Trusselen fra de anonyme.

ABB har ”klart det meste”, men ikke maktet det viktigste” og det som ikke fantes i ham: At vi skal elske hverandre og glede oss. Han har bommet på målet. Han er en synder, men uten å vite det. Han har syndet grovt og uten horisont og talent i hjerte for at Gud er kjærlighet. Han bør vite at uten denne Guds kjærlighet ville det neppe ha vært mulig å tilgi ham, og her tenker vi på ”objektiv tilgivelse”, den mulighet eller det løfte at Gud en gang skal bli alt i ett og alt i alle, den tilgivelse som ikke er avhengig av mine eller andres sentimentale følelesesnykker i dette vårt her og nå så lille evighetsøyeblikk; vår mulighet i tiden målt med vår egen mulighet i det evige, i det hinsidige, i det kommende livet med Gud. Bare Gud er objektiv mulighet for tilgivelse og forsoning. Vi Har hans egen påstand for det. Vi kan ta Ham på ordet eller la vær. Vi vet ikke når Gud vil ta ham til seg. Men vi kan håpe på Guds mirakel. Vi håper Gud har medynk med oss alle og at kjærlihet vinner over alt ondt.

Skal de anonomye nettdebttene nå knebles en gang for alle og de anonyme nå henvises en plass i mørket, ute i et da stadig mer selvisolerende mørke, selvforsterkende ensomhet? Hvorfor denne nedlatenhet overfor de anonyme? Hvorfor denne frykt for alt dette av forblindelse som de mange anonyme måtte besitte og som de lar få utløp for i form av både dumhet og ondskap? Hvilke andre møtesteder vil de anonyme da finne seg – og hvem vil vel ikke finne dem? Skal de nå fratas den ene mulighet de overhodet har for å si noe som helst?  Hvem vil vel på alvor tro at disse onde anonyme virkelig har noen innflytelse og makt over sine sjeldne lesere? Hvorfor skulle man ikke tro at i hvert fall noen av de anonyme ikke er feige?

Mange kommentatorer og synsere mener det og stemmer for ”sensur” nærmest for enhver pris. De har fått enslags fobi for de anonyme, for det ukjente, det de tror ikke fins der, i deres eget sinn, i deres eget hjerte. De tror på det gode. Derfor skal det onde undertrykkes, henvises plass til en plass i møddinger og i mordere, langt bortenfor der deres eget indre lys nå kan skinne. De projiserer sine ubevisste nedrigheter over på de mange anonyme. De vil ikke se at mange av de anonyme virkelig har behov for sin anonymitet, at de ved å røpe seg kan stå i fare for å bli forfulgt og drept.  De vil ikke se dette alvoret, denne mulighet. De mangler fantasi for dette og antakelig har mange av dem en agenda de selv ikke tør å sette på trykk og stå offentlig frem med. De forstår heller ikke at mange anonyme er selvlærte eller halvlærde amatører som ikke helt har selvtillit nok til å stå frem, rett og slett i frykt for å kunne dumme seg ut. Disse har likevel behov for å si noe og de bør ha lov til å delta. Det kan virke stimulernede, forfriskende og kreativt.

Hvem kan være mer anonym enn de som fremstår med fullt navn på nettet som uskyldige, korrekte og ufarlige?

ABB var ikke anonym, men han skjulte sine hensikter lenge og vel. Han holdt sine inverterte visjoner tett til brystet. Ingen kunne stanse ham, ikke engang et kommunistisk, antikristelig STASI ville ha kunnet avsløre ham. Han skrev under fullt navn. Det var et ledd i selve planen og gjennomføringen. Du verden for en skinnhellig ikke-anonym! For en korrekthet dene u-anonymitete egentlig var!  Hva hjalp det vel oss at ABB ikke var anonym på nettet? Det hjalp oss ikke og forhindret ikke grøsseren å utfolde seg og bli en mørk mark i oss. Har vi mistet evne til å se ondskap?

Landegrenser beskytter ikke mot import eller eksport av villet, glødende og guddommelig velsignet hat. Heller ikke gudløshetens hat kan stoppes der den undergraver bevisst i dølgsmål, i det som legges tidlig i kim, men som til slutt når den tid kommer vil åpnebare sitt eget, rette navn. Hvem går rundt og roper: Jeg jater, jeg hater – hjelp meg å hate, hjelp meg å ta hevn, hjelp meg å bli grusom og nådeløs, og kom og hjelp deg selv og bli som meg … ?

Det står riktig nok noe omm dette i en viss bok, i en viss lære. Det forkynnes noe om dette på visse vanhellige steder.

Metalldetektorer og røntgenøyne ser ikke ondskap og kan derfor ikke varsle eller stoppe ondskap. Vi kvir oss for registrering av demoner, både i egne og andres hjerter. Vi tar ikke ondskapen i tollen. Vi tar den heller ikke i form av å utestenge de anonyme nettdebattanter, uansett hvor fæle og onde de er i kjeften. Vi må bare lære oss å leve med deres dumskaps mørke, og i tillegg mange av de ikke- ikkeanonymes selvdefinerte englestatus og deres ugudelige avmaktskrefter.