Sorg som håp

Vi har for denne sørgetid fått låne dette diktet:

Sorg som håp

Ja, la oss sørge nå og la vår sorg

få bli et åpnet hjerte og vår varme borg

vi trenger til og søker hjem og tilfukt i,

i dag og natt, og la oss vite, se, frimodig si:

Vi overleve skal, som samlet, ett,

og ja, et større VI - det ikke fanges skal i hatets nett;

vi tøre vil og skal la strid og hevn få dø sin kalde død,

vi søke må og tro at alle skjenkes fra det samme skjød

Vi vite må, forstå, at fremtid deles skal,

at fryktens kulde ikke deles må, for den er ingens kall;

vi fredens bønner dele skal, fordele rikt vårt overskudd!

vi åpne må for tro, la håpet hele våre sår og brudd!

Vi finner selv hverandre nå, hver dag på nytt, på nytt!

Vi finnes nå, så la oss ikke bli for fred og frihet snytt!

Vi lytte må, igjen, igjen, til løfter vi er gitt:

Ditt rike komme skal, at alle og vårt alt er Ditt!

lokke la oss nå av føtter som forleder ikke bli!

på bølgene av selvgodt hovmod – la oss ikke ri!

vår Gud er kjærlighet; og bare Han er god –

Hans nåde bli vår mat! vårt håp få gå i lette, trygge sko!