AntiJihad går nå selvvalgt over i historien om Norge som
gikk fra å være et kristent land i tusen år til å bli et ateistisk-islamsk
halv-kalifat på bare 40 år.
Nettstedet hevder at slaget er tapt, at det som gjenstår nå er
bare å roe seg ned og underlegge seg. ABB’s ufattelige og kontraproduktive angrep
på Regjeringkvartalet og likvideringen på Ap-ungdomens Utøya har satt et
punktum for alt håp om ”redning”.
Anitjihad har vært et sted å hente inspirasjon fra for mange
islamkritikere. Det har ligget et nesten utrolig intenst arbeid bak stedet og
det er bragt frem i lyset opplysninger fra fjernt og nær og analyser opp og ned
i mente av allslags tildragelser og hendelser, - you name it. Få sitter på mer
kunnskap og mer forståelse av hva islam egentlig dreier seg om enn vedkommende
som har ”drevet” stedet, vil vi tro.
Men når det er sagt: Stedet har også innimellom tydd til en
språkbruk det har vært vanskelig å svelge, selv om man forstår dette språket,
for det språket som er brukt, er soldatens språk ved leirbålet om natten før
angrepet. Et språk som ikke akkurat forsøker å gjøre engler av fienden og
angriperne. Det har vært et språk for patrioter, for folk som ikke vil overgi
seg uten sverdslag, for mennesker som har folk og land og verdier kjære og som
er villige til ”å dø, om så det gjelder”. Det var i dette klare leirbålslys vi
tror AniJihad så det. Det gjaldt vår identitet, vår eksistens overhodet. Islam
ble ikke undervurdert. Islam ble sett rett inn i hvitøyet. Og det er jo slik
soldater må ta det, stilt overfor tap eller seier, overfor en kamp på liv og
død. Men det må også innrømmes og understrekes: Det vulgære i språket var totalt unødvendig og kontraproduktivt og virket mer frastøtende for mange enn all den faktainformasjon og alle de gode analysene som blepresentert ville ha kunne virke oppløftene, lærerike og folkeopplysende. Ved å blande et til tider dehumaniserende språk med glimrende faktabaserte analyser, undergrov AnitiJihad sin egen "eksistensberettigelse". Den gode helhetsintensjonen undergrov seg selv ved å dehumanisere seg selv i overflødig retorikk.
Det er likevel med ikke liten forbløffelse og ikke liten oppgitthet at
vi ser at redaktøren nå har fattet beslutningen. Hans beslutning vil imidlertid
bare måtte tas til etterretning og vi bøyer oss i støvet for den innsats vi ser
er lagt ned. Antijihad vil bli husket lenge. Innsatsen vil før eller siden ha
fått sin lønn, dette til tross for at leirbålets tid ennå ikke var kommet. Det lot
vente på seg. Folk fikk fra andre kanter
høre og venne seg til å tro at det ikke var noen fare å snakke om, ingen
trussel å bry seg om. At alt er såre vel og kommer til å bli det.
For det var det vi fikk høre annetsteds fra: At vi ikke
skulle bekymre oss. At det vi skulle forakte og avsky var våre egnes advarsler
om at noe fryktelig kom til å skje, og som virkelig da også skjedde den 22.07.011
uten at noen i sin villeste fantasi hadde villet tro det, selv om angrepet kom
fra et helt uventet hold, nettopp – i skjenbnens ironi - fra en av ”våre egne”.
Islamkritikken er nå satt sjakk matt for lang tid fremover
av våre egne, de som fryktet at muslimer ville bli krenket, hånet og angrepet på
feilaktig grunnlag og ut fra umoralske og vanvittige forestillinger våre egne
hadde om hva islam er og hva islam innebærer.
Og hva islam gjør med folk. Vi har fått det bare mer og mer konstatert
nå: Islam vil fra nå av bety fred her i landet. Islamkritikere er bragt til
taushet. I hvert fall for en tid, en tid som vil være bortkastet hvis vi ser
det i et større perspektiv.
For det er det vår elite nå vil hevde med stadig større
overbevisningskraft, at islamkritkerne fortjente å tape.
Og, ja, de vil nok få midlertidig eller delvis rett: Vi vil
nok få fred her i landet en stundt til. Vi vil ikke se islam i ”full tulipan”
før om 30-40 år.
I tråd med det, og med det som ble sagt i gårsdagens
posting, vil denne bloggen i nær fremtid bli avviklet. Det er på høy tid å ta
alvorlig det vi har hevdet i årevis, nemlig at det er for sent å hindre at
Norge ender som en islamsk stat. Da har det heller ingen hensikt å bruke tid og
krefter på å forsøke å bekjempe det. En god del av dem som var de første til å
advare mot denne utviklingen og som i flere år drev islamkritiske nettsider har
forlengst kommet til denne konklusjonen og har lagt ned sin virksomhet. Vi kan
jo i den forbindelse nevne Dhimmi.no, Antipsykopatisk Senter og
Norgespatriotene. AJN vil i nær fremtid også gå over i den «klubben».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar