Nei til islam: "Slag" i Bærum rett forestående?

Jeg tenker på det som nå kalles Drammenslaget og jeg tenker på det som i helgen skal skje i Bærum. Det er i skrivende stund under oppseiling.

I Drammen gikk en ikkemuslimsk journalist ut med sterk kritikk mot islam, eh, nei, det skal være: mot islamkritkk, og hvor det fremgår at en ikkevoldelig islamkritisk organisasjon ble, blir og forblir kraftig assosiert med fascisme, ja, nazisme.

Og det stikker dypt virkelig dypt; det forteller om dyp frykt, men ikke om «Deep State». Deep state of mind, er mer dekkende og kan være et hint.

Og det vil avisen ikke ha noe av; av saklig islamkritikk i form av «tilstedeværelse» på torget, altså. Og ja, man har søkt politiet og fått «ja».

Det advares, og i dette ligger sterkt ubehag og frykt. De vil ikke ha en slik diskurs; de er redd for sirkus, de kan ikke tro at dette handler om det dypeste alvor, dypest sett.

In the eye of the beholder, nødvendig vis.

Avisen skjønner ikke at den lider av en grov tankefeil, jeg skal ikke si hvilken, men overlater leseren til å finne ut av det på egenhånd. Det er ikke vanskelig.

I Bærum skal det altså avholdes en fredelig demonstrasjon, hvilket oppfattes som så skremmende at bystyret går ut og advarer mot demonstrasjonen fordi jo organisasjonen er fascistisk eller noe lignende, - man bruker i hvert fall sterkt nedsettende ord.

Samtlige demokratisk valgte kommunestyremedlemmer stemmer for en resolusjon som fordømmer organisasjonen, men uten at de tør å forby demonstrasjonen. De tør kanskje ikke kaste åket av. Og vet ikke at åket faktisk er ute og går. Har de sett åket? Neppe.

«Deres markeringer brukes til å spre et budskap som bygger opp under hatkriminalitet. I Bærum har vi sett forferdelige utslag. Det samme ideologiske grunnlaget ble i 2019 brukt til å begrunne drap og terror i vår kommune» skriver kommunestyret. her

De følgende to «ingressene» har fremtiden foran seg. Om 100 år, hva vil historikere si, hvis vi fortsatt har historikere slik vi vanlig vis oppfatter historie og historikere i dag om 100 år?

Politiet advarer ungdom mot «å la seg rive med» under SIAN-demonstrasjon i Sandvika.

Vi oppfordrer den enkelte foreldre til å ta en god prat med sin ungdom … spesielt viktig at man følger politiets anmodninger og retter seg etter det som blir kommunisert på stedet.

Steinkasting, vold og andre hendelser gir dessverre uønskede konsekvenser for alle involverte. …

Vi som arbeider i politiet ønsker det beste for din ungdom. Det er viktig at ungdom ikke gjør seg skyldig i straffbare forhold som får konsekvenser for fremtiden!

Det er lett å la seg rive med … Ungdommen – vårt felles ansvar – vår felles fremtid.» resett

Germany: Hesse’s Ministry of Culture warns teachers that showing Muhammad cartoons in class can be ‘radicalizing’: Spencer: This is how the freedom of speech is lost. One bows to violent threats in the name of prudence, and soon one finds violent threats not decreasing, but increasing. That’s only to be expected. By bowing to these threats, you have shown that they work, and thereby invited more of them.

“‘Showing the Mohammed cartoons can have a radicalizing effect on students,'” translated from “‘Zeigen der Mohammed-Karikaturen kann radikalisierend auf Schüler wirken,'” by Joachim Wagner, Welt , se her

Men hvor er det sanne åket; og hvem er det virkelige åket? Spørsmålet synes ikke å eksistere for de demokratisk valgte. Bare svaret eksisterer. Et utenatlært svar, et svart basert på noe irrasjonelt, noe splittet og delt i dem selv, og derfor noe fryktsom, et vedvarende ubehag som fortrenges, fordi de er nødt for å fortrenge det, fordi de er svake sjeler. De gir alltid et svar bygget på deduksjoner. Noen induktiv tilnærming er ikke å spore. Og de har bestemt seg – for å forbli i illusjonene. Fakta slår dem ikke i øynene. De lukker dem bare mer og mer til. Empirien- som ikke taler til deres fordel - begynner derfor å leve sitt eget liv, som produserer sine egne beleilige beviser, sine egne tegn i tiden. Men de vil ikke se og ikke høre. Fordi de ikke har stilt seg selve grunnspørsmålene, eksistensspørsmålene, spørsmålet om hvem de når alt kommer til alt tror på.

Og derfor får de da heller ingen eksistensiell svar. De opphører dermed litt etter litt å være dem de var tiltenkt å være. De kommer aldri til å kunne realisere seg selv. Motargumenter eller visse nye vinkler kan nok sige inn etter hvert, men alt tar tid. De synes å mangle en kontakt med sitt metafysiske instinkt. De mangler den helhetsforståelse som fremstår som en visjon eller som et plutselig og avgjørende «eureka»-øyeblikk. De synes å ha en snever forståelse av frihetsbegrepet, et begrep som er utvendig for dem og -varmt - ikke angår dem på det indre personlige planet. De veier kanskje for og imot, pro et contra, og setter opp et bokføringsstykke, men uten å få med seg at friheten ikke beskyttes og næres av bokholderi, men av hjertets forstand og kreativitet. De sitter fast i materielle ligninger og prognoser, men ser ikke at det er bedre ikke å bli solgt enn å selge seg, kompromisse på verdier og en ære som ikke kan fallbys på et godhetsmarked av innbilte «godheter», dvs hypermagikere, mennesker med særlig behov for å bruke andre mennesker, som de gjør til offer, for å skjule egen svakhet, tomhet, hjelpeløshet og destruktive angst. Det er som om de ikke vet hva kjærlighet eller inderlighet er, ja, at det de frykter mest er nettopp å slippe disse dypt menneskelige potensiale og evnene til i seg. De klumper seg sammen for å skjule sin usikkerhet; de tyr til nærmest latterlig moralisme og fordømmelse i alle slags former, utskjemming, påklistring av falske diagnoser, stigmatiserende som f eksislamofobi, rasisme etc; de overdriver egen ytelseskraft og vilje til å hjelpe der hjelpen trengs og hjelper ofte heller for syns skyld, og for å få noe tilbake, ikke fordi det foreligger reell nød.

For de ikke-demokratisk ikke-valgte i den islamskritiske organisasjonen er svaret imidlertid klart: De vil kaste av seg det islamske åket, universelt, de vil kaste av seg det demokratiske åket som ikke ser, de vil kaste av seg det åket som arbeider så flittig til fordel for det islamske åket – for kommunen har valgt: Den vil ha islam og for dem er islam frihet, og langt fra et åk, i deres øyne.

De har sikkert erfaring med dette fra før, de har muligens kjent det på kroppen? Spør muslimer som har kjent islam på kroppen, erfaringer som har brent seg inn i sin og hjerter, et faktum kommunen ikke vil høre på, ta hensyn til. De lytter heller av all styrke til selve islam. Hvor stor takknemlighet vil vel ikke de angjeldende muslimer vise dem, i tale, ord og gjerning?

Før vi går videre til mer fordypning: Et garantert utsnitt av vår tids virkelighet:

Motdemonstranter provosert av Sian – skapte bråk i Oslo sentrum

29 personer, blant annet flere mindreårige, ble innbrakt av politiet under og etter demonstrasjonen mot Stopp islamiseringen av Norge (Sian). Politiet brukte tåregass mot demonstrantene. nrk

Bærum kommune: Sian har samme ideologiske grunnlag som Manshaus

Av: Rebecca Mistereggen 23. april 2021, 12:40 https://www.document.no/2021/04/23/baerum-kommune-sian-har-samme-ideologiske-grunnlag-som-manshaus/

Er islam et åk?

Bare ord, sier du. -Ja, du får sagt det sier jeg. - Mange muslimer ønsker sårt å kaste åket av seg.

Bare ord, sier du. -Er du ikke interessert i å bistå eller hjelpe eller å bidra aldri så lit til at folk får av seg sitt åk? - spør jeg.

Bare ord, sier du.

Bare ord? spør jeg.

-Frihet, sier jeg og hever stemmen. – Er frihet bare et ord for deg?

-Ja, sier du.

-Vel, sier jeg, jeg får ta deg på ordet. Hvorfor ikke bli min slave?

-Vi er alle slaver, sier du. – Det er ikke mer vi kan gjøre.

«Preambula»: Det er min påstand at alle islamkritikere bidrar til å lette byrdene for alle muslimer, spesielt alle muslimer som lever i islam-dominerte land og som etter solemerker lider under islam, ikke minst kvinnene.

Men hvis frihet ikke betyr noe for deg, betyr selvsagt ikke åket noe heller. Hvordan skal vi få folk til å skjønne hva frihet er? Hva den innebærer? Hvilket gode den er? Og hvilket enormt fremskrittspotensiale den kan utløse?

Visse muslimer protesterer gjerne mer enn høylytt når de utsettes eller utsetter seg selv for islamkritikk, som som regel andre utsetter dem for, ikke dem selv, med mindre de snakker innenfor «boksen» og blir «sine egne fortolkere». Og da lyder det taktfast: Det er sant fordi Allah sier det og fordi Allah sier, er det sant, tenker slike folk. De sitter fast i et tankemønster. De skjønner ikke at de er underlagt åket.

De vet ikke hva de har underkastet seg, og de mener snevert at islam betyr fred og at alt annet betyr krig. De essensialiserer seg selv. Og ingen andre synes å ha noe å si på det. Essensen er fullt legitimt for muslimer, men ikke for menneskene i Vesten: I Vesten tror man at eksistensen kommer foran essensen: Du kan derfor velge hvem du vil være og bli om det så går helt på tverka i forhold til «naturen».

Men slik vil man ikke at muslimer skal se, tenke og forstå – unner man dem virkelig så ondt?: Det er konsekvensen av manglende islamkritikk. Manglende islamkritikk finner det mest formålstjenlig for seg selv å hole muslimer lengst mulig nede i selvessensialisering. (Neologisme?).

De som frykter islamkritkk og som angriper islamkritkere, forstår imidlertid ikke dette, at de egentlig er supremaschistiske eller supermaschoistiske eller super-sado-machoister.

Alle burde forstå hva jeg mener her.

De – slik som de demokratiske innvalgte i Drammen – for å holde oss der et øyeblikk, forestiller seg innerst inne at de er bedre enn andre, at de sitter på toppen av pyramiden. De er ikke interessert i å dele posisjonen med andre, spesielt ikke med muslimer, når det kommer til stykket; det nærmer seg noe vi kan kalle en rasistoid holdning og et rasistoid tankesett, noe rasistisk lignende. (Jeg tror dette er neologier skapt av meg selv).

De betrakter muslimer som hellige i kraft at de er muslimer. Muslimer har krav på særbeskyttelse. Men hvorfor? Fordi de er så svake? De synes å overføre tanken om f eks positiv diskriminering av kvinner på arbeidsplassene til vårt forhold til muslimer generelt her i samfunnet. Det foregår en gedigen innkvotering, ikke primært en integrering.

Det virker bare naturlig at svake gruper får nyte en viss forrang, for å kompensere for all tidligere diskrimeriing og for å motstå trykket fra «de eldre hvite menn», som man i visse kretser ønsker aldri skulle ha vært født. Rektor på amerikansk eliteskole innrømmer at de demoniserer hvite bare fordi de er født, her

De tror at mennesket av natur er muslim fordi Allah har skapt det slik. Og fordi det er natur, kan det ikke forandres, uten at det strider mot naturen. Dette er innholdet i muslimens din eller deen, dvs religion. Den forsøker å overskride naturens grenser, må derfor straffes. Noen vil si på følgende måte:

De sier gjerne at islamkritikk truer religions- eller trosfriheten. De mener at islamkritikk er en særdeles skadelig, samfunnsfiendtlig og hatefull form for kritikk som truer – deres – frihet og at den krenker deres menneskeverd deres menneskerettigheter, eller menneskeretter. Disse muslimene vil straffeforfølge visse islamkritikere. De vil bruke friheten de har her for å kunne undertrykke allah-troens fromhet ikke bare her, men også der. Dvs overalt.

En muslim har en rett fra Allah til å betrakte ikke-muslimer som ødeleggere av muslimenes muslimhet. (Nok en neologisme, tror jeg). Mennesket er nemlig født naturlig muslim, og derfor ren, men han ødelegges senere av det som er u-islamsk. Kommunestyret i Bærum får derfor sin takk fra muslimer som er under press fra islamkritikere. Dermed befester de muslimenes tro på at de ikke skal ta vantro som venner, hva nå enn dette måtte bety i praksis. Det foreligger et påbud fra Allah om å vende seg bort og ikke åpne seg for de de måtte oppfatte som innvendinger. De vil ta argumenter som bevis på vantro, ja, til og med på ateisme, en vantro som er verre enn den vantro jøder og kristne påstås å ha.

Kommunen stimulerer muslimene til å bli mer muslimske. Kommunen ber egentlig om at muslimer generelt skal få mer beskyttelse og hvem skal betale kalaset om ikke kommunen selv, en kommune som understøttes av Staten?

Kommunen aksepterer at muslimene har en guddommelig rett til å avvise all – til og med saklig og fredelig - kritikk mot muslimer, alle argumenter, ja, alt som kan pirke ved muslimenes selvfølelse som muslimer. Kommunen har satt seg opp til forhåndsdommer og fordommen kan ikke bli større: Den legger skylden på islamkritikerne allerede før demonstrasjonen har funnet sted og utbasunerer vedtaket for all verden på forhånd! Islam skal tydeligvis ikke kunne assosieres med voldelige protester, angrep på politi, myndighetspersoner, tilskuer, forbipasserende og demonstranter.

De vet ikke hvor store hypermagikere de er. De skjønner ikke at de er i lomma på islam. Det skjønner ikke at alt dette har sin juridiske og religiøse side i ett og at man her har med en guddom å gjøre som aldri kan inngå kompromisser, og at det faktis er både Allah og profeten som taler, veileder og påbyr. De skjønner ikke hvilken makt en guddom kan ha over sinnene. De har kanskje aldri hatt noen gudstro og vet ikke hva en slik innebærer. Derfor forstår de heller ikke hva som skjer når de innynder seg under islam. De har ikke perspektiver og kan derfor heller ikke se noen større perspektiver i dette bildet.

De skjønner seg ikke på det jeg kaller det juridico-religico pradigme. De foretrekker å gjøre seg servilt betinget emosjonelt korrekte og som sådanne svake, egentlig redde, under dekke av stor generøsitet, men like vel ekte opportunistiske, så langt og lenge det rekker.

Bare ord, sier du. Bare pust i sivet. Du er overspent, du er konflikthungrig og konfronterende.

-Ja vel, sier jeg. Hvor er åket? Ser du det? Kan du høre det, i ny og ne? Kan du i det hele tatt fatte at det eksisterer? Og at det er kommet for å bli og at det vil bli stadig mer manifisert og at dets tilstedeværelse bare vil bli mer og mer påtakelig og merkbart?

Statsminister Erna Solberg og Sian-leder Lars Thorsen etter at han ble banket opp av mobben. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix og skjermdump fra video.

Statsminister Erna Solberg vil ikke fordømme volden mot Sian. På direkte spørsmål fra Document tar hun kun avstand fra volden mot politiet.

I Bergen ble Sian-leder Lars Thorsen banket til blods etter at han kalte Muhammed en «falsk profet», og i Oslo ble Sian-profilen Fanny Bråten angrepet da hun rev i stykker og spyttet på sider fra Koranen.

Men Solberg omtaler utelukkende volden mot politiet.

– Regjeringen har «vært tydelig på at vi tar avstand fra vold politiet har blitt utsatt for», heter det i svaret fra Statsministerens kontor.

