Carl Schiøz Wibye - en fortsettelse

Carl Schiøtz Wibye skriver i sine Sluttnoter: Denne boken er ikke en forskningsrapport. Den er heller ikke en mastergrad, og slett ingen doktoravhandling. Den er bare et forsøk på å produsere et stykke lesverdig sakprosa …

Og heldig vis, sier jeg. Vi trenger flere bøker som dette, ikke færre. Wibye får fem poengene, og de lange linjene. Skal man forstå eller få litt innsikt i islam, skal man ikke lese forskningsrapporter, masteroppgaver eller doktoravhandlinger, for da forstår man bare mindre og mindre jo flere man leser. Man går glipp av innsiktsrike poenger og graver seg ned i «empiri» og forfengelig intellektualisme. Man går seg bort i nitidig kontekstualiserig og unødvendig metodespørsmål, og kler seg i en hermeneutikk som sier mer om personen enn om saken selv. Man forstår ikke at folk faktisk klarer å holde 8 ulike tolkninger av tekster i hodet på en og samme gang.

Vi lærer mer av poenger enn av empiri. Jeg håper at de som leser denne bloggen kan se den som «et stykke lesverdig «saksprosa», selv om jeg nok ser at bloggen kanskje ikke er så lesverdig som jeg kunne ønske den var. Men nok om det.

Noen snacks, aperitiffer og snapshots fra boken, her

Befolkningen begynte å bli lei av å måtte spinke og spare for å finansiere presteskapets utenrikspolitiske eventyr.

En mann kan med loven i hånd la være å fortelle sin kone at han har giftet seg en gang til.

I etterkant av angrepet la en pakistansk politiker ut en melding på Twitter med tilbud om hele 200 millioner kriner til den som kunne skjære hodet av den nederlandske politikeren Geert Wilders.

En dommer hadde sendt 8000 menn og kvinner i døden … Khomeini hadde kritisert sjahene regime for et «umenneskelig antall henrettelser».

Mens det var 80 tusen jøder i Iran før revolusjonen, var det 8000 igjen førti år senere.

Hizbollahs leder … sa i en tale i 2016 at ”vi er åpne om det faktum at Hizbollahs budsjett, inntekter, utgifter, dets våpen og raketter, er fra Iran. Iflg Hamas’ leder mottar Hamas omkring 250 millioner kroner fra Iran, per måned.

… de kalte seg islamske marxister … over hundre tusen mann, uten allierte på venstrefløyen hadde ikke Khomeini kunnet returnere til Iran …

Med innføringen av sharia ville klasseforskjellene forsvinne.

Khomeini fulgte opp med en utvidet bruk taqiyya-prinsippet: Tilhengerne hans infiltrerte sjahens forvaltningsapparat ved å presentere seg som alt fra moderate muslimer til ateister.

Hjemmelen for taqiyya er vers 16. 206, se boken s 119. Og husk at «forskere» som Lars Gule gikk ut og sa de som hekter seg opp i dette rettsinstituttet, faktisk, lider av islamofobi – tro det den som vil.

De korrupte og ufortjent rike skulle straffe og pengene deres fordeles blant de mindre bemidlede og folket trodde på disse løftene …

Sett med ayatollahen’s øyne var sjahens forbrytelse enorm. Han hadde forsøkt å pådytte samfunnet ikke-muslimske lover og skikker. Han hadde med andre ord forkastet sharia.

Sjahen sendte et av sine barnebarn til St. Petersburg med den berømte Sjah-diamanten til tsar Nikolaj I.

Kari Vogt kommenterer en bok av Hassan al Bannas Milepæler: En sammenhengende demagogisk besvergelse – det dualistiske verdensbilde er skremmende, krigsforherligelsen opprørende …

Når regimetilknyttede iranere kjøper eller bygger moskeer, er det naivt å tro at det dreier seg om bidrag fra privatpersoner, da det knapt finnes private sponsorer i Iran.

Det overveldende flertallet av imamer ansatt i norske moskeer kommer fra Midt-Østen der de har fått sin utdannelse. Saudi-Arabia var i mange år en klar ener blant landene som utdannet islamske teologer.

I 2021 var Saudi-Arabia helt nede på en 152. plass av de 167 landene på demokratiindeksen til The Economist. Det var en forbedring fra 156. plass i 2020.

Muslim World League hadde I årenes løp brukt milliarder på misjonering for salafismen. Etter regimes kursendring kunne Al-Issa som øverste leder si ting som at «ekstremister hadde forsøkt å kidnappe og ødelegge islam». (Se også vår forrige postering).

Følgende er – for å repetere - en liten oppfølgning av forrige postering:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/carl-schitz-wibye-og-bl-bin-salman.html

Carl Schiøts Wibye har en fin og kort fremstilling av noe viktig innen islam hva angår forskjellen mellom sunni og shia, (tolk det dithen du vil, om du er muslim eller ikke-muslim, det kan komme ut på ett, noe kan kanskje gå opp for en):

Gitt at salafismen er en avlegger av wahhabismen, er det som nevnt lite som skiller de to retningene, med ett unntak: Salafistene krever at herskeren er rettferdig, at han ikke er korrupt, at han har handlet til det muslimske fellesskapets beste. I salafismen er det med andre ord ikke umulig å tenke seg et spillerom for et slags demokrati, i den forstand at lederen sitter på folkets nåde. I wahhabismen kan herskeren derimot være både urettferdig, korrupt og brutal så lenge han står for den rette tro … s 223.

Wibye: I nærmere tre hundre år har det vært forbudt å undervise andre varianter av islam enn salafisme i Saudi-Arabia. Hovedbudskapet har vært en absolutt intoleranse overfor annerledestenkende. Å få dette pumpet inn år etter år vil for mange selvsagt ha den konsekvens at de har null respekt for ikke-muslimer … 223.

I Iran kan vi registrere følgende: Først på 1900-tallet åpnet sjahen for en sekularisering av samfunnet. I 1936 kom et forbud mot tildekking av kvinner. Det ble obligatorisk barneskole til sjetteklasse også for jenter. Disse reformer støtte på forbitret motstand fra moskeenes imamer, som var overbevist om at islam var i fare. Men reformbølgen lot seg ikke stoppe. Det ble etablert organisasjoner som jobbet for likestilling. Aldersgrensen for ekteskap ble 18 år, bigami ble forbudt, og vold mot familiens kvinner ble straffet.

I 1936 fikk iranske kvinner stemmerett. I 1967 ble en ny og liberal familievernlov vedtatt. Kvinner fikk rett til å skille seg fra sine ektemenn og muligheten for å vinne omsorgsrett til barna, i stedet for at foreldreretten gikk automatisk til ektemannen. Lover mot diskriminering av kvinner på arbeidsplassen ble vedtatt. Straffer for abort ble fjernet. Kvinnelige advokater og dommere fikk innta rettssalene. På slutten av 1970-tallet hadde kvinnene i Iran en status på linje med sine medsøstre i Vesten. I 1978 var to millioner kvinner i arbeid, flere av dem i mektige politiske organisasjoner.

På 1980-tallet skrudde Khomeini klokken tilbake til middelalderen, skriver Wibye. s 188

Kommentar: Så hva har vi i fredelige Vesten å være redde for? De som innbiller seg at islamkritikere fabler om at islam nå er i ferd med å bygge opp store militære styrker for å «overta», tar selvsagt feil, og har gjort det «hele tiden». Det er ikke her poenget ligger. Det hele ligger på et åndelig plan og dette må møtes med åndelige midler. De fleste muslimer tenker nå som sjahen, nyss nevnt. I Norge f eks, har alle muslimer den samme frihetsadgang som sjahen begynte å innføre pluss at vi ikke har noen Khomeini som kan ta over. Og muslimene er antakelig svært takknemlige for det. Nå har de fått se hva Vesten er god for og dette vil de selvsagt ikke gå glipp av, og villig til å ytterligere forbedre, i mer demokratisk retning, hvis mulig.  Eksemplene fra Vesten gir muslimer adgang til å gå foran som gode eksempler for muslimene i resten av verden, som vil følge etter og begynne å emulere Muhammed som en rollemodell på linje med bin Salman i Audi-Arabia, ser jeg for meg, jfr behandlingen av dette tema i vår forrige postering som mye handler om nettopp bin Salman og Saudi-Arabias relasjoner med andre muslimske land, pluss kostnadene for oss, spesielt for Sveriges vedkommende:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/carl-schitz-wibye-og-bl-bin-salman.html

Selvsagt vil også muslimenes «tilpasning» til det sekulære koste oss så det monner, både finansielt og kulturelt. Men heller ikke fra vår side – Vestens side – vil det bli ytt noen større motstand mot at islam fester sitt grep, og da særlig sett fra de ekstremes side, de som nå kjemper om muslimene «hearts and minds» midt blant oss alle. Muslimer og ikke-muslimer synes å ha funnet hverandre og forstått at de feller goder er mer verdt enn de ondter som skiller oss. (Ta f eks Hadia Tajik og Abid Raja m fl). De vil kanskje om noen år se med mer forferdelse enn vi kan mobilisere på utviklingen i de landene de har lagt ut fra. Det store flertallet muslimer i Vesten kan komme til å bli mer ihuga demokrati- og frihetsforkjempere enn vi «gamle» aboriginer vil bli her.

At det fins indre og dødelige eller svært destruktive tendenser i sving innad i den stor verdensvide umma, kan det ikke være noen tvil om og de indre spenningene er store. Vi hører Imran Kahn i Pakistan på den ene side si at Sverige er den ideelle islamske stat samtidig som han går inn for å kriminalisere islamkritikk overalt. https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/imran-kahn-sverige-som-islamsk-idealstat.html

Om den ytterst lille muligheten for «hjemlig motstand», som vi så for mange år siden:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/10/folkebevegeslen-mot-islam-en-umulighet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/10/folkebevegeslen-mot-islam-en-umulighet_23.html

Se denne først, før vi går videre, av en muslim som faktisk er anti-saudi, teologisk, og som av mange i Vesten, selvfølgelig, tas til «vårt» bryst», på vegne av «oss», altså:  

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/the-grat-theft-av-k-fadl.html

Det følgende er hentet fra andre steder her på bloggen og kan betraktes som et forsøk på supplering av Wibye’s utmerkede arbeid. Se for øvrig linkene til avsnittene under:

Opp gjennom historien kan vi oppleve dette, fra «boken selv»:

Koranen 9. 120 Det passer seg ikke for Medinafolket eller ørkenaraberne omkring dem å bli tilbake når Allah’s sendebud drar ut, og heller ikke å sette hensynet til seg selv fremfor ham. Dette fordi verken tørst, strabaser eller sult vil ramme dem for Allah’s sak, og heller ikke skal de ta skritt som opphisser de vantro, eller skades av en fiende uten at dette godskrives dem som fortjenstfull sak. Allah lar ikke deres lønn gå tapt som handler vel.

Viktig historikk som kan avkrefte eller bekrefte nesten hva som helst, «valget er både vårt» og demmes:

År 658: Kharajitene i Irak og Arabia trekker sin støtte til Ali fordi de ikke tåler kompromisser. De danner væpnede motstandsgrupper, men blir nesten utryddet av Ali ved Nahrawan. De mente at bare en from og ulastelig person kan lede ulama, samfunnet av de trofaste eller troende, og at grove synder som f eks ikke å delta regelmessig eller i det hele tatt ikke å delta på bønnesamlingene i morskeen, ga grunnlag for utstøtelse fra Islam. Dekadente khalifer må anses som frafalne. Enhver har personlig ansvar for sitt liv og det må føres krig mot syndere.

De godtar ikke sunna som en del av Allah's åpenbaring. 

Murij'a kalles de som vil overlate syndsspørsmålet til Allah på den siste dag; de godtar dermed at khalifenes styrer med fullmakt fra Allah. 

På 7- 800-tallet dannes flere sekter med røtter til kharajitene og i moderne tid representeres de av ibaditene. Anses som forløperne til Wahhabiene, Det muslimske broderskapet og Taliban.

757 Opprør i Transoxania.

En handelsrute åpnes gjennom Sahara. Mynter fra denne tiden er funnet i Skandinavia. En remburs utstedt i Bagdad, kunne innfris i Samarkand.

Ja'far as Sadiq dør, den 6. shia-iman. Han formaliserer Kerbala-ritualene og inkluderer fortellinger om imamene i sin egen hadithsamling. Etablerte sin egen lov-skole hvor man legger stor vekt på ijtihad. Han utnevner sin sønn Ismael til imam, men Ismael dør før sin far, og han blir da erstattet med Ja'far andre sønn Musa al-Kazim, som anerkjennes av flertallet.

Mindretallet kan ikke godt at Ja'far, den ufeilbarlige, utnevner "gal" etterfølger. De hevder da at Ismael ikke er død, men har gått inn i "okkultasjon" i et åndelig rike og at han vil komme tilbake derfra i endetiden, ikke som imam, men som en messiansk fornyer eller Madih, en gudommelig veileder. Partiet kalles ismaelitter, eller syver-ismaelitter. Ifølge Ibn Khaldun vil madhien enten komme tilbake litt før Jesus Kristus, eller at begge disse messiaser vil vende tilbake sammen for å drepe Antikrist.

767 Abu Hanifa dør. "Den som adlyder alle lovene ifølge oss, hører til folket i Paradis. Den som oppgir sin tro og sine plikter, er en utro. Den som tror, men som bryter loven, pliktene, er en troende synder, og Allah vil gjøre som han vil med denne personen: Straffe ham hvis Han vil, eller tilgi ham, hvis Han vil". 

813 Al-Mamun blir khalif og tar den shiitiske tittelen Imam. Han beordrer at dommere og skriftlærde betrakter Koranen som skapt, dvs. tilpasset tid og sted. Det oppstår en skole av rasjonalistiske filosofer, faylasufene, som snart blir ansett som heretikere av de ortodokse, som frykter gresk påvirkning. Noen av dem påsto at man kunne nå paradiset ganske enkelt ved å leve et fromt og ikke-syndig liv. Hermed er et grunnlag for islamsk teologi, karam, (kan også bety guds tale) lagt, men etter al-Matawakkil fra 847, reduseres deres innflytelse og den muslimske inkvisisjonen, mihna, begynner mot mutazilitene. De mener at Koranen er skapt og at mennesket har fri vilje. De hevdet at " en ting er ikke god fordi Allah har påbudt den, men Allah har påbudt den fordi den er god". "Er ikke da Allah bundet av det kategoriske imperativ når han gir lover?" (Goldziher). Fornuften står her på nippet til å seire over åpenbaringen! (Meg). De hevdet at det ikke var noe mirakuløst i Koranens stil eller komposisjon og at araberne godt kunne ha skrevet noe som overgikk den. De tvilte på hadithenes ekthet og bekjempet folkelig overtro.

De gikk i jihad mot dem som ikke godtok tesene deres. De hevdet at menneskets skjebne beror på det selv. (Men dette innebærer at Allah begrenses!). Allah kan bare beskrives negativt, ikke ved positive attributter, hvilket ville bety å rokke ved ”Hans” enhet. At Allah er vitende betyr ikke at Allah "vet", men at det tilhører Hans vesen å vite. Åpenbaringen er bare nødvendig for så vidt som den supplerer det fornuften kan oppdage. I sin naturlige tilstand vil imidlertid ikke mennesket følge sin fornuft.  

De bruker Koranen 111 som bevis på fri vilje:" I undergangen med Abu Lahabs verk, i undergangen med ham! Hans rikdom og det han har tjent, hjelper ham ikke. Han skal havne i flammende ild, mens hans hustru, som bærer brennefang, mens hans hustru, som bærer brennefang, …".

Ifølge mutazilitene hadde mennesket fri vilje, ellers ville Allah ha vært urettferdig når han stiller mennesket til ansvar, og Allah er nødvendigvis vis rettferdig fordi det inngår i hans vesen å være det! (Se år 912 og 869).

(Abu Lahab var en nabo og en fjern slektning av Muhammed. Han og hans kone lot seg provosere av Muhammed i Mekka! Islam starter – etter min mening - dermed som en nabokrangel om profetens selvforståelse!).

De fornekter all likhet mellom Allah og hans skapninger. Allah's attributter er identiske med guddommen mer enn noe den troende tillegger Allah. Antropomorfismer tolkes allegorisk. Troen består i å unngå alvorlige "synder" eller "handlinger som Allah har knyttet en trussel til", (Warraq). Den alvorlige synderen må settes i en mellomstilling mellom vantro og tro. "Straffen over illgjerningsmenn er i sannhet rettferdig, men bare når det onde springer ut av mennesket selv", (Nyberg). Allah mister dermed den "øverste" kontrol. 

935 Abu Hassan al-Ash'ari  dør. Allah kan dømme den dydige og spare den onde som han vil. Allah har et ansikt, Koranen  55.27.  Tradisjonalistene fornekter all symbolsk fortolkning av åpenbaringen. Allah har hender, men ikke slik mennesket har hender, men åpenbaringen må likevel tas bokstavelig. Bila kayfa : Ikke spør hvorfor!!

Hvis Allah ikke har disse attributtene i virkeligheten, ville Han på ett eller annet sett hatt en defekt ved seg. Siden Allah har skapt …, og siden dette beviser at Allah vet, så er det sant at Han alltid har visst, siden det ikke kan bevises eller siden det ikke går frem av Koranen at Han skulle ha noen attributt i motsetning til dette å vite. Man nekter for at sansene kan være en kunnskapskilde; loven om kausalitet fornektes og derfor også det overnaturliges mulighet; man taler om "naturens" vaner i stedet for naturlovene. Hver enkelt handling skapes av Allah her og nå og der og da; dette vanskeliggjør talen om mirakler. Den som tror uten "gjerninger" er fortsatt en troende og profeten vil gå god for ham på Dommens dag. Allahs attributter er en del av Hans essens: de er ikke Allah, men de er heller ikke noe annet enn Allah. 

299 Den mongolske Il-Khanidske herskeren Ghazan, som har konvertert til Islam, invaderer Syria. Med seg har han kristne, uomvendte mongoler og både sunni- og shiamuslimer.  Dette får juristen Ibn Taymiyya, (1268-1328), til å konkludere at de ikke kjemper for Islam. Mongolene betraktes som ikke- muslimer og må bekjempes mer enn de kristne. En ekte muslim må være villig til å kjempe for Islam og dø i jihad. Men å drepe vantro som ikke vil omvende seg til Islam, går mot Muhammeds eksempel og Koranen 2. 256: Ingen tvang i religionen og Koranen 109. 6: Dere har deres religion, jeg har min.

Taymiyyas mål er islah, en tilbakevenden til Koranen og sunna med hjemmel i Koranen 3. 104 og 110: Måtte dere bli et folk som kaller til det gode, som forordner det som rett er, og forbyr det urette. Disse vil det gå godt! Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene. Dere forordner det som rett er, og forbyr det urette, og tror på Allah. Om skriftens folk hadde trodd, hadde det vært bedre for dem. Noen av dem tror, men de fleste av dem er ugudelige.

1328 Hanbali-juristen Ibn Taymiyya dør: ”Siden jihads mål er Allah’s og Allah’s ord er superbt, er det nødvendig for alle muslimer å bekjempe alle som står i veien for den. Barn, kvinner osv. skal ikke drepes med mindre de faktisk i ord og handling motarbeider den”. Sanne muslimer skal "bevise" at de er det. Falske muslimer kan drepes. Han vil tilbake til de første prinsippene i Islam. Mennesket er ikke manifestasjonen av det guddommelige lys, men et skapt vesen. Dhikr anses som mindre verdt enn rituell bønn og resitasjon av Koranen. De rettslærdes konsensus er ikke ufeilbarlig. Han er mot overdrivelse av asketisme blant sufi'ene.

Med Ibn Taymiyya nådde samarbeidet med staten nye høyder og dette førte til at staten støttet ham i å forby det som var galt å gjøre, (et samarbeide Hanbali vegret seg for). Han er meget nøye med å balansere fordeler og ulemper med et handlingsforløp før man skrider til verket.

Dommere har ikke anledning til å vurdere andre bevis i rettssaker enn de som legges frem for dem og de har ikke anledning til å oppspore slike eller foreta forhør på eget initiativ. Det fins ingen appellinstanser.  Det ble etter hvert oppnevnt klage- og forliksorganer. 

Islamsk lov er fleksibel på den måten at det som er forbudt blir lovlig under visse omstendigheter, f eks er det tillatt å spise svinekjøtt hvis det ikke fins andre typer lovlig kjøtt.

Teorier om hvordan muslimer skal forholde seg til pest, går ut på at man ikke skal flykte fra sin Allah-givne skjebne, for det er et uttrykk for vantro. Men en muslim skal ikke oppsøke områder der pesten herjer. Pest som rammer andre enn muslimer, er et uttrykk for Allah's rettferd. Der muslimene selv ble rammet, ble dette betraktet som en mulighet for å nå Paradis, akkurat som en som dør i jihad. Man godtar ikke smitte som forklaring, for Allah er alle tings årsak.

1406 Ibn Khaldun dør. Uansett hvordan en regjering kommer til makten, er den legitim så lenge den styrer etter sharia. Ser at grupper med størst følelse av stammetilhørighet og religiøs heterogeni, asabiya, er de som går seirende ut av maktkamper. Han er beundret i Vesten for sin “progressive” kunnskap, men begraver også ideen om at jihad er det samme som defensiv krigføring: I det muslimske samfunnet er hellig krig [jihad] en religiøs plikt på grunn av det universelle i den muslimske målsetningen, og forpliktelsen til å konvertere alle til islam enten ved overtalelse eller ved makt [...] De andre religiøse gruppene har ikke hatt en universell målsetning, og hellig krig har ikke vært plikt for dem, unntatt for selvforsvar. [...] De er bare pliktige til å etablere religionen sin blant sine egne. Derfor var israelittene etter Moses ikke opptatt av kongelig autoritet [f.eks. et kalifat]. Deres eneste oppdrag var å etablere religionen sin [ikke spre den til nasjonene] [...] Men islam er forpliktet til å skaffe seg makt over andre nasjoner. [10] De moderne autoritetene er enige. Jihad er i Encyclopaedia of Islam av Emile Tyan beskrevet slik: “Utbredelsen av Islam ved våpen er en religiøs plikt som tilfaller muslimer generelt [...] Jihad må utføres helt til hele verden er underlagt Islam. [...] Islam må regjere over hele verden før doktrinen om Jihad [krigføring for utbredelse av Islam] kan elimineres.”  Den irakiske juristen Majid Khaduri (1909-2007) definerer jihad som krigføring, og forsetter: “jihad [...] er ansett av alle jurister, nesten uten unntak, som en kollektiv plikt som tilfaller hele det muslimske samfunn.” [11] Og selvfølgelig er muslimske lovsamlinger på arabisk enda mer frittalende. [12]” (Raymond Ibrahim 01.12.2011 kl. 07.00 på document.no).

1897 Jamal al-Din al-Afghani fra Iran dør. Han hevdet at vestlige verdier som "styrke, industri og arbeid" var typisk muslimske verdier, men at muslimene hadde mistet dem. Islam er en rasjonell religion i motsetning til kristendommen hvor de troende må tro uten å forstå.

Statsminister i Persia. Gikk inn for bruk av makt og revolusjon for å samle muslimene under et sultan-khalifat i Istanbul. Islam var mye mer enn bare lovregler og teologi; den er sivilisasjon og en sosiopolitisk ideologi som kunne brukes av den samlede muslimske verden i solidaritet mot imperialismen. Han oppforder til å benytte vestlige våpen for å beseire vesten selv.

En beskrivelse av bosniske muslimer av H.C Thomson: "De vil ikke drikke vin, men de drikker whisky og øl, og andre alkoholholdige drinker, men vin drikker de ikke, for det har profeten forbudt".

1905 Egypteren Muhammed Abduh dør. Han mente at islam var kristendommen overlegen. Den var mer rasjonell, den forlanger ikke tro på mirakler og det umulige og den er mer tolerant både overfor ikke-muslimer og dissentere. Oppfordret til å styrte despotiske regimer i Islam og til arbeid for en Pan-islamsk stat befridd fra europeisk dominans og materielle verdier. Islam trenger å frigjøre seg fra ulahmas jerngrep og dens tradisjonalistiske lovfortolkninger. Koranen må gjenåpnes for nytolkning og hver enkelt muslim må stå fritt til å erfare Koranen uavhengig. En vei å gå var tilbake til de fromme forfedrene, salafiene , den gang  i Medina.

Hevdet at flerkoneri er forbudt i henhold til Koranen 30.21, som krever lidenskap, og at det er umulig å oppnå kjærlighetsfulle relasjoner mellom barn av ulike mødre. Ibadat,(bønn, faste og almissen) er uforanderlig i Islam. Muamalat, (straffe-, handels- og familierett) er mulig å forandre. Utgir al-Manur sammen med Rashid Rida. Bare en islamsk regjering kan drive gjennom den islamske retten. Sterk kritiker av Kemal Atatyrk. Forløpere for Hasan al-Banna, (1906-1959).

1906 Hasan al-Banna blir født. Tar avstand både fra Pan-arabismen og nasjonalistiske ideer. Han går inn for islamisering av samfunnet. "Islam er svaret". Formaliserte den først muslimske sosialistiske bevegelse. Staten kan ikke forandres uten en forandring av selvet, ikke ved revolusjon.  Det muslimske broderskapet er ikke et politisk parti, men en sosialistisk organisasjon.

Islam is "Creed and state, book and sword, and a way of life"

Al-Ikhwan has branches in over 70 countries all over the world. The movement is flexible enough to allow working under the "Ikhwan" name, under other names, or working according to every country's circumstances. However, all Ikhwan groups, in all countries are characterized by the following with respect to their method [3]:

1- Following the Salaf: Rejecting any action or principle which contradicts the Quran or Sunna, and inviting people to nothing but them both.

2- Establishing the Sunna: Working -as much as possible- to spread the Sunna in every aspect of life.

3- Increasing the Iman: By concentrating on the purity of hearts, loving Muslims in the sake of Allah, and remembrance (plus being away of any Sufi mistakes).

4- Political Activism: By putting political programs for "Islamising" government in different countries (after realistic studies), and establishing these programs thru the convenient ways which do not conflict with Islam.

5- Stressing Physical Health: By forming sports clubs and committing members to regular exercises.

6- Enriching Scientific Study: By enhancing the knowledge of members and others about Islam. Members with "Shari'a" major have special study programs.

7- Establishing a Sound Economic Infrastructure: By supporting and/or sponsoring any Islamic project and facing its "fiqh" problems. By the way, the ONLY accepted source of money to the Ikhwan is its members' OWN money [3].

8- Fostering Social ties: By maintaining brotherhood links among the members of the Islamic society.

A huge tree of "sub-goals" branches from these main objectives which are derived from the Quran and the tradition of the prophet (pbuh) [3,4]:

1- Building the Muslim individual: brother or sister with a strong body, high manners, cultured thought, ability to earn, strong faith, correct worship, conscious of time, of benefit to others, organized, and self-struggling character [3].

2- Building the Muslim family: choosing a good wife (husband), educating children islamically, and inviting other families.

3- Building the Muslim society (thru building individuals and families) and addressing the problems of the society realistically.

4- Building the Muslim state.

5- Building the Khilafa (basically a shape of unity between the Islamic states).

6- Mastering the world with Islam. 

Al-Ikhwan believe that ruling a government should be the step which follows preparing (most of) the society for accepting the Islamic laws. Otherwise, ruling a totally corrupt society thru a militant government-overthrow is a great risk [5]. Preparing the society is achieved thru plans for: spreading the Islamic culture, the possible media means, mosques, and da'wa work in public organizations such as syndicates, parliaments, student unions, ... [6]. Parallel to that, distinct muslims should be trained to administer political, economical, social, and student organizations efficiently (and Islamically), as another preparation step. Moreover, the Ikhwan don't demand the rule for themselves; they welcome any leader who wants to establish a TRUE Islamic government to have all the Ikhwanic support and help.

Throughout their history, the ikhwan have had many accomplishments. However, their philosophy is that they prefer action and work over words and propaganda. The ikhwan have played and continue to play a major role in the struggle to liberate Muslims lands. The ikhwan's bravery in the 1948 Palestine war has been recorded by all sides. The total number of volunteers from the ikhwan in 1948 numbered 10,000 from Egypt, Syria and other countries. In addition to participating in the battle to liberate Palestine, they served to raise the consciousness of Muslims all over the Islamic World and restore to them the spirit of struggle and dignity. The ikhwan have played a role in liberating Muslim lands from colonialist powers in almost every Muslim country. The ikhwan were active amongst Muslims in Central Asian Muslim republics since the '70s, and their involvement can be seen recently in such republics as Tajikistan. More recently they had a major role in the struggle for Afghanistan and Kashmir.

Allah is our objective.

The messenger is our leader.

Quran is our law.

Jihad is our way.

Dying in the way of Allah is our highest hope.

Sayyid Qutb blir født. "Å preke er alene ikke nok". Islam må sees som overlegen og som en  sosial, politisk og økonomisk helhet. Målet er å etablere Allahs kongedømme på jorden og eliminere menneske-styret og gi det tilbake til Allah alene.

Han ser 4 stadier i utviklingen av jihad: 1) Før muslimene flyktet fra Mekka til Medina nektet Allah dem å kjempe. 2) Tillatelse blir gitt til å kjempe. 3) Allah befaler dem å kjempe. 4) Allah befaler å bekjempe alle polyteister.

Hvert stadium erstatter det foregående. Qutb forakter de som sier at jihad bare er defensiv. (Han støttes av Fazlur Rahman og Abu'l Ala Mawdudi).

Se følgende «selektive» historieskriving:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html

Lovskolene i islam, her en innføring:

Salafismen som vokste frem på 1950-tallet henter mye av sin inspirasjon fra Hanbali.

Hanbali-skolen er Saudi-Arabias offisielle lovskole. Mannlig omskjæring anses som obligatorisk.

Ja’far al Sadiq etablerte en egen skole innen shia-islam med særegne hadith-samlinger og der Ali’s ord og de andre imamene har like stor vekt som hadither som knyttes kun til Muhammed.

Ble trakassert under abbasidekalifen al-Mansur. Tillegges initiativet til den doktrinen som sier at en imam bare kan utpekes av den foregående imamen og at vedkommende skulle ha «en spesiell kunnskap». Fra da av ble imamene sett på som inkarnasjoner av det guddommelige og følgelig ufeilbarlige, dvs uten synd, masun. I denne perioden oppstår også doktrinen om taqiyya, den lovlige løgnen, for å beskytte mot forfølgelse fra abbasidekalifen.

De lærde innen shia-islam tok ikke i bruk rettsprinsipper som qiaya, ijtihad og ijma før etter de 12 imamenes tid. De mente at imamenes hadither hadde like stor gyldighet som profetens sunna. De ble etter hvert sterkt influert av mutazilitene og la vekt på resonnering, og aql og itjihad ble et viktig juridisk redskap helt opp til vår tid. Man forutsetter at den skjulte imam faktisk deltar i lovgivning i dag. Man kan like vel rett opp en feilslutning ut fra ijma.

Rettslæren innen sjia har gjennomgått en uavbrutt utvikling i motsetning til innen sunni-islam hvor denne stoppet opp allerede på 1000-tallet. De sunnitiske lærde har da også en svakere stilling enn de tilsvarende shiitiske.

Alle sunni-islamske lovskoler aksepterer ekteskap mellom en muslimsk mann og en ikke-muslimsk kvinne med hjemmel i sure 2. 221 og 5. 5-7. og godtar dessuten at kvinnen forblir i sin religion. Men det tilrådes ikke at en muslimsk mann gifter seg med en ikke-muslimsk kvinne når hun bor i et fremmed land.

Shafi’i-skolen krever at kvinnen tilpasser seg muslimske skikker, mens Hanafi og Maliki foreskriver f eks at det ikke kan kreves av kvinnen at hun slutter å spise svinekjøtt eller drikke vin eller for den saks skyld gå i kirken.

Shia godtar ingen vanlig ekteskapskontrakt mellom en shia og en ikkemuslim, men godtar mut’a, tidsavgrenset bekvemmelighetskontrakt, en kontrakt som i Norge likestilles med samboerkontrakt.

Litt mer om lovskolene i historisk perspektiv, (notater fra Sadakat Kadri: Heaven on earth):

Kadri s 295: al-Bukhari 8. 73. 95 forteller at profeten sa at enhver synder kan tilgis bortsett fra dem som begår synder åpenlyst og slik viser frem sine synder til folket. 8. 81. 775: hevder at uoppdagede hadd-forbrytelse (synder) nødvendigvis skjules av Allah og at det er opp til Allah om han vil tilgi eller straffe overtrederen (synderen).

s 195: Mufti Munib ur-Rehman, forteller Kadri at hadd-straffene er ordinært av Allah og er en plikt å utføre slik at det er en plikt å steine til døde for utroskap. Det er til og med en synd å synes synd på de som har begått utroskap (og som blir steinet).

s 222: Problemet med de hemmelige zindiqs ga opphavet til noe fatale rettstolkninger. De som førte krig mot Allah og hans apostel og spredte uorden i landet, kunne risikere å bli straffet på 3 måter ifølge Koranen: Hvis en dommer valgte ikke å sende dem ut av landet, kunne han påby dobbelamputasjon, halshugging og korsfesting. Denne strafferettslige triaden tilsvarte den europeiske med hengning, drukning og kvesting. Under islam ble triaden forbeholdt landveisrøveri i åpent landskap.

Hanafitene tvilte ikke på at illojale muslimer fortjente visse «discretionary» straffer. De holdt stort sett til i og rund Kufa, og rundt andre halvdelen av det 8. århundre var de tilstrekkelig involvert i den persiske kulturen til å være usikre på hvor grenselinjen gikk mellom tillatelig magi og trolldomskunster. Som shafitene, som ankom Bagdad noen årtier senere, tillot de anger i alle tilfeller. Men Malik ibn Anas tok en annen og strengere retning. Han registrerte at lærde i hans by vanligvis betraktet apostasi som så alvorlig at halshugging var obligatorisk. Han hevdet at slik straff også skulle idømmes selv om de tiltalte skulle komme til å angre. «Zindiqs» ble dømt til halshugging uten at de på forhånd blir bedt om å angre, fordi man anså slik anger for falsk uansett. Samtidig mente malikitene at all menneskelig mening måtte holdes utenfor sharia, og dette reflekterte dramatiske hendelser som pågikk i samfunnet. Da abbasidedynastiet ble etablert i Bagdad i 762, fremmet de gjerne forsøk på å fordrive eller undertrykke zandaqa og kalifen al-Mahdi oppnevnte en egen inkvisitor etter at han fikk makten i 775, bl a for å oppdage og straffe krypto-manikeere i både Irak og Persia ...

Malikitiske jurister perfeksjonerte kalifens syn og dette ble også synet hos hanbali-juristene: Overtredelsen betinget avretting av alle apostater som man ikke anså pålitelige nok til å ta opp igjen den muslimske tro. Det var denne jussen som tillot en malakit-jurist å dømme al-Hajj til døden i 922. Jussen hadde da mistet relasjonen til de fiender som den den tidligere var tiltenkt for. Malikite-jurister gikk fra da av alltid foran i undertrykkingen av apostater. De var også de første juristene som vurderte tortur. De formulerte ideer på 900-tallet som senere ble fanget opp av hanbali-jurister og brukt av ibn Taymiyya og ibn Qayyim.

I løpet av 1400-tallet ble det registrert 26 tilfeller av anklager for apostasi i Egypt og Syria selv om disse landene ble dominert av Shafii-jurister.

Anne Sofie Roald s 85: Sharia står for en overgripende idé om «guddommelig lovgivning». Fiqh (rettslære) er på den andre siden den konkrete lovgivningen i de situasjoner der det ikke finnes klare bevis som alle lærde kan være enig om. Fiqh kan dermed betraktes som et system utviklet av mennesker i kraft at det er blitt stadig større enighet om at visse tekster er mutashabihat, dvs åpenbaringer eller hadither som åpner for flere tolkningsmuligheter.

«Først og fremst på grunn av utydelige begrepsavgrensinger og definisjoner, har det oppstått en ide om at loven ikke kan endres. Det som egentlig menes med dette er at det er guds ord som ikke kan endres», skriver Roald.

Videre: «Et av argumentene som har grodd fram på 1990-tallet i Europa, er at den islamske loven er en majoritetslov som ikke har umiddelbar gyldighet i et land der muslimer lever som minoritetsbefolkning». Roald mener at ettersom sharia og fiqh kom til i en tid med andre holdninger til f eks mellommenneskelige forhold, må et være mulig å tolke de islamske kildene på nytt for å komme fremt til bestemmelser som kan passe inn i den moderne tid!

Roald angir det større perspektivet slik, s 191: «Mens det tidlig i den morderne perioden var den ene sannheten representert ved vitenskap, teknologi og fremgang som dominerte debatten, er de mange sannheter eller frasen alt er relativt det som karakteriserer det postmoderne, eller den senmoderne som noen forskere aller det. Postmodernitetens mange små fortellinger står mot modernitetens ene store fortelling. Den store fortellingen var historien som den ble fortalt av kollektivet og der makten definerte grensene. De små fortellingene er alle de undertrykte og bortgjemte gruppenes eller enkeltpersonenes historie. I Postmodernitetens dekonstruksjon tapte moderniteten terreng og det ble fritt frem for alternative sannheter.

Denne overgangen fra modernitet til postmodernitet har fått hovedsakelig to konsekvenser for muslimers forhold til Vesten. For det første har anerkjennelsen av alternative sannheter gitt muslimene større selvtillit. Modernitetens sekulære vitenskapstro undergraver det religiøse verdensbilde, mens postmoderniteten relativisme peker på at ingenting i prinsippet er mer sant enn noe annet. Selv om en slik erkjennelse også kan undergrave islams sannhet fremfor andre religiøse sannheter, virker det som om det likevel er muslimenes forhold til et vestlige overherredømme som har veid tyngst i denne saken … mange intellektuelle muslimer har blitt bevisst at den universelle teologien som den fremstår i dag, kun er et produkt av lokale eller partikulære teologier på et punkt i historien, og fikk gjennomslag av maktpolitiske årsaker … og dette har åpnet opp for nytolkninger … ».

Se mer her:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/8-syndene-og-synden-i-kristendom-og.html