Det er forbudt å bruke vold under avhør. Det kan oppfattes
som tortur. Det kan hindre å få frem «riktige opplysninger». Jeg tar her for
meg politiavhøret – med «kvelertak» - som er blitt så mye omtalt de siste
dagene. Se link til Dagsnytt 18 under.
Vel. Det ymtes også her om rasisme, noe som Eide benekter:
Det er Amundsen som bringer opp rasismekortet. Det handler ikke om rasisme, men
om maktmisbruk, mener Eide.
Eide og Amundsen mener opptrinnet må etterforskes.
Politibetjenten la armen rundt halsen til den siktede som
ble avhørt. Snutten viser noen sekunder der den avhørte nærmest blir lagt i
gulvet. Tre politibetjenter var sammen om å bringe situasjonen til ro.
Kommentar: Jeg lar sprømålet om rasisme ligge, bortsett fra
at ingenting tyder på at den hvite politibetjenten tenke, handlet eller tenkte,
eller følte, ut fra rasistiske forestillinger eller motiver.
Hvorfor er det så lett for Eide å avvise at han – på sin
side – ikke tenker på rasisme eller lar seg motivere av rasisme i dette
tilfellet?
Vel. De er selvfølgelig fordi eide vet at en stort antall seere
vil bruke dette mot politiet generelt og denne ene betjenten spesielt. Eider
trenger ikke å si noe, ikke en gang antyde. Han vet at «folk» tenker selv. Han
vet at «folk» nå vil få en bekreftelse på at politiet deriver «systematisk»
rasisme og at snutten i seg selv bevisst dette. Eide kan være vel fornøyd. Han
har intet å tape. Han håver inn billige poenger, som er gull verdt for ham
selv.
Men det har Amundsen. Han peker på at det norske politiet er
det meste antirasistiske som fins. Og Eide vet at dette ikke hjelper det
minste, snarere: At Amundsen minner om dette, vil tale mot Amundsens og
politiets sak.
Hvorfor er det blitt slik? Jo, fordi vi ikke lenger tenker naturlig
og uanstrengt juridiko-religiko
. Vi tenker fordummende og kollektiv SAP
- sosial, antropo, psyko …. At our peril. Jeg skal forsøke å forklare, selv
om jeg vet at det kan bli uoverstigelig komplisert og vanskelig, og selv om jeg
vil møte massiv motstand, fordi mennesket nær sagt av natur frykter «det
ukjente».
Vi «tenker» med våre emosjoner i dag, og dette vet TV, og
det er derfor de legger opp saken som de gjør: Jo mer korrekte emosjoner som kan
legges inn i snutten, fra publikums side, jo mer tror TV2 at de lykkes med å
komme med en god og interessant sak, en «seer-vinner». Her går det på følelser
og ingenting er viktigere enn folks følelser i dag, og de korrekte emosjoner. (Inkludert
i dette at man i tillegg skal påtvinges den rette dårlige samvittighet. Det forutsettes
til og med at det er fullt legitimt å forutsette at folk kanskje ikke har «den
korrekt dårlige samvittighet»! Og det er det TV» her setter seg fore å bøte på:
TV2 mener de har en selvfølgelig rett til å påføre både politi og seere en
samvittighet folk kanskje ikke har fra før. Man forutsetter at det er noe galt
med folks samvittighet eller fravær av samvittighet. Derfor føler TV» seg forpliktet
til å skape denne korrekt dårlige samvittigheten. Hvis ikke, mener TV», så
fullfører ikke TV» sin samfunnsoppgave. Da svikter den samfunnskontrakt de
mener foreligger, (selv om denne kontrakten er en illusjon).
Det viktigste folk i dag kan ha er «de korrekte emosjoner»,
og da mener jeg: Det viktigste vi kan ha i politiet i dag er at politibetjenter
i avhør lar seg provosere og opprøre over oppførselen til en som blir avhørt av
politiet. Det hjelper ikke om avhøret skjer i trygge former og hvor avhøret kan
dokumenteres sekund for sekund, i den hensikt at vold – og utilbørlig press - under
avhør ikke skal forekomme. Og politiet vet dette: Hensikten er å forebygge all
umenneskelig behandling, sikre menneskeverdet og den siktedes rettigheter.
Like vel reagerer altså her en betjent på noe. Og hva er dette noe? Her mangler publikum, pluss Eide og
Amundsen, tilstrekkelige opplysninger og får ikke blikk for HVA den som ble
avhørt faktisk gjorde, sett i et litt større perspektiv og over en litt lenger
tidslinje. Publikum blir snytt for noe vesentlig!
Var dette en bevisst strategi fra TV2’s side? Vel, det
skulle ikke forundre meg. Sånt skjer nærmest på »autopilot» fra medias side:
Finner med en tilnærming som kan støtte opp under kampen mot de ukorrekte emosjoner, bruker man denne
metoden uten forbehold og sunn ettertanke. Det ligger dem i blodet, nå, så å
si. De tenker innenfor et doksisk felt; mister de dette feltet, kan de i sin
tur bli kritisert for ikke å tenke emosjonelt korrekt.
Ikke et ord nevnes om dette, hverken av tv-kanalen eller
Eide og Amundsen. Alle spiller på samme lag og tenker i like baner, til tross
for «skinnuenigheten»! Og det passer dem alle som fot i hose.
Og dette er farlig.
Alle tar det som en selvfølge at dét denne siktede gjorde
var en bagatell. Man forsøker å fremstille det som om politibetjenten ikke hadde
noen som helst rasjonell og veloverveid – og korrekt - grunn til å reagere –
eller bli opprørt, og provosert.
Seerne får heller ingen mulighet for å vurdere hele
handlingsforløpet, fra begynnelse til slutt, vedrørende hele saken sett i sin
helhet; det virker som om alvorligheten av det den som ble avhørt selv hadde
fremkalt med derpå følgende legitime arrestasjon og videre forhør, (i den
hensikt å skaffe mer nødvendig informasjon), ikke eksisterte i det hele tatt.
Det skulle gjøres totalt irrelevant.
Det er urovekkende.
Hva om man tenkte juridisk: Her har vi med en kriminell å
gjøre. Vi ser at politibetjenten puster litt tyngre før den avhørte plutselig
trekker en papirlapp – som ligger på bordet foran ham - han har skrevet et
passord på.
Det den avhørte så gjør er å tilegne seg en offentlig
eiendom, nemlig lappen, som han altså har skrevet på og allerede gitt fra seg.
Lappen tilhører i det øyeblikk han legger lappen på bordet da ikke lenger ham
selv, men politiet, dvs egentlig staten. Den kriminelle underslår dermed bevis,
hvilket er klart – lovformlig - forbudt og noe som i seg selv medfører skyld og
straffeansvar, (selve papiret og blyanten som ble brukt er for så vidt her uvedkommende,
men at den kriminelle er ved sine fulle fem og handler ut fra forsett, er ikke
tvilsomt, og det i seg selv er høyst juridisk relevant).
Poenget er at den kriminelle i tillegg til å tilegne seg noe
som ikke tilhører ham, samtidig nettopp hindrer politiet i sitt arbeid med å få
frem best mulig informasjon, - og opplysninger som i prinsippet kan redde mange
mennesker og eventuelt avsløre massiv kriminalitet. Og det er dette den avhørte
nå vil forsøke å ødelegge. Hvis ingen ser at man kan la seg provosere av dette,
er man blind. Og hvis noen skulle mene at politimannen her begår en kriminelle
handling, ja, da har man hverken teft eller kompass. Da er man selvsagt heller
ikke i kontakt med sitt eget sunne jeg og sitt opprinnelig hjertesenter.
Den kriminelles handling sett i dette lys, lyser av forakt
for politiet og politiets funksjon, ja, forakt og nedlatenhet overfor politiets
samfunnsansvar og samfunnsplikt. Og for de betjentene personlig som sitter rett
foran ham. Han spytter dem i ansiktet.
Det som skjer er ganske uhyrlig: Hvem tror denne kriminelle
han er? Står han over loven? Forakter han loven og tror det er hans rett å
hindre videre etterforskning, bygget på fakta, som han selv legger frem, men
som han nå plutselig vil skjule for politiet, helt tydelig i den hensikt å
undergrave politiets arbeid og helt uten blikk for samfunnets interesser?
Betjenten som reagerte både sunt, riktig og forståelig,
etter min mening. Han handlet fullt lovlig. Ikke uaktsomt, ikke av vanvare
eller i hallusinert tilsand. Han handlet med legitimt forsett! Han handlet slik
han burde handle. Det han gjorde viser at han ikke lieder av
personlighetsforstyrrelse, snarere tvert imot.
Her vare det snakk om fare for bevisforspillelse. (Og ingen
kan gjøre en bagatell ut av dette – her kan det stå om liv for mange). Og
viktig: Her var det snakk om å legge armen rundt halsen på noen. IKKE Å TA
STRUPETAK PÅ!
Det er strupetak tv-kanalen forsøker å pense seernes
bevissthet inn på. Her skal de skapes de «rette» vilkår for de «korrekte»
assosiasjoner. (At dette i seg selv er alarmistisk, synes ikke å affisere noen,
men dette poenget lar jeg ligge).
Her skaper kanalen et inntrykk som kan være feilaktig, ja,
som sannsynlig vis er feilaktig og konstruert. Det er tilsnikelse, en ufinhet
og en uanstendighet. Har ikke kanalen bedre forstand? Hvor er det blitt av den
sunne dømmekraft?
Det sto om sekunder. Hvis betjenten ikke hadde reagert som
han gjorde, hadde han forsømt å gjøre jobben sin skikkelig. Hans reaksjon var
en anstendig og forbilledlig reaksjon; en naturlig reaksjon på en provokasjon!
(Ingen nevner dette i ordskiftet, i seg selv er det svært illustrerende: Vi har
skapt en myte om at det er vi som skal ha skylden for verdens synder, uansett –
en god følelse, ikke sant?. Mea culpa, for alle oljepengene? Og
den siste olje? Den som vi kaste den første sten på seg selv, er den som har de
mest «korrekte emosjoner». Visste vi det ikke …
Vi har faktisk bidratt til det selv, på kollektiv basis: Vi
har forhåndsdømt oss selv! Vi lar våre egne fordommer bli fordommer rettet mot
oss selv. Vi så noen si at vi lider av kollektiv nevrose? Vel, ikke i TV» og på
Stortinget i hvert fall, der man burde være spesielt
oppmerksom på fenomenet og der hvo man burde være nettop spesielt oppmerksomme
på det, og hvor man så absolutt burde ta det med i betraktningene, særlig for å
beskytte politiet, ja, selve rettstaten selv. Det skulle forresten bare mangle).
Inngrepet han utsatte den kriminelle for var ikke av
alvorlig art og kan ikke sies å være et forsøk på «å kvele mannen». Ikke i det
hele tatt. Like vel får han anledning til å si til tv at «betjente kvelte meg»,
«jeg fikk ikke puste». Her trekker den kriminelle rasismekortet; han vet at
folk kjenner til saken i USA hvor en svart man ble drept i politiets varetekt,
og hvor han sier «I can’t breath», mens
han ligger på bakken, med et kne over nakken, - en setning som gikk viralt. Her
kom rasismen frem i alle sin gru, hvilket den kriminelle her bruker retorisk
for alt hva det er verd. (Mange kriminelle er flinke retoriske: De kan med største
letthet og den mest overbevisende verbale og gestikulære eleganse flytte hjerter i de norske sinn, for å
si det sånn. Han lyver et helt folk rett opp i ansiktet. Hensikten er å skape «korrekte
emosjoner» og «den korrekte samvittighet», og «den rette skyldfølelse». Og vi
biter på - sluk, stang og snøre.
Har vi ikke mentale forsvarsmekanismer i det hele tatt? Hvor
dumme og naive skal vi bli? Hvem er det som har avlært oss fra å være sunt
skeptiske og realistiske? Ja, hvem er det som har ansvaret for dette?
Og det er dette budskapet TV» og faktisk både Eide og
Amundsen bidrar med å få frem og tredd ned overhodene på publikum og det norske
folk sånn i alminnelighet.
Vi står midt oppe i en «utvikling» som er mer enn bare
tankevekkende, den er urovekkende med tanke på en fremtid som vi med noenlunde
sikkerhet kan si vil bli mer voldelig i fremtiden, ikke mindre.
Det er patetisk og skammelig. Verden vil riktig nok mer enn
villig la seg bedra, og her stiller vi nordmenn i særklasse, for tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar