte: «Jeg bestemmer også liv og død.» Da sa Abraham: «Gud lar solen stå opp i øst. La nå du den stå opp i vest!» Den vantro ble forvirret. Gud leder ikke urettferdige mennesker.

… 262De som gir av det de eier for Guds sak, og ikke følger opp sin gave med å trekke den frem, eller med å gi vondt fra seg, deres lønn er hos Herren. Frykt skal ikke hvile over dem, ei heller sorg.

263Godt ord og tilgivelse er bedre enn en gave fulgt av vondord. Gud er selvtilstrekkelig, mild.

… 267Dere som tror, gi gaver av de goder dere har ervervet, og av det Vi har frembrakt for dere av jorden. Søk ikke ut det dårligste av det for gaver, noe dere selv ikke ville ta imot uten å lukke øynene. Gud er selvtilstrekkelig, høylovet.

268Satan truer dere med fattigdom og påbyr skjendighet. Gud lover Sin tilgivelse, og Sin yndest. Gud er storslagen, allvitende.

269Han gir visdom til hvem Han vil. Den som gis visdom, har fått et stort gode. Dog, ingen tenker over det, unntatt de som har hjertets forstand.

270Alt dere gir bort eller lover bort, Gud vet det. De urettferdige har ingen hjelpere.

… 2. 272 Det påligger ikke deg å lede dem, men Gud leder dem Han vil. Om dere gir bort gaver, så er det til deres eget beste, så fremt dere gir bort for å vinne velbehag for Guds åsyn. Og hva dere gir bort, får dere fullt ut igjen. Det blir ikke gjort urett mot dere.

… 276Gud gjør utbytting til intet, men gaver øker Han med tillegg. Gud liker ikke forherdede syndere.

… 285Sendebudet tror på det som er ham åpenbart fra Herren, så også de troende. Hver og en tror på Gud, Hans engler, Hans skrifter og Hans sendebud: «Vi gjør ingen forskjell på noen av Hans sendebud.» De sier: «Vi hører, og vi adlyder. Din tilgivelse, Herre! Til Deg fører vandringen hen!»

286Gud forlanger ikke mer av noen enn det han kan makte. Han godskrives det han har fortjent, og belastes det han har fortjent. Herre, ta oss ikke fatt om vi glemmer eller feiler! Herre, legg ikke på oss slike byrder som Du gav dem å bære som er gått foran oss! Herre, gi oss ikke å bære det vi ikke har krefter til! Forlat og tilgi og forbarm Deg over oss. Du er vår Herre og Mester. Hjelp oss mot vantroens folk.

Følgende for kontrastenes, farlighetenes og sammenfallende skyld:

Og så: Andrew Tate hyller islam: – Det er vinnerlaget, utdrag fra en artikkel av Helge Lurås:

«Who is Andrew Tate?» ….

I løpet av sommeren 2022 gikk Tate viralt på sosiale medier med sine «maskuline» og selvhevdende formaninger. …

Videoer av ham på TikTok fikk totalt 12 milliarder visninger. Han gikk rett og slett viralt. … Bekymringene vokste på venstresiden spesielt over hans mulige innflytelse på unge menn, noe som resulterte i at Instagram, Facebook, Youtube og TikTok alle utestengt ham fra plattformene deres i august 2022.

… Tate (36) er britisk-amerikansk, men har bodd i Romania … Så, i desember 2022 ble han og hans bror arrestert i et raid mot huset deres av rumensk politi. De siktet dem for voldtekt, menneskehandel og organisert kriminalitet. I mars 2023 ble de løslatt …

… Candace Owens fra The Daily Wire kom også og gjorde 3 timer med ham. Hovedsendingen er sett 4,6 millioner ganger bare på YouTube. Det ligger også en rekke klipp ute fra begge to.

Og så, ikke minst Tucker Carlson. Han intervjuet like godt begge brødrene Tate. Intervjuet med Andrew Tate varte i 2,5 timer og er sett 107 millioner ganger på X.

Intervjuet med Tristan Tate er nå sett 45 millioner ganger.

… Det handler om behover for disiplin, trening, å være målrettet, prinsippfast, ærlig etc. Verdier og leveregler som ikke er veldig ulikt det også Jordan Peterson promoterer. Og som mange vil kjenne igjen som viktige for en god karakter.

Disse budskapene har appell til mange unge menn i det som er en konservativ vekkelse i store deler av Vesten.

Etter at han var kastet ut … annonserte Andrew Tate at han hadde konvertert til islam, som han kalte «den siste virkelige religionen på planeten».

Da han ble brakt inn i retten i Buchuresti bar han også en koran.

Flere har trodd konverteringen var et PR-stunt … Men Tate insisterer på at han er seriøs, …

«Jeg vendte meg til islam fordi det er den sterkeste religionen», sier han blant annet. «Man føler kulturen».

«Jeg mener Gud bør fryktes. Jeg frykter Gud. Det er noe av det eneste jeg frykter,» sier han som svar på Owens når hun beklager at han ikke lenger er kristen. Islam derimot har fortsatt en Gud det er påkrevd å frykte.

Tate utdyper:

«Man ser på Gud slik man ser på seg selv. Jeg ser på meg selv som en person med sterk tro og sterk moral, og som en person ingen burde ønske å krysse. Ikke fordi jeg er en psycho men fordi jeg er en mann med evner. Jeg er smart, jeg er sterk, og ingen vil ha meg som fiende. Så jeg føler slektskap med et trossystem som har et liknende syn på ting. (…) Jeg følte Gud når jegt var i islamske land. Det er ingen Gud i vestlige land. Hvordan kan det være et kristent land hvis satanister håner Jesus,» sier Tate.

… «Når jeg er i islamske land, føler jeg Gud. Man ser det på måten folk kler seg på, man ser det ved at alle er sammen som en familie. Det er en moské på hvert hjørne. Det er i luften. Når jeg er i Dubai og jeg forklarer til mine muslimske venner hva man må beskytte barna sine mot i amerikanske skoler, tror de jeg lyver. (…)

«Jeg føler et slektskap med islam».

… Han snakker videre om islam i dette intervjuet med en psykolog.

Her startet Tate med å si at han mener det å tro på Gud, «gjør deg mektigere». Han sier videre at han liker at noe er galt og noe er riktig. Og han liker ikke valg. Ja, og nei er lett å forholde seg til. Og det tilbyr islam.

«Jeg valgte islam fordi det er sterkt, Og jeg er en mann med sterke prinsipper.» …

«Islam er vinnerlaget», sier han også. «Jeg valgte det ikke fordi det er vinnerlaget. Men det er vinnerlaget fordi det har faste prinsipper.»

Tate mener også at Gud er «nødvendig» i dagens samfunn. …

https://inyheter.no/29/08/2023/andrew-tate-hyller-islam-det-er-vinnerlaget/

Mer om Tate, fra utelandet, følger her:-

Among all these influential role models, it has become impossible to talk about the state of masculinity in the West without addressing the impact of controversial social media superstar Andrew Tate. A former kickboxing champion and shrewd self-mythologizer, Tate, 37, is seemingly ubiquitous across the internet. His name is one of the most-searched on Google. His TikTok videos have been viewed billions of times, shared through a massive network of followers. His influence among many millions of alienated young men and boys is arguably on a scale equal to that of Jordan Peterson.

Tate’s notoriety stems from two things: his flaunting of an extravagant lifestyle (expensive cigars, suits, and watches, and a fleet of flashy supercars) and a reputation for outrageously misogynistic statements and behavior. The latter have gotten him kicked off a reality TV show and banned from virtually every social media platform. But as he sees it, any publicity is good publicity.

Tate himself proudly admits that he grew wealthy from his lucrative pornographic webcam business and related pyramid schemes which he ran out of Romania, a country he said he moved to because the government there is more corrupt and sexual assault allegations are taken less seriously. He and his equally unscrupulous brother Tristan made millions by romancing dozens of young women and then manipulating them emotionally to participate in a business model he has readily admitted was “a total scam” – not only of the female employees he admits he cheated but the lonely suckers his webcam girls sponged, sometimes for their life savings. Tate went on to launch “Hustler’s University,” a $50-a-month online program designed to teach young men essentially how to imitate his own success exploiting women. He even offered a “PHD Program” (“Pimpin’ Hoes Degree”) which is just what it sounds like.

Some on the political right nevertheless admire the glib, charismatic Tate for a few reasons: he has made valid conservative observations condemning the decadence of the modern West; he repudiates feminism and promotes a strong, unapologetic vision of masculinity; and he calls for men to embrace more traditional relationship roles like protector and provider. In a two-and-a-half-hour interview, media maverick Tucker Carlson treated Tate with almost giddy admiration and seemed to take everything he said at face value, which is a serious mistake where Tate is concerned. Shortly thereafter, another prominent conservative commentator, The Daily Wire’s Candace Owens, released her own, three-hour videotaped interview with Tate from his home in Romania, where he was only just recently released from house arrest while the Romanian authorities continue to build a case to indict him for human trafficking along with his brother and two female alleged accomplices.

Owens challenged Tate marginally more in her interview than Tucker did in his, but this conservative impulse to latch onto the celebrity Tate as a political ally must stop, because he is an execrable role model. His legion of male fans, who are justifiably fed up with a feminized culture that batters them for their “toxic” nature, sees Tate as someone who has it all: he’s a former champion athlete who advocates for men to improve themselves through self-discipline and fitness training; he’s “living large” surrounded by the kind of expensive toys that appeal to young men; and he lives on his own terms and doesn’t cower before feminist outrage or cancel culture. He represents to them a peak virility which flies in the face of a culture that celebrates gender-bending celebrities like singer/actor Harry Styles, who poses in dresses on the cover of Vogue.

But the showy facade of Tate’s lifestyle conceals a spiritual and moral abyss. Even a cursory investigation into Andrew Tate turns up abundant, damning video evidence of his own statements exposing him as a master manipulator (or in his own words, “ice-cold hustler”), a ruthless exploiter of women and the young men he claims to be inspiring, and a morally repugnant egotist.

As if this weren’t concerning enough in terms of the kind of masculinity he promotes, a revealing twist in the Tate saga is his recent conversion from Eastern Orthodox Christianity to Islam. “Islam is the last true religion on the planet,” he had declared even before his conversion. “Christianity has no power left,” he said, because Christians do not defend their own God, whom they allow to be mocked and disrespected in the culture.

“Muslims are the only people who defend their religion – they defend their beliefs, they refuse to be mocked,” Tate says in another video. “People don’t openly stand up and disrespect Islam – because they’re afraid.” In his mind, Islam is the true religion simply because it will likely be the last one standing. It’s irrelevant to him that the reason people are afraid to mock Islam is not because it is true or worthy of respect, but because its fundamentalist adherents have been known to respond to disrespect with murder and mayhem. What attracts Tate to Islam is not principles, truth or spirituality but the fact that it projects a fearsome, hypermasculine strength ..

https://www.frontpagemag.com/masculinity-and-the-future-of-the-west/