torsdag 20. januar 2011

Allah's og "profetens" lov i virksomhet i Norge.

At mennesker skiller mellom ”oss” og ”dem” er et veldokumentert fenomen. Det er et faktum. Det beskriver oss slik vi er. 

Vi kommer visst aldri forbi det, det synes å ligge naturlig for oss, vi er født med det, det er ingen nødvendig konstruksjon eller noe vi blir formet til, det er en uforanderlig fast  genetisk konstitusjon i oss som vi ikke kan operere eller pedagogisere vekk. 

Vi klare oss ikke uten. Vi er rett og slett avhengig av å ha denne tendensen i og med oss skal vi i det hele tatt være mennesker. I hvert fall kan det virke sånn. Det fins ingen kur. Det er noe alle liksom erkjenner og vet.

 Men er dermed alt sagt?

La oss begynne med begynnelsen og vi spør: Hvor ofte har ikke noen og enhver av oss tenkt som følger om ”de andre”:

- Sannhet betyr ikke noe for dem.
- De lyver støtt.
- De er syke på sjela. 
- De er urostiftere. 
- De bedrar. 
- De er ”døve, stumme og blinde”. 
- De evner ikke å forstå. 
- De er materialistiske. 
- De er uretferdige. 
- De stjeler . 
- De forfører uskyldige.
- De er ute for  å drepe og skade. 
- De forfølger oss. 
- De er hensynsløse og uvitende. 
- De er arrogante. 
- De innbiller seg at de er bedre enn oss. 
- De er ute etter å skade oss. 
- De forsøker å lure oss.
- De tror at de kan lure skjebnen/Gud.  
- De vil ikke forstå.

Det er ikke bare helt ”vanlige” mennesker som har tenkt slike tanker og hyset slike holdninger overfor andre mennesker. Det synes å være en sannhet som – endelig(?) – alle kan være enig om er sannhet helt fra tidenes morgen. Vi kommer liksom ikke utenom. Det er bares slik det er. 

Virkelig? 

Vi vil helst ikke tro det. Om oss selv. 

Vi er ikke alltid slik vi er, snarere: ”Vi” er bare av og til slik, bare i øyeblikk og da bare under visse omstendigheter, beklagelig nok. 

Vi går ikke rundt og skilter med at det er slik vi er på bunnen. Vi skryter ikke av det, men forsøker tvert imot å skjule det. Vi føler oss dessuten ikke vel med å ”være” slik. Vi vil helst være fri fra det. 

Vi bestreber oss mye på nettopp ikke å bli identifisert med de ”universelle” påstandene om mennesket og mennesket vi har gjengitt over.

En av våre største diktere har sagt det slik:
 1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.


(Axel Sandemose 1933)


Det er ikke langt fra denne janteloven til denne janteloven, som de fleste av oss nordmenn nå synes å være bundet av, for ikke å si: Bundet til, kanskje til evig tid:

1. Muslim: Du skal ikke tro du er noe.
2. Muslim: Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Muslim: Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Muslim: Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Muslim: Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Muslim: Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Muslim: Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Muslim: Du skal ikke le av oss.
9. Muslim: Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Muslim: Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Men slik skal og bør det jo ikke være. ”Vi” jobber mot å bli stemplet som så ”nedrige” som dette. Vi vil ikke ha det på oss og mange arbeider nå natt og dag for å unngå at vi i verdens øyne skal bli oppfattet dithen at denne loven er nordmenns virkelige eller egentlige  konstitusjon. 

Vi vil ikke at verden skal tro at dette er den nye norske Grunnlov, en ufravikelig lov som nå har overatt fra ”Eidsvoll”.

Vi godtar nå ironisk nok ”i våre hjerter” at vi heller – som selvvalgt avkristnet nasjon og ukristelige folk – skal rette oss etter de holdninger som ligger nedfelt en gang for alle i følgende ”grunnlov”:

1. De kristne  skal ikke tro de er noe.
2. De kristne skal ikke tro de er like meget som oss.
3. De kristne skal ikke tro de er klokere enn oss.
4. De skal ikke innbille seg  at de er bedre enn oss.
5. De skal ikke tro de vet mer enn oss.
6. De skal ikke tro de er mer enn oss.
7. De skal ikke tro de duger til noe.
8. De skal ikke le av oss.
9. De skal ikke tro noen bryr seg om dem.
10. De skal ikke tro de kan lære oss noe.

Ja, vi har faktisk ”tenkt og handlet” nå på dette grunnlaget i flere lange tiår og kommer til å gjøre det i flere tiår fremover. Vi har imidlertid sett en tendens til at denne loven er under endring. Vi har behov for noe mer å holde oss til, noe klarere, noe som virkelig kan sette tingene på plass og noe som virkelig kan få oss til å se sannheten i øynenene. 

Vi står snart klare med den nye endelige grunnlov som vi nå og i all fremtid vil kunne slutte oss til, fordi alle sannhetskriterier nå er oppfylt og kritereier som vi nå har nedfelt i denne loven:

1. Nordmann: Du skal ikke tro du er noe.
2. Nordmann: Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Nordmann: Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Nordmann: Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Nordmann: Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Nordmann: Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Nordmann: Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Nordmann: Du skal ikke le av oss.
9. Nordmann: Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Nordmann: Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Ifølge dette slipper nå nordmenn å være nordmenn – og kristne – lenger. Alle slavebindende tradisjoner er nå opphevet. Vi har konstruert oss frem til en helt ny og ren identitet, vi har befridd oss fra fortiden stempel som innsnevdrede, intolerante og kalde, vi har sluppet varmen inn, vi er blitt mer fargerike, mer tolerante og kjærlige, fordommenes tid er over, en ny evighet kan begynne. 

Vi kan nå puste lettet ut. Vi har endelig greid det. Vi kan nå fremstå som helt nye skapninger, renset for all synd og all grums, all mistanke om at ”det er” noe med oss, at det hefter noe ved oss.  

Nå endelig kan ikke verden rundt sette fingeren på noe ved oss, for hvem kan finne feil med de perfekte og rene?

Vi kan nå slå oss på brystet og rose oss av at det er denne loven som gjelder i våre sinn og i våre hjerter og vi istmmer gladelig og i full overbevisning om at det nå er denne loven som gjelder for oss, ja, spesielt for oss, en lov som åpner for sorte som gule, røde som svarte i alle land og verdensdeler og spesielt, selvfølgelig her i landet:

Du er enestående.
Du er mere verdt enn noen kan måle.
Du kan noe som er spesielt for deg.
Du har noe å gi andre.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
Du har store ubrukte ressurser.
Du er noe som duger og har noe som duger mer enn du tror.
Du kan godta andre og godtar at andre godtar deg.
Du har evner til å forstå og lære av andre og lære bort det beste og edlestedu har.
Det fins alltid noen der som er mer  glad i deg for den du er enn du tror.

(Erling Frøland).

For en befriende eviggyldig lov! Spesielt når den anvendes på islamister og andre som vil oss så vel og som vi nå har gitt trygge opphold og gode økonmiske kår med alle muligheter for utdannelse og arbeid for alle evig fremtid her i landet. Vi har greid det igjen. Ingen kan nå stoppe oss. Ingen kan detronisere oss nå. Vi er nå – endelig - totalsikret en plass under en evig tilgivende sol. 

Vi er blitt uangripellige. Eller?

Nei, ikke helt. Vi bør gå et stykke videre. Vi bør om noen få år si til alle sorte og svarte, røde og gule muslimer her i landet:

Du skal oppleve at du er noe.

Du skal oppleve at du er like meget som oss.P

Du skal oppleve at du er klokere enn oss.

Du skal oppleve at du er bedre enn oss.

Du skal oppleve at du vet mer enn oss.

Du skal oppleve at du duger til noe.

Du skal oppleve at du kan le av oss.

Du skal oppleve at noen bryr seg om deg.

Du skal oppleve at du kan lære oss noe.
(Psykiater Tollak B. Sirnes i : Den gode strid 1974)

Litt i overkant? 

Å, nei, slettes ikke. Vi gir oss aldri.  

Vi har nå begynt å forsikre oss om at vi ikke skal tro på tvilen og tvile på den tro at vi er ”det beste folket”. 

Vi kan ikke gi oss her. Har vi først sagt A så må vi si B og det vi kommer til å si er følgende, i pakt med guddommelig lov, en lov som er nedskrevet og nedsendt en gang for alle av Allah, som ikke er Gud, OG hans profet, som ikke er noen profet, og det er denne faktiske og normative lov, som blir stående for alle fremtid uten unntak og uten mulighet for forandring:

- De bryr seg ikke om sannheten. (2:6)
- De er løgnere. (2:8)
- De vil lure Gud og de troende. (2:9)
- De har en sykdom i sine hjerter. (2:10)
- De er ufredsskapere. (2:12)
- De bedrar. (2:14)
- De er døve, stumme og blinde. (2:18)
- De er så dumme at de bare registrerer lyden når man roper til dem, uten å forstå. (2:171)
- De er materialistiske. (2:212)
- De er uretferdige. (2:254)
- De stjeler andres eiendom. (4:161)
- De misleder folk. (3:149)
- De konspirerer for å drepe og skade. (8:30)
- De forfølger en pga tro. (14:13)
- De er uoppmerksomme/ignorante/hensynsløse. (21:97)
- De er arrogante. (29:47-55)
- De følger innbilninger. (54:3)
- De forfølger. (54:9)
- De lurer mennesker. (59:16)
- De har gitt fra seg evnen til å forstå. (63:3)

Og hvem gjelder så denne loven? 

Jo, den gjelder for muslimer, dvs muslimer har nå  tillatelse til å mene og tro og vite om alle andre som ikke er muslimer  akkurat og nøyaktig hva denne loven sier. 

Det er loven som ble gjengitt i innledningen til dette lille essayet, den vi godtroende nok antok de fleste ville kjenne seg igjen i, spesielt alle som ikke er muslimer. 

Ovenfor har jeg gjengitt denne loven slik den er formulert i Koranen og her med henvisninger til vers (eller:surer) i Koranen selv. 

Og vi bløffer ikke, vi oppfordrer i stedet enhver som måtte lese dette å sjekke selv, både muslim som u-muslim.

Sirkelen er dermed sluttet. Vi kan trygt underlegg oss Allah for det var under ”ham” og profeten det hele begynte. Det var dermed dit vi skulle, der vi skulle ende, som muslimer, alle som en. 

For det er under islam vi hører hjemme. 

Det er der vi har vært hele tiden, nemlig : Under janteloven,  Allahs uforanderlige grunnlov, som vi egentlig ikke vil være bundet av, men som Allah sier at vi er bundet av, og Allahs utsagn kan ikke være falske eller umoralske. 

Allah’s lov er nemlig Den som sier sannheten om ”gud” og mennesker. Den ”gud” som en gang for alle har nedsendt sin rettledning til menneskene og den ”gud” som dømmer alle dem som ikke vil innse og følge hans lov og forordninger. 

Det gjør både Allah og Muhammed til Jante. 

Men få er klar over dette og enda færre vilinnse dette og ta det inn over seg.

Vi har nå endelig blitt muslimer og derfor rene mennesker, mennesker befridd fra alle tenkelig  påvirkninger  fra hedninger og folk som ikke tror på Allah og hans profet.

Vi er endelig fremme ved målet. Vi har unngått helvete, med mindre vi feiler og bryter lover og slik forsøker å stikke oss unna, for Allah ser alt og vil dømme oss på dommens dag til ilden, hvis vi ikke følger loven, dvs Janteloven. 

Så velkommen til Norge, velkommen til Janteland, i Allah’s land. 

Vi har selv innbydt ham. 

Vi har oss elv å takke.

Men Jesus ,da, vi noen spørre? Fordømte ikke han jødene og alle som ikke tror? Beskrev ikke nettopp Jesus jødene slik janteloven beskriver og fordømmer ”de andre”?

Nei, sier vi. Det gjorde han ikke. Han beskrev ikke jødene slik. Han beskrev mennesker som brøt med jødedommen og som tok seg rettigheter som de ikke hadde overfor nettopp Guds lov.

De som dømte Ham, dømte han på falske grunnlag. Prosessen mot Jesus var i strid mot loven på alle punkter.

Ikke slik med Allahs lov. Den dømmer ikke bare jødene og Jesus på et falsk grunnlag. Den dømmer alle som ikke er muslimer. 

Islam er den ”perfekte”  Jantelov. 

Ved å følge den, kan vi trygt fordømme alle som ikke tror – på Allah og profeten.

Men den dagen vi gjør dette – og den dagen kan komme fortere enn vi aner – så har vi gjort denne operative delen av oss, som faktisk utgjør en integrert del av oss som arvesyndsmennesker, til ufravikelig sannhet og ufravikelig norm. 

Vi har da valgt oss inn i en situajson vi ikke kan velge oss ut av igjen. Vi har da bestemt oss for å underlegge oss de minst noble sidene i og av oss, ikke de mest høyverdige siden av oss selv, og våre idealer. 

Vi har da også selv latt oss utestenge fra den kristne og jødiske Gud og dessuten stengt oss ute fra de kristnes Herre og mester, Guds Sønn,  Jesus Kristus.

For slik er det er med Janteloven. Profetens lov.

---

Fler har - bare for å ha nevnt det - grepet tak i Janteloven ifb med Maria Amelie-saken. Her er Jan Erik Vold i Klassekampen i dag, lørdag 22. januar 2011:

Du skal ikke tro de er noe, bare fordi du kan norsk
Du skal ikke tro du er like meget som oss, bare fordi du har tatt artium
Du skal ikke tro du er klokere enn oss, bare fordi du har mastergrad
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss, bare fordi du har hldt foredrag på Nansenskolen
Du skal ikke tro du vet bedre enn oss, bare fordi du er kledd naken av norsk politi
Du skal ikke tro de er mer enn oss, bare fordi du har bodd i flere land
Du skal ikke tro at du duger til noe, bare fordi du har skrevet en bok
Du skal ikke le av oss, bare fordi vi sier at loven er lik for alle
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg, bare fordi folk går i fakkeltog
Du skal ikke tro du kan lære oss noe

(Man kan spørre: Er det Allah eller profeten som snakker her, eller det begge?)

Et annet eksempel, fra Morgenbladet fredag d u:

Du skal ikke tro du er norsk
Bare fordi du skriver og snakker som oss
Du skal ikke tro du er bedre
Du skal ikke tro du passer systemet
Du skal ikke tro du kan bygge og leve
Du skal ikke prate, ytre og mene
Du skal ikke tvinge riket ned i grusen
Ikke en knebla tunge, det hviskes av tusen
Du skal ikke tale mot det vi sier
Vi er mange som krever, men fler som tier
Du skal ikke stå der papirløs
Vi beskytter verdier verdiløst
(Per-Jørgen Olsen)

(Vår kommentar: Like tvetydig og skinnhellig som Koranen selv).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar