SIAN og den nåværende redaksjonelle linje

Ateister er ofte bedre og mer iherdige og seige misjonærer enn kristne misjonærer. Ikke spesielt når de vil misjonere for sitt verdisyn eller ideologi, men spesielt når det ikke gjør det, når de kritiserer kristendommen og – spesielt – islam. Da er de i virkeligheten for kristentroen.

Kristne er - med noen få hederlige unntak -  kommet i bakleksa når det gjelder å kritisere islam. Formannen i SIAN, Stopp islamiseringen av Norge, Arne Tumyr, er en humanist og ateist som ikke legger to pinner i kors for å avsløre islams sanne ansikt, dvs vise og belyse funksjonen av islams hellige skrifter på menneskeheten i dag. På den måten gjør han seg indirekte og kanskje helt ubevisst til en durabelig misjonær og forsvarer nettopp for kristendommen, eller kristentroen. I hvert fall er det ikke dumt å se det slik.

Men Tumyr vet kanskje ikke dette. Han vil neppe innrømme det. Selv om han nok indirekte ser det.

I navnet og gavnet er det imidlertid ateismen Tumyr vil fremme. Han tror at nordmenn flest heller vil kjenne seg igjen i ateismens budskap enn i det kristne budskap, når islam skal motarbeides og helst destrueres og stoppes. Han tror også kanskje at muslimer egentlig er mer disponert for ateismen enn for kristentroen. Men jeg tror han tar feil. Jeg tror at folk – både kristne og muslimer - skjønner at det skal sterkere lut til enn et fravær av kristen tro eller gudstro i det hele for å kunne påvirke og vekke vår toneangivende maktelite til en bredere motstand og sterkere selvforsvar. 
Det Tymyr ikke vil bringe til torgs er at ateisme/humanisme neppe var mulig uten kristendommen og dens menneske- og verdisyn, ja, dens virkelighetsoppfatning. Kort sagt: Uten det trosgrunnlag at mennesket er skapt i Guds bilde og likhet: ingen individualisme, intet menneske som var til fordi det har et verd og en verdi i seg selv, ingen menneskerettigheter og ingen vitenskap, i og med at kristendommen er den religion som har levert de mest optimale tankeforutsetninger, de mest adekvate institusjonelle strukturer og det beste sosiale klima som tenkes kan for utvikling og fremskritt og utvikling av personlig ansvarlige rettssubjekter. osv  Dette er selve grunnvollen for og forutsetningen for Opplysningstiden i Europa, en epoke som satte fornuften og mennesket i sentrum, et sentrum som på ingen står i motsetning til den  judeokristne tradisjon. At individet så kan løsrive seg fra Gud og bli selvstendig og uten å trenge til Gud, ja, det perspektivet sikres ved at Gud vil at mennesket selv skal treffe sine tros- og verdivalg og at mennesket ikke nødvendig vis  må betrakte seg somskjebnebestemt eller determinert, selv om den judeokristne tro forutsetter at det er Gud som forutvelger og fører til frelse.

At vitenskapen hadde så godt jordsmonn å gro i Europa betyr imidlertid ikke at også andre sivilisasjoner eller kulturer har kunnet frembringe selvstendige personligheter, originale tenkere og nye paradigmer. Sett i et overordnet perspektiv utmerker den kristne tradisjonen seg ved at dens menneskesyn forankres i enkeltmenneskes gudebilde-likhet, et perspektiv som mangler i alle andre kulturer og religioner. Derved har også fremveksten av ateisme og sekularisering vært mulig i et helt annet omfang enn andre steder. Forutsetningen for utviklingen av selvstendige ateistiske personligheter og originale ateistiske tanker og tenkere er å finne innen den judeokristne ramme.

Tumyrs tilnærming til islam er ensidig negativ. Fraværet av noe positivt og eventuelt vakkert med islam er slående. Islam levnes ingen ære, ingen storhet. Muslimer er hjernevaskede offer for sin egen gud, Allah og profeten. Muslimer er dystre og egges – nærmest som roboter eller imbesile - til vold, av sine hellige skrifter, og fristelsen til å dø martyrdøden er ofte uimotståelig: Unge muslimske menn foretrekker å tro og stole på at Allah sørger for å innfri sitt løfte om jomfruer i Paradis heller enn å utholde et jordisk liv i ytterste mangeltilstand og misære. Islam er taperen for tapere og kvinnene i islam er til og med tapere i de allahianske Paradis, ikke bare her på jord.

Selvsagt skjønner man den linjen SIAN med Tumyr i spissen har lagt seg på. Og misforstå ikke:
Vi trenger sårt til folk som Tymyr. Islam frembyr så skremmende trekk at man knapt kan ta for hardt i hvis man vil vise hva islam virkelig kan innebære av forskrekkelser og inhumanitet. Det er bare å peke på og fremlegge dokumentasjon på hva som skjer i den muslimske verden – og utenfor - i dag og lenke til islams hellige skrifter, så ser man poenget. Sammenhengen mellom det som skjer og skriftenes tale er klar som dagen og man trenger ikke månelys for å se det.

Men: Det er vår påstand at forskjellen mellom en kristen og en ateistisk tilnærming a la Tumyr kan bli avgjørende for hvordan islam og det norske utvikler seg her i landet.

Ved å velge en litt annen vei i sin islamkritikk, en litt annen redaksjonell og layoutmessig profil, vil etter vår mening også kommentarfeltet på SIANs nettside kunne utvikle seg mer positivt enn den til nå har gjort. Slik innfallsvinkelen er nå, innbyr den useriøse nettpøbler og folk som ikke eier folkeskikk og etikette og som bare er ute etter å lage kvalm, ofte under dekke av å motarbeide rasisme og annet. Et nytt image vil engasjere nye debattanter. Ved å gjøre nettsiden mer fasettert, vil man kunne invitere mer kunnskapsrike og mer begavede debattanter.

Måten å fremme en slik utvikling på kan være å legge inn flere spalter på hovedsiden og med flere etiketter, hvor ulike innfallsvinkler på islam gis velformulert spillerom ved siden av lederne. Ved å gjøre stedet mer mangefasettert, kan man ha håp om å trekke til seg flere «følgere» og  en rikere og mer interessant debatt.

Det Tumyr mangler perspektiv for, eller ikke vil innlemme i sin islamkritikk, er at det faktisk finnes en del felles i islam og i kristendommen, først og fremst gudstro, noe ateister kaller overtro eller illusjoner.  Begge har Jesus som profet, begge tror på jomfrufødselen, begge kan trekke linjer tilbake i historien til Abraham og Adam. Begge mener at Jesus skal komme igjen i endetiden, og begge er enig om at Jesus var syndfri, bare for å ha nevnt noe.

Det er vår påstand at det er mer fruktbart og langt mindre kostnadskrevende og energisparende å forsøke å vinne muslimer til omvendelse for den kristne tro enn å la muslimene tro at ateisme er den ene rette «tro» og det eneste og best alternativ i Vesten i dag.

Men hvordan få muslimer til å omvende seg?

Det primære er selvsagt å forkynne evangeliet i sin fulle bredde og stole på at Den hellige ånd bringer dem over, ved å gi dem Ordet, nåden og troen gratis, slik at de skjønner at de fra nå er satt inn i en ny og annen - og en annens - tjeneste. Dette kan SIAN sikre ved å bringe en egen avdeling eller egne kommentarfelt hvor kristne aktører får slippe til parallelt med en avdeling for forkynnelse av rent ateistisk eller humanistisk vinkler.

En indirekte og forberedende vei kan f eks være å opplyse om feil i Koranen og om de feiloppfattelser som gjør seg gjeldende om Bibelen der, feil som kan dokumenteres som nettopp feilaktige og hvor man kan begrunne og påvise med både historiske og dogmatiske fakta, som for eksempel at kristentroen ikke er en triteistisk,gudstro slik Koranen forutsetter,  men tro på en treenig, personlig Gud, og en nådig Gud.

Dernest kan man åpne rom for rent teologiske diskusjoner med relevans for dagsakutelle vinkler. Pluss mye mer …

Ved å gå inn på både mer konkrete og generell teologiske forskjeller mellom kristentroen og islam, kan man få frem poenger med referanse til dagens virkelighet og i tillegg gi faktakunnskaper som mange muslimer ikke er klar over, eller som de ikke har tenkt på og reflektert over. Mange muslimer har bare overflatisk kunnskap om hva som virkelig står i Koranen. For å bli en muslim, er det som kjent heller ikke nødvendig for «frelsen» å kunne oversette til eget språk eller forstå hva Koranen budbringer. Det holder som kjent å kunne deler eller hele av Koranen utenat på arabisk. «Ordet», som i Bibelen står for både Jesus og Gud, kommer i Koranen i annen rekke og ikke slik som i kristendommen der Ordet og Bibelens mening er basert på skriften eller bokstaven, og som  jo er helt avgjørende fra først til sist.

Det er kanskje derfor ikke rart at muslimer blir sjokkert over å høre f eks at Jesus lever, for dette er vantro, blir man opplært til å tro, overalt i den muslimske verden. Muslimske lærde ler derfor når kristne forkynnere i debatter sier at Jesus lever. Men samtidig «vet» man ut fra Koranen at Jesus ble tatt direkte opp til himmelen, til Allah, og at han derfor ikke led korsdøden, slik kristne tror.  Når kristne sier at de tror at Jesus lever, så er reaksjonen fra muslimer bare hoderysting, flir og nedlatende vantro. Poenget er imidlertid at siden Jesus ikke døde, så må han logisk sett leve, et faktum som altså strider grunnleggende mot islamsk ortodoksi, en lære som da motsier seg selv.

Ved å påpeke slike «nøtter» eller selvmotsigelser i islamsk teologi, kan man kan man kanskje bidra til at visse muslimer begynner å tenke nytt, selv om dette nok er naivt å tro.

Muslimer vet at ateister ikke tror på Allah i det hele tatt og dette i seg selv avføder ingen særlig respekt. For det skal ikke avføde noen respekt, ifølge Allah og profetens ord i Koranen. Muslimer vet derimot at kristne har en gudstro, som de skal respekteres for og en tro som da gir dem krav på spesialbeskyttelse i forhold til ateistene, som faller helt ut i mørket og kulden.

Skal man lykkes innen det er for sent å stoppe islamiseringen av Norge, bør SIAN derfor ikke bare la seg betjene av humanistisk/ateistisk innfallsvinkler, men i tillegg kringkaste hele problemkompleks, også ut fra et mer strikt kristent ståsted.