mandag 22. juni 2020

Når advaring mot vold blir tolket som oppfordring til vold – er noe sykt.

Ett spekter skremmer vannet av politikerne – omfattende uroligheter i europeiske byer. Det skjedde i Stuttgart i helgen: Totalt lovløse tilstander. Politiet er maktesløse. Forrige helg var det Dijon i Frankrike.

(Disse setningene kan oppfattes som oppfordring for noen – av et visst kaliber - til å «stå på» i og med at politiet er maktesløst og at det hersker lovløse tilstander. Setningene kan tolkes som en oppfordring til å begå voldelige handlinger).

Politikerne vet at de har skapt tilstander som de ikke lenger kontrollerer. De har lagt begrensninger på politiet som gjør at de hurtig vil miste kontrollen.

(Dette kan tolkes som oppfordring til å overta kontrollen om så måtte være med våpen og andre voldelige metoder).

I USA har vi de siste ukene sett dette utspille seg: Vold og anarki.

(Dette kan tolkes som en oppfordring til bruk av vold i kampen mot «systemic racism»). 

Alle setningene er hentet fra: Document

Voldelige opptøyer og massiv plyndring i Stuttgart. Stuttgart ble natt til søndag herjet av voldsomme opptøyer, vandalisering, storstilt plyndring og angrep på politiet. Situasjonen artet seg mer eller mindre som et gateslag og minnet om revolusjon, ifølge forskrekkede øyenvitner.

(Oventående kan tolkes som en oppfordring til fortsatte – voldelige - opptøyer i «rettferdighetens navn»). Document

Antifa er kjent for å begå vold mot sine motstandere og ta loven i sine egne hender. Antifa (Blitz) i Oslo drev i sin tid regulær klappjakt på høyreekstreme (nazister), og skrev endog bok om det.

(Dette kan oppfattes som en støtteerklæring til Antifa’s «berettigde voldskamp»  mot kapitalisme,  høyreekstremister). Resett/Arnt Folgerø:

 I mangel på fascister framtrer SIAN for Antifa som en passende utgruppe å rette skytset mot.

(Dette kan tolkes dithen at det er riktig og helt legitimt og moralsk nødvendig å rette skytset mot SIAN, dvs bruke vold (jfr skyts).

Som de fleste vil skjønne, kommer vi her med nokså skrullete påstander (lagt inn i parentesene). Så godt som ingen vil kunne innestå for de påstander som fremmes i parentesene. De fleste vil sannsynligvis hevde at påstandene i paratensene er grovt krenkende eller sterkt upassende og fremsatt av en idiot som i beste fall ikke innser sitt eget beste. Så godt som ingen ville ha fått seg til å tro at påstandene i parentesene faktisk var formulert og fremsatt i fullt alvor av en redaksjon med moderatorer som har vunnet seg status som et populært og seriøst nettforum på nasjonalt nivå.

Det ville fremstå som fullstendig utenkelig at redaksjonen i dette nettforumet kunne finne på å være så tåpelig, dum og ondsinnet, og fullstendig uten forstand, elementær grammatisk og logisk tenkning å sette noe slikt på trykk. Ganske enkelt fordi setningene i parentesene var tatt helt ut av kontekst.
Det ville være utenkelig at forumet (nettavisen som den kalles), skulle være så lite kvalifisert at de tillot seg å forvalte så liten språkforståelse og språkfølelse, at de lot noe slikt komme «på trykk».

Men utenkelig? Virkelig?

Nei, det viser seg at dette forumet eller denne «avisen» nettopp er så tanketom – og livredd? - som jeg her beskriver, ja, så fullstendig på jordet, at man tror at det ikke er sant. Men sant er det. Ta en titt på dette:

En velinnstilt kommentar til Følgerøs artikkel, som jeg linker til over, blir lagt inn på forumet via disqus. Det lyder i sin helhet slik:

Jeg er litt usikker på hvem som myntet begrepet "emokrati", men det har vært i omløp en tid og det er skrevet en del om det bl a her

https://www.document.no/201... (Innskudd: Se forøvrig også her på bloggen, hvor dette innlegget på Document ble publisert for første gang: her (riktig nok under en annen overskrift)

Poenget er at når staten, ideologien eller religionen, eller "mangelen" på slikt, må begynne - for alvor - å konstruere akseptable eller korrekt servile emosjoner og følelser, systematisk og brått ensidig, uten at man "merker" ensidigheten og tyngden i det, men virkelig tror at følelser og emosjoner kan være korrekte eller det motsatte, og at man må gjøre alt for å korrigere og konstruere - da er vi inne på galeien, dvs allerede blitt "galeislaver". Som ror et fossende skip mot klippene.
Det er av største viktighet å stille de spørsmål Folgerø stiller: Skal "ukorrekte" emosjoner og følelser være forbudte, betinge statlige maktforanstaltlninger?
Og da tenker jeg ikke bare ifbm konkrete aksjoner, men generelt, i skole, fagforening, bank, partier, bevegelser, institusjoner oa - og på selveste Stortinget.
Hvor de korrekte emosjoner får lagt argumentene under sin stol og sine føtter, der er man langt inne i det nye totalitære, i et emokrati som hyller serviliteten under de korrekte følelser og som derfor må frykte fornuften inntil margen, og bekjempe den med de våpen man føler for å bruke, for anledningen.
Og da mener jeg hvilke våpen som helst.
-
Innlegget ble slettet (removed) av nettstedet/avisen. Hvorpå det ble stilt spørsmål om det var mulig å få en begrunnelse, og ja, da, begrunnelsen kom den. Den «slo ned» som et uforståelig mirakel med omvendt fortegn.
Og slettingen ble opprettholdt. Det var tydelig vis intet rom for spørsmål om det kunne fremlegges argumenter som eventuelt ytterligere kunne begrunne begrunnelsen for slettingen. Ikke et pip.

Jeg tolker det dithen at det her er gått flau prestisje i tingene, at noen helt enkelt føler behov for å hevde seg eller kompensere for manglende selvtillit og faglig verdighet. Ingen vil innrømme feil og (logisk og filologisk) bristfeldige forutsetninger, og det gjelder da å «stålsette» seg, markere revir, fordi dette i seg selv synes som den eneste veien man kan gå for å kunne opprettholde selvbildet, et selvbilde som da er nokså porøst og innbilt eller falskt.  

Nettstedet sier egentlig om seg selv at «vi ikke kan ta feil». De føler seg høyt hevet over enhver kritikk. De regner med at hele episoden vil renne ut i kålen, ute av syne, ute av sinn. De kan med den aller beste samvittighet fortsette som før, som om ingenting var skjedd. Stedet har gjort seg imun for kritikk og stengt seg fullstendig av for muligheten for å bli korrigert eller supplert.

I seg selv er en slik forsvarsmekanisme et symptom på et underliggende og ubearbeidet traume, og et nokså sikkert tegn på at noe er galt, at det feiler noe, at redaksjonen og moderatiet egentlig, i den virkelige verden, er så mentalt og faglig svake at de til og med benekter klare fakta, beviselige fakta, og fullt ut saklige og rasjonelt begrunnede argumenter mot oppfatningen de har av selve virkeligheten.

Selve virkeligheten er da blitt en trussel og samtidig noe som egentlig ikke vedkommer redaksjonen og moderatiet. De må derfor stikke hodet i jorden og late som ingenting, i den tro at deres status og rykte er intakt, hvis ikke for stigende, i og med at man jo tør å moderere, i den gode saks tjeneste, her ved å slette et innlegg som de feilaktig tolker som en oppfordring til voldsbruk, men innlegget nettopp er et varsko mot at volden kan komme til å eskalere.

Og som om dette ikke var nok: Redaksjon og moderati ser helt bort fra kommentatorens kvalifikasjoner og gode hensikter. I seg selv utgjør denne strategien vi ofte har sett manifistere seg både fra høyeste politiske hold nedover i hierarkiet og i de mest intime lokale forhold i totalitære stater, jfr Øst-Tyskland før gjenforeningen.

Og hva var så den konkrete begrunnelse for å slette kommentaren? Jo, den referer til en setning i kommentaren, nemlig denne: Og da mener jeg hvilke våpen som helst.

Redaksjon og moderati mener begge at denne setningen oppfordrer til vold og at slettingen derfor er rettferdiggjort og forbilledlig og helt i tråd med stedet eller avisens generelle policy, og – ideologi!

At både redaksjon og moderati her tar fullstendig feil og at dette lett kan bevises ved en enkel språkanalyse som nettopp viser at redaksjon og moderati er på ville veier og er i ferd med å lure seg selv, ved å innbille seg selv at de står over selv den mest velbegrunnede kritikk, kommer frem i denne henvendelsen til redaksjon og moderati på det angjeldende nettstedet eller nettavisen:

Hei igjen.

Jeg forstår det da slik at det er setningen “Og da mener jeg hvilke våpen som helst” i seg selv som begrunner slettingen.

Jeg forstår det da også slik at det er setningen isolert sett som begrunner slettingen og at resten av innholdet løsrevet fra setningen er passabelt, dvs godtatt.

Jeg går ut fra at moderator mener at setningen i seg selv er en oppfordring til bruk av vold. Stemmer dette? Og kan moderator begrunne hvorfor setningen i seg selv er en oppfordring til vold, eller at den av andre kan oppfattes som en oppfordring til bruk av vold, eller at den på en eller annen måte kan tolkes som voldsforherligelse e l?

Kan dette stemme?

Det er for meg helt uforståelig at setningen i seg selv kan oppfattes på en slik måte. Særlig hvis setningen leses i sammenheng med innholdet i kommentaren forøvrig. Hverken kommentaren eller setningen i seg selv kan ut fra helt normal språkforståelse eller språkfølelse og ut fra noenlunde objektive og klare filologiske og hermeneutiske tolkningsregler tolkes som noen oppfordring til vold eller voldsbruk av noe slag.

Kommentaren lest, sett og forstått under ett, advarer nettopp mot en utvikling, en utvikling som kan utarte i mer vold med “hvilke våpen som helst”.
Vi ser jo dette tydelig i USA. Det jeg advarer mot er i ferd med å skje. Det brukes nå sterkere og sterkere virkemiddel fra demonstrantene side. De har tatt i bruk voldelige metoder, og kommer kanskje til å ta i bruk stadig sterkere virkemiddel og da – forhåpentlig vis ikke - med stadig nye våpen eller andre voldelige metoder.  

Setningen “og da mener jeg hvilke våpen som helst”, kan grammatikalsk ikke tolkes – i hvert fall ikke isolert sett - som et imperativ. Setningen står helt klart i nominativ, og er på ingen måte normativt begrunnet. Den er deskriptiv og ikke preskriptiv. Selve innlegget foregir å analysere en situasjon hvor jeg forsøker å gi min egen tolkning av begivenhetene og de drivkrefter som tvinge den videre og om mulig da en helt uønsket retning, med bruk av bl a vold. Innlegget burde derfor fra begynnelsen av bli oppfattes som helt kurant og fullstendig uproblematisk.
TOF
  
Kommentar: Ovenstående henvendelse ble – selvsagt- ikke besvart. Dette bekrefter snarere enn avkrefter de påstandene som blir fremsatt i denne posteringen på Nei til islam. Det fins ingen oppfordring til voldsbruk i kommentaren. En slik voldsbruk er noe redaksjonen og moderatiet selv leser inn i setningen, helt uten grunn. Og grunnen til denne ondsinnede og makabare vranglesingen kan ikke finnes integrert andre steder enn langt inne i redaksjonen og moderatiet selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar