Justitia er død, noen må ha drept henne ...

Eller har hun bare abdisert for øyeblikket? Eller kapitulert ad hoc? Hvem har i så fall abducert eller kapitulert henne?

 
Politiet har stor respekt for de som kommer til Norge og trenger beskyttelse. Men ikke særlig respekt for de som kommer hit fordi de kan begå lovbrudd nærmest ansvarsfritt og for å misbruke asylinstituttet.

Det brukes store ressurser på gatekriminalitet nå. Seriepågripelser av samme person forekommer ikke sjelden. Noen etterlyser nye og bedre praktiske løsninger, innhegninger som aldri vil bli reist.

Rundt 60 % av de pågrepne er utenlandsfra, uten lovlig opphold. Ingen har håp om at de noensinne betaler sine bøter.

Vi er blitt en magnet for kriminelle. Å få straffe en utlending for mindre alvorlig kriminalitet er blitt mer en virtuell mulighet enn en reell plikt.  Straffenivået for noen gram er for lavt.  Fru Justita vil ikke sette noen i varetekt for slikt, selv om politiet griper noen på fersken og har mengder av beviser og ikke bare skjellig grunn til mistanke.

Vi vet nå at dette er virkelighet. Vi ser det, hører det, lukter det. Man kan dette være sant? Nei, det vil vi helst ikke tro. Det overstiger forstanden. Det overgår fornuften og det overgår rettsfølelsen og de grunnleggende rettsprinsipper. Men det fratar oss ikke nattesøvnen. Vi kan kanskje overlate det til Natteravnene?

Hvor er Logos, fornuften? Vi opplever det, erkjenner det: Logos arbeider nå flittig på sin egen undergang. Den skygger banen med halen mellom beina. Logos er blitt en underdog. En hund med en nye Herre, som den frykter, men ikke kan flykte fra. Og den vet det. Sjakk matt.

Og fru Justitia er fratatt bindet for øynene. Vi har løst henne fra sitt bånd og blendet henne. Men vi har ennå ikke blindet eller drept henne. Vi kan trøste oss med at vi foreløpig bare har blendet henne. Hvem skal nå legge pro og contra på vektskålene? Hvem skal konkludere og dømme? Hvem vil sitte i juryen?

Vi fortjener det visst, dette: En annen fru Justitia, en ny rettferdighetsgudinne, - er i ferd med å innta og overta rettssalene, både som anklager, jury og dommer. Den nye Justitia tillates nå å tilrane seg tradisjonelle posisjoner, nå også som eksekutør. Vi gjør henne til bøddel og det er denne bøddelen som nå blender og blinder fru Justitia.

Nei, vi har ennå ikke drept henne, vår Justitia. Vi drepte henne bare symbolsk. Foreløpig. For det har vi råd til. Vi har flust med å mate henne. Hun ligger trygt på dødsleiet. Vi har lagt henne der. Uskyldige som vi ter oss og later som om vi er. Men Det nye støre store Vi har heller ingen absolutt skyld, bare delvis, relativ skyld, i og for det som nå uvegerlig skjer. Vi er bastet av konvensjoner. Vi er bundet av hypokondrisk hyperhumanisme. Det kommer mye fint, staselig og strutsig utenfra!

Hva er det da som gjelder? Det er virkeligheten utenfra som gjelder. Det er blitt eksiterende konsensus nå. For vi vet ikke bedre og kan ikke annet. Vår toleranse er altseende, allmektig, allestedsnærværende, hellig og ukrenkelig.  Det er gatejustitia som nå gjelder og får gjennomslag. Vi lar det gjøres opp med en bot som aldri vil bli betalt. Det er likevel de ikke-skyldige som må bikte seg, fordi de bør det. Og skal det. Ifølge den nye samfunnspakt og i fravær av «fruen» fra ideen om den fornuftige rettferdighet, som nå er fjernere for oss enn Platons ideer.

Herr «Gatejustis» sier: Du skal ikke dømme andre. Du skal dømme deg selv. Har du noen bedre rett enn meg til å være her? Dine håndjern som du binder meg med er min frihet og min rett. Det er ikke jeg som graver din grav. Det er deg selv. Gaten gir meg retten. Gaten er min domstol og det jeg har å bringe til torgs, er min jury.

Det er Herr Gatejustis som nå eksekverer straffen og bestemmer innholdet i dens blinde rettferdighet. Den er seende og barmhjertig, i mine uskyldige øyne, sier Gatejustis. Det er du som har stjålet, - og nå er det du som betaler. Gaten frikjenner meg, sier Gatejustis.

Fru Justitia er knust av skyldfølelse. Lammet. Satt på plass. Impotent.

Den lovgivende forsamling er Gata og bare Gata og ingenting annet enn Gata.

Og politiet vet at politikerne ikke kan gjøre noe. Og politikerne vet at politiet står maktesløst.

her NRK