Solberg var taus etter angrepene mot Sian og politiet i Bergen og Oslo, men kom endelig på banen forrige mandag. Hun fordømte Sians ytringer, men ikke sa et eneste ord om den voldelige pøbelen som terroriserte både Bergen og Oslo.

Statsministeren var mest opptatt av at Norges vern av ytringsfriheten kunne «bli feiloppfattet som likegyldighet overfor Sians holdninger.»

https://www.document.no/2020/09/07/erna-nekter-a-fordomme-volden-mot-sian/

Av og til må man forsøke å si så mye som mulig med færrest mulig ord. Noen ganger sier man minst ved å fatte seg i mest mulig korthet. Man sier antakelig mest når man snakker med og til seg selv, hvis ikke ens nettverk forlanger noe annet, eller hvis nettverket ikke fins.

Hadde det ikke vært for at ryktet går, og så snubler man både i egne og andres ord. Og bilder, selvsagt. Mye kommer an på tonefallet, det er så, men ikke hvis man døv eller død. Da gjelder evighetens lover, du er enten med eller du er ute. Noen utestenges selv om de sier og gjør noe som ligger innenfor. De blir like vel utestengt på livstid.

De fleste andre ønsker å høre minst mulig, mens de lar «snakkern» gå og skravla ingen ende tar.

Disse er selvsagt blinde fra både de store og mer vide perspektiver. De tar for seg av et ord her og der, en tone der og da, og så går de frimodig og freidig videre som om ingen var skjedd. De kan ikke forstille seg at ord faktisk virker på dem, at ord har skaperkraft i seg og at det ikke vender tomhendt tilbake. Dette går de tekstuavhengige helt hus forbi. De lever av hva andre produserer, av ord, og av taushet. De fleste trives i den taushet som utsies der ingen mening fins, der ingen dybde er og der mening er som er som pusten er: Det uskyldigste man kan være. Disse må mene at det mest meningsfylte og dype består i det mest meningsløse, radikalt sett. Bare det meningsløse gir mening og tilfredsstillelse, et behov man har, men som man kronisk ikke registrerer, fordi å puste er det letteste som fins og den eneste sikre havn: Å få puste i fred er det eneste saliggjørende, så lenge det varer.

Jeg håper derfor på en viss lydhørhet, en evne man kan lære å bruke, eller la være å bruke. Det kommer an på hvor mye eller lite du har på hjertet, hvor mye du ser og skjønner og hvor mye du ikke ser og ikke skjønner.

Lydhørhet er likegyldighetens motsetning, sier jeg, men heller ikke dette forstår du hvis du ikke har noe å se og ikke noe å si, og hvor alt faktisk er ute av syne ute av sinn for deg.

Kortere kan jeg ikke si det, men jeg vil tilføye: Det fins noe som heter oppvåkning.

Jeg håper den ikke blir for brå. Jeg håper faktisk at det skal gå seg til og all skal med på dette. Absolutt alle. Ikke bare visser muslimer eller islamkritikere.

Kanskje jeg bare drømmer. Det gjelder uansett å kaste åket av seg og bli lydhør, ikke minst overfor og i møte med sitt eget indre, sin dypeste identitet, kraft og tro.

Fra «mediatorget»:

https://www.nettavisen.no/sian/

https://www.itromso.no/ntb/iriks/2020/08/22/Tre-personer-siktet-for-angrep-p%C3%A5-Sian-leder-under-demonstrasjon-i-Bergen-22536517.ece

https://www.sian.no/artikkel/ramadan-er-en-manifestering-av-islams-kjernevirksomhet

https://www.sian.no/artikkel/demokratiutovelse-i-sandvika

https://www.sian.no/artikkel/sjokkerende-aerlig-deporteringskandidat-etter-drammensslaget

Se her kommentarer fra ulike på document, se under for hele artikkelen av Fosli:

https://www.document.no/2020/08/22/vold-i-bergen-mot-sian-leder-thorsen-noen-reaksjoner-pa-sosiale-medier/

Diverse «anstøtende» eller relevante tematikker fra tidligere på blogg:

Om bl a gule fragell:

https://neitilislam.blogspot.com/2014/02/en-havel-i-kristiansand-en-paria-i-oslo.html

Sitater fra Havel: