"Revolusjon" i Egypt?

Opptøyene i Kairo i disse dager betegnes i flere media som en ”Revolusjon”. Men er de det? Og i så fall: Ut fra hvilket manifest, hvilket menneskesyn, hvilken verdi- og virkelighetsoppfatning?

I hvert fall ikke ut fra grunnleggende vestlige eller kristne sådanne.(Men dog: Ordet revolusjon har en viss nostalgisk smak i Europa. Revolusjon betyr alltid forandring til det bedre. Derfor støtter "the european mind" revolusjon
nærmest på autopilot, fordi ordet alltid forbindes med fremskritt. Etter revolusjonen først i Iran - som ikke endret synderlig på vår eufemiske forståelse av ordet revolusjon - vil den revolusjon som nå pågår i Egypt, kanskje  endre denne virkelighetsoppfatning).

Sett med vestlige, materialistiske eller ateistiske øyne, bør opptøyene ikke betraktes som noen revolusjon, for det dreier seg snarere om en reversjon, en tilbakevending til ”det gamle”, til mer islam, ikke mindre islam. Det er opptøyer uten klare målsettinger, uten klare strategier. De er mer uttrykk for forvirring enn for bevisst styring. Det eneste man sikter mot er om mulig å forsøke å gjøre tilstandene noe bedre for folk - for å unngå at de blir så mye verre.

Men det alle ser ut til å vite – uten at man sier det høyt, både blant egyptere og Vesten, som nå er hensatt i rollen som observatør – er at det ikke kan bli bedre, uansett hva man foretar seg, uansett hvilke maktfigurer man setter på tronen og uansett hvor blodig eller ublodig dette scenarioet utvikler seg og uansett hvilket sterkt eller svakt maktmenneske som nå vil klare å tilrane seg posisjonen som den store SJEF, dvs. den nye diktator. Og uansett om denne nå vil påstå at han har seiret i kraft av Allah og i profetens navn eller ikke.

Egypt er allerede på full fart mot en ny katastrofe: At islam befester seg mer enn islam allerede er befestet og at noen klarer å overbevise folk at stadig mer islam er den eneste rette og eneste mulige vei ut av tilstandens begredelighet fremover. Egypternes fortvilede situasjon er at de er muslimer, - at det er islam som danner deres psykiske grunnlagsmateriale og mentale bilder - ikke at de er fattige eller lite industrialiserte. Ikke at 1/3 av dem er analfabeter, men at de i sinn og sinn allerede tenker på muslimsk vis, føler på muslimsk vis og handler på muslimsk vis, dvs. i henhold til Allah, profeten og  Koranen i all for høy grad. 

Egypterne kan ikke frigjøre seg selv eller bli ”som oss” eller andre ”normale mennesker” eller stater før de knuser islam i sine hjerter og hoder, og maver, og før de knuser løgnene og tør å se virkeligheten som den er. De vil aldri kunne mette folks maver og dekke behov for utdannelse og høyere levestandard hvis de fortsette å grave seg stadig mer og mer ned i den kvikksand av kronisk katastrofe islam er i seg selv, for alle muslimer, ja, og ikke bare for alle muslimer i Egypt, men også for alle mennesker i verden som ikke er muslimer. 

Islam undergraver all menneskelighet, alle forsøk på optimisme, alle forsøk på fremgang og fremskritt. Progresjon er et ukjent begrep for Allah og profeten, - vi ser det på utvikling på al-Ahzar, det største universitet i den muslimske verden. Dette universitetet, som i prinsippet skulle danne grunnlag for progresjon, er i stadet blitt den viktigste instusjon for å hindre nettopp progresjon, for her skjer alt i Allah’s og profetens navn, en virksomhet som både er livsfientlig og reaksjonær. Al- Ahzar står i veien for all radikal og reell virkelighetsforståelse og dukker ethvert tilløp til nytenkning. Man skal ikke være mye moderne ved dette universitetet for å bli erklært apostat. Det fins flere eksempler fra virkeligheten.  

Egypterne bør våge å se at Allah ikke er Gud og at deres profet er en falsk profet og at de derfor lever i en konstruert virkelighet som hemmer all kreativitet og alle oppriktige intensjoner. 

De bør tøre å innse at hadith og sunna er det motsatte av gode forbilder for folk og at profeten er den minst tenkelig mulig kandidat når det gjeldet å sette opp rollemodeller og idealer for mennesker, det være seg  unge mennesker som eldre mennesker, for studenter - som for gamlinger som gifter seg med pre-pubertale jenter. De bør innse at flerkoneri ikke er tillatt med gud som hjemmelsmann og forsvarer. De bør gjennomskue at Islam er en undertrykker og slavebinder for alle muslimer hvor de nå enn befinner seg og til enhver tid. 

De bør kort sagt skaffe seg nettopp det de nå mangler: Manifester som tar utgangspunkt i virkeligheten og den menneskelige kreativitet og den menneskelige fornuft. De bør kvitte seg med den konstitusjon som islam utgjør og som de ligger bundet og kneblet av, nemlig islam som trossystem og uforanderlige påbud og forbud.

De bør tøre å se at Allah ikke er den han sier han er og at profeten ikke er det heller.

Og dette er meget lett. Det er bare å gå til historien og moderne forskning, så vil de se at de mest fundamentale påstander Koranen kommer med bygger på misforståelser og manglende kunnskaper.

Og de bør begynne å ta dette oppgjøret nå. Ellers vil de måtte gjøre opptøyer i all uendelighet fremover uten å kunne rikke seg av flekken. 

For enhver ”revolusjon” i Allahs og profetens navn kan ikke bli noe annet enn reversjon mot større elendighet, mer råskap og umenneskelighet. Og i og med at opptøyene nå ikke har menneskeskapte manifester som nettopp uredd og på rent menneskelig grunnlag angriper islam i sine grunnvoller, vil disse opptøyene ikke bli noe annet enn blaff og fromme forsøk på å "forbedre" forholdene. Det vil ende i mer diktatur, ikke mindre. Mangel på enhetlige og rasjonelle analyser og manifester uten henvisninger til Allah og profeten er ikke noen manifester i det hele tatt. Mangel på manifest manifisterer bare kaos, forvirring og til sist de mest fortvilede og hjerteskjærende rop: Rop på Allah. Insha Allah. Allah hu achbar. Rop som bare vil forverre og rive ned, ikke forbedre og bygge opp. Rop som vil forsterke bestialitet, ikke redusere den.

Det er der opptøyene vil ende og dette kan bli alle forsøk på  sivilisasjonsbyggings store og tragiske endelikt.

 

Obs: Følgende ble skrevet i affekt og jeg lar det stå, som et eksempel på hva man kan få seg til å si i affekt ... : 

Poenget er at islam ikke kan forbedre noe som helst. Islam vil alltid forverre. Islam er den kontinuerlige forverrings religion. All virkelighets forverring. Alle andre menneskesyns formørking. Alle verdiers perversjon.