Gule på krigsstien

Førsteamanuensis Lars Gule er som vanlig ute og går, igjen. Trutt og støtt ute og rir på de samme kjepphestene, som må bli slitne etter hvert. De kan ikke ha mye håp om godstringling i nærmeste fremtid.

Han skiver i KK i dag: Kampen mot de islamofascistiske tendenser må føres på en bredere front (en hittil). På samme måte som det er betimelig å kritisere miljøene som forfekter den ideologien Ander Behring Breivik ble inspirert av, nemlig norsk og internasjonal kontrajihadisme, er det nødvendig å kritisere de deler av det islamistiske miljøet som opererer med samme type teologi, ideologi og retorikk som islamofascistene.

Med andre ord: Islomfascisme er identiske med kontrajihadisme, men hva er kontrajihadisme? Islamkritikk i sin alminnelighet? Sterk eller svak islamkritikk?

Antakelig faller Fjordmanns uttalelelse for noen år siden om deportasjon av muslimer- og hans antyding om at det kunne bli behov for å bevæpne seg her i landet - innenfor Gules definisjon.

Men hvordan få folk til å slutte å tenke på muligheten for at noe slikt i en eller annen form skulle finne sted?

Umulig, selvsagt, akkurat som hele Gules prosjekt er umulig. Han tror han står i en slags nøytral mellomposisjon, at han er utvalgt til å innta en slags megelerrolle, at hans ateistiske utganspunkt, overbevisning og overtro skal kunne redde situasjonen, og hvor han selv og alle med samme ideologi skal høste æren, kanskje til og med for å ha reddet Europa fra tumulter, opprør og borgerkrig.

Det må være det som bærer Gule fremover. Hans visjon om et verdisynsmessig fargerikt, manfoldig, pluralistisk og i sitt grunnvesen indre-passifistisk eller forsvarsløst Europa, skapt av ham selv og hans kumpaner.

Det er antakelig derfor han har utformet sine definisjoner om ekstremisme, definisjoner som er så utydelige og barnslige at man kan komme på gråten for mindre, når det går opp for en hvor tåpelig naive og urealitstiske de er, og hvor tydelig «førende» de er, og når man ser at det de best kan tjene til, er å forsterke sekulariseringen og avkristningen av Vesten, som helhet.

Det de sier er, for å bruke en analogi, er at «Det er forbudt å ta urimelige priser», eller noe sånt vagt. Eller like gjerne: «Det er forbudt å ta priser som er tillatt». Eller: "Det er tillatt å forby tillatte priser". Eller: «Det er kun tillatt å ta priser som bestemmes av …» ja, hvem? Markedet? Den nye globale sentralkomiteen? Av ateismen per se som den peneste, tilsynelatende skarpeste og pynteligste eleven i klassen, eller av det evig unge og lettlurte Studenttinget?

Snakk om å generalisere, Gule.

Han vil ikke gå i dialog med f eks Anfindsen i Honest Thinking, for han er rasist, skal vi overbevises om, på Gules premisser. Heller ikke liker han Storhaug og Karlsen i HRS og når det gjelder document.no og Rustad, vel, så har jo han latt trykke ting av Anfindsen, og derfor blir da også Rustad satt i samme stall og bås som Anfindsen, og dermed foreligger det en korrelasjon og en assosiasjon som Gule ikke vil ta , selvsagt, for han kjemper mot vindmøller som han selv må konstruere. Han vil ikke assosieres med disse. Han innleder da like så godt et slags taushetens tyrrani
overfor folk som kan mistenkes for sympatier med de nevnte "untouchables".

Men vil han ta i islamistene? Hm, han går i hvert fall både tidt og ofte i flittig og frivillig dialog med dem. Han møter støtt og stadig opp i deres fora, og kritiserer og advarer, javel, men har Gule forstått noe? At det ikke er sømmelig for «profeten» å gå i dialog eller bli pluralistisk og tolerant når han er i krigsmodus?

Han ser ikke islam for bare surer. Av hvilke noen han selv på egenhånd abrogerer, uten å ha rådført seg med – og spurt om lov til - verken med Allah eller profeten.

Og så har han vært inne på et sted som heter SIAN, stopp islamisering av Norge, og lagt fra seg noen «kaker», men der finner han bare dumminger og folk som kanskje ikke vil ta i ham, og dermed blir han stående utenfor, begge steder, med sine definisjoner som stort sett ikke tjener noe annet formål enn å få frem hvor u-ekstrem han ønsker  fremstå som. Og maktesløs, fordi folk gjennomskuer ham og ser hulheten og på bunnen – den eksistensielle identitetsløsheten hans, - og  has «guilt by assosiation»-strategier, dsv sjofle mobbemetoder, tilnærmet.

Gule står imidlertid for ekstrem dumskap, både politisk, teologisk og rent kulturelt ideologisk. m.m.

Han kommer aldri til å gi seg eller omvende seg. Det han mest av alt digger er å attribuere ekstremisme over på islamkritikere som ikke har de tendenser og meninger han tillegger dem. Og da er han i beit. Han skjønner ikke at selvbildet hans neppe styrkes via slike infantile beskyldinger og så urealistiske anti-visjoner som han bringer til torgs. Han ser ikke at verdiene han forfekter ikke er noe annet enn luft og klingende cymbaler.